Ingen jeg kjenner kjører etter et glass vin eller et glass øl. De tar buss, taxi, går eller blir kjørt hjem.
Jeg drikker ganske ofte vin hvis jeg er på kveldsbesøk hos folk, og det har aldri ramlet meg inn å kjøre hjem. Jeg vet ikke hvor du bor eller hvilke transporformer som er vanlig der, men her (Bergen) er det veldig vanlig å ta drosje eller buss når man har drukket alkohol.
Tøys. Det vanlige er at den som drikker alkohol har en sjåfør som ikke drikker. Typisk i min familie vil det da si at en tredjedel av de voksne tar vin til middagen, resten drikker mineralvann enten fordi de er gravide, skal kjøre bil eller ikke har lyst på akkurat der og da. Jeg har til dags dato aldri sett noen i familie og vennekrets kjøre etter å ha drukket vin eller øl til familiemiddag, og det hadde blitt totalt baluba om noen hadde prøvd seg med det.
Men dette illustrerer poenget: Det er visst veldig vanskelig å skjønne at det finnes hele familier og slekter med ansvarlig og nøkternt forhold til alkohold, om man har dårlige erfaringer.
Har ikke servert alkohol i dåp og konfirmasjon, men det kunne absolutt falt meg inn å gjøre det om vi ikke hadde lånt menighetshuset for anledningen. :knegg:
Vi serverer alltid vin til maten til (de voksne) gjestene, og jeg ville gjort det baade i konfirmasjon og daap. Barnebursdager feires som regel paa ettermiddagen med kakeservering, og er dermed (som regel) alkoholfrie. Vi har ingen i familien som drikker mer enn et par glass vin, og det blir paa ingen maate utagerende festing av slikt.
:eek: Over Maggie74s forhold til alkohol og kjøring. Jeg kjenner ingen, virkelig ingen, som vurderer å sette seg bak rattet etter å ha drukket alkohol. Ikke en dråpe.
Jeg snakket om hva jeg serverer hjemme hos meg selv. Da skal ikke jeg ut og kjøre etterpå. Om jeg skal det, så smaker jeg selvsagt ikke alkohol. Det gjør ingen andre hjemme hos meg heller.
Jeg vil også understreke at jeg alltid har gode alkohofrie alternativ. Vann, med og uten kullsyre, god eplesaft, brus og alkoholfritt øl.
Jeg er helt enig i at maten bør være noe konfirmanten liker. Men jeg håper at mine femtenåringer kommer til å like noe annet enn tacos. Det har jeg fått i konfirmasjon, og jeg innrømmer at jeg syntes det var litt rart.
Nå syns jeg du krisemaksimerer og jobber deg opp noe vanvittig. Faktisk så kjenner jeg ingen som kjører etter at de har drukket. Her vi bor så finnes det flust av kollektivtransport og taxier, og alle jeg vet om bruker enten det, eller går hjem etter å ha drukket. Det er faktisk ikke likhetstegn mellom å synes at det er greit med et glass vin til maten og fyllekjøring.
Selv har vi ikke bil, så for oss er det et ikke-problem. Og jeg omgås ingen som kjører bil etter å ha drukket vin. Nå omgås jeg i det hele tatt sjelden folk som kjører bil; vennene våre reiser stort sett kollektivt eller tar drosje når de er på besøk hos oss. (Vi bor jo midt i byen.) Og når vi har familie på besøk, bor de hos oss, siden ingen av dem bor i kjøreavstand. Hvis vi er på familiemiddag i Trondheim sammen med svigers, som bor litt utenfor byen, drikker svigerfar farris slik at han kan kjøre hjem etterpå. Og er middagen hos svigers, drikker enten broren min eller kona hans farris slik at de kan kjøre hjem etterpå. Og så videre.
Og så vet jeg jo at det finnes mange som slett ikke driver måtehold eller har nulltoleranse for promillekjøring. Jeg mener hverken å benekte det, eller å nedvurdere andres personlige, vonde erfaringer. Men selv har jeg overhodet ingen vonde erfaringer med alkohol i familie eller omgangskrets, hverken som barn eller voksen, og dermed føler jeg ikke noe behov for å endre mitt forhold til alkohol (eller mine venners og slektningers forhold til det, for den del).
Selv jeg, som kommer fra ei bygd der litt av hvert kan skje på alkoholfronten - som å drikke før man er atten eller å drikke heimbrent, eller til og med en kombo av disse - er vant til at to ting er konstante: Det er ingen alkoholservering i barndåper eller konfirmasjoner, og det er nulltoleranse for promillekjøring. Man ordner seg selvsagt sjåfør om man skal drikke, uansett hvor lite man drikker.
Jeg kjenner ingen som kjører bil etter at de har drukket. I min omgangskrets og i min familie ville det blitt ramaskrik om noen hadde antydet muligheten av slikt.
For min del hadde jeg ikke nølt med å ringe politiet og informere hvis jeg noen gang hadde opplevd at en i selskapet kjørte derfra etter å ha drukket, og det tror jeg ville blitt applaudert av de fleste jeg kjenner.
Det er da heller ingen som benekter det. Men når Maggie74 spør spesifikt hvordan vi som tilhører familier der det er vanlig å drikke et glass til maten ordner oss med transport, så er det vel likevel greit at vi beskriver det? Jeg påstår jo ikke at det ikke finnes folk som kjører i påvirket tilstand, jeg illustrerer egentlig bare at det faktisk går an å la det være.
Jeg er aldeles klar over det, men det må likevel være lov til å påpeke at det faktisk finnes veldig mange miljøer (langt de flest, vil jeg anta), der det er absolutt nulltoleranse for slikt. Det er virkelig ikke slik at "alle egentlig" kjører etter et glass vin, men at man bare gjør seg bedre enn man er.
Jeg skjønner hverken hva du mener eller hva du blunker om, tror jeg. Jeg oppfattet kommentaren din om "selvsagt kjenner ingen på FP noen som gjør sånt" som ganske sarkastisk, og jeg ser fremdeles ikke helt hvem det er du mener å være sarkastisk overfor (eller hvorfor). Det hørtes ut som om du ikke stoler på vår virkelighetsbeskrivelse, og det liker jeg ikke - mente du noe annet, hører jeg gjerne en presisering.
Jeg sjekket nettopp statistikken selv, av ren nysgjerrighet, og fant ut at risikoen for å kjøre i fylla er lav ved lav promille og stiger jevnt med promillestigningen. I tillegg gjaldt de samme risikofaktorene (mannlige, unge sjåfører mest utsatt) som for fyllekjøring generelt. Når man ser dette i sammenheng med ulykkesstatistikken så ser man den samme tendensen. Risiko for alkoholrelatert ulykke er lav ved lav promille og stiger kraftig når promillen er over 1.
Hvis man i tillegg har fulgt litt med på denne typen saker over noen år, så vet man at promillekjøring ofte har sammenheng med en ellers lemfeldig omgang med alkohol.
De kommentarene var et direkte svar til Maggie74's spørsmål om hvordan vi kom oss hjem fra selskap etter å ha tatt et glass vin til maten. Ikke en benektelse av fyllekjøring som et generelt samfunnsproblem.
Jeg tok dem overhodet ikke personlig, altså - jeg skjønner at du har dine egne erfaringer som ligger bak. Jeg prøvde bare å svare på spørsmålet ditt, og da selvsagt ut fra mine erfaringer.
Jeg tar det ikke personlig i det hele tatt. Jeg er bare sjokkert over at noen tror det er automatisk likhetstrekk mellom å drikke vin til maten og å fyllekjøre. Det er opplagt at vi lever i totalt ulike verdner i så måte.
Det er vel mer en dyptfølt og litt sjokkert medfølelse over at noen har det forholdet til alkohol og alkoholbruk som du tydeligvis har. Og selvsagt litt irritasjon over å bli tillagt en oppførsel som jeg oppfatter som langt utenfor det akseptable. En irritasjon som forøvrig ikke blir mindre av å bli "snillet".
Jeg kjenner ikke mange som drikker vin, men jeg kjenner mange som sier at de ikke blir fulle av et glass vin. Og veien fra å ikke bli/være full til å kjøre bil kan være foruroligende kort.
Dessuten er det jo interessant å få vite hvilke holdninger folk har.
Selv lurte jeg bare generelt på hvor grensen gikk. Og det har jeg jo fått svar på. :D
Jeg synes ikke det var store undringen du foretok deg. Du mistenkte MANGE for å kjøre i påvirket tilstand og mente du og din familie risikerte å bli skadet fordi det ble servert alkoholholdig drikke i konfirmasjoner og barnedåper. Jadda.
Skriver IKKE spesifikk etter konfirmasjoner og barnedåp. Jeg skriver i generelthet.
men forøvrig er folk med på å risikere mitt liv og min families liv ved å snakke i mobiltelefon mens de kjører bil også. Det finnes folk der ute som er regelrett dumme og selvfikserte. Og da må man få undres.
I så fall kan jeg orientere om at jeg på ingen måte blir full av å drikke et glass vin, og at jeg på ingen måte er i kjørbar stand etter et glass vin. Og dette er en helt normal holdning å ha altså.
Jeg vet at det er mange som kjører etter at de har drukket. Det er ikke det samme som det Maggie insinuerte, med sin nudgenudgewinkwink-kommentar om at noen av oss her på FP, eller vår omgangskrets omtrent var nødt til å gjøre det, siden hun mener det tydeligvis er uvanlig å ta taxi.
Undring? Jeg syns du hørtes ut som en litt sånn "Jassåja, jeg hører du sier det, men jeg tror ikke på deg"-dame.
Nettopp. Jeg kjenner ingen som ikke har denne holdningen. Det betyr selvsagt ikke at jeg tror at alle har den. Jeg tok f.eks. førerkort med en fyr som trodde man ble en bedre sjåfør av å drikke litt.
Jeg husker det ble baluba hjemme hos oss en gang i "gamle dager" fordi bestefar insisterte på et halvt glass lettøl til middag når han skulle kjøre hjem etterpå (før det fantes Munkholm og sånt). Den ølen kunne han se langt etter, for å si det sånn.
Og en annen ting også, dette med "å ha alkoholfrie soner", det gir meg faktisk litt feil assosiasjoner i forhold til det er ment. Jeg synes det gir assosiasjoner til at man drikker for mye til vanlig.
Om man lever i en familie hvor det gjøres et poeng av at "akkurat nå på julaften eller dåpen eller konfirmasjonen, DA skal det ikke drikkes", da tenker jeg, hvordan er det til vanlig? For man skal jo faktisk aldri ha det sånn at barna er utrygge.
Jeg vil bare ikke gå med på at det å drikke vin og øl automatisk og nødvendigvis fører til traumer for barna. Mine barn merker faktisk ikke om mannen min (sånn for å påpeke det i forhold til de som ikke tror at man kan vurdere seg selv, så vurderer jeg mannen min) drikker en øl eller en munkholm eller mineralvann til soddmiddagen i en dåp altså. Ikke sjans.
Jeg er en av dem som mener at om barn greier å detekte en ørliten endring i oppførsel, så er ikke det nødvendigvis skadelig heller. Jeg var med på mange fester i oppveksten, og at voksne var litt gladere enn ellers var ikke noe som skremte meg spesielt. Som jeg tidligere har nevnt i en annen tråd om alkohol og barn, så endrer jeg også væremåte når jeg har PMS, når jeg er ekstra vårglad, når jeg er stresset, sliten eller avslappet.
Som Esme sier, cluet er jo at barn skal føle seg trygge, uansett.
Dette med alkoholfrie soner tenker jeg har litt med norsk alkoholtradisjon å gjøre. Den mer kontinentale varianten med å ta et glass vin til maten og la det bli med det har ikke vært så vanlig i Norge, det har sneket seg mer inn med vår generasjon. Og det er endel hjem hvor det drikkes slik at folk i voksenverdenen vil påstå man er "gladfull", mens i barneverdenen er man skremmende og ukjent. Mange helger, og julaften er verst. Jeg tror ikke alt pratet om alkoholfrie soner hadde vært der dersom et glass til maten hadde vært normen. Der jeg vokste opp var det svært uvanlig å ha mange nyanser mellom avhold og fyll. Jeg kan heller ikke tenke meg å være påvirket av noe i nærheten av ungene mine, og vil helst ikke at andre voksne er det heller. Derfor vil det for oss være uaktuelt å servere alkohol i et litt utvidet familieselskap på min side av familien da det vil medføre berusede voksne. Mens med endel av mine venner hadde det ikke vært noe problem.
Jeg er jo en av dem som ikke er vant til alkoholservering i barndåp/konfirmasjon, og dermed har svart at jeg heller ikke har servert det i egne barndåper og heller ikke tenker å gjøre det i en evt konfirmasjon. Det betyr imidlertid ikke at jeg hadde reagert negativt om det ble servert alkohol i en slik anledning der jeg var gjest. Jeg er vokst opp med at faren min tok seg en øl til søndagsmiddagen, og det serveres alkohol til julemiddagene og til søndagsmiddagene dersom noen vil ha, og ser ikke på det som noe negativt. Selv drikker jeg aldri til disse middagene, men det mest fordi jeg ikke er så veldig glad i alkohol til mat, og at jeg derfor som regel har tilbudt meg å være sjåfør.
Spørsmålet er vel ikke nødvendigvis bare om hvorvidt barnet føler seg trygt til enhver tid. Dette med alkoholfrie soner går vel i større grad på det å forebygge alkoholproblematikk, og at sjansen for det er større statistisk sett dersom barn erfarer at alkohol ikke behøver å være standard ved alle mulige anledninger. Jo flere alkoholfrie soner, jo mindre sjans for alkoholproblematikk. Både hos de voksne, og hos barna. Det er ikke bare snakk om nervøse barn som sitter under bordet fordi foreldrene har drukket et glass eller to. Men i noen tilfeller kan det selvsagt være snakk om det også.
Nettopp! Og det er jo det som vi som er vant til denne normen sier, vi har et forbruk som er aldeles helt greit forenlig med å ha barn som ikke blir utrygge.
Og siden ingen av oss som har et greit forhold til dette betviler eller ikke forstår de som har svært traumatisk forhold til alkoholbruk, så kan de som har et traumatisk forhold til alkoholbruk vennligst utøve tilsvarende høflighet med å tro på oss når vi sier at våre barn hverken er traumatisert, utrygge eller at vi kjører i fylla.
Mener du da "normen i Norge", eller "normen for de som prater om det". Det er jo en viss forskjell. Når det er sagt så betviler jeg aldeles ikke at det er mange barn som føler seg utrygge når foreldre drikker, at det er foreldre som drikker for mye, og at barn har ulik toleransegrense for hva de syns er skummelt.
For meg så er dette helt fremmed. Jeg vokste opp med foreldre som dro meg med på fester i både studentmiljøer og på klubbsju på søttitallet, og selv om det sikkert var voksne der som var fulle, så var de i såpass lite mindretall at det ikke var noe som plagde oss barna. Jeg har heller aldri sett noen av foreldrene mine fulle, i hele mitt liv. Men det har altså vært vanlig med både fester og middager med alkoholservering.
Jeg opplevde heller aldri fyll da jeg var barn. Det ble dog drukket alkohol i de fleste selskaper, og ofte ellers også, uten at noen ble fulle eller merkbart beruset. Jeg har inntrykk av at det var slik det var hos veldig mange i min generasjon i barndommen. Vi visste også veldig godt om det var noen som hadde foreldre som drakk seg fulle ofte eller hadde alkoholproblemer, og det var veldig mange nyanser mellom avhold og fyll.
Jeg har også vokst opp med foreldre som holdt seg på matta altså, men de var egentlig litt spesielle sånn sett. Det er ikke så mange av de andre barna som hadde foreldre som ikke enten holdt seg helt borte fra alkohol eller hadde tradisjon med fredagsfyll. De fleste av de med fredagsfyll var også helt kurante foreldre, det var ikke noe utrygt med det. Men ett glass på bordet til mat var på et vis ikke noe man drev med. Så også de foreldrene som praktiserte å drikke seg moderat beruset (for stupfulle var de på ingen måte altså) i nærheten av barn, drakk ikke alkohol mesteparten av tiden. Det er ikke det at de drakk så mye, men jeg så aldri noen ha den kontinentale varianten med 1-2 glass til mat som jeg har blitt vant til i voksen alder selv. Og når det er sånn at alkohol=beruselse ser jeg absolutt poenget med alkoholfrie soner på spesielle dager som betyr mye for barna.
Edit: Jeg ser dette ser ut som om hele nabolaget drakk seg fulle hver fredag. Sånn var det ikke, på ingen måte. Poenget var at fest var alkohol, alkohol var beruselse. Men det var langt mellom festene.
Det kan godt hende det blir vin til maten eller noen øl på koldtbordet i minstens dåp i juni. Mannener vokst opp i hjem der man mener folk enten er avholds eller alkis, mens jeg er vant med alkohol til maten i de fleste sammenhenger og har aldri noensinne sett mine foreldre så mye som bittelitt bedugget en gang. :niks:
Vi går for modellen fra Vane-familien og serverer alkohol der det faller seg slik, og jeg innrømmer glatt at jeg har drukket iskald hvitvin i min eldste datters femårsdag, siden det var en varm og deilig sommerdag. De fleste små gjestene hadde gått, riktignok.
Jeg prøver å tenke tilbake på vennekretsen min på søtti- og åttitallet, og hvis det var noen som hadde foreldre som drev med fredagsfyll, så var de helt klart i mindretall. Da var det noe vi så på som spesielt. Ellers var ikke alkohol noe vi reflekterte over i så stor grad at vi merket forskjell på foreldre som ikke drakk i det hele tatt, eller foreldre som drakk litt. Jeg har da vokst opp i akademikerkretser på østlandet, og som barn var jeg med på fester tilknyttet Blindern og Landbrukshøgskolen på Ås. Jeg vil jo ikke tro at dette var mennesker som var spesielt avholds, heller.
Når jeg ble eldre så fikk jeg flere venner som hadde foreldre som var alkoholikere og narkomane, men det var jo selvsagt i en helt egen liga.
Mener du, Fnatten, at man ikke kan tenke alt det du skriver, være obs og være restriktiv selv om man kan drikke alkohol med barn til stede og at de "fleste" egentlig har et alkoholproblem som gir traumatiserte barn? Forøvrig synes jeg traumatisert er et veldig sterkt ord (som jeg bruker om krigsskadde folk etc) og kan ikke helt brukes om barn som ser foreldre drikker øl til maten. Men kan brukes om barn av alkoholikere. Dog, tror jeg de fleste familier ikke har et seriøst alkoholproblem som gir barn traumer. Jeg vet at mine barn ikke blir utrygge eller blir redd dersom jeg er sint en dag, ler høyt etter to glass vin til middag eller serverer onkel et glass konjakk til kaffen en lørdag. Jeg mener at man godt kan ha flere tanker i hodet samtidig.
Jeg personlig syns forventningen om å drikke ikke er så veldig påtrengende. Om man ikke mener at det å sette frem en flaske vin og å spørre om noen vil ha, er en forventning da.
I jobbsammenheng ser jeg at forventninger til å drikke kan bli et problem, spesiellt i forbindelse med kunde-aktiviteter der det er forventet at man "holder følge" med kundene. Kjip semi-alenemor som jeg er kjører jeg alltid, men det er flere på jobben som jeg mistenker har tatt seg en drink eller tre fler enn de egentlig burde fordi det er en det som forventes, særlig av menn.
Mannen jobber i oljebransjen, og der er de fleste av de sosiale aktivitetene i tilknytning til jobb i stor grad basert på høyt alkoholinntak.
På privaten tror jeg at jeg var 17 sist gang jeg møtte på drikkepress. Men da var jeg ikke så vanskelig å be heller;)
Grunnen til at jeg nevnte alkoholfrie soner er pga av slektninger som på ingen måte holder seg til et par glass med barn tilstede. For eksempel på julaften hvor tanter og onkler drikker seg dritings. Men jeg har ingen problemer med å forstå at i andre familier har man et helt annet forhold til alkohol. Selv har jeg ikke problemer med å holde meg til et glass til maten, så selvsagt synes jeg det er helt greit om det serveres alkohol bare de voksne kan beherske seg. Men i alle familier er det dessverre ikke alltid slik, og da er det deilig med alkoholfrie soner.
Ser diskusjonen har forandret seg litt siden H.I. men. Jeg er ikke vant med at det serveres alkohol i verken barnedåp eller konfirmasjon,har aldri hørt om det heller,tror jeg. Men,som barn av en alkoholiker-stefar,ville det ikke falt meg inn engang. Jeg VET jeg har et anstrengt forhold til alkohol og barn,så jeg har vel ennå tilgode å drikke noe som helst med alkohol med barna tilstede. Men,jeg jobber med saken,da,barna vet jo godt at man ikke nødvendigvis blir full av en alkoholenhet,så jeg har planer om å ta et glass vin/øl med de tilstede en dag,men den sitter langt inne,det innrømmer jeg jo.
Nei, er ikke vant med alkoholservering i dåp eller konfirmasjon.
Men har blitt bedt i en dåp "sørafor" hvor man tok bestilling på forhånd på drikkevarer.
Noe jeg mildt sagt ble forundret over.
Jeg dro ikke da, men ikke derfor nei...:knegg:
Jeg har aldri vært i barnedåp eller konfirmasjon der det er blitt servert alkohol. Jeg kunne heller aldri tenke meg å servere det selv. For meg handler det om å kunne vise at man kan feire og ha det trivelig ilag uten alkohol.
Jeg bor på landet og er slett ikke avholdskvinne :D
Ok, da forstår jeg hva du snakker om. Jeg kan se den problemstillingen i forhold til sosiale sammenkomster i forbindelse med jobben, og at det sikkert kan bli mye for de som jobber i utsatte yrkesgrupper. Det artiklene og du ikke peker på er sannsynligheten for at de som drikker mer enn de hadde tenkt til eller lyst til ville funnet anledninger til å drikke uansett. Jeg har noe erfaring med alkoholikere og det er ikke mangelen på anledninger som stopper dem akkurat.
Jeg kan ikke helt se relevansen i forhold til denne diskusjonen og må si at de problemstillingene du peker på ikke får meg til å endre holdning i om det er greit å servere alkohol i familiesettinger der det er barn til stede. Jeg vil tro det gjelder for veldig mange som setter øl og vin på bordet ved en sånn anledning at det er mange som avstår fra å drikke. Det er iallefall min erfaring i alle selskap og familieselskap at det er en jevn fordeling på dem som ønsker alkohol til maten og dem som ikke ønsker det, og det er iallefall ikke snakk om noe press. Hvis det hadde vært drikkepress i familieselskapet, så hadde iallefall ikke jeg servert noe alkoholholdig. Denne tråden viser også at mange ikke serverer alkohol fordi enkelte i familien ikke kan begrense inntaket.
Og jeg juger så det renner av meg.
Jeg svarte at jeg ikke var vant til at det be servert alkohol i dåp/konfirmasjon.
Men det er jo helt feil. I vår familie har vi nesten alltid øl til maten når det er middag, det er av en eller annen grunn så vanlig for meg at jeg ikke tenker på det som alkohol. :o
Så da lillebror ble døpt i fjor sommer serverte vi faktisk øl ja. Og thaigryte.
Jeg har en gang vært i en konfirmasjon der det ble servert vin, og konjakk. Jeg syntes det var litt rart. Det var ingen små barn til stede, men hovedpersonen selv drakk jo ikke alkohol og jeg syntes det var litt uheldig på en dag som egentlig handler om at en ungdom blir litt mer voksen å lage et veldig tydelig skille mellom de voksne som drakk vin og ungdommen selv. Jeg ville ikke ha servert alkohol i dåp eller konfirmasjon.
Jeg synes Fnatten har veldig mange gode poenger i denne diskusjonen, og noterer meg nok en gang at dette med alkoholfrie soner tydeligvis trigger mange diskusjonslyster.
Jeg regner ikke med du sikter til meg mtp manglende høflighet, men jeg tillater meg å svare litt.
Jeg er en av dem som har et ugreit forhold til ansvarlige voksnes alkoholbruk, men jeg tror nok at andre kan ha et sunt og fint forhold til alkohol helt uten problemer av noe slag. Problemet i min verden er ikke nødvendigvis at folk drikker for mye, men at alkohol=vold.
Men jeg respekterer og aksepterer at normale folk har et normalt forhold til alkohol og at unger ikke nødvendigvis blir traumatisert av at foreldrene tar seg et glass vin til maten.
Jeg skal komme dit en gang, at jeg tar et glass eller to med Lille i hus/tilstede, men ikke enda, jeg føler meg ikke trygg nok på at det ikke vil traumatisere henne enda, og ja, logisk sett så vet jeg at det ville vært helt uproblematisk, men jeg klarer ikke å slippe den utryggheten helt enda.
Nettopp. Det er det som er poenget.
Og det er klart, om en av mine slektninger som hadde seriøse problemer med alkohol hadde vært i live og skulle på familiemiddag, så hadde vi kuttet ut også. Det er fordi det er ikke akseptabelt med fyll.
For meg er det en helt fremmed tanke med alkohol i dåp eller konfirmasjon. Samtidig reagerer jeg ikke på at andre praktiserer det, såfremt det ikke innebærer at delene av familien min som er opphavet til skepsisen ikke blir involvert. Lallefulle nære familiemedlemmer er svært lite sjarmerende og noe jeg vil skjerme barna for. (og selvsagt har det med egne sår å gjøre.)
Jeg synes heller ikke at det er noe voldsomt drikkepress. Jeg er så godt som avholds, ikke av prinsipp, men bare fordi det blir sånn, og fordi jeg ikke er så glad i vin, og gjerne drikker brus til maten.
Jeg opplever ikke drikkepress verken privat eller på jobb, selv om jeg omgås folk som gjerne drikker vin til maten, tar noen øl i helga, drinker på byen osv osv. Det er aldri noen som stusser over at jeg ikke drikker, det er virkelig ikke noe problem for meg i noen som helst sammenheng.
Vi serverer øl og/eller vin til maten om vi har gjester hvor det passer seg, selv om det er barn tilstede, og selv om jeg ikke drikker selv.
Vi har fått vin til maten i en konfirmasjon, og syns det var 100% uproblematisk.
Men der jeg kommer fra så er det ikke vanlig. Der sparer man alkohol til man skal drikke seg full. :nemlig:
Jeg foretrekker det første.
Vi har ikke servert alkohol i barnedåper, fordi det har vært anledninger med stort barnemylder og måltider preget av mye halloi (MANGE småttiser på samme alder!).
Når vi kommer så langt som til konfirmasjon så håper jeg halloien har roet seg, og det blir helt sikkert vin til maten.
Jeg ser hva Fnatten mener også, altså. Det er noe med at de som selv syns de drikker "kontinentalt" og akseptabelt, men absolutt ikke gjør det (kjenner noen) får enda større "solid grunn" for sitt drikkemønster når også "alle andre" drikker med barna til stede.
Jeg tror det er mange som fortrenger at det de kaller "et par glass" faktisk glatt kan være en flaske. Og akkurat det taler for en større restriktivitet i forhold til alkohol nær barn enn det som kanskje er "rasjonelt". Folk er ikke rasjonelle.
Jeg juger forresten. Jeg reagerte sterkt den gangen konfirmanten selv åpnet den musserende (som et ritual) og så drakk flere glass av den. Da ble jeg veldig "wow, så forskjell det kan være på tankene omkring barneoppdragelse".
å jada.:rolleyes: Har fått servert alkohol både i dåp og konfirmasjon, samt i barnebursdag. Min egen far tvang meg og til at vi skulle ha alkohol i min konfirmasjon, noe annet var utenkelig, rett og slett.
I min også. Til tross for at vi altså hadde øl til maten i konfirmasjonen. At konfirmanten selv skulle få var utenkelig, ikke minst for hovedpersonen selv.
Men i min familie er man som sagt veldig måteholdne (unntaket er sikkert meg selv, dog ikke i min datters konfirmasjon. :knegg:), så alkoholservering har aldri vært noe å tenke mer på annet enn å bestemme hva slags vin til hva slags mat. At andre har det annerledes har jeg full forståelse for (men kanskje litt mindre forståelse for at man generaliserer).
Hos oss har konfirmantene fått være med på champagneskålen. Da de to eldste var små fikk de faktisk også smake alkohol om de hadde lyst på, dvs. de kunne få vann med litt vin oppi til søndagsmiddagen. Jeg er selv vokst opp i et hjem med kontinentalt drikkemønster og så på alkohol på samme måte som saft, brus, kaffe osv. Med et par kontinentale ektemenn var det naturlig å fortsette denne "tradisjionen". At unger fikk smake alkohol ble ikke sett på som totalt uhørt på 60- og 70-tallet, og i sør-europeiske land var det vanlig å gi barna vann med litt vin i til middagen. Vi tenkte aldri over at det kunne være skadelig med disse små mengdene, og når sant skal sies så vet jeg ikke hvor mye som skal til i dag heller før det oppstår skader. En teskje vin i uka? Et halvt glass?
Jeg hadde ikke gjort det samme i dag, altså gitt ungene vin, men det er mer fordi jeg nå ikke ser poenget med det enn at jeg er overbevist om at det er farlig. Pluss det kriminelle aspektet.
I min oppvekst ble det servert alkohol til maten ved mange anledninger uten at jeg tenkte noe over det. Det var helt naturlig, ingen ble fulle og det var ikke ubehagelig. Tror det ble servert vin og øl til maten i min konfirmasjon også, jeg ser på det som uproblematisk.
Vi har menn som drikker brus når de kjører bil. ;) Og jeg har faktisk bare opplevd én gang at noen har satt seg bak rattet etter å ha drukket øl - og det var et lokalt brødhue jeg traff tilfeldig på en fest.
Jupp.
I daap har jeg aldri servert eller faatt servert alkohol, i et par konfirmasjoner har det derimot blitt gjort, uten at jeg har reagert paa det. Men vi kommer neppe til aa servere alkohold i barnas konfirmasjoner naar den tid kommer.
Har aldri fått serert alkohol i dåp/konfirmasjon, kanskje fordi jeg ikke var gammel nok til å drikke det på den tiden slik at jeg ikke registrerte om det ble servert, men uansett...
Synes det er feil å servere alkohol i barnedåp og konfirmasjon. Her ikke poenget i det i det hele tatt.
Det ble diskutert om vi skulle servere pils i dåpen vår, men alle slo det fra seg da det ikke føles riktig. Man kan heller kjøpe inn noen 6packer og servere de som blir igjen på kvelden når ungen har lagt seg. Det vr da vi stte oss ned med en velfortjent pils etter en lang dag. Føltes mye mer naturlig. :enig:
Festen i seg selv er jo å feire at ungen blir døpt/konfirmert. Synes ikke akolhol skal inkluderes i det.
I våre barnedåper har vi ikke servert alkohol og har heller ikke fått servert i dåp vi har vært i.
Nå har vi ikke vært i konfirmasjoner i voksen alder, så her vet jeg ikke helt hva det blir til. Skal til en nevø i år, så vi får se hva det blir der. Helt uproblematisk for meg om det blir servert alkohol. Jeg husker ikke om det var alkohol på min konfirmasjonsdag. Da har jeg iallfall ikke tatt skade av det :p
Jeg har ikke tenkt over det hva vi eventuelt vil gjøre. Første tanken er at vi ikke skal servere alkohol på en slik dag. Det tror jeg at mannen min ikke vil være helt enig i. Men det er altfor tidlig å ta stilling til, enda noen år igjen før vi eventuelt skal ha konfirmasjon :p
Når vi drikker alkohol, så er det enten til mat, eller fordi vi rett og slett har lyst på en øl eller et glass vin. Det er godt, både til mat og til kos. Men vi drikker aldri fordi vi fortjener det...
Jeg har aldri fått servert alkohol i hverken dåp eller konfirmasjon. Serverte det heller ikke i dåp her, og det kommmer jeg ikke til å gjøre i konfirmasjon heller når den tid kommer. Nord Norge her.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.