Det ble dessverre ingen katt som trenger navn likevel. Jeg trodde jeg hadde avtalt med damen som hadde kattunger om at vi skulle hente kattungen i går ettermiddag når vi likevel skulle kjøre forbi Lillehammer. Jeg spurte henne om dette var ok senest fredag kveld og da bekreftet hun at det var greit at vi kom mandag ettermiddag.
Jeg sendte damen en tekstmelding når vi nærmet oss Lillehammer, men fikk ikke noe svar. Jeg ringte derfor når vi kom fram og ba om adressen hennes. Da kunne hun fortelle at hun hadde gitt bort kattungen vi hadde tinget på til noen andre! Hun hadde funnet ut at hun likevel ikke ville vente til mandag ettermiddag, så noen andre hadde hentet katten mandag morgen.
Hun står selvsagt fritt i å gi kattungene sine til hvem hun vil, men jeg må si jeg synes det er utrolig dårlig gjort å gjøre det på denne måten. I min verden er en avtale en avtale. Hadde hun sagt at hun måtte bli kvitt kattungen før, hadde vi endret planene våre (vi var på helgetur til Oslo) og hentet kattungen tidligere. Hun sa ingenting om dette, men var tvert i mot villig til å beholde kattungen et par dager ekstra mot at akkurat vi fikk den siden vi har katter fra før og la vekt på at vi ville kastrere katten.
Jaja. Noen mennesker er uforutsigbare og rare. Det ble en trist ettermiddag og kveld for våre tre barn, men det er ikke noe vi får gjort fra eller til. Vi får bare se oss om etter en annen rød, langhåret hannkattunge. Dere får gi beskjed om dere vet om noen eller kommer over noen på nett.
Jeg kommer tilbake til navnekonkurransen når vi faktisk har en katt å gi navn til. Forhåpentligvis tar det ikke alt for lang tid før vi finner en ny kattunge.
