Jeg er nok merkesnobb når det gjelder barneutstyr, men det er fordi jeg har erfart at disse merkene er gode, og da orker jeg ikke kjøpe billigere uteklær og utstyr som jeg har hørt andre har hatt variable erfaringer med.
Når det gjelder vanlig innetøy handles så og si alt på Lindex og HM.
Navnesnobb er jeg også skyldig i. Kjenner meg igjen i alfaCharlies favorisering av eget etternavn. Jeg måtte gi mannen etternavnet for at jeg skulle få bestemme fornavnet på barna, og hans etternavn er ikke like fint. I det minste er det like uvanlig som mitt. :sparke: :snobb:
Økosnopper har jeg hatt muligheten til å drive litt med, men takket pent nei da økosnopper gjerne ikke er forenelige med mitt snobbete forhold til hygiene og slikt.
Jah. Jeg fikk tenkt litt innimellom all albuinga forbi pensjonister med lommetasker, at dette, dette er ikke noe for meg. Også gikk jeg sånn resten av ferien: :overlegen:
Fantastisk at denne tråden er hentet fram igjen.
Da hiver jeg meg selvfølgelig over muligheten til nok en gang å presisere at jeg ikke er en snobb.
Skulle tatt seg ut.
Jeg er ikke snobb på noen av de områdene som er listet opp. Jeg leser (leste?) tonnevis av bøker men ser også Paradise Hotel på tv liksom. Kanskje jeg bare er totalt ukritisk?
...dere skjønner hva som ligger i ordet "snobbete", ikke sant?
Det betyr ikke at man selv er spesielt opptatt av noe (f.eks merkeklær/utstyr, kvalitetsmat, kvalitetslitteratur, vakre navn).
Det betyr at man selv er spesielt opptatt av noe - samtidig som man ser ned på andre som ikke er det.
Synes jeg generelt møter få snobber. Og takk og pris for det.
Min forumkarriere har også introdusert meg for diverse merker innen barnetøy. Resultat: Stellebord og skap er fyllt opp av Mala, Molo, Katvig, Småfolk og Ida-T.:knegg:
Jeg bruker, som tidligere nevnt i denne tråden så vidt jeg husker, ordet "snobb" i denne sammenhengen mildt selvironisk. Tydeligvis blir jeg mer og mer snobbete også. :overlegen:
Jeg heter Stompa og jeg er en navnesnobb. :nemlig: Jeg har veldig klare ideer om hvilke navn jeg synes er ok, og klarer ikke å undertrykke de negative følelsene jeg får når folk bruker navn jeg ikke synes er ok. Men jeg klarer enn så lenge å ikke vise reaksjonene mine til de det gjelder (tror jeg).
Eller kan det tenkes at de snobbene du møter har litt folkeskikk og holder de verste snobberiene på innsiden? Jeg innrømmer glatt at jeg ser litt ned på folk som for eksempel stemmer FrP, kjøper Se&Hor, forer barna sine med pose- eller drittmat og klager på at de er overvektige, eller tar hull i ørene på små barn. Det betyr selvsagt ikke at jeg går og forteller det til disse menneskene, jeg har ingen problemer med å behandle dem på en skikkelig måte likevel.
Nei, det er klart - og poenget mitt er vel heller ikke at vi alle skal være 100% frie for fordommer av noe slag. Det er vel tilnærmet umulig.
Vi synes som regel det vi selv velger er best - ellers ville vi ikke valgt det.
Samtidig er det en stor fordel å ha en bevissthet om at bakgrunnen for andres valg kjenner man ikke - og at muligheten for at andres valg er best for dem er absolutt til stede.
Jeg synes heller ikke man er snobbete om man mener at det finnes politiske partier som ikke ser ut til å ha tyngde nok til å lede et land eller at det ikke er klokt med en usunn livsstil.
Vi kan godt være småironiske og hva det skal være i en slik tråd og flørte litt med egne fordommer for ikke å ta det så¨altfor høytidelig.
Samtidig kan dette temaet godt fortjene en seriøs debatt også.
Jeg blir relativt sliten og lei av folk som åpenlyst stadig synes at egen valg gjennomgående er av en langt høyere kvalitet enn andres. Og jeg mener det må være fullt mulig å sette pris på gode råvarer, merkeklær, kvalitetslitteratur og designermøbler uten å samtidig mene at de som velger (gud forby) kjøttdeig framfor karbonadedeig, H&M, Margit Sandemo og Ikea er duster.
Det er gjerne noe umodent over det unyanserte og bombastiske. Og det selvforherligende.
Selv lever jeg godt med at naboen velger Sandemo selv om det ikke er interessant litteratur for meg.
Snobber med folkeskikk er snobber man kan leve med! :knegg:
Når jeg tenker "snobb", så tenker jeg på mennesker som slett ikke går av veien for å vise med ord eller fakter at de ser ned på andre.
Vet ikke helt hva jeg skal svare på pollen,
føler jeg ikke er spesielt snobbete på noen av alternativene. Men jeg er veldig ordentlig. Og kan fort rynke på nesa (i det skjulte såklart) om jeg er hos noen som ikke har det o-r-d-e-n-t-l-i-g.
:p Ja, det er jo selvfølgelig grader av u-ordentlighet - men om dere anser deres hjem for å være ordentlig uordentlige, kan jeg love at første besøk også hadde blitt det siste....
(om jeg er stolt av det? ø, nei. )
Njaa, stemte på at jeg er litt snobbete i navnevalget på barn. Men hvis det er snobbete å kalle barnet sitt f.eks Celina eller Christopher, er jeg ikke en snobb..;)
Jeg hadde helt klart vært litt snobb om jeg hadde hatt råd til det, både i forhold til bolig, bil og stil. Nå kjører jeg mer wannabe-stil, med rimelige klær, men som gjerne har et klassisk snitt. Rikmannsfrue med hushjelp hadde nok passet meg bra. Fått håret stelt hos frisør hver uke, hudpleie, fotpleie, dyre ferieturer, et.c. Men i steden for sitter man i et oppussingsobjekt og ferierer heime hos mor og far. Jaja. :sukk:
Jeg aner ikke hva jeg skal svare på en sånn poll, for "snobb" er ett negativt ladet ord i mine ører, men å være bevisst på sine valg derimot.
Jeg anser meg ikke som snobb, men jeg blir kanskje ansett som en snobb, Jeg snakker "pent" (jeg sier ikke "HÆ?" jeg sier "Hva?") :knegg: Noen mener at jeg har snobbete navn på ungene mine (den ene er forøvrig oppkalt etter familiemedlem), jeg går ofte i "merke"klær (jeg er kvalitetsbevisst), har mye av det som nevnes i pollen, men jeg anser ikke dette som snobbete, det er min prioritering. Og det har aldri ha falt meg inn å se ned på folk som kaller ungene sine Tommy f.eks. (hvem har rett til å bedømme om ett navn er fint eller ikke?) eller folk som velger å prioritere annerledes enn meg, den type mennesker (altså de som ser ned på andre og setter seg selv så høyt så de tror har myndighet til å bedømme andre) har jeg imidlertid ett navn på "wannabees" - og de er ikke vel ansett i mine øyne. Mennesker som gjerne vil være, men ikke er (ref. enkelte deltakere på "Luksusfellen") - de må jeg innrømme at jeg synes synd på - for de må ha ett utrolig dårlig selvbilde, og stiller seg i rekken av wannabees.
Nei, jeg er ingen snobb. Men jeg vet at noen har sagt nettopp det om meg, og det er jo en grunn til at noen oppfatter meg som en. For min del handler det vel først og fremst om språk og form, og om min bakgrunn.
Jeg oppfatter "snobb" som et utelukkende negativt begrep, og kjenner at det gjør litt vondt inne i meg når jeg hører det, det minner meg om ekle slengbemerkninger fra min barndom. Mine foreldre var virkelig ikke noen snobber, men de var velstående og veloppdragne. De var rause, inkluderende og gjestfrie, men mennesker som ikke kjente dem, så ikke den siden. De så kun det ytre. For meg er derfor "snobb" en betegnelse som misunnelige og mistenksomme mennesker ofte setter på mennesker som har mer enn dem, om som har en annen form enn den de selv har og forstår.
Selvsagt finnes det ekte snobber, jeg kjenner noen eksemplarer av arten, men jeg er varsom med å bruke begrepet. Jeg kan kalle dem usikre eller nedlatende, materialtistiske, overfladiske eller litt grunne, men snobbebegrepet sitter langt inne hos meg. Jeg vet hvor vondt det er å få slengt i trynet, og hvor umulig det er å forsvare seg mot.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
a.jpg)
