Pelle sa for 13år siden:

Her er Junior fremdeles lykkelig uvitende. Vi har vært bortreist siste døgn med tv og radio av. Vi tar spørsmålene når de evt dukker opp. Han er en gutt som blir redd av Casper-spøksleset på barnetv og Emils pappa. At noen mener at det at vi ikke deler info uoppfordret med ham er det verste vi kan gjøre mot ham, får stå sin prøve.

Heiko sa for 13år siden:

Jeg tenker at når barn er redd av seg er det ekstra viktig å være i forkant og selv være den som informerer barnet om det som er vanskelig. Informasjonen må selvsagt da være tilpasset barnets alder og tålegrense. Da har man mulighet til å snakke om og gradvis bearbeide informsjonen før barnet møter og hører om dette fra andre. Det er jo desverre ikke slik at alle er like sensitive når det gjelder valg av temaer og bruk av ord når det er barn tilstede. Det gjelder også måten andre barn forteller om vonde temaer.

Pelle sa for 13år siden:

Da tar vi det når det dukker opp. Enn så lenge skal han være med oss døgnet rundt i 3 uker til. Når vi har møtt folk hittil har vi umiddelbart gitt beskjed om at han ikke er informert om temaet, og det har folk respektert.

At dette er det verste vi kan gjøre mot ham er jeg helt uenig i. Det er mye verre å misbruke ham, banke ham, vanskjøtte ham og ignorere ham.

Heiko sa for 13år siden:

Jeg må ha vært utydelig, jeg mente at det verste man kan gjøre mot barn når det skjer ting som dette er at de voksne ikke tar ansvar og informerer dem når de fleste alikevel vil få med seg at noe er forferdelig galt.

Barneombudet har ved flere anledninger snakket om hvor viktig det er med info og at barn har rett til og krav på informasjon som er tilrettelagt ut fra barnets alder. Fra hvilken alder det bør gjelde kan jo selvsagt diskuteres.

Pelle sa for 13år siden:

Men enn så lenge oppfører han seg altså helt kurant og vanlig. Han er normalt en som absolutt stiller spørsmål om ting han lurer på, om troll finnes, om hekser kan komme gjennom vinduet og andre skumle ting han lurer på. Jeg kjenner mitt barn og du kjenner ditt. Hadde han vært eldre hadde jeg vurdert annerledes. Han er enda ikke 4,5, omgås sjelden andre barn og er på ferie med oss.

Oppdager vi at han vet kommer vi ikke til å fornekte, da skal han få tilpasset info.

Har uthevet tingene du skrev som jeg føler traff meg veldig og var vedlig krasst. Særlig siden jeg var en av de få som skrev at temaet ikke var tatt opp i heimen. Det har ikke skjedd noe vanskelig og vondt rundt Junior. De voknse har vært vanlige, han kan ikke lese, han har ikke sett tv. Jeg gjør absolutt min jobb som forelder. Men jeg trenger ikke snakke om alt trist og leit i verden som han enda ikke vet om finnes.

Mener jeg.

Å gi ham tilpasset info (som definitivt hadde utelatt mange opplysninger) skjermer han uansett ikke for at andre kommer med mer groteske utsagn og inntrykk senere. Det tar vi når det kommer, vi har da flere svar enn vi feks hadde både fredag og lørdag.

Mex sa for 13år siden:

Vi var samlet 3 familier på lørdag med alle hver vår 4-åring. Ingen av oss har informert dem. De har ikke begrep om hva som skjer. Vi er ikke direkte berørt og nyheter og prating om det tar vi etter at ungene er i seng. Ser ikke at det er noe galt i det.
Det vil for meg være mye verre å fortelle 4-åringen at det har vært en bombe i Oslo og mange er døde, i den grad pappa'n jobber en del i Oslo, og jeg ser for meg at jeg fort kan skape mer redsel enn å betrygge.

Elise sa for 13år siden:

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

Elise sa for 13år siden:

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

Mex sa for 13år siden:

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

Christa sa for 13år siden:

I dag tidlig snakket jeg med henne på 7 år om Utøya. Bomben snakket vi om da det skjedde, det kom av seg selv. Vi var i Oslo dagen før på turistdag og mannen jobber der.
Men Utøya har for meg og mannen vært mye vanskeligere og fortelle henne. Men med tanke på at det er en nasjonal katastrofe og at vi i dag skal ha stille minutt, (dette blev hun forberedt på i går men da bare i forhold til bomben i Oslo), så vil vi at hun skal skjønne hvorfor vi gjør det og vi vil ikke at det skal komme fra noen annen enn fra oss. Etter praten har vi sett supernyttinnslagen. De var fine og se sammen og hun kom med en del spørsmål. Hun lurer veldig på om ingen har lært bombemannen å være snill i hjertet sitt...?

Nå kom det en reaksjon der hun fikk veldig vondt i magen og måtte løpe på do.

polarjenta sa for 13år siden:

Jeg valgte som sagt og informere snart 6åringen, men jeg tror faktisk ikke dette er noe som kommer til å bli snakket om her. Jo, vi er opptatte av det her i nord, men samtidig er avstanden stor, så for ungene blir det fjernt. Min sønn var mest opptatt av om gjerningsmannen kunne klare å rømme fra fengsel, og når han ble betrygget på at det ikke kom til å skje, så spurte han ikke mere. Så for vår del kunne jeg valgt å ikke informere og det ville vært like greit som å informere rett og slett.
3åringen var her når jeg og storebror snakket, men han brydde seg ikke, og han kommer ikke til å skjønne det uansett.

Lykken sa for 13år siden:

Vi var i Spania når det skjedde, barna fikk med seg det som hadde hendt og at vi voksne pratet veldig mye om det. Vi har prøvd å gi lettfattelig info og ikke mer enn det. Men vi hadde heldigvis ingen nære som vi pr nå vet om som er rammet og vi gråt ikke. De har et distansert forhold til det og leker videre, det er jo ganske vanlig.

Chablis sa for 13år siden:

Enig med deg.
Vi har fortalt til snart 5-åringen vår, jeg vil ikke at han skal høre fra andre.

Slettet bruker sa for 13år siden:

I går overhørte jeg en samtale mellom min yngste og en kompis.
Min spurte kompisen om han hadde fått med seg at det hadde kommet terror til Oslo. Kompisen var litt usikker - derfor valgte jeg å følge med for å se om jeg burde stoppe samtalen. Jeg fikk ikke helt tak i om foreldrene hans hadde forklart noe.

Min forklarte at det var en fyr som ikke greide å bli venner med folk som andre folk kan og til slutt så fant han ut at han skulle bli like mektig som Voldemort sånn at folk skulle i det minste være redd ham. Derfor sprengte han en bombe der statsministern jobber og ødela masse midt i Oslo og etterpå reiste han til et sted der ungdommer var på ferie og skjøt mange der. Men nå er han tatt av politiet og alle kan se at han er skikkelig eid og ikke noe tøff i det hele tatt.

Kompisen så ut til å slå seg til ro med forklaringen. Jeg tenker at det virker som om de er greit beskyttet mot det verste når de har informasjon om fakta - i alderstilpasset versjon.

Eldste har forøvrig fått se både dramatiske tv-bilder og det hele med beskjed om at han får sensurere selv og tenke over om GTA og COD egentlig er noen veldig fine spill.

Chablis sa for 13år siden:

Ja det mener jeg er naivt. Dette erjoe noe mange barn får informasjon om, jeg er gasnke sikker på at de som vet om dette også snakker om det.

Heiko sa for 13år siden:

Selvsagt snakket barn sammen, og de leker sammen. Gjennom leken bearbeider de og da er det natulig at det som har skjedd på Utøya og i regjeringskvartalet blir en del av leken og den dialogen som foregår paralelt med leken.

Katta sa for 13år siden:

Det kommer jo an på hvor små barn det er også og hvor nært det blir på et vis. De som bor i oslo eller er direkte berørt på et vis vil vel ha informasjonsbehov i yngre alder enn mine unger som opplever dette som en nyhetssak som tross alt er ganske langt unna for dem. Skolebarna synes jeg jo bør vite hva som har skjedd uansett, de minste barna er vel ikke i stand til å ta dette inn over hodet med mindre det er noen de kjenner som er direkte rammet. Det vanskeligste må være 4-5-åringer, der skjønner jeg godt man kan være i tvil om man skal snakke med dem om det eller ikke.

Ru sa for 13år siden:

Noen barn har eldre søsken og plukker opp en del der. Hva skjer da når disse møtes igjen i barnehagen om kort tid?
Man må i hvert fall være forberedt på at de kan høre det andre steder, dette kommer til å være et aktuelt tema i lang tid fremover.

Mex sa for 13år siden:

Hadde jeg hatt skolebarn, hadde jeg ikke vært i tvil.
Jeg har sagt at det har skjedd noe fælt som de prater om på tven, det er ikke noe farlig mer, men mange voksne er litt lei seg. Men jeg kan garantert si at de barna han møter i barnehagen verken vet hva regjering eller utøya er.

Det kan vel kanskje være noen som prater om at en har skutt noen, men jeg tror ikke de begriper alvoret eller hva som faktisk har skjedd.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg har fortalt min 5.5 åring litt om dette. Han skjønner ikke så mye av det. Han var mest opptatt av om min beste venninne var på det ødelagte kontoret sitt enda.

Kaija sa for 13år siden:

De to store gutta mine ble informert litt etter litt gjennom fredagen og lørdagen. Vi var på hytta, så det var bare radio og min bittelille mobil m dårlig nettdekning å følge med på, så de er blitt naturlig skånet fra vonde bilder. Jeg har fortalt ganske rett fram hva som er skjedd, uten å male ut detaljer. Feig, slem og ond er ord vi har brukt om gjerningsmannen. Syk i tankene og følelsene forbeholder jeg til folk som er blitt diagnostisert med slikt, og jeg likte ikke den vinklingen på Supernytt.

Minsten snakket jeg med nå. Jeg spurte om han visste hvorfor jeg hadde hørt så masse på radio og slikt. Men han hadde ikke fått med seg noe. Jeg fortalte at det var en mann som hadde gjort skikkelig slemme ting, og at jeg og mange andre var opptatt av hva som skjedde videre. Minsten spurte. -Var det en slemming? Da var det veldig greit å holde på den betegnelsen. Så nå heter han "den feigeste teiteste slemmingen". Vi snakket litt om hva han hadde gjort som var så fælt, og om at politiet hadde fanget ham og satt ham i fengsel, og der kom han til å være veldig lenge. Så snakket vi om at dersom noen mener noe annet enn en selv kan vi snakke sammen, og forklare det vi mener, i stedet for å gjøre slemme ting med hverandre. Ikke en enkel prat å ta med minsten, men det gikk lettere enn jeg hadde trodd.

Balanse sa for 13år siden:

DetMed at det små bearbeider via lek gav meg en liten problemstilling I dag. Junior hadde sett I Dagbladet mens jeg ikke fulgte med.. Og nå lekte han nettopp at han sa " God natt " og så skjøt I luftrn... Det klarte jeg ikke å la ham leke, så jeg sa at slik lek er ikke lovå leke nå, fordi det som har mistet noen blir lei seg. Hva synes dere?

Heiko sa for 13år siden:

La de leke i vei, men snakk med dem om hva de leker. Det er nå de trenger å leke den type leker. Nå har ikke ungene mine leker som er våpen, men de flest barn klarer jo å bruke fantadien sin og lage det meste om til en pistol eller gevær. Som sagt snakk om hva du ser de leker, sett ord på det og jeg er fan av å si noe om de følelsene som settes i sving både hos barna og meg som voksen. Å si at det ikke er lov å leke slike leker er nesten som å si at det ikke er lov å snakke om det som et vanskelig.

Christa sa for 13år siden:

Min datter har etter vår prat i dag lekt med Barbie og Ken. Hørte at Ken var låst inne og ikke kom ut igjen, først må han lære og være snill i hjertet sitt.
Etter lek så kom igjen spørsmålet om bombemannen ikke har lært seg og være snill i hjertet sitt og vi snakket enda en gang om det.
Jeg tror det er viktig at de får snakket og lekt seg gjennom det som skjer og så få vi voksne være til stede og svare på spørsmål og tenke sammen med dem.

ullmor sa for 13år siden:

Lek er bearbeidelse og fantasi, og derfor synes jeg ikke man skal sensurere barna, akkurat som at man ikke skal nekte voksne å snakke om det de har behov for.

Neket sa for 13år siden:

Mine er hos svigers (i utlandet), og det er både fint og dumt. Det er fint at de er langt unna, og fint at ikke svigers har på nyhetene. Det er ikke så fint at svigers er særdeles dårlig til å prate med barn om sånt. Minste har ikke fått med seg noe særlig, men eldste har det. Hun har sett på Super-nytt på nett-tv, og vi har snakket på Skype, men jeg kjenner at jeg veldig gjerne skulle vært der sammen med henne.

Pelle sa for 13år siden:

Det er utrolig mye her i verden vårt barn ikke vet noe om, uten at jeg tror han føler at han ikke fortjener kunnskap av den grunn, altså. Vi forklarer jo løpende nye ting for ham. Slik er livet, stadig nye sjokkerende oppdagelser.

At vi forteller Junior at en slemming har ødelagt hus og vært skikkelig dum mot mange og gjort så de fikk vondt og noen døde (er vel det nivet jeg ville lagt meg på), vil uansett ikke hjelpe hvis Petter på 6 år om 3 uker forteller om bombing, eksplosjon, skyting etter løpende barn i skogen og skuddskader og drukning.

Fordelen er at om 3 uker er vi mindre oppskjørtet selv, vi kan fortelle at mannen er i fengsel (noe vi ikke kunne fortalt fredag før han la seg) osv. Jeg tror det er en bra ting for oss, siden han er så skjermet for kunskap. Han leker ikke med noen i gata, har ferie, har ikke eldre søsken, ingen voksne som snakker om det, ingen tv, ingen aviser, ingen internettbilder. Og han oppfører seg helt vanlig og stiller altså heller ingen spørsmål.

Det forekommer at barna hører så mangt i barnehagen, slik er livet. Vår har kommet hjem og fortalt om både monstre, vampyrer og spiderman - ting han absolutt ikke har lært av oss. Det har gått fint det også. Så jeg antar vi klarer å håndtere det, på samme vis som andre som har fått noe tilpasset info av sine foreldre og plutselig får vite en hel del mer enn de burde av andre eldre barn.

Vår har ikke eldre søsken og vi er absolutt forberedt på at han kan høre det andre steder.

Jeg tror hovedpoenget er at
-snakk med større barn så de forstår, da de plukker opp ting uansett
-følg med på om barnet endrer oppførsel
-svar ærlig og sil gjerne/helst informasjon til mindre barn som spør

Balanse sa for 13år siden:

Jeg er helt enig, og tar med meg det fine rådene. Når jeg umiddelbart sensurerte idag var det nok ryggmargsrefleks på grunn av at vi var rett ved domkirken.

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg har snakket mye med de to eldste, både sammen og hver for seg. Minsten er happyschnappy og har ikke fått med seg noe. De store har mange spørsmål, og er opptatt av både de små og de store spørsmålene. Vi måtte blant annet bruke lang tid på om og hvordan de ville klare å rydde alt søppelet i gata etter bombingen. Og så kom vi til "hvorfor"... Det var ikke lett! Bare begrepet rasisme er jo helt absurd for dem. (vi har snakket om det før, men det har liksom aldri festet seg helt - de syns det er for vilt!)

Og så

• men hvis han var så uenig med regjeringen og de som bestemmer, kunne han ikke ante sagt fra, da?!
• ja, jo, men det han mener er så fælt at det jo er bra at man ikke vil høre på sånne gærninger. Og det var det han ble frustrert over, antagelig.

Men det er umulig å snakke om "hvorfor" uten å bruke begrepet "ond", syns jeg.

Vi har ellers ikke sensurert aviser for eldstemann (snart 9). Han leser, ser på bilder, men jeg sitter sammen med ham, forklarer og svarer på spørsmål.

Han er fascinert av at mannen ikke ser slem ut. ("det gjorde jo Hitler!")

Hvor mye sensurerer dere andre med større barn?

Anne C sa for 13år siden:

I morgen skal vi dra til Oslo alle fire for å legge ned blomster ved domkirken. Etter det skal jeg og eldste møte venninnen min som var på jobb i et av departementene når det smalt. Jeg tror nok at vi skal titte litt på skadene også. Gutta mine er blitt litt mer involvert enn det jeg egentlig ønsket pga venninnen min. Så da får vi viste de litt mer og synes jeg.

Kaija sa for 13år siden:

Vi var uten tv og aviser de første dagene, så det ordnet seg egentlig selv. Jeg har ikke latt dem se mye av tv-bildene fra Utøya, og heller ikke de mest blodige bildene fra Oslo. Jeg har heller ikke latt dem høre mange av fortellingene fra de som var på Utøya. Jeg kjenner at det egentlig er for tøft å høre for meg, og da synes jeg ikke gutta trenger å høre alle detaljer om hvor grusomt det var.

Jeg har oppfordret storegutta til å høre på hva statsministeren, kongen og andre har å si om varme, demokrati og kjærlighet. Og også til å legge merke til hvor flinke menneskene i landet vårt er til å ta vare på hverandre, hjelpe hverandre og vise omsorg og engasjement på mange fine måter.

Og så har jeg ennå ikke sagt noe om at (jeg tror) treneren til den ene av ungene var der. Regner med at det kommer fram i avisene etter hvert, og så tar vi praten om det da, når vi vet hvor mye hun vil dele med offentligheten av hendelsen. Guttungen hadde sikkert tålt å høre om det allerede, men han er veldig nysgjerrig, og troendes til å mase mye, og det er sikkert ikke bare ok når en skal prøve å komme tilbake til en så normal hverdag som mulig.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Poly - jeg sensurerer veldig lite for mine. Yngste fikk ikke se nyheter med lik og blod - ellers har de fått følge etter egen interesse og fått svar på alle spørsmål. Jeg har brukt begreper som slem, drittsekk, dust og annet.

Serafin sa for 13år siden:

Storebror fikk se det NRK super har lagd i går. Han så det mange mange ganger, og snakket mye om at tyven var slem og i fengsel, og at sykebil kom til de som hadde aua. Han har allerede spurt om å få se i dag. Han vil ikke snakke om det, men merker at hian var roligere i går, og ikke så i sin egen verden utover dagen. Mindre banging er det også.