Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg satt i gostolen og ammet min 4 uker gamle baby. Levde i en boble og var ufattelig lykkelig. Tv,n sto på. Plutselig ble sendingen avbrutt av en ekstra nyhetsending som viste bilder av det første tårnet som hadde blitt truffet, og der og da så jeg på direkten det andre tårnet ble truffet. Helt uvirkelig.
Jeg var på jobb og fikk ikke med meg noe før jeg kom ut i bilen og slo på radioen. Jeg skulle hente mannen på jobb og han hadde ikke fått det med seg han heller. På vei hjem hørte vi at et nytt fly traff det andre tårnet.
TVen kom fort på når vi kom oss hjem.
Vi satt i syden, slo tilfeldig på tv der nede. Vi hadde måtte bli igjen en uke fordi eldste hadde vannkopper og hele gjengen var syk så vi lå å så på tv. Kan ikke si det fristet å reise med fly noen dager etter.
Jeg satt hjemme med studiearbeid, var godt gravid og slet med bekkenløsning så jeg var lite på skolen og jobbet mye hjemme. Mannen var på skolen, og da han kom hjem så ringte en kamerat og spurte om han hadde fått med seg hva som hadde skjedd i USA. Det hadde vi ikke, hadde ikke internett eller TV da siden vi nettopp hadde flyttet inn i ny leilighet, så vi ante fred og ingen fare. Den kvelden dro jeg til mamma for å se Dagsrevyen.
Vi skulle feire at vi hadde vært gift i 1 mnd med litt ekstra god middag, og jeg holdt på å dekke bordet da en venn av oss kom løpende inn i stua og beordret oss å slå på tv'n. Det var helt uvirkelig, i ene øyeblikket lett og god stemning i heimen, i det neste sjokk og vantro...
Var sykemeldt og lå hjemme på sofaen og kjedet meg og så på formiddagsserier og repriser på tv'n. Internett var ikke noe man brukte før etter kl 17 på den tiden... Ble helt satt ut av nyhetene som plutselig brøt inn.
Senere på ettermiddagen syklet jeg til en venninne, for jeg tenkte at jeg måtte være sammen med noen. Husker at det fløy en flokk kråker mot tårnet i kollkransvingen (for de helt lokalkjente), og jeg hadde tanker om dommedag og alskens. Hos venninnen min dukket det opp stadig flere folk, og det ble mye røyk og kaffe den kvelden.
Vi satt i bilen på vei til dyrlegen for å kastrere katten da radioprogrammet vi hørte på ble avbrutt av ekstra nyhetsending. Da vi kom frem til dyrlegen stod det en TV på, og vi så det første tårnet rase og tårn to ble angrepet. (I motsatt rekkefølge, kanskje?)
Jeg var på Ålesumd lufthavn Vigra og var på jobb og ventet på å gå ombord i et fly jeg skulle jobbe de neste 10 timene. I lufta på vei til Oslo fikk vi beskjed om at Pentagon også var truffet. I tiden etter 11.september var det nok ikke lett å være flypassasjer med arabisk-klingende navn. Vi som flypersonell var nesten paranoid på vakt mot trusler og mistenkelige passasjerer.
Jeg kom hjem fra jobb, og hadde hentet jenta vår som da var 3,5 år i bhg. Satte på radioen og hørte de første meldingene om en alvorlig flyulykke i NY.
På Norsk radio var meldingene diffuse, og de ga ubekreftede meldinger om et fly som hadde kræsjet i ett av tårnene. da slo jeg på CNN på tv. Dette hørtes bare for utrolig ut, så jeg fant ut at amerikansk tv måtte være stedet å få klarhet i ting.
På CNN så gikk bildene av det brennende tårnet, og reporterne snakket om denne ulykken. Jeg sto da midt på stuegulvet og så lamslått på. Og enda mer lamslått ble jeg da jeg på direkten så fly nr to komme...
Jeg husker jeg rygget tilbake og dumpet ned i sofaen da, for jeg forsto med ett at dette ikke var noen ulykke. Reporterne på CNN ble fryktelig stille i noen sekunder også da, og ordet ulykke ble ikke nevnt med et ord etterpå. Dette var terror.
Jeg husker jeg satt her med tårene trillende, livredd for hva som nå kunne skje. Jeg savnet mannen min veldig da...savnet tryggheten i være to, og å få litt trøst. Han hadde reist ut i Nordsjøen den morgenen. Og jeg strøk på min 8 mnd gravide mage, og lurte på hvilken verden det var jeg skulle sette dette barnet inn i.
Jeg hadde akkurat hentet eldste i barnehagen og var utenfor blokka vår da mannen kom joggende fra t-banen og fortalte det som hadde skjedd.
Vi satt foran Tv'n resten av kvelden/natta.
Jeg var på jobb og stirret på CNN på PCen, helt målløs. Ganske hormonell var jeg også, nygravid med første barn. Jeg hadde en følelse av at alt var endret, jeg drømte mye, og tenkte at ingenting ble som før. Det ble det jo, heldigvis. Jeg fikk mange av de samme følelsene den 22. juli i år, bare enda mer intenst. Drømmer og alt. Følte litt på at ingenting ville bli som før nå også, enda jeg overhode ikke var rammet nært. Trøsten er at hverdagen kommer på sitt vis igjen, de som virkelig har mistet er de som aldri vil ha det som før. :sukk: Terror er fælt, på alle måter.
Jeg satt i sofaen hjemme i stua og ammet W, da M ringte og sa; mamma, mamma du må sette på TVen, det er styrtet et fly i WTC i New York.
Det ble dårlig med annen mat enn puppen den dagen.
Jeg satt hjemme i stua, med kraftig betennelse i nakke og skuldre, og svitsjet mellom kanaler. Havnet på CNN og trodde ikke helt hva jeg så på skjermen. Jeg ble sittende foran tv'n resten av dagen og kvelden.
Først foran TV'en og skjønte ikke hvilken film det var som gikk før jeg dro ut og skulle se en fotballkamp...
Da ringte en kompis og jeg skjønte at det ikke var en film jeg hadde sett et klipp fra... :)
En som jobbet på Elkjøp kom inn å hentet meg. Det var "100" tv-skjermer i lokalet, og vi så det andre flyet kræsjet. Jeg husker jeg ringte mannen og pappa og sa de måtte se på tv.
Jeg husker også at jeg ikke hadde peiling på hvem Bin Laden og Al Quaida (eller hvordan det nå skrives) var. Hadde aldri hørt om de :sparke:
Jeg var i permisjon. Var på et kjøpesenter sammen med en venninne. Husker jeg så en tv-skjerm med nyhetssending. Oppfattet ikke helt hva det var. Tenkte det måtte være en film eller noe. Alvoret gikk først opp når jeg kom hjem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.