apan sa for 13år siden:

Jeg synes film er skrekkelig kjedelig selv, så jeg må bare innrømme at jeg ikke har noen sånne "musts". Jeg tenker det får komme med interesse. Selv har jeg en haug "må se" filmer jeg ikke har sett, og det går ganske greit med meg likevel.

him sa for 13år siden:

Den artikkelen jeg leste om dette sto i siste Aftenposten Innsikt. Den er ikke på nett dessverre.

Tjorven sa for 13år siden:

Det er i hvert fall ikke meg. Jeg vokste opp i en sminke- og veskebutikk og brukte overhodet ikke sminke før jeg var 19. Ikke er jeg interessert i shopping heller.

Dog skal det sies at "Sex and the city" er av mine guilty pleasures, men jeg har jo aldri sett på det mens ungene har vært våkne.

Pebbles sa for 13år siden:

Enig med him i at man muligens overdriver verdien av å skjønen referansene til gamle ( kanskje bare passe gode) filmer. Når våre barn blir voksne, vil referansene vise til gode filmet fra deres oppvekst - ikke i noe særlig grad våre barne og tenåringsfilmer.

Ikke synes jeg det er sjokkerende om ikke andre voksne respondere på quotes fra kjente filmer heller. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er viktig å være på nett med populærkulturen, men det er ikke blodig alvor heller, liksom.

Om jeg setter på filmer fra egen oppvekst til barna, så er det fordi jeg håper de vil ha glede av det - ikke for at de skal være på nett når andre refererer til dem.

Jeg er veldig lei meg for at guttene kjeder seg ( :sjokk: ) når de ser "The Snowman". Makan! Men det er selvfølgelig sånn det nå være - hver tid, sin populærkultur. Også finnes det enkelte filmer som har appell over flere generasjoner, men det er strengt tatt unntakene.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg tror ikke alle filmer vi likte i oppveksten vil bli like vikttige referansegrunnlag for våre barn som for oss, men noen tror jeg absolutt vil skille seg ut. Jeg syns jo det er kjekt å ha referanser som "Frankly my dear, I don't give a damn" "You're not in Kansas anymore" "Play it again, Sam" (selv om den ikke er helt korrekt), Rosebud, selv om det er fra filmer lenge før jeg ble født. Siden jeg er opptatt av popkultur så syns jeg det er endel filmer som står på "allmennoppdragelses-lista".

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg er sikkert farget av at jeg er langt mer opptatt av bøker enn filmer. Så jeg synes det er et must å ha lest barneklassikerne for barna. Men det er det sikkert ikke alle som er enig med meg i.

Jeg siler der også, da - Knerten har vi lest, men bøkene om Aurora har vi hoppet over, for de er så tidstypiske (stor oppstandelse over en pappa som triller barnevogn etc.) at jeg ikke tenker at de er like relevante og tidløse som andre Vestly-bøker.

Tallulah sa for 13år siden:

Ikke sant, jeg er ikke like opptatt av bøker, og syns mange av våre klassikere ikke holder mål lengre. Det gjelder selvsagt filmer også, men de tar jo mye kortere tid å se. :knegg:

Polyanna sa for 13år siden:

Altså, jeg mente ikke "must" som i "blodig alvor", altså. :knegg: Det er ikke som svømmeferdigheter, liksom, som faktisk ER blodig alvor. Mer "must" som i "å, det ER jo veldig fint hvis de skjønner det og det". Og så handler det selvsagt om at de skal forstå MINE referanser, like mye som at de skal forstå referanser i filmer. :p Det gir meg mye større spillerom i humor og analogier, syns jeg.

Pebbles sa for 13år siden:

Absolutt! Jeg digger sånt selv - så det kjenner jeg meg godt igjen i.

Dette er jo hele grunnstammen i serien "Gilmore Girls", som sikkert noen har gått glipp av fordi man av avkrevet den som sukkersøt og overflatisk; referanser til populærkultur er en rød tråd gjennom hele serien (og forholdet mellom mor og datter) og det er vanvittig bra og underholdende.

Tallulah sa for 13år siden:

Gilmore Girls er jo fantastisk! Det var helt forferdelig å se på den med en venninne som ikke tok referansene.

Filifjonka sa for 13år siden:

Pleasantville, Spiderman og Truman Show er forresten blant "storebrorfilmene" fra nittitallet som snart-tiåringen har fått se. For min del så er det ikke sånn at barna MÅ se alle filmer som jeg har likt, de kan selvfølgelig velge sine egne og ser jo nye filmer som kommer. Men det er alltid hyggelig å dele filmopplevelsen, og dra noen linjer tilbake til en mer eller mindre fjern fortid.

him sa for 13år siden:

Ja, ja. Langt innlegg for å si at jeg synes bøker er akkurat likedan som film. Det er fint å kjenne til de (vil forresten anbefale denne boken:
[img]http://www.bokkilden.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=3121266&width=170[/img]
Som omhandler akkurat dette. Referansene i vår kultur som er knyttet opp mot litteratur og hvordan man bør ha en forståelse for referansene uten at man nødvendigvis trenger å ha lest bøkene hvor referansene har oppstått.

Jeg ser at "We're not in Kansas anymore" blir nevnt som eksempel, men jeg har ingen problemer med å forklare mine barn hva sitatet betyr og hvorfor (de har dog begge lest boken så de kjenner eksemplet.) Jeg har feks heller ikke sett filmen, men jeg kjenner senarioet, og så feks med det samme at det var en typo tidligere i tråden (noen som sa "You're not in ...") og grunnen til at jeg så det var at jeg vet at dette er det som Dorothy sa til hunden (og da regner jeg med hun innkluderte seg selv). (Men det er faktisk en sang som går på en vri på dette ser jeg på google, og den heter "You're not in Kansas anymore", så mulig jeg misforsto hva det var en referanse til.)

Tallulah sa for 13år siden:

The korrekte sitatet er "I've got a feeling we're not in Kansas anymore, Toto". Av dette har ulike utrykk blitt avledet, som f,eks. "You're not in Kansas anymore", som jeg nevnte. Det var ikke ment som et sitat. Og slevsagt kan man både vite om, og bruke, disse utrykkene uten å ha sett filmen. Personlig syns jeg det er interessant å få et større referansegrunnlag rundt slike ting, og ser derfor filmene. Og det at man får slike referanser inn i dagligtale mener jeg fremdeles er et argument for at noen klassikere er relevante for senere generasjoner også. Selv om du ikke gjør det. ;)

Filifjonka sa for 13år siden:

"You're not in Kansas anymore" kan være nyttig for meg siden sønnen min var utvekslingsstudent der i fjor. :nemlig:

him sa for 13år siden:

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg syns science fiction stort sett er utrolig kjedelig og uinteressant, og har f.eks. ikke sett en eneste Star Wars film. Likevel har jeg jo fått med meg endel av referansene og kjenner deler av innholdet. Jeg mangler selvfølgelig svært mange detaljer i forhold til folk som har sett filmene / har spesiell interesse for dem, men det lever jeg godt med altså. :)

him sa for 13år siden:

(Men det er rart med det når man selv elsker noe. Jeg feks må regelrett holde meg i skinnet for å ikke bli Knausgård-misjonær. :humre: Men jeg nekter å tro at noen i Norge - helt uavhengig av om de har lest han eller ikke - ikke vil skjønne referanser til ham. Og det at folk mener at tegneserier er for barn. Jeg går opp i skingrestemme med en gang. Men man kan - under tvil - leve et fullverdig liv uten å lese tegneserier. Jeg må bare innrømme det.)

him sa for 13år siden:

Og det med Knausgård er interessant. For jeg mener at folk som ikke har lest ham, ikke kan uttale seg om litteraturen hans. Men de kan utmerket godt uttale seg (og ha en like gyldig mening som meg) om konseptet. (Men innimellom blir det litt sammenblandet)

Filifjonka sa for 13år siden:

Ja, det er litt kjedelig å diskutere Knausgård med folk som mener veldig mye om bøkene uten å ha lest dem (og tror at de stort sett bare handler om å sverte folk og skylle grønnsaker).

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg har bare sett en brøkdel av filmene dere nevner. Verken StarWars, Ringenes herre, Titanic, Indiana Jones og så videre. Jeg er skikkelig sær på hva jeg ser når det kommer til film.

Jeg kjenner ganske mange av sitatene allikevel, men ikke fra filmen/boka. Det er jo en god del man plukker opp på andre måter også.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg mener heller ikke at man må ha lest/sett noe for å skjønne referansen. Men det er ikke det samme som å si at vår generasjons storhetsfilmer ikke vil være interessante/relevante/referansegrunnlag for den oppvoksende slekt, slik jeg oppfattet at du mente. Jeg mener absolutt at det finnes filmer med et klassikerstempel som det er greit å ha fått med seg, også blant våre ungdomsfilmer. Hvor mye et must det er, kommer jo helt an på miljø og interesse.

Skilpadda sa for 13år siden:

Veldig enig. :jupp:

Dessuten synes jeg noe av hovedpoenget med å ha barn (eller i alle fall hovedgleden) er å dele og formidle ting som jeg setter pris på selv. Og siden film og annen populærkultur er veldig viktig for meg, synes jeg det er et kjempepoeng å formidle slike ting til sønnen min. Både for gleden av selve opplevelsen, og for gleden over å ha en felles referanseramme.

(I går, for eksempel, demonstrerte BM en reklame for den nye, stemmestyrte "Siri"-appen på iPhone 4S. En av replikkutvekslingene gikk som følger:
Mannen: "How much would would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?"
Siri: "That depends if you are talking about African or European wood."

• og det var veldig morsomt at vi alle tre kunne le like høyt av den. :knegg: )

him sa for 13år siden:

At man selv velger å se filmer sammen med barna sine vil jo - etter min mening - være av personlige grunner, ikke samfunnsmessige grunner. (Jeg har på følelsen av at det er nå jeg skal si: "Inne i hodet mitt er dette helt krystallklart!" - får en følelse av at det som kommer ut på skjermen er litt mer grumsete. :humre: )

Polyanna sa for 13år siden:

Altså, samfunnsmessig så er det vel ikke noe viktig. Men jeg tror det vil gi dem glede, både der og da, og senere, både i den familien de er dømt til å leve med, humor og alt, og i verden ellers.

him sa for 13år siden:

Jeg fikk bare på følelsen av at mange her mente at en del filmer tilhørte allmennkunnskap, altså noe man bør beherske for å passe inn i kulturen. Jeg tenker litt slik når jeg leser ditt innlegg, for du sier jo "og i verden ellers", det er jo slikt man trenger kulturell kompetanse til. (Du skulle ha sett ansiktet mitt da vi leide bil i Perth, Australia og det sto "No birds!" på bilen. Den tog eg ikkje i det hele tatt. Men jeg fikk den forklart, birds er jenter da og poenget var at dette var et bilutleiefirma som ikke brukte jenter i bikini i reklamen. Samme som vår Rema1000 reklame - "bare lave priser". Men du må ha inne en del kulturelle referanser, som feks at jenter kalles "birds". Jeg har hørt om chicks, men det er kanskje amerikansk? :humre: )

Polyanna sa for 13år siden:

Ja, men noen ting er "livsviktige" (svømming), noen ting "nødvendige for å jobbe og fungere" (lesing og regning) noen ting "viktige for ikke å virke (være...) helt teit" ("Abraham er en mann i bibelhistorien og Koranen. Han fikk barn som hauggammal og ville drepe sønnen sin fordi Gud sa det") og noen ting gjør livet bedre, morsommere og mer interessant (å forstå referanser).

him sa for 13år siden:

Jeg tror feks at i enkelte miljøer vil det være mye viktigere å være på monstertruckshow hvert år enn å se diverse eldre filmer. Og for å passe inn i "sin" generasjon, tror jeg som sagt at det er de filmene og bøkene som er aktuelle nå.

Tallulah sa for 13år siden:

Selvfølgelig, det er nok heller ingen uenige i. Jeg fikk inntrykk av at du mente at den oppvoksende generasjonen ikke ville ha noe som helst nytte eller interesse av et referansegrunnlag fra eldre filmer, og det er jeg da altså uenig i. På samme måte som jeg selvfølgelig har det største referansegrunnlaget fra filmer fra min samtid, men også noe fra tidligere filmer som fremstår som klassikere.

Tja, litt begge deler. Jeg har for eksempel vokst opp uten TV, og merker at jeg mangler ganske mange referanser til barne-tv og humorprogrammer fra søtti- og tidlig åttitall som gir meg en bitteliten sosial funksjonshemming. På samme måte som en fransk venninne en gang i frustrasjon utbrøt "hvem er egentlig disse Karius og Baktus som alle snakker om!?".

Jeg personlig syns jo kultur er viktig, og sønnen min vokser jo derfor opp i et hjem med stadige referanser til musikk og kultur, og vi har jo mange venner med samme type interesse. Da mener jeg at det hadde vært hemmende for ham å ikke få disse referansene forklart og referert, og det er en del av allmenndannelsen i vårt miljø å lære om disse tingene.

him sa for 13år siden:

Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan være kjempekoselig å se filmer sammen, og klart det betyr mye å ha felles referanser innad i familien (det er jo derfor vi "må" gjøre slik og slik i julen etc). Jeg og søstersen synes det var kjempekos å se en episode av "How the west was won", svigerbroren min var ikke i ekstase for å si det slik. Men dette er en del av barndommen til meg og søsteren min, vi så den sammen hele familien. :)

Tallulah sa for 13år siden:

Nei, det er ikke det jeg sier. :knegg: Jeg sier at selvsagt er dette viktigst, men noen eldre filmer vil fremdeles være aktuelle også.

Nei, men det er jo i hovedsak fordi faren min har vist meg referansefilmene fra hans generasjon når det har kommet opp. :) Eller jeg har oppdaget dem selv gjennom en enorm fascinasjon for mote fra svunne tider. Da jeg vokste opp pleide NRK å vise gamle svarthvitt-filmer som matine på søndager, og disse elsket jeg. Både på grunn av estetikken, og fordi vi ikke hadde tv hos mamma, og dermed slukte jeg alt mens jeg var hos pappa. Gjennom disse matineene ble jeg presentert for Singing in the Rain, All About Eve og Lost Horizon blant annet, og dette er filmer det refereres mye til i både nyere film og litteratur.

Jeg syns også det er greit å vite bakgrunnen for "Soylent Green is people!" :knegg:

allium sa for 13år siden:

Eller som en amerikansk venninne sa til meg da eksen prøvde å manipulere: "He's gaslighting you!"

Tallulah sa for 13år siden:

Ja, det har jo faktisk blitt et utrykk! :jupp:

Elise sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke halvparten av uttrykkene dere kommer med. Selv om jeg har sett en film, kan jeg fint være den som ikke skjønner det når det refereres til aktuell film. Jeg får det bare ikke med meg. :vetikke: Jeg er kanskje bare litt mindre film-intelligent. Kan være smart på andre måter, jeg. :nemlig: