Ja! Jeg synes 11 personer er mange, i alle fall når noen av disse 11 er bråkete/sutrete unger.
Om vi hadde feiret sammen med svigerfamilien hadde vi blitt 11, men ikke om det så snør engler i H! Ungene til min svigerinne sutrer, griner og bråker fra de står opp om morgenen til de legger seg, så jeg kunne aldri tenkt meg å feire jul med dem. Mann og barn er heldigvis enig, så det er ingen savn. Jeg kunne likevel ikke fått meg til å bestemme hvem som skal feire med hvem, de skal feire med svigers i år og det skal ikke vi.
Pappalille sa:
I år blir vi ti voksne, fire barn under ti år gamle, ei bikkje og én katt, den ellevte voksne ankommer første juledag. Vi skal alle bo under samme tak, og jeg gleder meg vilt.
Vi blir 14, 12 skal bo under samme tak, yngste er 8, bikkja har mest sansynlig løpetid og jeg har aldri gledet meg mindre til jul enn i år. :sukk:
Men det er min egen fordømte feil, det er jeg som høyt og tydelig har annonsert at vi er for mange til å reise bort i julen men at alle som vil selvsagt er hjertelig velkommen til å feire sammen med oss, her er det husrom og hjerterom og hva har du. I år var det 9 som tok meg på ordet. :gal:
Tusen takk for mange ulike tanker og meninger. Jeg har nå lest gjennom alle. Det er visst mange ulike måter å feire jul på. Jeg får gå litt i tenkeboksen på hva vi skal gjøre, har fått mye ulikt å tenkte på når dere har skrevet deres tanker om saken.
Jeg skal prøve å oppsummere litt. Altså meg og min søster har ikke noen konflikter gående. Vi trives godt i lag og det gjør mann og barn også!!!!
I fjor var min søster og famile hjemme hos mine foreldre. Vi var hjemme i vårt hus sammen med svigers.
I år tok foreldrene mine som en selvfølge at de skulle komme til oss i vårt hus! Skulle vi vært hos mine foreldre så ville jeg jo selvsagt aldri nektet min søster å komme.
Jul er innviklete greier. Men saken er den at i fjor skulle min søster ha feiret med hele svigerfamilien sin. Min søster og mannen synes dette blir kaos og ønsket å "snu" på det. Så istedenfor valgte de å være hos foreldrene våre. De hadde nok regnet med at svigers skulle synes det var koselig å ha noen å feire jul med dette året også. Men svigers skal være alene på hytta sin 30 minutt unna der de bor på julaften. Svigermor nekter å være hos barnebarna men holder på sin voksenjul. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg synes svigers kunne vært på hytta sin alle andre kvelder enn julekvelden. Men det kan jo ikke jeg si noe om, det er ikke min svigermor.
Vi tok det vel som en selvfølge at svigers til søsteren min skulle være sammen med dem på jul. Det var først nå for et par uker siden at søsteren min kom og lurte på om vi ikke alle kunne være hos våre foreldre på julaften. Min søster ønsker ikke å feire jul alene.
Meg og mannen kan godt være alene på julaften. Vi er begge oppvokst å feire jul med kun foreldre, søsken og en gammel bestemor. I fjor feiret vi hjemme hos oss med svigers. Det var en stille, rolig og flott julaften. Vi spiste middag, ungene åpnet en pakke og glemte egentlig av resten i en times tid mens de var opptatt med å leke med denne. Vi fikk ryddet bordet, satt på julemusikk og åpnet pakker i rolig tempo. Det var tid til å prøve klær innimellom, åpne esker og ta ut gaver og vi brukte mange timer på åpningen (ikke fordi det var lassevis av pakker, men fordi vi brukte god tid på hver). Midt i dette hadde vi "riskrem og kake-pause". De siste årene har guttene fått spil til jul så på kvelden har vi alle spilt brettspill sammen. Guttene kunne åpne legoesker med en gang og minstemann sovnet til slutt under juletreet!
Jeg ser jo at jeg er den kipe som ikke vil ha jul med "mye" folk og stor ståhei. Vi ønsker ha det rolig og fredelig! :o Men samtidig har jeg sagt til både mine foreldre og søsken at vi ikke gjør noe av å være bare oss 4. Det er helt greit viss mine foreldre ønsker å være med min søster til jul. Så sånn sett så føler jeg jo ikke at vi er så vanskelige likevel.
Problemet er at ingen av de to andre tar noe initiativ videre på dette. Min søster sukker bare å sier at de får være hjemme alene da..... Hun gidder viss ikke forklare til svigermor at de ikke ønsker den storfamiliejulen annenhvert år. Hun vil heller ikke si til mine foreldre at de skal komme til henne istedenfor til meg. (jeg ser jo at det kan være kinkig).
Mor og far sier ikke så mye, de vil helst være med mine unger i år. Jeg har problem med å forklare mine foreldre at de ikke trenger å komme til oss, uten at de skal føle at de ikke er velkommne. Neste år vil vi jo invitere svigers og mine foreldre til oss. Vi lar jo ikke mine foreldre sitte alene bare de to. Så sånn sett så kunne de jo vært med min søster i år. Min mor blir ganske fort sur og føler hun seg avvist hos noen så er hun sur leeeenge.
Når det gjelder grunn til at vi ikke vil feire jul med min søster så har det litt med at mine unger og hennes = dynamitt! De girer hverandre opp, herjer og styrer. Jeg tror det skjer noe kjemisk når disse søskenbarna er sammen for det blir bare styr. Mine unger er ikke sånn med andre unger, kun disse. (men mine unger har like mye æren av å få det til å bli kaos som hennes unger).
For noen år siden var vi sammen alle sammen hos mine foreldre på jul. Da var jo selvsagt ungene mindre, men likevel. Det ble krangel om presanger, papir føk av pakker, noen legomenner forsvant i papiret. Jenta til søsteren min ble sur for hun ville ha like pakker som mine unger. Ungene til søsteren min har veldig mye større familie enn mine unger så de fikk over 20 pakker flere enn mine (hver av dem). Det at hennes unger fikk veldig mange flere pakker enn mine har ikke noe at vi ikke vil feire med dem, men jeg fikk nesten vondt i magen at alle pakkene under juletreet. (det var ikke alle pakker som var like dyre, men svigermoren liker å pakke inn feks et par sokker i en pakke osv!:rolleyes:) Det var lass på lass av pakker under juletreet av deres og vår pakker. (absolutt ikke alternativ for våre foreldre at alle pakker ikke blir pakket opp på julaften!) For meg var dette kaos, for min søster så var sikkert dette kjempekjekt! I tillegg kjemper alle om oppmerksomheten til besteforeldrene, særlig morfar. Og det er alltid mellomstegutten til søsteren min som får/tar all oppmerksomehet.
Lille julaften så samler vi min søster og mannen sine to søstre med familie hjemme hos oss på kveldsmat. Søskenbarna får leke sammen og vi spiser god mat lenge! Det har vært tradisjon i mange år. 1. juledag er vi i juleselskap hos mannen sin familie med tanter, onkler og alle mulige folk! 2.juledag er vi alle sammen hos mine foreldre på god mat fra kl 12 til kvelden! 3. juledag er alle hos min mormor så da vil og mine unger få være med min søsters unger!
Dette var jo ren terapi for meg å skrive om!!! tenker det ikke er mange som gidder lese alt dette. Men jeg satte iallfall veldig pris på alle svarene jeg fikk i tråden her, med unntak om at jeg er smålig som ikke vil ha en kaotisk jul! Jeg har tross alt sagt at vi kan uten problem være alene i vårt hus!!!
Men nå når jeg leser hva jeg selv har skrevet så går det opp for meg at det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg skal si til mine foreldre at de kan feire jul med min søster (uten oss) på en måte som moren min ikke tar ille opp? Uten at de føler seg avvist? Men på en måte som gjør at de kan bestemme hvor de skal være uten å legge press på dem viss de faktisk ønsker selv å være her eller der!
Helt enig. Jeg kjenner jeg blir litt irritert over at det skal være smålig å være komfortabel med en nokså rolig jul når man i tillegg den som faktisk holder avtalen som er gjort. Makan.
Vil bare nok en gang påpeke at vi feirer jul hjemme i vårt hus hver jul! Dette er det noen år siden vi gav beskjed om. Hva alle andre i vår familie gjør så er det opp til dem. Så dette var opprinnelig plan dette året og, altså at mine foreldre skulle KOMME til oss i vårt hus!!!! :nikker:
Dette er jo en vesentlig presisering. Jeg forstår deg litt bedre etter utredningen over her. Jeg tror kanskje jeg ville latt dette være din mors/søsters "problem", og bare blitt hjemme som tenkt så fikk de gjøre som de ville.
"Dere er hjertelig velkomne hos oss og nå viser det seg jammen at dere er hjertelig velkomne hos søster også - vi synes dere skal vlege hvor dere vil være og vi tar det ikke ille opp om dere reiser til søster. Hun trives best med besøk på julaften og det har vi forståelse for".
Synes det høres ut som dere virkelig prioriterer samvær med familien på alle bauger og kanter og en rolig julaften er sikkert tiltrengt. :nikker:
Det er bare å beklage at dette ikke kom skikkelig fram i hovedinnlegget. Imponert over hvor mange som har tatt seg tid til å svare i tråden her! :nikker: takker nok en gang for alle svar!
Vi hadde storfamiliejul i fjor. 13 mennesker, hvorav 6 fra 8 år og nedover.
Det var koselig, larmende, gøyalt, vi fikk masse hjelp, og jeg er utrolig, enormt glad for at i år blir det bare oss i kjernefamilien...
Jeg var helt utslitt etterpå, ungene ble uberstressa av gavekjøret, det tar masse tid bare å lage mat og dekke bord til så mange, alle snakker kjempehøyt i siverfamilien, og det løper unger gjennom kjøkkene hele tiden. :gal:
Denne ekstra utredningen hjalp meg også til å få ting litt bedre på plass i forhold til forståelse. Jeg skjønner nå bedre hvorfor du tenker som du gjør, og skjønner at problemstillingen egentlig er å forklare din mor at de ER hjertelig velkommen hos dere, men at dere IKKE tar det ille opp om hun velger din søsters familie.
Egentlig virker det som om din søster, slik du fremstiller det, for venter at verden tilpasser seg henne. de skulle feire jul med storsvigerfamilien i fjor, men valgte å la være. De forventer deretter at svigers skal ønske å feire med dem i år, og er fornærmet over at de ikke vil det, enda svigers har klart gitt beskjed om at de ønsker annethvert år alene, og annethvert år med "full stue og levende liv" (den varianten også mine foreldre har gått for, dog hadde de nok aldri nektet noen av oss å komme de årene de er innstilt på å være alene da.) Og når hennes svigermor ikke vil tilpasse seg hennes ønsker, så vil hun at du/dine foreldre skal gjøre det i stedet. (OG krever at du "tar ansvar for dine foreldre" neste år.)
Ja, plutselig fremstår din søster som litt et sentrum i sitt univers, og jeg skjønner bedre om du velger å feire bare deres familie hjemme hos dere.
Personlig hadde jeg nok strukket meg lagt for å "føye alle", men jeg LIKER jo tanken på at vi skal være 10 i jula i år, hvorav fire fra 3,5 og nedover. vi er jo likevel flere voksne enn barn, og selv om barna lager mye lyd, så stortrives de sammen.
Det er mye som tyder på at dette blir den første, og siste, jula at vi er så mange samlet, min bror har signalisert at neste år, når de er på plass i det nye huset sitt, vil de feire hjemme hos seg selv. Min mann/jeg har også etterhvert tenkt på å feire hos oss selv, i alle fall dersom vi får på plass ønsket flytting til et sted hvor det er geografisk gjennomførbart med "formiddagsbesøk" og "middagsgjester". Dersom vi slutter å komme til våre foreldre, signaliserer de at de gjerne vil komme til oss, annethvert år. Da blir ikke søskenbarna å feire sammen lenger.
Vi får se.
Jul er... mye følelser, mye kaos, mange hensyn.
Jeg står fast ved at man ikke dikterer hvem andre som kan komme til andre, ei heller inviterer seg selv mot vertskapets vilje, men nå ser jeg jo at det du egentlig sliter med ser ut til å være ingen av disse, men å få formulert til din mor at de ER velkommen hos dere som planlagt, men at du fint forstår om de velger din søster. (Og å unngå at din søster kommer til dere i tillegg?)
Jeg hadde faktisk blitt sur, tror jeg, om foreldrene hadde avtale om å feire med oss, og plutselig dro til søster isteden fordi hun har fått rot på sin side av familien. De har en avtale med dere som ble inngått først.
Dermed er dere greie i massevis om dere sier at de kan velge og ingen sure miner samme hva de velger.
Også er vel egentlig søster litt bortskjemt når hun anser at det at hennes svigerforeldre endrer planer skal medføre at alle andre endrer planer for hennes skyld.
100% enig. Men nå er jeg av typen som ikke trenger andre så mye for å ha det hyggelig. Vår jul består av oss fem. Får vi svigermor på besøk blir det en liten bonus, men ikke noe vi verken forventer eller belager oss på.
Jeg leser ellers hovedinnlegger som skuffet over egne foreldre tildels, som ikke kan sette foten ned ovenfor søsteren. Så må man vurdere om man skal si i fra direkte, eller bare la det gå sin gang. Jeg hadde uansett feiret hjemme, og sagt at foreldre var velkomne, og så ble det opp til dem hvordan de løste dette.
At moren din liker å være langsint kan du ikke ta hensyn til. Si dere ikke er sure eller noe. Og at dere vil invitere dem og svigers neste år. Om du ikke vil ha den konfrontasjonen, blir det bråke-jul. Og stor stas for ungene. Det er bare en dag.
Jeg ville valgt alternativ 3. Jeg forstår det slik at dere har planlagt å feire med hjemme hos dine foreldre, og ville ikke snudd om på planene. Jeg ville heller ikke diktert hvem som fikk komme (slikt skaper lett meget dårlig stemning). Ser ikke helt at alt 3 gir kaosjul, det kommer vel litt an på hvordan man legger det opp.
Om dere absolutt vil feire alene hjemme så gjør dere det. Alternativt du sier til din søster hvorfor dere ikke vil feire jul med de, og ford det virker som om det er hennes planer som har endret seg såer det jo egentlig din jul med dine foreldre. Jeg tror imidlertid at disse alternativene kan ha konsekvenser og såre mer enn de gavner.
Har du lest tråden? Planene var ikke å feire hos foreldrene, det er presisert opp til flere ganger i tråden. Apropos det siste, hvorfor er det interessant hva du ser vil gi en kaosjul, hvis HI har erfaring og en opplevelse av noe annet? Hvorfor det oppleves slik har hun også beskrevet ganske utførlig.
Men rundt meg (som altså velger jul hos andre, dekket bord, men dog ikke drar hjem til eget hus på kvelden) er det ingen som forstår at jeg orker. Så lenge vi har (små) barn er det en opplest og vedtatt sannhetTM at besteforeldrene skal komme til oss. At ikke jeg for fem flate orker å rydde og vaske og pynte hele huset for oss OG besteforeldre, delvis nettopp nå som vi har små unger, men heller velger å stappe to store, to små og en hund i bilen (og antakelig sende pakkene i forveien...) er visstnok rart.
Jeg skjønner ditt dilemma. Det er vel få andre ting (annet enn arv) som kan skape så store problemer i en familie som hvordan en skal pusle sammen familie-julen. Alle svarene i denne tråden (mitt inkludert) viser hvilket engasjement dette medfører. Og hvor mange ulike meninger det er og hvor mange hensyn en ”bør” ta.
Etter å ha lest innlegget ditt på side 6, skjønner jeg det slik at du egentlig har kommet til en avgjørelse. At du gjerne feirer jul alene med din familie, uten både dine foreldre og din søster. Jeg synes det er en helt forståelig avgjørelse. Det er ikke verken egoistisk eller smålig, slik jeg ser det. Det viser bare at du er den som på en voksen måte tar ansvar for en situasjon du ser kan bli for kaotisk og vanskelig. Det viser at du har tenkt gjennom hva som er viktig og mest riktig for deg og din familie.
Desember kan være hektisk nok, med små barn, juleavslutninger, julebord, baking, gavehandling osv, osv. Julehelgen blir i tillegg kort nok i år, da julaften faller på en lørdag. I tillegg kommer familieselskaper i romjulen, slik du beskriver det.
Generelt er jeg enig i at vi som voksne bør vise hensyn og prøve å kompromisse litt. Noen mener vi bør strekke oss, og tåle en del ”for julefreden”. Men hvem kan bestemme hva som er for mye for den enkelte? Noen synes 8 mennesker er akkurat passe, noen mener 16 + to bikkjer går helt fint, og andre ønsker kanskje bare en rolig jul med en liten familie på 3. Vi er på ulike stadier i livet, og har ulik bagasje. Noen tåler kaos bedre enn andre. (Jeg har ligget dårlig store deler av romjulen, fordi vi hadde et slikt kaos en 1. juledag. Det var ingen god følelse overfor barna mine).
Du skriver at du lurer på hvordan du skal si til dine foreldre at de kan feire jul med din søster, på en måte som moren din ikke tar ille opp eller føler seg avvist på.
Å si at du gjerne vil ha en litt rolig julaften, og at du derfor ikke ønsker så stort selskap, er en ærlig sak. Dere skal jo likevel møtes både på lillejuleaften og i romjulen. Om de respekterer deg, krever de ikke ytterlige forklaringer. Og om din mor (eller din søster) sliter med denne avgjørelsen eller med humøret pga dette, får bli deres eget ansvar. Det er ikke noe du bør/kan passe deg for, eller tilpasse deg etter, hele tiden. De er voksne mennesker, de også.
Og til slutt, feire din jul med god samvittighet :)
Jeg hadde feiret alle sammen. Er snakk om en kveld i året og det blir veldig vanskelig om alle skal gjøre det på "sin måte". Vær fleksibel og tenk at det blir koselig. :ja:
