Pasta sa for 13år siden:

Besteforeldre kjøper etter ønskeliste. Det som ikke passer blir byttet.

Puslingen sa for 13år siden:

Mine barn får ikkje hauger med gåver til jul. Det ligg på 6-10 stk, der ingen koster over 500 annet enn kanskje den frå meg og faren. Men likevel er det ingen tårer og sure miner om det finnes ein bommert og to der. Litt skuffa med det same kanskje, men det går raskt over. Og ja, det skjer gjerna kvart år at dei same personane bommer på gåver, spesielt til storesøster. Men eg ser likevel ikkje noko grunn til at ho skal grine og eg bli sur av den grunn. Heile gåvejaget til jul byrjar å bli usmakeleg synest eg.

Lyppa sa for 13år siden:

Huff da:( Jeg trodde alt fra Stillongs hadde syntestisk mikrofiber på innsiden. Men da synes jeg du skal spørre giveren om det kan byttes, er jo bare å si at hun ikke tåler det.

Maxine sa for 13år siden:

Mine foreldre spør meg, og kjøper ting som passer, og som de trenger og ønsker seg. Farmoren har kjøpt mye rart opp igjennom, som hun mener de trenger og blir glad for. Mye der som har blitt liggende i skap, men jeg har også sagt flere ganger at hun bare må spørre hvis hun lurer på noe. Hun handler mye på salg, noe jeg synes er helt i orden altså, men da må hun være sikkert på at hun ikke kjøper en størrelse for lite... Veldig kjipt å ikke få byttet pga at det er fjorårsmodell som er kjøpt på salg, og ikke få det samme tilbake..

Ingen av mine har noen gang klaget hvis noe har vært for smått, jeg legger ikke lista så høyt at vi m å bruke gavene i romjulen, og ungene bryr seg ikke om det. Eneste guttungen klagde på i år, var at han hadde fått et par boxere som var aaaaltfor små. Han er 9,5 år, de var i str 134/140, så onkelen hadde jo faktisk tenkt riktig da (og det er et stort fremskritt, han har jo tidligere gitt badevekt til guttungen da han var 2 år :knegg: ).

Maxine sa for 13år siden:

Ullundertøy i str 8 år? I hvilken farge? Jeg kan evnt kjøpe det av deg, så kan du kjøpe noe annet? ;)

Honda sa for 13år siden:

Rosa med hjerter på

Input sa for 13år siden:

Kjenner at jeg er veldig enig med deg i denne tråden. Hadde mitt barn begynt å gråte pga. gaver på julaften, hadde vi tatt en ordentlig samtale om at gaver ikke er noen rettighet, og at det ikke er alle barn som får julegaver. Vi får beskjed om å skrive detaljert ønskeliste, og har ønsket oss ullklær i 86/90, og har fått mye i 98. Ungen skjønner ikke noe av det ennå, men det er jo litt arbeid for oss å måtte dra rundt i romjula for å få byttet, men å si det er kjipt, kunne ikke falt meg inn.

Lenam sa for 13år siden:

Øhhh min daværende 3 1/2 åring brukte da den størrelsen i sko, men polvotterne hadde ikke kommet til å passe da.

Katta sa for 13år siden:

Nå så jeg at den alt for store jakken til plutt hadde byttedato 20.11.. Jaja. Han får nok brukt den om et par-tre år. :knegg:

gajamor sa for 13år siden:

Jeg har også bommet stygt på votter. Særlig Reima har totalt merkelige størrelser. Hvem kan vite at "3" betyr 1 år? Skøyter kunne jeg godt funnet på å kjøpe noen nummer for store, kanskje sa de i butikken at de var små i størrelsen, og så skal man jo ha tykke labber i dem, og i tillegg er det jo godt å ha noe å vokse i.

Nei, jeg har full forståelse for besteforeldrene til HI.

star sa for 13år siden:

Hvis gavegivere skulle kjøpt klær og sko i henhold til alderen til storebror,så ville ikke noe passet. Han bruker 2-3 størrelser over. Skal jeg kjøpe klær til noen så spør jeg alltid etter str. Skjønner ungene ble skuffet, men hadde nok presisert størrelsene på ønskelista neste gang.

GydaG sa for 13år siden:

Der har jeg bomma ett år også, det viste seg at 12-åringen faktisk skulle ha 44 (eller i alle fall en helt merkelig str, husker ikke hva det var nå), for hun hadde bestemt seg for at alle klær skulle være digre og baggy. Ikke helt enkelt bestandig, men jeg sørger i det minste for at ting kan byttes.

Apple sa for 13år siden:

Jeg skjønner godt at barna kan blir skuffet om dette skjer om og om igjen eller det gjelder mange av gavene. Selvsagt ønsker man at barna skal være takknemlige og alt det der, men julaften er nå spesiell da og jeg ønsker virkelig å glede barna denne dagen.

Her får vi nesten bare penger, på fohånd slik at jeg handler. Mye jobb for meg, men veldig få bomkjøp ihvertfall og jeg slipper bytterunden i romjula. Min far og bror kjøper selv, men ber alltid om spesifisert ønskeliste.

Acsa sa for 13år siden:

Jeg kjøper praktisk talt alle gaver til ungene fra onkel, tante, og besteforeldrene på begge sider. Det er litt jobb, men fordelen er jo at de får ting de ønsker seg og de kan bruke, og jeg kan smugkjøpe ting de ønsker seg veldig når de ser det i en butikk når vi er på farten.

Cumulus sa for 13år siden:

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.
Punkt 2: Jeg synes ikke forventningene er skrudd særlig høyt opp når 5 av 7 gaver må byttes og tas fra dem (de åpnet gaver fra svigers og svogers)
Punkt 3: Vi gjorde ikke så stort nummer ut av det overfor barna vi heller, men jeg synes det er deilig å kunne blåse ut her av og til når jeg overrasket eller frustrert over noe. Og jeg blir som sagt oppgitt når man enten må bytte alt man får eller bare gi det bort fordi det ikke går å bytte.

Frances sa for 13år siden:

Mine barn fikk 6 gaver hver. Så det var absolutt ikke en haug. Men jeg har et inntrykk, blant annet av mange tråder her inne, at det er en "haug" med gaver til barn. Stort sett. Å ja, jeg synes det er en uting å bli "satt ut", "gråte og rase", "bli misfornøyd" av gaver som man mottar. Det er ikke noen selvfølge at man skal få gaver. Men det er jo selvsagt min mening.

Niobe sa for 13år siden:

Nå er dette faktisk første året sønnen min er 6 år. Han var 5 år i fjor, 4 året før, og 3 før der igjen. Det har aldri vært noe problem for ham at noe må byttes.

Anne C sa for 13år siden:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Cumulus sa for 13år siden:

Det kommer litt ann på. De fikk jo bare disse gavene på 1.dag, og da var de veldig opptatte av alt sammen. I tillegg hadde sønnen ønsket seg polvotter, og votter og luer er noe de alltid synes er gøy å prøve. Og begge hadde ønsket seg skøyter og hjelmer, og da ville de selvfølgelig helst prøve det også. Men bukse og genser ville de nok ikke prøvd.

Musemus sa for 13år siden:

Her er jeg også. I tillegg er det kjedelig at nesten ALT man får må byttes, barn vil jo gjerne prøve og ha på seg alt når de får noe. (Jeg husker tilbake at jeg syns det var veldig artig selv)
Jeg har et familiemedlem som er sånn - kjøpt på salg for "hundre" år siden, kan ikke byttes, feil størrelse og prislappen står på. Hvert år. Og jeg blir oppgitt, for det blir kjøpt så mye (unnskyld) skit at jeg fatter ikke hvorfor - det blir bare slengt med i gavene. I år: babylue til 4-åringen, blant annet.
Det er ikke verre enn å spørre etter størrelser! Eller til tantebarnet mitt på 10 år: Klær str 6 år. :gaah:
Jeg klarer faktisk å hisse meg opp over sånn. :knegg:

Anne C sa for 13år siden:

Vi får ikke gaver av gamle tanter og andre som ikke har noe peil på gutta våre. I år fikk de forøvrig masse penger istede for gaver.

Interference sa for 13år siden:

Joda barn på 3 år forstår utmerket godt både konseptet bytting samt hvor lenge 2-4 dager er.
I alle fall gjør min 3 åring det, og har gjort det en god stund.

Maxine sa for 13år siden:

Begge mine prøvde klær de fikk på juleaften, bortsett fra ulltøy og hjemmestrikka sokker. Guttungen ble i ekstase over Man U-skjorta, og fikk ei kul bukse som ble prøvd sammen med en genser. Vesla fikk en velourtunika hun elsket, som også måtte prøves, sammen med en cardigan.

Chablis sa for 13år siden:

Poden prøver klærne han får ja.:nikker:

Han har heller ikke blitt skuffet over å få klær som ikke passer,menjeg somvoksen synes det er kjipt for det er ofte kjøpt i butikker som ikke finnes her. Å ja selvsagt kan vi da gi det til noen andre å så får poden pengene eller noe annet i steden,men det beste hadde jo vært om han fikk noe som passet .( Vi skriver alltid str vi ønsker)

Anne C sa for 13år siden:

Mine bare ser på det, sier: Å så fint/så fin. Og så er det videre til neste gave. Sånn har de alltid vært. De liker veldig godt å få klær og sånt, men de synes det er enda mer moro med leker, så de prioriterer ikke å prøve klærne.

Tjorven sa for 13år siden:

Det kommer jo an på ungen. Snuppa mi (snart 7) faller helt i staver når hun får stilige klær, men hun får jo heller ingen leker til jul siden alle de som kjøper vet at hun ikke interesserer seg for slikt. Hun kan finne på å prøve klær umiddelbart.

Knerten pakker opp klær, konstaterer at det er klær og venter på neste pakke. Men 1. juledag var han veldig klar på at han ønsket å ha på seg den genseren med Supermario som han hadde fått av Onkel G. Så han hadde tydeligvis merket seg det allikevel.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Begge mine unger digger klespakker. Treåringen var helt vill etter å prøve de nye sokkene (helt ordinære sokker) han fikk til jul, ALLE parene skulle på etter tur. Og åtteåringen fikk en flott hvit hettejakke som hun ville ha på seg resten av julekvelden selv om det var varmt inne og hun ble svett. :knegg:

Men pakker med leker ER jo hakket bedre da, synes de. De velger jo leker foran klær, selvsagt. Med mindre det er et plagg de virkelig har ønsket seg da.

007 sa for 13år siden:

Alle mine 3 liker å få klær til jul, det har de alltid gjort. De har alltid klær på ønskelisten.

Puslingen sa for 13år siden:

Mine prøver klærne dei får, som regel etter gåveutdelinga er ferdig. Storesøster bytter ut heile påkledninga, mens lillesøster som regel tek alt på utenpå juleantrekket. Går fint det om det er snakk om ein genser eller ei jakke, det var litt verre den jula ho fekk vinterdress, tøfler og votter. Vart rimeleg svett då.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg skjønner at jeg har gutter som er spesielt lite opptatt av klær.

Mams sa for 13år siden:

Det er faktisk ikke noe koselig når man merker at besteforeldre ikke gidder engang å finne noe ok som gave. Et år ble alle gavene fra farfaren og kona hans til barnebarn ble levert til den ene svogeren min. De hadde innbrudd i boden og alle gavene ble tatt, men de fant igjen alle gavene. Det var noe ræl som ikke engang tyvene ville ha....
Alt var kjøpt på marked i Spania og kunne derfor heller ikke byttes.

Nå får ikke ungene gaver derfra da (har ikke gjort det siden det året med innbruddet), og det er like greit.

Det året minsten var 1,5 år har vi bilde av han på traktoren sin iført boblebukse.
Han hadde på seg den buksen hele kvelden etter at pakken med den i var blitt åpnet.
Han er ikke like ivrig på klær nå lengre for å si det sånn.

Mine får nesten mest penger nå.

Embriksmamma sa for 13år siden:

Mine gutter er lite opptatt av klær, men niåringen fikk en genser med Angry Birds på til jul som venninnen min hadde kjøpt i London. Det ble faktisk årets beste gave, genser'n tok han på med en gang og den var veldig vanskelig å få av igjen. :knegg:

Stompen sa for 13år siden:

Synes dere skal være fornøyde med at besteforeldrene i det hele tatt kjøper gaver jeg. Her dukka det aldri opp gaver til unga fra farmor i år... Vi fikk et julekort hvor det stod: Kjære mannen, meg + alle 4 unga (Ja ikke engang navnene til unga gadd hu å skrive) Ønsker dere en god jul. Hører jo aldri fra dere. Hilsen navnet hennes og gubben

Og nei, hun hører ikke så ofte fra oss. Vi har gitt opp. Hu bryr seg ikke om unger og barnebarn i det hele tatt. Tvillingene våre har hu sett to ganger. I dåpen og i konfirmasjonen ti et annet barnebarn.

safran sa for 13år siden:

emm sa for 13år siden:

Får slettes ikke byttet alltid! Barna våre får alltid klær fra en i nær familie her, det er som regel kjøpt på tilbud gjennom året og alle lapper er klippet. Det meste største får passer til yngste, så hun får jo noe, resten må vi gi bort. Jeg skjønner faktisk at eldste hos oss blir litt lei seg for det altså. Nytter ikke å si noe, selv om jeg har forsøkt på en veldig hyggelig måte. Så i år kompenserte jeg litt ved å kjøpe noe mer klær til eldste, og det viste seg å være fint. ;) Begge våre elsker å få nye klær, slik har de vært siden de var tre tror jeg! Faktisk er det mer stas nå enn leker.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Mine barn fikk mange gaver til jul. Det får de alltid. De likte absolutt alt, og absolutt alt var riktig merke, riktig størrelse og akkurat som de ønsket.

Det blir nemlig det når de eneste de får gaver fra er allium, Drammen og meg. Pluss noen twistposer de bytter med kompiser.

Jeg tenker at det hadde vært litt hyggelig å kunne flire godt av å se fjortisen skulle tråkke syvogførr-føttene ned i ullsokker størrelse fjorten år og tenke at jammen har tante bommet på skostørrelsen i år. Men her i huset blir det ikke sånn, for tante sender ikke gave. Ikke bestemor heller. Eller bestefar.

(Det er lov å være skuffet over gaver likevel. Men når ungene står og griner og går i oppløsning over at gavene må byttes til riktig størrelse så er det på tide å snakke litt alvorlig med dem, tenker jeg.)

Ibidelma sa for 13år siden:

Her informerer jeg ganske tydelig om størrelser, men likevel velger de å kjøpe de størrelsene som de mener passer. Da er man like langt, og jeg må på en bytteraid i romjula ;) Vant med det, gidder ikke bli sur for det en gang. Men det er jo frustrerende.

Cumulus sa for 13år siden:

jeg har ikke sagt at jeg ikke snakket med dem om det!!!!!! Vi snakket mye om det. Men når 5 av 7 gaver inndras pga bytte er det vel ikke unormalt at en 3-åring gråter.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg syns de overreagerer veldig. Særlig når de haddevellykket gavefest dagen før. Mulig din til med mange utropstegn gjør at jeg tolker det du beskriver mer kraftig enn du mener.

Niobe sa for 13år siden:

Jo, jeg synes det er litt unormalt.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg tenker at det har å gjøre med hvor nært forhold man har til de man får gavene fra.
Jeg tillater meg å bli lei meg hvis jeg får noe rart eller noe helt off-size av noen jeg anser som nærmeste familie. Er det sokkene fra grandtanta (som ikke ser barna mer enn en gang i året) som ikke passer i det hele tatt, er jeg ikke noe nøye på det.

Mine foreldre spør etter ønskeliste hvert år, og vil ha størrelser spesifisert. Svigers liker å finne på gaver selv og det blir som regel veldig bra - bortsett fra 4-årsgaven til Brun som ble vinterdress nr. 3. Akkurat sånne ting synes jeg det er fornuftig å spørre mottakeren(s foreldre) om er lurt eller ikke.

gajamor sa for 13år siden:

Du kan gjerne sende meg ønskeliste i forbindelse med neste bursdag eller jul, jeg garanterer at det blir i feil størrelse, feil farge, og at pakken kommer to uker for seint. Hvis jeg får ånden over meg kan det til og med hende at jeg strikker noe selv. Siden jeg aldri strikker etter oppskrift blir det som regel meget underholdende plagg. For eksempel sprader litjtausa rundt i en ullkjole jeg strikket som barselsgave til ei venninne. Den er litt vid i halsen, men veldig fin. :jupp:

polarjenta sa for 13år siden:

Vi hadde gaveåpning i går, og stort sett passet det meste, det eneste var genseren storebror fikk fra oldefar som gjerne kunne vært en størrelse større. Det er ingen stor krise, men det er litt dumt at lapper er tatt av slik at å bytte er umulig. Men pytt, pytt, storebror har en lillebror som kan arve. Mine barn får ikke gråteanfall av at noen av klærne ikke passer, jeg tror de ikke tenker så mye over det rett og slett.

Jeg syns selvfølgelig det greieste er om man får spørsmål om størrelser, men det er jo ingen krise.

Musemus sa for 13år siden:

Mannen hadde snakka med dette familiemedlemmet, hvorpå hun hadde spurt om klærne passet. Lua til 4-åringen hadde hun kjøpt på Nille, den var jo så billig. Jaja. Selv om den var femten nummer for liten.