Skilpadda, nå minner du meg om en anmeldelse jeg leste av Brev fra Iwo Jima (som jeg syntes var veldig bra, forresten). Forfatteren skrev at han skulle ønske han ikke visste at Spielberg var involvert i produksjonen, for da begynte han med en gang å lete etter kvalme, falske og pompøse elementer. Og fant dem. Det ødela slutten på filmen for den stakkars mannen, selv om han egentlig likte filmen veldig godt. :humre:
Jeg har glemt hvordan Redd menig Ryan slutter, men jeg vet at jeg likte begynnelsen godt nok til å tilgi en del. Jeg likte Schindlers liste.
Ja! (Ubåtfilmer er sjelden kosefilmer, i grunnen.)
Jeg vakler litt mellom å signere Skilpadda eller Tinetoff her, så da signerer jeg likegodt begge to. (Bortsett fra at jeg husker hvordan filmen ender.) Jeg synes første del av filmen er utrolig sterk og veldig godt laget. Så bra at jeg nesten, men bare nesten tilgir den kvalme slutten.
Forøvrig har jeg aldri klart å holde meg våken lenge nok til å få sett hele 2001: A Space Odyssey. Det er egentlig veldig rart, for det er helt klart en film jeg burde like. Det kan være at jeg rett og slett har vært trøtt hver gang.
Den eneste filmen jeg kan huske å ha forlatt kinosalen fra er Father of the Bride. Hva jeg gjorde på den filmen i utgangspunktet er et komplett mysterium for meg.
Ellers er det mange filmer på DVD jeg ikke har klart å se ferdig, oftest fordi de er for skumle, for motbydelige eller for voldelige. I den senere tiden har jeg for eksempel gitt opp Sin City og Kill Bill.
Jeg kjedet meg nesten til døde under "Lost in Translation", til tross for at tematikken egentlig er veldig "meg" og jeg syntes Bill Murray gjorde en god figur. En film hvor brorparten av tiden går med til å se puppe-og-leppe-Scarlett sitte i trusa i vindusposten? Nei takk! :hehehe:
Den mest smertefulle filmopplevelsen må nesten ha vært "Broene i Madison County". På slutten ristet hele benkeraden på grunn av de middelaldrende damene som satt og gråt. Jeg som er grenseløst sentimental burde egentlig ha elsket denne filmen, men den var ubegripelig stillestående. Bedre ble det ikke av at jeg hadde gamlekjæresten og hans søster ved min side.
Jeg må ellers innrømme å ha blitt rørt av både "Brokeback Mountain" og "Den engelske pasienten", noe som dels henger sammen med de mannlige hovedrollene. :o
Jeg har ikke gått fra noen film på kino, men har stoppet opptil flere DVDer. Flere av dem inneholdt Jim Carrey i full grimaseutfoldelse. (Men jeg har også sett han spille glimrende i Evig solskinn i et plettfritt sinn. Bare så det er sagt ...)
Men åpningen er vanvittig bra laget. Og den scenen som følger, med alle skrivemaskinene og bruddstykkene av kondolansebrev til foreldre og ektefeller, er veldig sterk. Og Tom Hanks spiller på sitt beste, og Matt Damon er bra, og veldig mye er veldig bra, men altså slutten.
Skilpadda: Takk! Jeg har aldri sett filmen og nå vet jeg med sikkerhet at jeg aldri må se den heller. Typisk "American ending". Åh det ergrer meg sånn at selv store filmskapere øyensynlig ikke klarer å stå imot mektige produsenter, $$$ og test audiences.
Den eneste jeg kommer på for øyeblikket er Borat. Helledussen for en idiotisk film. Jeg kan ikke begripe hvorfor denne har fått så gode anmeldelser. :gal:
Angående "godeste Kubrick" så var jeg slettes ikke ovebegeistret for Eyes Wide Shut. For noe artsy-fartsy dritt. Også Cruise og Kidman da.... :rolleyes:
Jeg ser som regel alt jeg begynner og se. Er ganske kritisk til hva jeg ser i utgangspunktet så ... Har til og med sett "Måker" med Vibeke Løkkeberg ferdig. Det var en utrolig gøy opplevelse ettersom vi var bare fire stykker i kinosalen, det var spesielt.
En film jeg har slått av er Pianisten. Nydelig film, men den ble for grusom.
Det dukket opp et par filmer til her. Kristin Lavransdatter er den eneste kinofilmen jeg har gått fra. Det var en obligatorisk sak på skolen, husker jeg, men det var bare rundt 30 av 200 elever som satt igjen til slutten. Det ble litt rabalder av det etterpå, men heller det enn å dø av kjedsomhet.
Og så har jeg prøvd meg på Matrix. Jeg klarte muligens 15 min. av den første filmen før jeg hadde fått nok.
Jeg hatet også denne, og syntes det var helt ubegripelig hvordan den filmen samlet horder av mennesker som ellers aldri gikk på kino. Fæl, fæl film. Og i tillegg leste jeg boka og fant uta at i boka var de to omtrent jevnaldrende, mens Clint Eastwood (som regissør) syntes det var passende å bruke seg selv i den rollen til tross for at han var altfor gammel. Jaja.
Matrix ja... fatter ikke at folk synes den er så bra.
Pulp fiction var jeg enig i. Jeg så den på kino og sovnet nesten. Synes den var skikkelig dårlig. Men så "måtte" jeg se den senere en gang og da synes jeg den var ganske bra. Merkelig...
Kom på to til: Begge Taxi-filmene. De var gørr de. Mannen hadde leid begge, men jeg ga meg i den første og orket ikke prøve å se den andre. Vanligvis liker jeg Luc Bessons filmer, men disse var ikke min greie.
Det var også like før jeg gikk fra Holiday (Jude Law, Kate Winslet, Cameron Diaz). Jeg var innstilt på en lett og litt teit romantisk komedie, men det får da være grenser. De fleste i den filmen (ihvertfall damene) uttrykte seg veldig mye gjennom hemningsløs hopping, spretting og grimaser.
A Clockwork Orange og The Shining er mine Kubrick-favoritter. Muligens også Dr Strangelove, men den har jeg bare sett én gang for veldig lenge siden. Har likevel en klar erindring om at jeg likte den på det tidspunktet.
Jeg aner heller ikke hva jeg gjorde på den filmen. Den irriterte meg fra a til å. Sutrete, storforlangende jentunge, og Steve Martin på sitt verste. Men siden jeg av prinsipp ikke forlater salen, så ble jeg sittende.
Cousin Vinny var verre. Der forlot jeg nesten salen i protest. Makan til latterliggjøring av folk som stammer har jeg aldri sett. Og jeg er ikke tander, gi meg A Fish Called Wanda når som helst. Men Cousin Vinny var bare slem og stygg og i tillegg totalt umorsom. :grøss:
Jeg var tidligere veldig god på å sovne, stort sett uansett film, men da som ble sett hjemme. Den jeg har sovet best til på kino, og muligens også eneste gangen jeg har sovnet på kino var når vi så Titanic. Den er grusom, rett og slett.
Gymnaslærer Pedersen så vi på DVD i påska, men den sovnet jeg fra...
Brokeback Mountain har mye interessant ved seg, men jeg synes den manglet endel på å bygge opp historien. F. eks. synes jeg perioden fra de ankommer leiren og til de har sex første gang var for dårlig. Jeg skjønte ikke at det var følelser som oppsto i denne perioden...
Andre halvdel av filmen syntes jeg var bedre - hvordan den ene ønsket å gå for et forhold og hvor den andre ikke turte noe annet enn å møtes i hemmelighet.
Slutten var fantastisk. Den scenen hvor han reiser til den andres foreldre...
Moulin Rouge ga jeg opp halvveis, jeg syntes den var slitsom. Svogeren min mener jeg er fullstendig gal, så det er godt å se at jeg ikke er alene! :knegg:
Jah! I hvertfall den første filmen, den er stor!
De andre er heller skuffende.
Jeg er forøvrig overrasket over å finne Pulp Fiction og Moulin Rouge på slike lister, det er to filmer jeg selv setter høyt.
PF kan jeg se om og om igjen og bare nyte den brilliante hjernen som er Quentin Tarantino... :hjerter:
Moulin Rouge hører dog inn under en annen kategori, nemlig "Filmer jeg bare har klart å se én gang" :Jeg gråt så skrekkelig under den filmen at jeg ikke orker tanken på å gå gjennom det en gang til...
Jeg sitter her og er helt sjokkert over filmer som er nevnt i sånne krasse ordelag. :skuffet:
Pulp Fiction? Lost In Translation? Ringenes Herre? Syriana? Big Fish? osv osv osv.
:sukk:
Akkurat nå kommer jeg ikke på noen film jeg har slått av. Jo! Hunters Moon! DEN er dårlig den! Den ble ikke engang bra etter en flaske vin.
Ellers HOLDT vi på å slå av Raging Bull en kveld, vi var trøtte og introen var ikke så hvass som jeg trodde. Men jeg er veldig glad for at vi ikke slo den av.
Jeg har gjort to forsøk. Jeg lastet ned den nyinnspilte miniserien og gjorde et meget godt forsøk, kom nesten halvveis. Men jeg skjønner fremdeles ikke hva den handler om.
Uff, jeg har det med å bli skuffet av norsk film. Uansett hvor gode anmeldelser de får, og hvor varme anbefalingene er, så er oppsummeringen etterpå i beste fall bare grei nok. Det verste med norsk film er all den uforståelige mumlingen (det har ingenting med dialekter å gjøre), og det faktum at veldig mange av dem gir meg assosiasjoner til et østblokkland på 80-tallet, både hva angår farger og generell stemning.
Dogville. :gjesp: Var vel ikke helt det jeg ventet meg, men har en mistanke om at andre kan like den. Typisk elske- eller hatefilm, lite midt i mellom.
Ellers vitses det ennå om "Vulcano" her i huset - den ble spilt på en lang flyreise vi var på for ti år siden. Vi prøvde å lukke øynene/snu oss bort, men vukaner sprutet og rant utover landskapet i time på time (virket det som ... ) - ubegripelig kjedelig film.
Det er jo min og Ms. Lee's store favorittfilm. Vi satt og så på den hver dag i en uke i strekk omtrent, og kunne hele manuset utenat. :knegg:
Men så er vi store Egypt-tøs begge to, helt besatt.
Jeg går aldri ut av kinoen før filmen er slutt, om vi ikke har med vesla og hun ikke gidder å se hele filmen da. Jeg liker stort sett de fleste filmer, og flere filmer i denne tråden er STORE favoritter hos meg, bla. Big Fish, LOTR og Titanic. :sær:
