Indoktrinerer jentene om at grønn nordlandsbunad er eneste reelle valg. :jupp:
Med poden vet jeg ikke. Er ikke vant med bunad til menn, så det får han vurdere selv når tiden kommer. Men tviler egentlig på at han vil ha det. og det er ikke viktig for oss sånn sett.
Da jeg fikk bunad (1988) var det jenter nok til å telle på ei hånd som ikke fikk bunad til konfirmasjonen. Det gjør det ikke mindre stas, synes jeg da.
Vi var 3-4 som hadde det da jeg konfirmerte meg, men det var mange som hadde det da også altså. Uansett så har salget økt med opp til 50% i deler av landet over få år, så det er helt klart blitt mer vanlig.
Jeg vet ikke om det er mindre stas eller hva det er. Det er vel kanskje heller det at det er et plagg som egentlig ikke er alle forunt å kle, og at man blir litt mettet når det sitter en på flertallet av kropper på den samme dagen. Jeg syns iallefall ikke at det er så fint med bunad nå som jeg gjorde da jeg var yngre og innbilder meg at det er fordi det er så mange som har det og at det ser ut til at det ikke betyr noe om man faktisk kler det rådyre plagget.
Bunad har alltid vært veldig vanlig her jeg bor. Både til barn og voksne. Største forskjellen fra før er veldig mange menn i bunad. De er visst treigere.
Bunad har alltid vært vanlig der jeg bor også. Dessuten så synes jeg det er litt rar at det blir mindre stas fordi flere har råd til slik luksus som bunad faktisk er.
Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg fikk bunad til konfirmasjonen uten å bli spurt om jeg ønsket meg det. Om noen hadde spurt, hadde jeg takket nei. Nå er jeg veldig glad for at jeg har den, for jeg kan ikke se for meg at det noen gang hadde passet å prioritere å kjøpe en bunad selv.
Nå har jeg vært så heldig da, at jeg i voksen alder har fått svigermor sin avlagte bunad, og tilpasset den til meg. :elsker:
Jeg har hele tiden vært fast bestemt på at snuppa ikke skal få noe valg. Nå sier hun selv at hun ønsker seg det til neste år da, så da er det jo greit. Jeg angret allerede året etter min konfirmasjon.
Mine foreldre hadde ikke råd til å gi meg bunad til konfirmasjonen. Jeg har fått laget nå, brukte den første gang i fjor og det var stas! (synd at jeg ammer i år)(misforstå meg rett)
Plutten måtte pent ta flaske første gang 17. Mai grunnet bunad. Ikke verre enn at jeg kunne skiftet om det skar seg, men det gikk fint. I år tror jeg ikke jeg passer inn i den ennå dessverre.
Jeg tror ikke en eneste av jentene hadde bunad når jeg konfirmerte meg i 1988, i Oslo. Bestevenninnen min fra Hedmark et sted konfirmerte seg året før, der hadde alle. Jentene våre får velge hva de vil ha, men en viss tilhørighet, og ikke for søkt, skal den ha om jeg skal betale. :knegg: Hadde vært koselig om de ville ha lik som min, men de må ikke om de vil ha en annen.
Flertallet av jentene hadde bunad da jeg ble konfirmert. Såvidt jeg kan huske så var det ingen gutter med bunad. Bunadstradisjonen for menn har aldri stått særlig sterkt på mitt hjemsted
Eldstejenta skal konfirmeres om to år og jeg tar det for gitt at hun vil ha bunad. Regner med at det fort kan være et års leveringstid, så neste vår/sommer må hun bestemme seg for hvilken bunad hun vil ha. Det står mellom Nordlandsbunad som jeg har eller Sør-Trønderbunad.
Vi var ikke mange hos oss i 1989 som hadde bunad til konfirmasjonen heller. Min mor fikk valget om bunad til sin konfirmasjon og takket nei, noe hun angret på i alle år, så jeg hadde ikke noe valg. Det ble Sognebunad, som mormors familie er fra. Jeg synes det er en utrolig enkel og vakker bunad og er kjempe glad i den. Jeg håper virkelig at jentene mine ønsker seg bunad til konfirmasjon og at de vil ha Sognebunad (jeg har jo tenkt på det som en selvfølge, men mannen i huset lurte her om dagen på om jeg hadde tenkt på at de kanskje ville ha en annen bunad, som f.eks. Vestfold - Hæ??). Det er jo spesielt gøy å ha en bunad som ikke "alle" har der man bor synes nå jeg. Ellers har mamma Sigdal- og Eggedalsbunaden. Den er fin den, men Sognebunaden er finere.
Jeg har iallefall ikke sagt noe om at det var stas å ha bunad pga. økonomi, men jeg er fra en del av landet der det ikke var vanlig at hver og en hadde bunad før de siste 10 årene. Og det som jeg syns var eksotisk ved min farmors bunad da jeg var liten finnes ikke lenger. Hun var slett ikke rik, men veldig flink til å sy og hadde sydd bunaden sin selv og spart til sølvet. Det var virkelig et stasplagg. Nå er det et plagg nesten alle har uansett om de egentlig er fine i det eller ikke. Normale normer for påkledning og kroppsfasong gjelder tydeligvis ikke og jeg syns rett og slett ikke bunad er så fantastisk lenger som jeg syns for noen år siden.
Jeg synes alle kler bunad jeg, det er er flott plagg som kan virke flatterede på de fleste. Men, det forutsetter jo at bunaden er skikkelig tilpasset selvsagt. Alle er flotte i bunad, men ikke alle har en bunad som passer allikevel.
Den ser jeg. Kan ikke snakke for andre, men selv føler jeg en sterk tilknytning til mannens hjemsted, all den tid jeg snart har bodd her halve livet. Men det blir jo noe annet, da er det jo med ett mitt hjemsted også. :jupp:
Det var ikke noe kritikk altså, mer som en kommentar til Kasia som mener at ikke alle kler bunad. Det synes derimot jeg at alle gjør, men noen er kanskje ikke helt heldige med passformen. Dog er det ikke ofte jeg biter meg merke i det; jeg synes bunad er utrolig flott, et antrekk som virkelig passer i "enhver" anledning, staselig som få, og jeg forstår meg nok ikke helt på de som har bunad og IKKE bruker den! ;) Gitt at bunaden passer. Jeg har jo en, men den passet for 15 år, to svangerskap og 30 kg siden, og kan ikke syes ut/legges ned mer.
Det er vel kanskje motsatt av det der jeg lander etter alt dette pratet. :knegg: Jeg forstår at man kan bli lei av bunaden og lar den henge i skapet for en stund. Jeg er litt lei av min rett og slett, og det er ikke sikkert det har noe med at alle andre har bunad heller, kanskje jeg bare er litt forvirret over at bunadmagien jeg alltid har følt på 17.mai er borte. Andre kjoler er like fine liksom.
Heldigvis har jeg en bunad som kan syes ut (og inn) mye, og en mamma som kan å gjøre det. Så min passer. Hàr ikke prøvd den nå til 17. Mai, mulig den er litt stor, for den var vel sist tilpasset til dåpen til Mikro? Skal vi se, den ble ikke tatt til 17. Mai i fjor i alle fall, det var jo rett ett dåpen. Jg har brukt den i februar, men tviler på at den ble tilpasset da, det var der ikke tid til, så jeg tror ikke den er tilpasset siden dåpen nei, og jeg er nok noe slankere nå. Men, så har jeg en liten jukseløsning der, som nok også ble brukt i februar. Jeg fester forkledet litt strammere, så trekker det greit inn bunaden i livet. Over puppene han det bli verre med, men jeg ammer fortsatt så den er nok ikke så altfor stor.
Ja, og til neste gang jeg skal bruke den skal den få bli tilpasset igjen, da har jeg mamma i nærheten. Det ordner seg. Den satt så vidt jeg huusker godt sist jeg brukte den, så da gjør den nok det nå også.
Det er godt å ha en mamma som kan justere bunaden, da passer den stort sett alltid. Å gå med bunad som er for liten (eller altfor stor) er jo ikke behagelig, og ikke like kledelig.
Jeg blir aldri lei av bunaden min, og bruke den når jeg kan, det er to år jeg ikke har hatt den 17. Mai siden jeg fikk den, det er det året jeg var russ, og det året jeg var gravid i sjette måned. Jeg bruker den i barnedåp og konfirmasjon, og er veldig glad for at jeg slipper tenke på å finne antrekk til slike dager.
Jeg har denne bunaden: corneliakh.blogg.no/1305635841_17mai2011.html (ikke meg på bildet!) og da jeg fikk den var det under 10 cm fra sømmene i siden til den sprekken foran. Så selv med maks søm-monn var det virkelig veldig begrenset hvor mye som kunne legges ut. Den er nå ca 18 cm, og mer stoff er det ikke, rett og slett.
Jeg ser at bloggeieren kommenterer at den er tung, og der har du forklaringen på at jeg ikke bærer min ofte eller lenge: jeg er helt utslitt etter å ha gått med den i et par timer. :p
Dei åra bunaden min har passa har eg syntes den var heilt fantastisk god å gå i (med eit behageleg underskjørt under for å sleppe hint av ull mot beina, vel å merke). Synes den dingler "deileg tungt" rundt meg, og i det heile teke er ganske kledeleg. Og så synes eg bunadssko er gode, omtrent dei einaste halvhøghæla skoene som er breie nok til meg.
Når bunaden er for trang, derimot, då er den ikkje mykje behageleg.
For meg er tilhørighet viktig hva bunad gjelder. Jeg har bunaden etter min mormor, som hun selv har brodert og montert. Den er fra der hun og mamma er fra, jeg har aldri bodd der men er døpt der og har naturligvis vært mye der opp gjennom årene.
Min eldste ble konfirmert i fjor, og jeg er sjeleglad for at han ikke hadde ønske om bunad til dagen. Den hadde vært for liten allerede, og han vokser fortsatt.
Og det er ikke bare i høyden, den spinkle gutte-kroppen er i ferd med å legge seg ut. Bredere skuldre og grovere bygning rett og slett.
Bunad til gutter til konfirmasjonen er tullerusk spør du meg. Egentlig til jenter og, men de forandrer seg som regel mindre i høyden i allefall og har litt mer å gå på i forhold til å sy ut.
Strengt tatt kan man velge fritt, men de fleste velger en med tilhørighet. Vet de som ikke har valgt det, føler på det når de blir spurt hvilken del av slekten som er fra f.eks. Telemark. Det blir liksom litt pinlig, da de forteller at de ikke har tilknytning til stedet whatsoever, da det egentlig er forventet.
Personlig så har vi en rik bunadstradisjon i vår familie, og det ville vært uaktuelt å velge noe annet enn tilhørighet. Snuppa har arvet bunader. Til konfirmasjonen får hun sin oldemors Tinnstakk. Selv har jeg Beltestakken, men ønsket meg opprinnelig Tinnstakken. Men siden den må bestilles flere år i forveien, så kunne jeg ikke få den til konfirmasjonen. Vi får se hva guttene ender opp med, men det vil naturlig være fra Telemark eller evt Oslo siden vi bor der nå. Aner dog ikke hvordan mannsdraktene herfra ser ut. Det er forøvrig uaktuelt at guttene får bunaden sin rundt konfirmasjonstider. Ønsker de bunad skal de heller få det når de er ferdig utvokste.
Jeg fikk valget om bunad til konfirmasjonen, men takket nei. Det angrer jeg på nå. Jeg kunne tenkt meg nordlandsbunad, men får ikke lov av mannen. (Joda, jeg gjør jo det, men jeg ser poenget hans).
Jeg kommer til å arve mamma sin nordlandsbunad, så da er det jo lite poeng i å ha en til, selvom jeg har to jenter, så det kunne jo vært praktisk. Jeg har istedet skrevet meg på liste til Askerbunaden, men jeg har ikke helt bestemt meg om jeg vil ha den.
I tillegg har jeg arvet en Oslo-drakt, men den syns jeg ikke er noe fin. :sparke: En av ungene kan få den hvis de vil, den må uansett legges ut en del hvis jeg skal bruke den.
For meg er det naturlig å velge bunad etter tilhørighet. Jeg hadde lyst på kystdrakten til konfirmasjonen, men da satte mamma foten ned. Det ble Lofotbunad som min søster og mamma har, eller ingen bunad. Er veldig glad for det i dag.
Men svigermoren min har valgt sin bunad ut fra hun liker best. Hun har Grafferbunad, og jeg syns det er litt sært for en nordlending. Men hver sin smak.
Jeg gleder meg som en unge til 17.mai i år, fordi jeg for første gang på 13 år kan bruke bunaden min. Siste gang var i -99, i 2000 var jeg russ, 2001 gravid og etter det har jeg vært for feit, fram til nå. :nemlig: Fiiiiiine blå nordlandsbunaden. :elsker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.