Jeg har løst sårheten ved å lufte og lufte og lufte.
Mitt absolutt viktigste råd til alle nybakte mødre er å tømme den sosiale kalenderen totalt de første ukene og ikke ta i mot noe særlig besøk. Gi folk rundt deg lave forventninger til hvor sosial du kan være eller hvor mye besøk du vil ta i mot. Det er utrolig viktig å ha tid til å amme i fred og ro og så sitte med puppene i luften og halvsove, se på TV eller bare stirre på babyen sin mellom slaga. Ikke stresse avgårde til avtaler, ikke ha huset fullt av slekt som vil mene noe om amming, legging, skriking, rutiner osv...
Det man trenger er ro og tid til å bli kjent med babyen og at dere finner ut av spising, soving og rytme i fred uten mas.
Dette er veldig sant. Eventuelle besøk må være korte og overnattingsbesøk bør ikke være avtalt på forhånd, det må bli når man føler seg klar. Det man trenger aller mest av er tid og ro, la døgnet flyte og ikke måtte forholde seg til klokka. Og den fasen varer lenger enn man tror, de 6 ukene med definisjonsmessig barselperiode er egentlig helt nødvendig.
Vi gikk helt i baret på dette første gang og jeg er sint enda, ti år etter. Jeg var ikke flink til å be folk i klartekst om å gå, jeg var den første i gjengen som fikk barn og jeg ante ikke hva som var vanlig. Jeg var også en ganske sliten og elendig barselkvinne med et litt sykt og slapt barn, jeg ville bare være i fred, sove og holde babyen min som hadde vært på nyfødtintensiven i ti dager.
Jeg er dessverre veslignet med grenseløse familiemedlemmer, og de kom og ble værende. Ikke spesielt kult å være i en liten varm leilighet og skulle finne ut av amming, skifte på keisersnittsår, få hvile osv når svigermor og svigerfar sitter og trommer med fingrene og venter på servering og sønnen deres var på jobb.
Vi lærte etter dette, da. Så med de to minste sa vi til alle at de måtte regne med at det gikk en del uker før de fikk hilse på, at vi ikke kom til å ta telefonen, men ringe opp igjen når det passet og at vi ikke kom på besøk. Og så kunne vi heller løsne opp når vi så det gikk greit, men vi slapp mas.
Støttes, inkludert Kattas tilføyelser. Vi hadde ikke besøk på barsel en gang. Med førstemann var det veldig riktig. Etter 27 timer i fødsel og med melkespreng og barseltårer er det bare pes med besøk. Med andremann hadde jeg nok orket, men det var deilig å få bli litt kjent med babyen sjøl først. Ingen har fått se våre babyer før de var fire dager og vel hjemme, de var ikke noe mindre søte da.
Svigermor synes nok jeg er sær, men det lever jeg godt med.
:knegg: Jeg ble også tatt på senga første gang. Jeg har en ekstremt lite invaderende familie selv, nesten på grensa til at man kan bli fornærmet for at de ikke bryr seg i sånne sammenhenger. Så jeg var over hodet ikke forberedt på at svigers skulle komme og være der i 14 dager og kreve kontinuerlig oppvartning. Dvs de gjør jo de riktige tingene som å ha med kake og sånn selv, men det hjelper jo ikke det minste grann. Jeg har alltid vært sprek etter fødsler og har ingen problemer i verden med å bake ei kake, men kravet om jevnlige serveringer, sosialisering og å følge døgnrytmen deres blir i overkant med et nyfødt barn i hus.
Vi merket veldig godt hvem av vennene som hadde barn selv den første tiden. De som hadde barn selv kom innom, hadde med seg noe å bite og sa hadet etter rimelig kort tid. De uten barn slo seg veldig til ro. :humre:
Den beste gaven var det egentlig en venninne og min svoger som stod for. Heisen var så klart til rep og vi bodde i femte etasje da vi kom hjem med baby og keisersnittarr. De kom og fikk med seg visakortet vårt og dro på butikken. De handlet mat, drikke, godteri, kaffe, middager osv osv for mange mange dager. Vi bare fylte opp skapene og slapp å tenke på det til å begynne med.
Selv min familie som da bodde 60 mil unna kunne ikke drømme om å foreslå overnatting den første tiden. Min mor kom på besøk på sykehuset faktisk. Hun tok toget ned, var på sykehuset en stund og tok toget hjem igjen.
Ikke alle får vonde pupper da, men kjenner veldig mange som fikk det den første tiden . Jeg syntes amming var ubehagelig hele tiden skal jeg innrømme.
Oi... Dette med besøk har eg ikkje tenkt på. Mine foreldre, som bur 60 mil unna, er av den invaderande typen ("Eg skal komme å hjelpe deg litt med husarbeid, medan du er sjuk". "Du, eg har ikkje spist frokost, for eg drikk jo bare skumma melk, og det fann eg ikkje","Har du bare sånne kompakte grovbrød, eg er meir glad i luftigare brød" "...og med det samme du er på veg til butikken før du har fått i deg frokost, sjølv, kan du sørge for å kjøpe med vanleg norvegia, eg synest det er litt mykje smak på den Jarlsberg-osten...).
Dei blir besteforeldre for første gong, og eg har allereie så vidt klart å avverge at dei kjøpte flybilletter til menstermin i god tid før ultralyd. Her må bearbeidinga startast tidleg. (Nå begynte eg plutseleg å håpe at eg føder forseint, slik at haustferien på Vestlandet er over og eg kan sleppe unna med ei helg).
Steike. Dette vil du ikke ha i hus når du kommer hjem fra sykehuset tror jeg.:knegg:
Jeg hadde nok sagt at om de absolutt skal komme på besøk med det samme så må de bo på hotell og komme på besøk når det passer innimellom soving og slikt.
Jeg husker mamma var skikkelig snurt fordi hun ikke fikk komme på besøk før lillesøster var seks uker, men klok av skade etter en trøblet barseltid med storebror så valgte jeg å "isolere" den lille familien vår så mye som mulig til vi hadde fått orden i rutiner og slikt.
Den eneste som fikk besøke meg på sykehuset begge gangene var søsters, og hun er oppegående nok til å vite at små korte besøk er aller best når man har en helt nyfødt baby. Dessuten er hun verdens beste til å akke og oie seg over hvor nydelig ungen er, og det synes jo en nybakt forelder er det aller beste.
Eg trur det må bli noko slikt, ja. Eg har ei søster i byen, men eg er usikker på om eg vil utsette henne for meir enn ei helg med det der... Dette må vi tenke på.
Altså jeg er en veldig sosial person og liker besøk. Også rett etterpå. Men ikke i timesvis og overnattende. Og de må klare seg selv uten og kunne koke kaffe og slikt. Og så er det greit å avlyse og si at det ikke passer fordi man må sove eller noe.
De skal i hvertfall ikke bo hos deg hvis du har ei søster i byen. Det verste er nesten folk som tror de hjelper til, men er så emosjonelt involverende at de lager stress uansett. Noen greier å bo i huset og bare hjelpe til der det trengs uten å lage noe nummer utav det, mens andre h-j-e-l-p-e-r slik at man blir stresset av at man føler man burde ha trådt til mer selv.
Sist dei var her, forsøkte eg å lære far min å bruke nespresso-maskin og presskanne, men ingen av delene gjekk spesielt bra. Vi endte opp med å finne ein gammal kaffetraktar i ei loppemarked-eske hos Svigers, som vi skal sette fram neste gong. Korfor er det nokon som har så vanskeleg for å lære å bruke nye dingser?
Nei, eg trur eg må alliere meg med søstera mi. Mine foreldre er definitivt av den siste typen.
Du vil ikke ha overnattingsgjester når du er kommet hjem med ny baby.
Før du vet ordet av det så har du faktisk behov for å skifte bleie midt på natten, gå frem og tilbake i stuen noen timer, hvile på sofaen med baby på magen, la mannen din gå i bare bokser i stuen og se på TV uten lyd med en baby som endelig sover i halsgropen.
Det er så intimt å få barn, man er så skjør og var, det eneste man har behov for er å ha det rolig og fredelig. Man må spise selv og gjøre det når man har tid, når man er sulten og når man trenger det, ikke tilpasset en eller annen forelder som klager over brød eller kaffemaskin. Og hvis du synes de er invaderende nå, er i hvert fall min erfaring at en barseltid gjør det verre, mye verre.
Mitt råd, etter å ha opplevd invasjon i svangerskap og barseltid av veldig ivrige og velmenende vordende besteforeldre som starten på en lang og vond konflikt, er å være veldig voksen, sette grenser som for dem kan oppleves som både uforståelige og strenge. Men det er mye lettere å slippe dem nærmere og nærmere enn å måtet kaste dem ut av intimsonen i fortvilelse.
:knegg: Jeg er sånn sammenskrudd at jeg prøver å lage gode frokoster og litt måltider når jeg har gjester. Er vi bare familien prøver jeg det også, men da er det greit med unntakstilstand. Slik at når vi somler sammen brunch klokka 11 og svigers slukøret sier at "ja, vi tok oss nå litt mat vi, for vi trodde aldri det skulle bli noe frokost". Og når svigermor i det øyeblikket man får satt seg ned på stolen etter at alle andre er ferdig med å spise ser på meg og smilende utbryter at "NÅ kunne det være godt med en kopp kaffe". I motsetning til for fem minutter siden da hun fikk tilbudet. Og når de reiser seg fra middagsbordet og går for å ta en liten hvil mens man selv holder på å besvime. Da skjønner man at man burde vært flinkere til å peke på retningen til nærmeste hotell.
Den eneste som får komme når hun vil uansett tilstand hos oss er faktisk svigerinna mi, altså min manns søster. Hun er en sånn som glir inn overalt og skjønner hva andre har behov for før de skjønner det selv. Og bare gjør det uten å lage noe mer styr.
Av og til går man faktisk rundt med puppene ute, i koma, med baby på den ene armen og en lefsebit i den andre klokka tre på natta. Og da er det greit at ikke svigerfar står på stua plutselig. :humre:
Om ikke Bai er intr så er jeg veldig intr. :blafre:
Om det der slik type som går i maxi cosi setet med hull til selene.
Vi bor jo slik til at det skulle være mulig med en overlevering og. ;)
HV har helt rett i at det å få en baby er veldig intimt, og man er fryktelig skjør, ikke bli forbauset om du plutselig oppdager at du sippegråter av en urteit reklame. Og slikt er greiest å gjøre når det er bare dere tre.
Men altså, det er veldig, veldig fint å få baby, men det er greit å vite at man ikke er helt tilregnelig den første måneden eller så og at det er helt normalt.
Det kan man også si. Men jeg kan nesten garantere at den første måneden er sånn. Etterhvert går det seg jo til, men at det er en form for unntakstilstand til ungen har passert året er det jo ikke tvil om. Det er en grunn til at vi bare har to, kunne jeg fått dem fiks ferdig som 1,5 år gammel unge så hadde det vært en helt annen greie. Men de skal jo bæres frem, fødes og underholdes frem til det, og da satte vi en stopper etter andremann. :knegg:
Eg skal sørge for at foreldra mine ikkje kjem på overnatting. :nikker: Takk for at de begynte å snakke om slikt, eg ser jo at det blir slitsomt å ha dei her, i og med at det er slitsomt å ha dei her når alt er normalt og vi er friske og opplagte.
Eg har ei svigermor og ei svigerinne som er mykje meir umerkelege, og som faktisk hjelper til når dei har sagt at dei skal hjelpe. Det er stor forskjell på folk, ja.
Så fin vending denne tråden har fått. :nikker: Utstyret kan man ta etterhvert og finne ut av. Men barseltiden er så dyrebar at man må passe godt på. Jeg liker godt besøk som kommer med ferdig middag og ordner og vasker. Men best liker jeg besøk som snur i døra etter å ha jublet over babyen. :knegg: Jeg synes regelen om at man ikke kan ha besøk på barsel er helt fantastisk! Det er deilig med ro og fred der og veldig begrenset besøk både når det gjelder antall og tid.
Jeg er veldig enig i at overnattingsgjester i stort omfang av den invaderende typen er en dårlig deal med nyfødt baby første gang, men jeg synes ikke man trenger å drive skremselpropaganda. Alle ER faktisk ikke like. For mange er det ingen grunn til å rydde sosial kalender, men man kan ha den litt åpen.
Her synes jeg du skal bytte ut man med jeg, for å være ærlig. Det er utrolig varierende hvordan man føler seg, jeg har aldri hatt behov for å ha det rolig og fredelig, ikke spesielt skjør og var lenger enn 4 dager heller.
Når folk ikke har fått barn før, kan man godt nevne at det ikke er sikkert alt er fryd og glede, men man trenger jo ikke svartmale heller. Hadde jeg lest denne tråden uten å ha barn fra før, ville andre halvdel av den skremt vannet av meg.
Jeg skulle akkurat til å skrive noen lignende, men du kom meg i forkjøpet, apan. Jeg hadde blitt fyr og flamme hadde f.eks. mamma eller svigers eller nære venner ville kommet på besøk da jeg hadde nyfødt baby. Spesielt med eldstemann synes jeg dagene var lange og ensomme, så jeg hadde vært glad for besøk. Jeg har vel forresten aldri vært så lite skjør og var som når jeg har hatt nyfødt baby, i alle fall ikke med andremann.
Jeg var også en av de som forbannet regelen om at "ta aldri en gravid kvinne på magen". Pappaen til min eldste var i utlandet og jeg var syv måneder på vei før han kom til landet. Jeg gikk og savnet at noen skulle meg på magen. Så det er ikke opplest og vedtatt at "alle" føler det sånn og slik.
Må legge meg litt på midten, overnattingsgjester var ikke helt ønsket, og det slipper jeg heldigvis unna da all familie er innen 30 min kjøring. Men besøk var helt topp med begge, selv med førstemann. Men svigers på barsel etter 30 timers fødsel, det kunne jeg klart meg uten.
Altså, besøk er veldig hyggelig i barseltiden synes jeg også, jeg håper ikke det virker som om jeg mener man skal bure seg inne i den perioden. Og det å ikke få besøk kan være minst like trasig som å få for mye av det. Men det er greit å være bevisst på hvor stor grad av program man planlegger i forkant og hvem man inviterer på overnatting og hvor lenge.
Altså, grunnen til at mamma ikke fikk komme på besøk før det hadde gått en viss tid var at hun bor så langt unna at det var uungåelig at hun overnattet og gjerne ble noen dager. Hadde hun bodd i kjøreavstand hadde hun selvsagt fått lov til å komme og snuse på baby fra dag 1 (eller 2).
Har ikke lest hele tråden jeg. Men skriver litt likevel.
Jeg brukte lekegrinda som hvileplass inne. Hadde hengevugge først, men den ble fort knapp for den store ungen vår. Dessuten var det genialt siden vi har hund som ikke kom seg oppi, og katt som ikke var interessert i å oppi lekegrinda. En sånn med bunn som kan heves.
Dessuten slang vi alt babyrelatert oppi der når kvelden kom, så ble det "ryddig" på stua.
Babygym og vippestol er smart etter et par måneder.
Vi hadde vippestol fra babybjørn og likte den veldig godt. Med slikt nettingtrekk som tørket over natten om det trengte en vask, og det var ganske ofte. Den kan dessuten brukes fra veldig tidlig i motsetning til andre. Kjempegøy å vippe på seg selv!
Mange kluter ja. Det blir ikke for mange, og vi hadde ikke gulpebarn en gang.
Jeg liker aselli sårsalve da. Mange anbefaler inotyol, men jeg syns den er så seig syns jeg.
Babycall, har du det? Vi brukes vår enda, og jenta vår er 2,5 år nå.
Har dere kjøpt bilstol? Anbefaler en med base. Veldig greit! Og godt med pose i, så slipper man å bekymre seg for om klærne er for tjukke i forhold til sikkerhet.
Joha har deilig silkeull til nyfødte. Og slik ullfrotte-dresser. Vi brukte det veldig mye hele vinteren. Vi har februarbarn.
Eg var skikkeleg snurt (og hormonell og følte meg frosset ut og og og) fordi foreldra mine kom på besøk éin gong på barsel og så ikkje ville kome igjen før etter ei veke, minst! Broren min brukte også ei veke på å kome. Eg ville jo vise fram det vakre nurket vårt!
Så som apan og andre seier så er det veldig individuelt. Ikkje vær redd for å "mase" litt om besøk, men vent til ETTER fødselen så du ser kordan du faktisk har det før du planlegg for mykje.
Og spesielt når det gjeld overnattingsbesøk så skal du absolutt ikkje planlegge med det. Bruk søstra di, ta ein prat med henne jo før jo heller slik at ho kan bearbeide foreldra dine. Alternativet er hotell - som dei betaler sjølv, såklart (i tilfelle du lurte).
Med tilreisande invaderande foreldre kan det dog vere lurt å planlegge litt i forkant også, slik at dei kjem når både du og mannen/samboen er heime - anten mot slutten av dei to vekene han evt er heime rett etter fødsel, eller ei langhelg der han er heime. Hans viktigaste oppgåve er å passe på at dei ikkje invaderer for mykje, bli gjerne enige om handsignal eller kva som helst av diskrete eller indiskrete teikn for å kaste dei ut. Overnatting utgår, og søstra di skal stå for frokost, middag og kvelds.
Etter dei to vekene der de begge er heime blir det fort veldig, veldig einsamt. Mutt putt aleine med ein liten baby, hjelp!! Avtal gjerne enkle besøk av venninner på dagtid i starten, at dei skal bli med på trilletur eller kome på enkel lunsj (mannen kan lage salat kvelden før om du ikkje trur du orkar sjølv) eller berre kaffe og kjeks - avhengig av formen din. Men pass på å ha nokre dagar heilt aleine også :)
Jeg har ikke vært av de skjøreste etter fødsel, og har hatt enkle fødsler og ekstremt enkle babyer.
Men jeg kan huske at jeg hadde en slags "falsk energi", at jeg følte meg pigg og energisk, helt utover de faktiske kreftene jeg hadde. Så jeg måtte være veldig bevisst på å legge inn nok daffe-tid. Nå er jeg god på det, da. Det ble noen dager da jeg rett og slett ikke stod opp for annet enn å gå på do og hente kjeks og drikke. :knegg:
Poenget er vel at man 1) ikke vet helt hvordan man kommer til å reagere, 2) bedre føre var og 3) bør sette greie grenser på forhånd som man heller kan lempe på. Det er lettere å løse opp enn å stramme inn.
Eg har og komme til den konklusjonen, etter å ha lese diskusjonen. Det er greit å vere førebudd på at det kan bli ei krevande tid, og det kan hende det er veldig koselig med besøk. Men det veit ein jo ikkje, før ein står midt oppi det og då er det fint å ha tenkt gjennom ting på førehand.
Til og med jeg, med tre til dels dramatiske hastekeisersnitt, infeksjoner, syke babyer og fæle svangerskap har hatt tilløp til "falsk energi". Det er de forbaskede endorfinene som lurer en stakkars barselkvinne trill rundt. :knegg: I tillegg er jeg en positiv ja-person med stort nettverk, enorm sosial kapasitet og stor arbeidskapasitet. Jeg har gjort veldig mye på ren rutine som jeg egentlig ikke har orket.
Jeg syns det var grusomt når svigers kom på laaaangt besøk den dagene vi kom hjem fra barsel, med høy kommentar fra svigermor: "Åssen går det med stingene??" (på kav nordlansk :dåne: ) Jeg trodde rett og slett jeg skulle dø.....
Jeg er en supersosial person. Men barseltiden er HELLIG. Med nr to var vi mye flinkere til å si nei til besøk. Lettere også siden det da var midt i svineflu-perioden.
Jeg er blant de som synes det er gøy med besøk selv kort tid etter fødsel. To timer entrer at jeg kom hjem med Minsten (under 24 t etter fødsel) var hele svigerfamilien på besøk. Pluss halve min familie. Der var veldig kjekt. Men jeg har en mann som lar meg sitte i sofaen og finner kaffe og slik. Det er jo noe annet om man må være vertinne.
Selv med ganske dårlig form et par av gangene satte jeg stor pris på besøk, både på sykehuset og hjemme. Men det var korte og lite krevende besøk, og slett ikke overnatting. Jeg hadde jo lyst til at familie og venner skulle få hilse på den fantastiske babyen. ;)
Jeg hadde mye energi denne gangen. Feiret jul som planlagt med mamma og broderen etter 24 timer, spiste 1. dags middag sammen med familien, gikk nyttårsbukk etter 1 uke og feiret nyttårsaften til klokken ble 12. Men jeg var hele tiden klar på at jeg tok hver dag som den kom og var bare i nabolaget. Orket ikke reise noen plass.
Lurt å tenke litt på forhånd, og så justere etterpå. :nemlig:
Jeg fødte første gang på nyttårsaften og oppdaget at det var veldig ensomt å være energisk 1. nyttårsdag og ha et nydelig knøtt man ville vise verden. Som lå fyllesyk og sovende. :knegg:
Jeg var uforskammet sprek etter keisersnitt med første, og vi bodde så langt unna slekta at det ikke var aktuelt med besøk på sykehuset. Pga ammetrøbbel og veldig få fødsler var det så god plass at jeg fikk være på barsel lenge. Jeg turte ikke dra heim med en baby som ikke kunne spise, men du som jeg ønsket meg besøk!
Ah, the memories! :rørt: :knegg: For 7 år sida var det ikke mye å se på tv om natta med et begrenset kanalutvalg.
Ja, sørg for guds skyld for noen gode dvd-er! :gal:
Alle mine tre har vært lysende våkne, og sultne til sånn 3-4 om natta de første ukene, gradvis nedover mot midnatt. Det ble mye svisj, gitt.
Men det er bedre enn den grusomme dokumentaren som var på en av de første nettene jeg kom hjem. Om noen danske foreldre som var ute på prøve fra fengsel, og satt med en hånd inni kuvøsen og en røyk i den andre, tok barnet med hjem til en leilighet så fæl at..., ja. Og en baby som til slutt havnet på sykehus med shaken baby symdrom!! (Jeg tror programmet egentlig skulle følge en fyrs vei ut fra kriminalitet og tilbake til hverdagen, og så tok det en uventet vending. At de sendte det!!)
Jeg er blitt gradvis dummere for hver ammeperiode, i alle fall. Jeg begynte med BBC World og bøker jeg leste selv med nummer en. Med nummer to så jeg The Daily Show og lignende satireprogrammer, nyheter og kostymedramaer. med nummer tre: How I met Your Mother og Top Model. Masse Top Model. :gal:
Jeg likte omslagsbodyer godt i starten. De lå mest i body og sånne små strømpebukser fra H&M. Ellers massevis av gulpekluter. Sparkjøp har mye av sånt. Vi vasket ofte med papirservietter. Brukte vanlig søppelbøtte etter hvert. Hadde sånn bleiebøtte til nr.1 eller 2 tror jeg. Men gikk over til vanlig søppel, og bar bare søpla hyppigere ut. Det lukter vel egentlig ikke så veldig før de begynner med fast føde.
Ellers la vi tisselaken i dobbeltsenga og i babysenga. Det kan lekke både tiss, gulp, melk et.c. Jeg ammet mye i senga, og ville spare madrassene også der.
Tisselaken, ja! :riktig:
Kjøpte stort formsydd tisselaken på IKEA, og begynte å bruke det i dobbelsenga mens jeg var gravid for å ikke ødelegge madrassen hvis vannet skulle gå der. Og greit gjennom amming, gulp, tiss, bæsj og spy, som småbarnsforeldre kan oppleve å få i senga innimellom. :knegg:
Noe jeg skulle ønske jeg kunne forberedt meg mentalt på før jeg fikk baby, var at babyer (iallfall mine) var mest våkne når jeg var på mitt trøtteste. Les: Våknet gradvis til i 17-18-tiden om ettermiddagen og sov max ti min. i slengen fram til 3-4-tiden på natten. Klarte aldri å venne meg til akkurat det, men det varte jo bare i ca. to mnd, da. :nemlig:
Mens min sovnet klokka ni blank, og hadde sin eneste lange sove-økt da, så da var det bare å følge på dersom man ville ha sammenhengende søvn. Gjett om man får bra sosialt liv av å legge seg klokka ni. :digger:
Eg trekk fram igjen denne tråden. Nå er eg meir eller mindre sengeliggande, så eg får ikkje gått så myke i butikkar og slikt. Men nå har eg kjøpt ein pose med bodyar, strømpebukser og pyjamaser på finn, i str. 56. Treng ein mykje i str. 50? Og kor fort veks slike små, i starten?
Mine har vokst som gress i begynnelsen, 1,5 mm i uka (= 9 cm økning til 6-ukerskontrollen).
Og de har altså ikke hatt behov for 50 i det hele tatt. Det er for så vidt ganske vanlig å være 50 cm eller mer ved fødselen, men enkelte som er spede i formen vil gjerne komme inn i 50 ei stund uansett.
Det med str 50 er veldig individuelt. Hvor stor var du da du ble født? Mine har fulgt min str, og gyn som tok siste ul på meg sa at mannens str kun telte 10%. Gutten min på 52 cm varte to uker i 50 og jenta på 49 cm varte 6 uker i den str. Så til henne trengte vi litt. Uansett, mannen din kan handle i 50 hvis det trengs mens du er på sykehuset. Butikkene er åpen etter fødsel! Men min erfaring er at man trenger litt i 50.
Mest sannsynlig så kommer du langt med str 56 og at 50 blir lite veldig fort. Du kan jo kjøpe et sett med body og strømpis og ev sende mann ut på shopping etter fødsel om det skulle vise seg at dere trenger det. Jeg synes det er ok at de ikke svømmer i klærne den første tiden, men brukte allikevel veldig lite 50 på junior.
I hvert fall går det an å brette opp 56 her og der om det er for stort, men er det for lite, så er det for lite.
Jeg har i hvert svangerskap tenkt at str. 50 fikk mannen kjøpe mens jeg lå på barsel, hvis vi plutselig fikk et lite barn. Men det har med størrelsen på babyene i slekta mi å gjøre og det slo jo til.
Eg har brukt 50 i starten på begge, men fordi vi hadde det - ikkje fordi dei trong det. Begge var rundt 50 cm og 4.1-4.2 kg. Kjøp eit par sett i 50 viss du trur de vil verdsette at den har passe store klede dei første par dagane, la vere dersom lengre brukstid er viktigare. Butikkane er opne, far kan stikke ut og handle viss det trengs. (Ho eg delte rom med nokre timar på barsel måtte kjøpe nye klede fordi dei dei hadde med var for små.) (Ikkje at du nødvendigvis treng kleda på barsel, men eg synes sjukehustøy er kjipe greier.)
Eg tenker jo at det var så mykje i den posen vi kjøpte, at det kanskje kan halde? 6 cm for stort er vel ikkje så mykje, eller er det dumt med for store klede. Eg var 51 cm. då eg blei født. Og sist UL låg han litt under gjennomsnittstreken. Det er kanskje greit å kjøpe littegrann og supplere, viss han er veldig liten.
Som Daisy skriver så er butikkene åpne etter fødsel og man kan handle etter behov. Junior la på seg veldig mye de første ukene etter fødsel . Altså type 300-500 gram i uka. I en god stund før det roet seg. Varierer veldig hvor lenge de "bor" i de forskjellige str. Størrelse 62 og 68 er typiske str for folk som kjøper gaver. Iallefall var det sånn hos oss så der kjøpte vi selv nesten ingenting.
Det står i informasjonsbrevet at vi bør ha med litt tøy.
Utfordringa er at eg får ikkje gått i butikkar sjølv, så eg må "kommandere" mannen ut på alt som skal ordnast. Ikkje at han ikkje klarer handle, men det blir veldig mykje som han må gjere. Så eg tar alt som kan orgast frå senga (dvs. nettshopping).
Trur eg satser på at det går greit å brette opp 56, og heller får tak i meir, viss han er veldig liten.
Kanskje et par bodyer i 50 er greit å ha. Min eldste på 52 cm svømte i alt jeg hadde av 56. Jeg hadde ikke kjøpt noe i str 50 for han var estimert til ca 4.3 kg, og da han viste seg å være 3.4 så passet ikke 56.
Vi hadde knapt nok noe i str 50. Jenta var under 3 kg når hun ble født, så ønsket oss litt str 50 i barselgave fra nærmeste familien. Så brettet vi litt på det vi hadde i 56. Sykehusklærne var i alt fra 56 til 80, så hun ble fort vant med brett :knegg:
Jeg hadde med str. 50 (og 56) på barsel begge gangene. På nummer en prøvde vi lattermilde på en body. På nummer to gadd jeg ikke. :hehehe: De var henholdsvis 51 og 54 cm, og begge var 4,5 kilo... De brukte 56 i to uker, og så var der 62 i to eller tre. Jeg hadde gjort som de andre sier, ta med 56, kjøp 50 siden om han svømmer i det dere har. Det funker fint å brette opp.
(Ull/silkebodyene fra Nøstebarn er forresten deilige - 56 er fint på nyfødt, men så tøyelig at det holder lenge. Mine hadde to sånne hver som varte og varte, og det andre de hadde blei knapt brukt. Skal du ha noe mer, hadde jeg kjøpt en sånn eller to, gjerne brukt.)
Begge mine begynte med str 56, hadde ingenting i str 50. Eldste var 4250 gram og 55 cm lang, yngste var 49 cm lang og 3668 cm (eller noe sånt, husker plutselig ikke). Det gikk fint å brette litt.
Mens vi derimot har brukt str 50 i flere uker til våre som var henholdsvis 47 og 49 cm da de ble født. De druknet jo i str 56. Så det er umulig å vite.
Vi har litt av hver, men er enig i at man kan tenke på at butikkene er åpne etter fødsel også. Jeg er nok mer pragmatisk nå når vi venter nummer tre enn med første. Da skulle alt helst ligge klart i sirlige bunker i kommoden. Ikke en sokk skulle mangle. :D Nå er det litt sånn "hm, hadde jeg ikke flere pysjer enn to? Jaja, jeg har jo pledd."
Med første så får man også en del gaver, men ikke forvent så mye om nummer to engang skulle komme. Nå som vi får nummer tre er jeg litt usikker på om vi får noe annet enn "likes" på facebook. :knegg:
Så bare en kommentar ang at ei brukte brødposer til bæsjebleier(?), men nå så jeg plutselig at du skal bruke tøybleier og disse posene er for papirbleier ;)
Det er lurt å pakke bæsjebleier i ein pose, særleg etter at andre ting enn morsmjølk er innført i kosten. Viss du skal bruke rispapir i tøybleiene er det ikkje sikkert det kan hivast i do (kjem an på avløpssystemet), og då er det kjekt å pakke driten i ein pose før den går i søpla.
Vi bruker brødposar, erfaringa er at korkje hundeposar eller alle typar brødposar held på lukta, så det stinker litt uansett om bøtta ikkje tømmast hyppig.
Nix. Det var badetøy. Sverger. Det skal sies at den ble overlevert med et smil der giver mente at han burde ha sånn badebokser som james bond har. Jeg ble egentlig mest overrasket over at slikt i det hele tatt ble produsert.
Vi brukte dem vel bare i vognen og sånt mens hun lå stille, da lå hetten under hodet. Og så inn og ut av fly på vestlandet der det blåser og sånn. :knegg: Men neida, var ikke det vi brukte aller mest.
Ikke teit. Jeg synes bare de er i veien. Så små barn ligger jo mest, og ute må de ha lue, uansett. Når ungene blir litt større, liker jeg ikke hetter fordi de kan henge seg fast.
Det tror jeg at jeg også har, bai... Jaja! Alt en lærer på FP. :knegg:
Ja, har vært litt mye i det siste, men skal sørge for at du får det før babyen kommer i alle fall. Det er jo ikke masse uansett da, men litt bleietilbehør er kjekt å ha.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
