Jeg er veldig overrasket over at så mange vet hvor Bryne faktisk er. Det hadde jeg ikke trodd. Eller er kanskje de fleste som har nevnt dette fra regionen?
Jeg har jobbet på Bryne i 10 år, og kjenner mange folk derfra, men synes ikke man kan si at det er besatt av bygdedyret. Allikevel er det bygdestemning over sentrum, og jeg vil påstå at det er langt hyggeligere å handle der enn i Stavanger sentrum for eksempel. Jeg opplever i alle fall å bli møtt på en langt mer imøtekommende måte der enn inne i byen (eller Sandnes for den saks skyld).
Sandnes er jo definitivt en by, og det samme mener jeg om Halden, Drammen, Førde, osv. Lyngdal er jeg veldig usikker på da jeg har en tilknytning til stedet som stammer fra lenge før det fikk bystatus (om det har det). Men pitaen der er bare nydelig :hjerter:
Min generelle definisjon av bygd versus by er at de fleste vet det meste om de fleste, eller i alle fall vet om de fleste, mens i en by er der en god del ukjente innbyggere. Og man er på bondelandet når man har minst 2-3 åkrer/utmarker mellom hver gård/småfelt.
Du har helt rett i at du får bedre service i feks Sandnes enn Stavsnger. Og sikkert Bryne også. I Stavanger gidder de ikke se på deg. I Langgata på Sandnes snakker de butikkansatte til deg. Det skal de ha.
Jeg føler vel ikke akkurat at Bryne er en by. Heller ikke den plassen jeg kommer fra, som også har bystatus. Jeg vil vel heller kalle det for tettsteder.
Nå bor vi litt utenfor et sentrum og det er jo på en måte på bygda. Samtidig er det såpass mange folk som bor her at vi jo ikke kjenner alle. Det jeg vel tenker på som virkelige bygder er steder der man faktisk kjenner alle som bor der. Og at man gjerne også har mye sosial omgang med de som bor der, rett og slett fordi det er lite tilbud ellers. Svigersøsteren min bor i det jeg vil kalle en bygd og der har de småbarnstreff, bygdefester og 17 mai komiteen går på omgang blant alle som bor der.
Enig i dette. M44 har cirka samme typen butikker (ekskludert de helt spesielle, men det er det sjelden jeg er innom uansett), men ikke tjue av hver liksom. Dessuten er det jo færre handlende på M44 så det er ofte mer igjen av klesutvalget på kjedebutikkene.
Åh, egentlig ikkje klar for ein Ryfastdiskusjon, men så ustabil som denne Tau-ferga er, så kan det umulig verte verre med ein tunnel. Og bomprisargumentet må ein snart slutte med. Ferga er også latterleg dyr, utan rabattkort.
Skjønner at du bor lengre inne og er mindre villig til å kjøre om Oanes ved problemer. Ja ferjen er dyr uten rabattkort men fremdeles billigere enn hva bompengene blir med rabatt grunnet eu-direktivet.
Ja det skal bli greit å kunne komme seg over(under) fjorden uten ferje, men jeg personlig hadde sett at de hadde valgt en annen løsning
Jeg syns småby fungerer bra for veldig mange byer i Norge.
Men Drammen er selvfølgelig en by. Man må ta inbyggerantallet i landet med i betraktningen også. Små land har nødvendigvis mindre byer enn land med veldig mange mennesker. Så å påstå at Oslo er eneste by blir litt storflott tankegang av oss her i bittelille Norge syns jeg.
Selv bor jeg på landet og merker lite til bygdedyret. Det der er noe man påvirker veldig selv tror jeg. Sladrer man ikke selv blir det vel lite å sladre om når det kommer til en selv også?
Jeg har hørt om mange bydyr her inne også, så i bunn og grunn tror jeg forskjellen der er ganske liten. I alle fall om man blir kjent med naboene sine.
For noe tull. Jeg har vært innflytter til et knøttested på indre østland hvor det ofte ble bestemt på forhånd om man skulle like noen eller ikke. Kom man fra mer sentrale deler av østlandet havnet man automatisk i ikke-liker-båsen. Skolen syns barn som ikke ville gå i kirken av troshensyn som vanskelige, postkassa ble fullstappet av snø, hver dag, hver vinter, var man skilt eller stemte noe til venstre for midten ble man snakket om på butikken, og det tok over 20 år før foreldrene mine ble hilset på av lokalbefolkningen. Forsøk på vennlighet ble hånliggjort.
Jeg har også bevitnet hvordan lokalbefolkningen i en annen liten innlandsbygd satte seg ut i veikanten med "svartinger, go home"-skilt da det ble planlagt et asylmottak i der. Og hvordan ingen snakket til meg hver gang jeg var der med kjæresten min de tre årene vi var sammen. Eller at jentene i bygda lot det gå sport i å prøve å sjekke ham opp bare jeg gikk på do.
I motsetning til deg overfører ikke jeg min private erfaring til å være universell. At du ikke har opplevd bygdedyret og sladder betyr ikke at det ikke finnes, eller at de som blir utsatt for det er skyld i det selv. Det er som å påstå at mobbing ikke fins bare fordi man ikke har opplevd det selv. Selvsagt finnes det hyggeligere bygder enn de jeg beskriver, og jeg tror neppe indre østlandet er verre (eller bedre) enn midtnorge. Jeg kjenner folk med mindre hyggelige erfaringer fra nevnte Kolvereid også.
I tillegg har du aspektet med at om du ikke skiller deg ut vil du heller ikke oppleve samme bygd på samme måte som en som ikke finner seg tilrette der.
Som jeg mener jeg har nevnt tidligere: FP-ere, som i de fleste tilfeller er opptatte av å være fordomsfrie og ikke-tilhengere av stereotypier, glemmer fort disse dydene når det er snakk om bygder og bygdedyr. :lei:
Og mens jeg skriver dette går det sakte, men sikkert opp for meg at en av tingene jeg synes er forfriskende med hjembygda mi, er at folk flest er velsigna lite opptatt av å være politisk korrekte. Der har man strikke-Kari, homoen på Høgda og halte-Leif, uten at man gjør noe nummer av det videre. I byen, i nabolaget, på jobben, foreldremøtet og på FP er jeg- mange ganger fordi jeg mener det er Det riktige, men noen ganger fordi jeg føler meg forpliktet, også riktig så politisk korrekt, men noen ganger gir det livet mer krydder å ikke være det. Synes jeg.
Tallulah: Jeg har skumlest tråden, men synes den går mye i samme baner som lignende, tidligere tråder på FP, så innlegget mitt var ikke myntet på noen spesielle. Da hadde jeg quotet. Hvis du leser det jeg skrive over her, skjønner du kanskje mer. (Evt. får du bakoversveis. :knegg: )
Nå er ikke jeg Rine, men ja: Jeg leser tydelig at du har store fordommer mot bygda. Jeg har også bodd både i bygd og by og kjenner meg absolutt ikke igjen i den mobbingen (snø i postkassen, utfrysning og forsøk på å ordlegge andres forhold kaller jeg mobbing) du beskriver. Enda jeg har bodd i flere bygder.
Ja, det er vanskeligere å skille seg ut på bygda, man blir så lett synlig. Ja, de fleste vet h em andre i bygda er da det er få mennesker å holde styr på og ja, det kan lett snakkes. Men alt dette trenger ikke være negativt og ondskapsfullt.
Jeg skriver ingen steder at det er noe som skjer overalt, gjør jeg? I motsetning til Mjau som mener at sladder ikke finnes (evt. er det ens egen skyld om man blir utsatt for det) bare fordi hun og mammaen aldri har opplevd det. Jeg er fullstendig klar over at mobbing og sladder skjer i stor grad i byer også.
Jeg har kun bodd i de tre største byene, i sykkelavstand fra "alt". Som boalternativ for meg med familien, opplever jeg det meste som småsteder og er skeptisk.
Jeg har reist og hatt korte opphold i byer og tettsteder sør for Trondheim. Og møtt grupper som er ganske forskjellig fra meg og de jeg kjenner. Jeg forsto en gang at alle i vestlandsbygda, kanskje by, lurte på hvem jeg var, men ingen snakket til meg. Jeg tryglet om permisjon i byen. Jeg ønsker meg ikke tilbake. Andre steder er folk så tause og sjenerte ovenfor nye, det skjønner jeg ikke.
Vi kjenner også mye folk som har flyttet tilbake hvor de kom fra, og noen til nye steder. De tilpasser seg og summen blir at de trives.
Ja. Jeg var på de trakter i dag, på loppemarkedet. Det er absolutt på bøgda, ja. De solgte jo til og med gulerøtter i bunt der! Og, jeg så forresten han nydelige sønnen din der. Kanskje så jeg lillebroren også? I så fall var han blitt stor.
Nei, du gjør ikke det, men jeg leser likevel at du har fordommer mot bygda. Jeg er kanskje preget av å ha lest og deltatt i en god del bygdediskusjoner med deg gjennom årene og jeg vet at du har negative bygdeerfaringer som sikkert har formet synet ditt. I tillegg diskuterer du og argumenterer på en slik måte (sikkert en god måte) som gjør at jeg til slutt trekker meg fra hele diskusjonen og tenker at jeg aldri kan overbevise deg om at det er andre sider av bygda, nettopp fordi jeg opplever fordommene dine som store. Og det synes jeg er litt dumt, jeg skulle ønske jeg som forummedlem hadde klart å få deg til å se bygda med mine øyne på samme måte som du har fått meg til å se Oslo med dine øyne. Og virkelig lært meg noe. :)
Det er ikke sikkert du hadde likt deg i min bygd, det er heller tvilsomt. :knegg: Det er ikke alltid jeg liker meg selv, nettopp fordi jeg føler bygda er for liten for meg. Og om jeg skulle valgt på ny, så hadde jeg valgt by fremfor bygd, det passer min personlighet bedre.
Men etter å ha jobbet i helsevesenet både i by og bygd, så er jeg ikke i tvil om at det er bedre å bli gammel på landet om man trenger hjelp. Både fra helsevesen og naboer. Og det er ikke bare negativt at alle kjenner alle, man har et stort nettverk på den måten. Det er alltid noen som hjelper til, som låner bort utstyr, som kan hjelpe med kjøring/henting/bringing, det er alltid noen å slå av en prat med og det er greit å kunne helgehandle på tro, ære og samvittighet selv om lommeboken ligger hjemme. :btdt:
Ærlig talt, jeg har ikke skrevet at sladder ikke finnes. Nå syns jeg du er frekk.
Sladder finnes overalt. Fordommer finnes overalt. Byfolk har fordommer mot bygdefolk, og bygdefolk har fordommer mot byfolk. Rasister finnes på vestkanten i Oslo såvel som på bygda.
Men jeg tror helt og holdent at man er med på å bidra selv med hvordan man omgåes andre dit man kommer, enten man kommer til by eller bygd. Og det tror jeg på generelt grunnlag, men jeg har selvfølgelig ingen forskningsresultater å vise til. Er man grei er normale folk greie tilbake. Så jeg tror du har vært uheldig, og tror ikke de opplevelsene representerer normen.
007, jeg har aldri benektet at jeg har fordommer mot bygda, og at de er formet av mine egne erfaringer, og andres som jeg har fått fortalt. Jeg syns det er mye positivt med bygda også, plass, dyreliv, friluftsliv og natur for eksempel. Man kan si mye fint om Oslomarka, men det er mer pes å komme seg dit enn ut i skogen ved mamma, der jeg kun trenger å krysse veien.
Men akkurat som jeg ikke tror alle trives i byen, så trives ikke alle på bygda, til tross for begges positive sider. Jeg syns det er helt fair. Innlegget mitt over syns jeg ikke er fordomsfullt i det hele tatt, og syns det er litt irriterende å bli beskyldt for å være det i sammenhenger hvor jeg mener jeg er nøytral. Det blir litt som å beskylde noen for å være fordomsfull hvis de påpeker at det er narkomane på Jernbanetorget etterat jeg har har benektet det.
Jeg har de samme opplevelsene som Tally, bortsett fra at jeg faktisk ble født i bygda jeg vokste opp i. Det hjalp dog fint lite å være født der når mine foreldre fortsatt var innflyttere. :knegg:
Kommentaren om at det nok ikke sladres om deg hvis ikke du også sladrer er noe av det teiteste jeg har lest på lenge, forresten.
Jeg synes det er festlig at det karakteriseres som "bygdefordommer" når erfaringer blir delt, og tenker at jeg fremover skal rope "du har bare fordommer mot Oslo!" hvis noen sier at de har blitt veskenappet eller noe lignende på Karl Johan. :jupp:
... og så kan jeg jo tilføye at jeg er fullstendig klar over at ikke alle bygder er bygdehælveter, på samme måte som at ikke alle byer er sjarmerende. Stavanger, for eksempel. Forferdelig sted.
Joda, innlegget ditt var kanskje nøytralt, jeg er sikkert så preget over at jeg vet at du har fordommer mot bygda og leser kanskje derfor innleggene dine med erfaringsbriller.
Ellers så synes jeg eksempelet ditt vår dårlig, ingen kan benekte at det er narkomane på jernbanetorget, de er synlig. Man kan mer benekte at det finnes sladder et sted når man aldri har opplevd det etter å ha oppholdt seg der over lang tid.
Mjau skriver ikke at det ikke sladres, hun skriver at hun hører ikke sladring. Og det er en stor forskjell. Her jeg bor sladres det noe helt enormt, men jeg hører den ikke, rett og slett fordi jeg ikke holder meg med de som sladrer eller på steder den sladderen florerer. Når jeg leverer barna på skolen hilser jeg på de andre foreldrene og kjører på jobb, jeg blir ikke stående sammen med de andre for å diskuterer siste skilsmissen i bygda eller for å mene noe om den nye læreren. Jeg går ikke på "klubb" (ofte veldig sladrete) og om jeg møter naboer når jeg er ute å går velger jeg å styre samtalen bort fra sladder om andre og derfor får jeg ikke med meg hva det sladres om. For ja; det sladres. Det sladres i blokka di også. Garantert.
Har bodd både i byer og bygder og bor på bygda nå, trives best her med skogen rett over veien, elv, natur, det passer meg, sladder finner man overalt, men jeg menger meg ikke med de som har det som hobby;-)
Prøver en gang til: Min erfaring med bygda er at folk er litt mindre politisk korrekte der, på godt og vondt, men jeg liker det likevel.
Min erfaring med bygda også. (Selv om jeg ikke har jobbet i helsevesenet, verken i bygda eller i byen.)
Nå bor jeg i byen, og jeg har vel enda ikke vært på et eneste foreldremøte der det ikke samles seg gjenger utenfor skolen etterpå for å sladre om både gamle og nye lærere.
Jeg går demonstrativt (håper jeg) forbi.
Ang. sladder - jeg har opplevd flere ganger å få høre av mine søsken, som igjen har fått høre av sine venner, hva som ble sagt om meg.
Da er det rimelig irrelevant at jeg selv ikke tok del i sladderen, slarvet om andre eller var med på de stedene der det ble sladret.
Å få høre som 16-åring at den voksne kompisen til broren din (som bor i Oslo) har fått høre at jeg selger meg til gamle menn for å få penger til dop, tja, det gir ikke varme følelser for bygdedyret.
Maverick: Det er jo mest sannsynlig fordi folk ikke kjenner hverandre, eller deg, så godt og snakker mindre sammen, ikke fordi byfolk er mindre tilbøyelige til sladder enn bygdefolk.
Jeg har da heller ikke sagt noe annet? Det er ikke nødvendigvis folka som er så annerledes, men settingen de er i. Derav forskjell på by/bygd.
Det var for øvrig de som ikke kjente meg spesielt godt på bygda som sladret mest/styggest. Sånn er det gjerne når man er så uheldig at man skiller seg ut, og ikke skammer seg nok over det. Det skal veldig, veldig mye til å skille seg såpass mye ut i en by (eller i en blokk i en by) til at det faktisk blir snakket om på samme måte som jeg opplevde på bygda, og til det blir fordømt i samme grad som jeg opplevde på bygda.
Det er ingen tilfeldighet at det er mange av oss som har flyttet fra oppvekstbygda og aldri sett seg tilbake som kjenner seg igjen i tekstlinjen "Jeg ha´kke flytta, jeg har rømt".
(Hagelangs - Dum Dum Boys.)
Men så klart er det forskjell på bygder. I den jeg flyttet fra blir man skult på i den lokale matbutikken hvis man ikke er en gammel kjenning. I den bygda jeg nettopp har kjøpt eiendom i jogger de så raskt de kan rundt hyllene i nærbutikken for å rekke å si "hei" til deg. Og smiler.
... og så er jeg også veldig sikker på at det er veldig mange av de i bygdehælvetet jeg vokste opp i som var med på å gjøre livet mitt ganske jævlig som aldri, aldri ville gått med på at det finnes noe bygdedyr der, eller at det er noe ondsinnet sladder. :) Det gikk jo aldri utover de, de opplevde sikkert alle fordelene ved små lokalsamfunn.
Nå synes jeg du er litt naiv, Mave. Da jeg bodde i (høy)blokk i Bergen slarvet de eldre damene (som hadde bodd i blokka fra den var ny på 50-tallet) ganske så mye om alenemoren i 9. etasje. De slarvet om alt fra hvor mye/lite klær ungen hadde på seg, hvor ofte og hvem hun hadde på besøk (da "herrebesøk") og om hvor godt hun egentlig tok seg av barnet. Jeg kunne desverre ikke unngå å få det med meg da de slarvet ved postkassen og i heisen. :rolleyes:
Jeg tror også det er viktig det Fnatten sier, eksempler, erfaringer og samfunn eldes i tråd med tiden. Jeg bør derfor legge til at mitt blokkslarveeksempel er 14 år gammelt.
Jeg har allerede skjønt at det «slarves» i mitt nærområde hvem det er som har kjøpt dete huset vi nå bor i :knegg:.
Så slarv finner du virkelig over alt.
Jeg er jo også bygdedame, med 500 innbyggere i en liten by - med ca 20 000 innbyggere. :humre: I vår bygd var det ingen butikk og sånn, så jeg opplevde aldri at det ble sånn samlingspunkt der folk slarva om hverandre. Og jeg - som er litt sånn at jeg ikke bryr meg i det hele tatt - fikk veldig sjelden med meg evt sladder. :blond:
Uansett hva man kommer til så har både bygd og by noe bra med seg, og noe dårlig med seg. Det er jo litt ut i fra hva man synes er ok og ikke. Og så er det som alt annet, stor forskjell fra sted til sted.
Nei, jeg er ikke spesielt naiv. Det jeg derimot vet er at i min blokk bor det tre alenemødre, en småbarnsfamilie, to par uten barn og en hel drøss eldre mennesker. Ganske variert, altså. Jeg vet også at stort sett alle hilser blidt og smiler, at de eldre damene kommenterer hvor fine barna er, (alle barna, ikke bare mine), at naboer hjelper hverandre med lemping eller barnepass, og at det ikke er noen skuling.
At du tror at det er på samme måte i min blokk som du opplevde for lenge siden i en annen blokk i en annen by, betyr vel bare at du har fordommer mot byblokker? :)
Jeg har aldri påstått at det ikke er sladring eller andre negative ting ved bysamfunn. Jeg protesterer mot at erfaringene noen av oss har med bygdedyret blir bagatellisert som "fordommer", og at det derfor kun eksisterer i vårt hode.
I bygda mi har det forresten vært et generasjonsskifte, der det er overvekt av folk i 30-45 års alderen, med små barn. :nikker: Det er jo ikke sånn at de gamle «slarvekjerringene» lever der for alltid. :knegg:
Jeg har bare vært der litt og har ikke falt ned på noen "dom" ennå, regner med at brillene blir mindre rosafarget etterhvert. Men at det er en forskjell, det er det ikke tvil om. Det hadde jo vært interessant å satt mannen din i min barndomsbygd og se hva han mente om den. :knegg:
Vel, jeg oppfattet det iallfall som om disse negative tingene dere beskrev (sladder, f.eks) bare skjedde på bygdene, og det er iallfall ikke jeg enig i.
Nå innrømmer jo Tallulah at hun har fordommer, fair enough, men jeg tror f.eks at det ville blitt ramaskrik dersom jeg hadde skrevet at jeg har fordommer mot f.eks muslimer pga. negative erfaringer jeg har hatt med noen med den religionen. Noen fordommer er mer OK å fronte enn andre på FP, slik føler iallfall jeg det.
Ingen bagatelliserer erfaringene dine, men jeg synes ikke de er representative for alle bygder. Og jeg tror de hyggelige menneskene i blokken din også kan prate ondsinnet bak ryggen din. Om de er den type mennesket. Noe man ikke vet før man har tilbragt litt tid med dem og åpnet opp for mer enn dagligdagse fraser.
Ellers er vel eksemplene våre like gamle? Det er jo en stund siden du var 16 og bodde det.
Tja. Jeg har da ingen problemer med å innrømme at jeg har fordommer mot lukkede, religiøse samfunn på samme måte som jeg også har fordommer mot bygdesamfunn.
Det er en forskjell på det, og å ha fordommer mot muslimer eller bønder, altså de faktiske menneskene.
Jeg gjentar - jeg har ikke sagt at de er representative for alle bygder. Og ja, det er en stund siden jeg var 16, men det var også kun et eksempel. Etter at jeg var fire, femogtjue kuttet jeg alle bånd til bygda og har så godt som aldri vært der, og snakker aldri med noen derfra. Frem til da var det jevnlige tilfeller. Det er ikke så lenge siden jeg var 25.
Eh. Nei. Men det er fortsatt en i det minste marginal forsjell på å bli skult på, og å bli smilt til og hilst på.
Ja, det er klart. Et smil får en jo til å føle seg mer velkommen, jeg tenker bare at ift de som skuler så vet man iallefall hva man får. Hvordan de er. Det er lite å lure på. Men nå har jeg aldri opplevd skuling knyttet opp i mot slike ting. :gruble:
Jeg bor nokså midt i byen. Jeg kan ikke si at vi ikke sladrer her, det hender vi kommenterer litt ekstreme ting som kan involvere tilkalling av politi midt på natta og sånn. Eller at vi kommenterer hvem som skal flytte, og om noen har møtt de nyinnflyttede ennå. Det er imidlertid aldri noe slikt som jeg bare ser på film, av typen "har du hørt, fru Nilsen er smelt på tjukka igjen, også mannen hennes som har vært på sjøen hele sommeren.." og sånn. :knegg: Finnes det slik sladder i virkeligheten egentlig? :blånn: (Eller jo, jeg har vel opplevd den type sladder andre steder enn hjemstedet mitt, som går på spekulasjoner omkring graviditeter og sånn).
Jeg tror ikke egentlig "bygdedyret" er forbeholdt bygda. Kjipe folk kan finne sammen overalt. Men det er vel statistisk sett større sjanse for at man blir stående alene mot røkla i en bygd enn i en større by, når det først blir kjipt? I byen er det jo ganske store sjanser for at man finner noen som man klikker bra med.
Jeg har vokst opp i byen, og har egentlig ingen bygdedyr opplevelser derfra, men det var selvsagt endel annet negativt. Mer enn nok, om man skal dra frem det. Men slarv? Nei. Sladder ble det lite av, jeg kjente jo ikke engang foreldrene til halvparten av de jeg var sammen med på fritiden. Det ble jo ganske store forhold. Av de jeg gikk på videregånede med kjente jeg fire stk når jeg begynte (kjente og kjente, vi var i alle fall fra samme ungdomsskole), enda vi alle bodde i samme by, det blir ikke nye rykter og forhåndssnakk av slikt. Man finner "sine folk" og holder seg mest til dem.
Jeg var kun på bygda en gang i blandt, og hadde egentlig ingen dårlige opplevelser defra heller, men jeg var jo der i en feriesetting så det telles kanskje ikke helt. Negativt snakk om bygda hører jeg aller mest fra de som har bodd der selv og flyttet ut og aldri tilbake. Om det ikke er direkte svartmaling, så er det i alle fall ikke noe særlig innslag av hjemstedet sitt de bedriver, og det er ikke skjeldent jeg har vært borte i det. Men dette fenomenet vil jeg tro at kan gjelde for utflytta byfolk også? :vetikke:
Jeg er jo selv utflyttet Oslojente, men har aldri følt behov for å si dårlige ting om byen. Oslo er min by på alle måter.
Og egentlig er du og jeg ganske enig, Tallulah, du har bare mye mer negative bygdeopplevelser enn det jeg har. Det kan jo selvsagt komme av at jeg er født og oppvokst på bygda og du kom som innflytter, men egentlig tror jeg heller det er det at vi har møtt på bygdeforskjeller. Jeg har ikke hørt at nyinnflyttere her i bygda har blitt møtt slik du beskriver, jeg var selv innflytter og ble møtt med åpenhet og vennlighet. Og en masse nysgjerrighet. :knegg:
Mitt "problem" er at jeg har opplevd den friheten det er å være en i massen og dette gjør at jeg ønsker meg tilbake til større forhold. Men jeg vil ikke bo i en by med tre barn, så derfor blir det bygda, som for meg/oss er kjent og trygg.
Det tror jeg også. Jeg skjønner også at man lett kommer i forsvar når noen snakker dritt om noe som står en nært, selv om man egentlig kan være enig i en del av det selv. Men jeg tror, som Mave, at mange av dem som tror bygdedyret ikke finnes rett og slett ikke har prøvd å skille seg nok ut i en relativt liten gruppe mennesker. I byen kan man også skille seg ut, men man finner så godt som alltid en annen gjeng man man henge med i stedet. Derfor er ikke bygdedyret like mektig på større steder.
Jeg er ikke i tvil om at bygdedyret finnes, men jeg tror det er forskjell på hvor mye næring det får fra sted til sted. Og selv om jeg ikke selv har opplevd å ikke få innpass, å bli løyet om og å rett å slett bli mobbet, så har jeg jo sett dyret i større eller mindre grad. Og jeg forsvarer det absolutt ikke, men jeg har lært meg til å unngå det og å ikke være med på foringen.
Selvfølgelig. Det er jo forskjell fra sted til sted hvor mange innflyttere de har Også. Jeg tror at bygdedyret er mindre på steder hvor det finnes en mer sammensatt demografi. De to stedene jeg dro fram som eksempel har ingenting som fører til tilflytting, og de blir derfor ekstremt defensive mot alt som er anderledes.
.jpg)
