Når dere stiftet familie og dere skulle lage egne tradisjoner.
Gikk det greit å "merge" dine og mannens tradisjoner sammen?
Noen spennende diskusjoner opp gjennom tidene?
Mannen min kommer ikke fra norge og har jo totalt andre tradisjoner enn mine. Rett og slett kulturkræsj i mange tilfeller.
I Usa er det jo vanlig å starte tidlig å pynte(det er greit for meg) både ute og inne rett etter thanksgiving(dagen etter er black friday).
Mannen har i alle de årene han har bodd her siklet på uttallige diiigre juledekorasjoner for å ha ute. Hans største ønske er bl.a en diger slede med reinsdyr som blinker så fint i hele nabolaget! :dåne: Gjennomsnittalderen her i nabolaget er omtrent 60 år :knegg:
I fjor fikk han lov å ha juletrelys i farger! da strakk jeg meg langt
Men så adopterte jeg glatt tradisjonen om 1.juledagsfeiring! 24.des feirer vi norsk jul og før vi legger oss legger vi gavene fra oss(vi som bor her) under treet, våkner opp tiiiidlig, tar på oss nattbukse og åpner gaver en gang til! :D
Høres jo ut som om dere har funnet en bra mellomløsning. Skjønner godt at digre juledekorasjoner i hagen ikke er så fristende. :humre:
Vi har ganske like tradisjoner, blant annet nesten identisk julemeny (pinnekjøtt, min familie har noe ekstra til og hans har noe annet), så det har ikke bydd på de store utfordringene de julene vi har feiret hos hverandres familier. I år blir det sannsynligvis jul hjemme hos oss selv for første gang siden jeg er litt for gravid til å orke å reise langt da (under en måned før termin gidder jeg ikke fly til vestlandet med pakker og vesla og alt), og det blir så deilig! :hjerter: Da får vi se hvilke elementer vi beholder fra det vi er vant til og om vi legger til noen nye.
Juletradisjonene har kommet av seg selv etterhvert. Vi har alltid feiret med hverandres familie, ikke hjemme for oss selv. Da er det tradisjonene i huset vi er i som gjelder. I tillegg har vi noen egne greier som er viktige for hver av oss, det har blitt inkludert.
Jul er morro, så jeg hadde ikke hatt store problemer med litt lysende reinsdyr i hagen selv om det ikke er det jeg synes er pent.
Vi har ikke så forskjellige juletradisjoner, så det har ikke vært noe problem. Utfordringen er mer å legge puslespillet med hvor vi er hvilke dager i jula, vi har det aller meste av familien innen en halvtimes kjøring.
Vi bor ikke i Norge, men siden Mannen egentlig ikke har noen juletradisjon kjører vi Norsk jul. Vanligvis i Norge, men i fjor hadde vi norsk jul her med risgrøt og pinnekjøtt. Det var veldig kjekt, så vi blir nok hjemme i år og.
Vi har løst det slik at juletreet har 2 modus: ett "det lyser i stille grender"-vakkert hvitt lys og ett disko-strobe-crazy-multicolor-modus. Modusskifte foretas enkelt ved stikkkontaktbytte.
Vi skal ha norske juletradisjoner på julaften, nederlandsk julemiddag på 1.juledag. Dessuten har jeg en mistanke om at Svartepete og Sinterklaas kommer med godteri 6.desember.
Vi hadde heldigvis rimelig like tradisjoner, og har skapt en del nye sammen. Men hadde han ønsket et blinkende reinsdyr på taket, kunne han ha funnet seg et annet hus å ha det på, gitt.
Vi er ganske like. Vi pynter sammen og er enige om hvordan. Maten bestemmer jeg, siden jeg lager den. Mannen er vant til dessert rett etter middagen, det er ikke jeg, men der får han viljen sin. Jeg nekter dog å reise til familien hans mer, nå skal jeg kun ha jul hjemme hos oss selv. Svigers et helt klart hjertelig velkommen, så lenge jeg får alt på min måte ;)
Blås nå i naboene da! Det er vel ikke dem dere pynter for? Jeg elsker amerikanske dekorasjoner, så du får ikke noe støtte der fra meg. :knegg:
Vi har ikke hatt så ulike tradisjoner, men har utviklet endel selv. Generelt er vi nok mer crazy på pyntefronten enn familiene våre, og ingen av oss nekter den andre noe der. Noen ting føler Høvdingen sterkt for og har innført, andre ting er det jeg som syns er viktigst. Alt på min måte er ikke noe jeg har vurdert en gang, vi er jo et samhold.
Her har vi ganske like tradisjoner hjemmefra. Vi er ikke spesielt glad i pynt og pynter lite. Mye mindre enn alle foreldrene våre. Jula deler vi mellom oss, noen dager med min familie, noen mens hans. Julemiddagen er den samme uansett hvor vi er.
Vi satte og rett og slett ned og diskuterte. Hva er viktig for deg og hva er viktig for meg. Noe prøvde vi ut, og ga opp. F.eks min barndoms jul der alt ble pyntet etter at jeg la meg den 23. viste seg og gi en rimelig sliten og sur Maz den 24. Ingen god plan.
Det viktige for oss var å lage en jul med tradisjoner for datteren vår, jeg har måttet legge fra meg mange av min families særheter, og snobbete fordommer. Mannen har måttet oppdra seg litt og bli litt mindre bonsk.
Jeg synes dette med å "merge" julefeiringen var noe av det gode av å bli et par. Vi kan liksom plukke fra øverste hylle av de tradisjonene vi setter mest pris på, og velger bort det vi ikke synes er så stas.
Ulempen er så klart at når to voksne mennesker begge har skilte foreldre så blir det MANGE som skal besøkes i løpet av jula.
I min trønderske familie er vi godt oppdratt til å gifte oss med vestlendinger ettersom broren til mormor innførte pinnekjøtt en gang like etter krigen. :værsågod:
Noen venner av oss holdt på å bli sprett gale hver jul i flere år. Naboene rett over gata hengte opp en gigantisk, blinkende, neonlysende krans midt på husveggen sin hvert år, 1. desember. Naboene levde sikkert helt fint med å se den hver gang de kom eller gikk fra huset sitt, mens vennene våre, som måtte leve med diskobelysningen inn av stuevinduet 24/7, holdt på å gå på veggen.
Vi har feiret jul sammen så lenge at jeg ikke husker hvilke tradisjoner som var hans og hvilke som var mine. Vi har våre egne iallefall, og de er veldig tradisjonelle. Jeg elsker jul! :hjerter:
Man sørger for å finne en partner som er vant til samme julmiddag som en selv, dersom man har funnet en med tradisjon som tilsier at denne skal spises julaften. Derfor har jeg giftet med med en østlending med vestlandsgener, sånn at han ikke hadde det minste problem med at de er pinnekjøtt som serveres.
Eller, rettere sagt, så slapp jeg å måtte forholde meg til at det serveres noe annet, annehver jul. Vi har nemlig tiolbrakt annenhver jul hos min og hans familie. Etter 11 år sammen er muligens i år det året vi skal begynne å feire hjemme. Eller så blir det neste år. (Vi flyttet til mine hjemtrakter i sommer, etter ordinær turnus skal vi til svigers i jula, mulig vi drar siden vi allerede har flyttet til mine folk, men deretter er det slutt!)
Så sånn egentlig er det vel først når vi begynner å feire hjemme at noe annet enn "pynte det vi gidder, pakke alt vi får plass til, og ta til oss tradisjonene i det huset vi da oppholder oss" kan bli våre tradisjoner. Og da skal vi vel plukke litt herfra og litt derfra, sånn vi nå delvis har gjort allerede, det fungerer finfint ved at vi begge får velge de tradisjonene vi setter mest pris på. (Og begge er oppvokst med farge på juletrelysene, så vi har MASSE farger på vårt. Selv om våre foreldre med tiden har blitt ensfargede...)
Jeg og min familie har alltid vært temmelig "julete" av oss, langt mer enn min mann og hans familie. Da har det falt naturlig at mine tradisjoner preger våre etter hvert felles tradisjoner, men vi har laget vårt eget særpreg på det.
Til tross for at vi kommer fra hver vår ende i landet så hadde vi ganske så like juletradisjoner, spesielt med tanke på mat. I min familie har vi julemiddagen senere enn hans familie, der har vi havnet på et kompromiss som passer oss som familie best. Å ha julemiddag i sekstiden for så å åpne pakker når man har unger som er skikkelig a-mennesker går ganske dårlig. Han har fått bestemme desserten, mens jeg har fått bestemme at vi virkelig pynter oss til julefeiringen. Jeg har fått styre med pynting, rett og slett fordi han ikke har noen sterke følelser, men jeg har måttet gi meg på å ha et superstilig juletre med bare matchende pynt. :knegg:
Ute skulle jeg gjerne pyntet med et reinsdyr eller tre, men enn så lenge har jeg ikke fått mannen med på det, men vi får flere og flere hvite utelys.
Tja. Det er nok for det meste ganske likt, men vi har nok litt forskjellig stil. F.eks nekter jeg å henge opp 20 år gammel glanspapirpynt, det er ikke pent! Mitt juletre skal skinne. :nemlig:
Vi har feiret jul sammen jeg og mannen siden jula 2000. Da var vi 23 år. Vi hadde ingen diskusjoner om noe. Vi spiser ribbe, og det er liksom det. Etter som barna kom til, så har vel ting bare utviklet seg etter hvert. Juletreet pynter jeg og ungene lillejulaften. Vi har ikke dessert julaften, men godteri, kransekake og lefser på bordet etterpå. Vi spiser middag når det passer seg. Som regel mellom 16 og 17. Vi åpner pakker når det passer seg, - som regel en stund etter middag. Mellom 18 og 19. Ungene åpner først og får litt ro i kroppen, og så åpner vi. Så er det lek, tv og avslapping.
Alt av pynt og ordning styrer jeg jo med til vanlig, og også i jula. Mannen er nisse.
Vi bor langt unna familie, og har vel kun hatt besøk av svigermor 2 julaftener (2007 og 2011). Ellers har vi kanskje et besøk av ett eller to vennepar i jula, og er på ett eller to besøk selv. Så det er ikke så mye stress. Men ungene liker at vi gjør ting på vår måte, og at vi feirer jul hjemme. Slik skaper vi våre tradisjoner.
I år blir det dog en endring. Jeg har ordnet gaver til ALLE fram til i år. Jeg orker ikke mer av det. Nå skal han få ta sin del.
Sa de aldri ifra? Bare hintet på rommene sine? :tullerdunisse:
Vi har merget juletradisjoner ved at Drammen begynte å feire jul. Han lar være å sitte med ipod under middagen mot at jeg ikke setter på Sølvguttene. Også har vi endret litt på mine gamle tradisjoner sammen fordi de ikke fungerte godt - men han har aldri tenkt over dette med jul før han ble sammen med meg.
Skulle ønske min mann var sånn. :hyper:
Mannen min har ikke noe forhold til julen, foreldrene var skikkelig meeh til hele julen under hele hans oppvekst, så han har ingen spesielle tradisjoner å ha med seg heller. Ganske greit med maten da, så ble det lettere for ham å gå vekk fra kjøttet. Jeg, derimot, er julesjef i huset. Jeg ELSKER julen og er som en femåring halve november og hele desember. Det har forsåvidt begynt å krible litt allerede. :knegg: Er jo bare et par uker til marsipanen er i butikkene og.
Så her faller altså alt på meg, men jeg har jo sluppet å forhandle om tradisjoner, ALT er greit for ham. Kan'kke klage, selv om jeg skulle ønske han var litt mer ivrig på julen ...
Mannen har sjeldent lite tradisjoner i sin familie. SÅ lite at sivgermor har tatt noen av de vi har i min familien (og nå vår familie)
Vi er begge oppvokst med ribbe, så den er grei - desserten har mannen bestemt (karamellrand) - og tilbehøret kan vi takke FP for, faktisk - både rosenkål stekt med bacon og potetene på islandsk vis (nam)
mat er ca klokka fem - vi er på grava til pappa før den tid en gang - og ut over det er det juletrepynting lille julaften - gavene kommer under treet om natta etter at gutta har vært her.
Forøvrig har vi bare feiret julaften hjemme i eget hjem to ganger de 9 gangene vi har feiret jul sammen. Vi har i hovedsak vært hjemme hos min bror, men og hos svigermor og hos min søster.
Tradisjonen eller er at vi 1. juledag drar til min manns søster og er der over natta. Det er veldig hyggelig - svogeren min serverer rype - og jeg får på den måten min barndoms mellomjulsmat servert.
Litt styr i starten, med to foreldrepar på hans side. Da vi flyttet fra rekkehus til enebolig for tre år siden, så bestemte vi oss også for å gjøre julen "vår". Nå feirer vi jul i egen stue, og er veldig fleksible på hvem som feirer sammen med oss. Det er veldif fint å få skape egne tradisjoner.
Vi har både multekrem og riskrem. Og karamellpuddig også.
Og kald ribbe, varm ribbe, pannestekt ribbe og kotletter.
Vi prøver å komme oss i kirken og innom graven til svigerfar. Og det er fint med mat rundt kl 18. Det gir er ganske tett program, siden det skal stelles fjøs to ganger i løpet av dagen også :knegg: men alt gikk i stå det året vi hadde fjøsfri.
Så alt i alt hadde vi ganske like tradisjoner, bortsett fra dette med maten da.
Som vi har løst ved å ha enda mer mat :dåne:
Dessert og kaffe sammen med gavene.
Ingen problem:D Min mann kommer fra en familie med ingen tradisjoner bortsett fra Ribbe på julaften. Vi har i de årene vi har vært sammen fulgt noen av mine og lagt til felles nye tradisjoner.
Nei, si det. Vi prøver å få til noe fint sammen, men det blir gjerne torpedert av hans forholdsvis kravstore familie og min lite samarbeidsvillige eks.
Det tar ikkje mange år før det du syns var fremmed er blitt ein tradisjon du gler deg til. Så dei første åra må ein vere litt rund i kantane, og så går det seg til. Vi har ein liten miks av hans barndom og min barndom, og litt eigne tradisjonar.
Jeg er fra en fransk/norsk familie så jeg er vant til litt blandede juletradisjoner. Mannen er vant til få tradisjoner, men de er til gjengjeld ganske like mine, så vi feirer jul på begges måte, men totalt sett mer lik min enn hans.
Det eneste han har måtte gi ordentlig avkall på er pinnekjøttet på julaften. Det er noe av det verste jeg vet og så lenge jeg lager julematen er det fullstendig uaktuelt. Et par ganger har vi laget det i romjulen, men han er alltid den eneste som spiser det så da synes han ikke det er så stas.
Jeg har vel brukt ca. 18 år på å irritere meg over alt hans familie mener man skal og bør, før jeg innså at jeg var voksen og ikke måtte finne meg i alt mulig. Hvem sloss jeg for liksom. Jeg har omtrent irritert meg like mye over egen familie i samme nevnte tidsrom, så jeg innser vel at alt som har med jul å gjøre har vært litt vanskelig for meg. Men så hadde mannen min og jeg en fin prat, der jeg endelig fikk satt ord på hva jeg følte, og så fant vi ut noen fine ting vi spikret som tradisjon for vår lille familie på fire. Dette gjelder særlig julaften. Så får vi heller være litt rause andre dager i jula, og la alle få det litt som de vil da. Men jeg følte det veldig som "knertens julaftenselskap" i en lang periode, nå er heldigvis alt under kontroll og jeg kan glede meg til jul igjen.
Hadde mannen min vært glad i glorete utepynt hadde jeg helt klart latt han få lov til å styre med det. Slike ting er jeg ikke så nøye på. Mat har jeg også et avslappet forhold til, men det skal være god stas-mat man gleder seg til!
Ja, også er vi ikke så rigide på at alt skal være likt år etter år. Vi justerer pynt, tidspunkt og hvem vi er med ettersom det passer oss og de andre rundt oss.
Det eneste vi er nøye på er at det SKAL være pinnekjøtt ellers er ikke noe viktig. Jeg er oppvokst med skilte foreldre hvor det var forskjellige juletradisjoner fra år til år.
Nå tror jeg at vi må lage oss noen nye tradisjoner med et barn som har bursdag 23.desember.
Det går helt fint, unntatt på ett punkt; jeg HATER lyden av Sølvguttene. :plystre: Husets Herre må alltid ha den ulinga i bakgrunnen, helst så høyt at det høres ut til kjøkkenet. :knegg:
Hva er nederlandsk julemiddag? Mannen min er halvt nederlandsk, og de feirer jo ikke jul utover Sinterklaas. Svigerfar spiste kanin i jula. De pyntet seg ikke heller.
Vi lager våre egne tradisjoner. Ingen av oss har noen sterke tradisjoner med oss i bagasjen, vi har alltid vært opptatt å gjøre ting til vårt eget. Sikkert fordi ingen av oss har veldig sterke familiebånd til foreldre og søsken.
Vi har egentlig ikke helt funnet vår vei ennå. I fjor endte det med sykehusinnleggelser og div. gøy pga. omgangssyke, så vi får vel prøve på nytt i år. :knegg:
Mannen insisterte forresten i begynnelsen på å bare ha nisser, ingen engler. For han kommer fra et veldig lite kristent hjem (noe jeg for så vidt også gjør, selv om ingen innrømmer det).
"Vi tror jo ikke på englene!"
Svaret mitt ble:
"Ja, og nissene tror vi jo virkelig på?!
Jeg synes engler er vakre, de gjør meg glad. "
Så vi har ganske mange engler i sølv og hvitt til juletreet. :glorie:
Vi kommer fra ganske like tradisjoner, mannen og jeg. Noen forskjeller var det : De spiste kl fem senest, vi spiste kl halv syv - syv.
De åpnet pakker ganske umiddelbart og nærmest lempet dem ut og var ferdige innen en time - halvannen, vi startet gjerne ikke før i ni-tiden og gav ut en og en pakke og var som regel ikke ferdige før godt etter midnatt.
Det gjorde at mannen dro til sine foreldre først og spiste middag + åpnet pakker, deretter kom han til oss og åpnet pakker.
Feiret vi jul hjemme hos oss selv, ble tradisjonene med mat/pakker mye som de jeg var vant med.
Nå når ungene er kommet til, så har vi endre litt på tradisjonene våre. Nå spiser vi halv seks-seks. Ungene får pakker ganske så rett etterpå, og når de er i seng så åpner vi voksne pakker.
Vi skal være her hjemme i år. Mamsen kommer hit og jeg innviterer svigers + svigerinnen min, men det spørs om de kommer. Svigerfar orker ikke mye ståk og da tror visst de to andre at de må sitte og holde han i hånda hjemme.
Men VI får iallefall en flott julaften, DET er sikkert.
Svigermor er foresten like juleglad som meg, så vi har mange hyggelige julesamtaler i november/desember. :glis:
Vet ikke om det er vanlig i hele Nederland, men :hjerter: pleier i alle fall å ha dette 25. eller 26. desember. De pynter seg ikke nei, men så har jeg fått høre flere ganger at de pynter seg til bryllup og begravelser. Hun er litt oppgitt over at vi nordmenn pynter oss hele tiden, bursdag, restaurantbesøk, byturer osv. :knegg:
Vi har laget en herlig blanding... Men våre juletradisjoner slutter lillejulaften - da reiser vi til den byen vi begge er fra og hopper inn i våre foreldres juletradisjoner. Det vil si at det blir forskjell fra år til år hva vi spiser, hvordan vi åpner pakker, osv. Noen ting er dog fast - vi spiser grøt hos noen venner 22. desember, vi spiser pizza hos min tante og onkel 23. desember og vi har juleselskap med hele min storfamilie (40 stykker) hver 2. juledag. Jeg ELSKER jul!!!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
