Det har seg sånn: Jeg har fått bursdagsinvitasjon fra en person jeg vil betrakte som nokså perifer; vi treffes en gang innimellom, men har lite kontakt. Selskapet skal arrangeres på et sted som det krever en del ressurser både tidsmessig og økonomisk å komme seg til. Nå passer tidspunktet uansett svært dårlig for meg, så jeg kommer ikke til å reise, men takke høflig nei, men jeg lurer altså på om jeg bør sende gave? Gir man i det hele tatt alltid gave når man inviteres i (bursdags)selskap, selv om man ikke har anledning til å komme? Et par av de jeg har spurt mener det, men jeg vet ikke helt.
Og et lite tillegg: Er det greit å invitere kreti og pleti til selskap "på månen", tilsynelatende uten tanke på at det er nokså ressurskrevende å komme seg dit?
Ikke til perifere, men til mine, tja, fem nærmeste venner ville jeg nok ha gitt gave uavhengig av om jeg kom på festen. Og til familie. Men der stopper det.
Dere er invitert, ikke beordret. Så ja, det må da være helt opp til den som inviterer hvor en vil ha selskapet sitt og de som blir invitert står like fritt til å takke ja eller nei.
Jeg hadde ikke gitt gave om jeg ikke skulle på festen i en sånn sammenheng. TIl nærmeste vennene hadde jeg nok det. Det å invitere til stor fest utenfor allfarvei må jo være helt fint det. Opp til hver enkelt om de vil komme eller ikke. Det synes jeg virkelig ikke er noe rart.
Det er selvsagt alltid hyggelig å invitere folk i selskapet sitt. Om man har selskap et sted det er dyrt og/eller tungvint å komme seg til, så må man nesten regne med at en del melder avbud. Men jeg har aldri skjønt det med at det skal være uhøflig eller på annen måte negativt å invitere folk som kanskje ikke kan komme - som Heiko sier, så er det jo ikke snakk om en beordring.
Jeg synes heller ikke man trenger å sende gave hvis man ikke kommer i selskapet.
Helt enig med Skilpadda.
Jeg har akkurat vært i selskap på "månen". Et arrangement som innebar flyreise og hotellovernatting. Far ble hjemme, han syntes ikke han kunne ta fri fra jobb så mange dager, for meg ble det en ekstra ferie sammen med gode venner. Vi var faktisk så mange som 59 stykker som reiste til Budapest for å feire en 50-årsdag. Noen kom for en dag, noen fredag til søndag, noen fredag til mandag, noen for en uke. Jeg reiste torsdag til tirsdag og hadde en fantastisk opplevelse.
Jeg er ikke nær venn med jubilanten, men vi har vært venner i 30 år og vi er sammen i litt ulike settinger i løpet av et år.
Det var ingen selvfølge at jeg skulle si ja til invitasjonen, men siden jeg kunne kombinere fest og selskap med en reise til en fantastisk by med gode venner falt det seg naturlig.
Jeg kommer uansett til å sende en hilsen i form av et hyggelig kort eller noe, såpass "må" jeg gjøre, synes jeg. Men gave droppes. :jupp:
Og så er jeg visst uenig med røkla om at det ikke bare er greit å invitere til selskap i Langtvekkistan sånn uten videre. Jeg tror ikke jeg kunne fått meg til å invitere til selskap på Tahiti, for å ta et eksempel som kan sammenlignes med den invitasjonen jeg har fått, uten å på én eller annen måte bidra til at de inviterte kom fra det på en relativt rimelig og grei måte, det være seg direkte sponsing, eller ordnede spesialavtaler som innebærer hyggelige priser og særlig tilrettelegging med det praktiske. I HI-eksempelet mitt var ikke noe av dette gjort.
Tahiti! :p Men jeg ser poenget ditt. :)
Vi skal ha tiårs bryllupsfeiring i Polen, og har allerede NÅ informert familie og venner om det - det er altså åtte år til. :knegg: Har hatt mange år med elendig råd og har forståelse for at folk trenger tid på seg til å planlegge. For ikke å snakke om at ting skal klaffe med unger og jobb og alskens annet.
Man må gjerne be folk komme langt pokker-i-vold, men da må man invitere i god tid. Noen mnd før, iallfall! Samt ikke bli furten over de som ikke kan/orker komme.
Madicken: Tenker du da at folk som vil feire noe "på månen", skal la vær å invitere folk, fordi de vet at mange ikke kommer seg dit?
Jeg regner med du hadde blitt litt sår om det viste seg at noen du føler deg nær har invitert til stort kalas, men har latt vær å be deg for de regner med at du kanskje ikke har råd til å komme?
Jeg regner med de som har bedt deg hadde kunnet komme med tips til overnatting og slikt om du hadde spurt.
Eg ville tvert imot blitt overraska om eg hadde fått gave, frå nokon som var inviterte, men som ikkje kunne komme. Sjølv ville eg bare tenkt på å gi gave, om det hadde vore bryllup, ikkje til bursdag.
Når det gjeld kven ein inviterer, er jo det opp til jubilanten. Og eg tenker at det at feiringa er langt unna og at det blir ein del reising, overnatting og slikt, er god nok grunn til å takke nei. Eg har venner som takka nei til bryllupet vårt av den grunn og nær familie som takka nei til trettiårsdag. Og eg kom ikkje på å tenke at det var ugreit, men det ville vore rart å ikkje invitert desse.
Jeg gir ikke bursdagsgave hvis jeg ikke kommer i selskapet, med mindre det dreier seg om noen spesielt nære/kjære. Jeg synes man kan invitere hvem som helst hvor som helst, men det er også helt greit å takke nei til en invitasjon.
.jpg)
