IzziCreo sa for 12år siden:

Hvordan skal minsten feires? For oss, eller rettere sagt meg, er ikke dette en enkel sak :sparke:

De to største er døpt, også da måtte jeg gå noen runder med meg selv siden jeg ikke egentlig ikke er stor fan av den protestantiske kirke, men jeg trodde på Gud. Men valgte den "enkle" veien, mye pga tradisjon og familie. Idag så kaller jeg meg ikke personlig kristen, men er agnostiker - så ting har skjedd :knegg:

Men hva gjør man da? Skal vi skille på barna? Skal nr. 3 få en annen type fest enn de to eldste? Ingen markering er egentlig ikke et alternativ. De to eldste synes selvsagt minsten også fortjener en fest, og det føler jo vi også oss mest komfortable med. Er jo ikke så enkelt å forklare det når han blir større: "her er bildene fra dåpen til storebror og storesøster, men du fikk ikke noe fest fordi vi hadde ikke lyst til å døpe deg...".

Et alternativ er navnefest, men vi er ikke HEF'ere heller. Så er det mange som sier at det er så mange som døper som ikke står for noe av det de egentlig sier ja til, men gjør det av tradisjon. Er det bare noe jeg burde leve med å være ukomfortabel med? :humre: Burde jeg bare suck it up å la barna få ha det samme "velkomstritualet"?

Er det noen som har rett og slett holdt en slags fødselsfest uten noen form for bestemt seremoni?

Noen som har vært utfor samme dilemma?

Grunnen til at jeg skriver mye jeg her er at mannen er agnostiker og hadde ikke behov for å døpe barna, men det var helt uproblematisk at jeg ville det. Vi har alltid vært opptatt av at barna skal få kunnskap i religion fra oss, ikke primært kristen tro, også da jeg var kristen. Valget om tro er sterkt personlig, og skal tas helt og holdent av barnet selv når det føler seg gammelt nok utifra et opplyst ståsted og ikke fordi man er opplært i kun en tro.

Jeg ser jo utifra det jeg skriver her at valget bør være å velge bort dåp :knegg: Jeg hadde nok anbefalt det hvis andre hade spurt meg og vært i samme situasjon, men igjen - ikke så enkelt når man står oppi det og når de to andre er døpt. Det er jo endel tradisjoner inne i bildet. Min far kommer jo til å gå i dørken, men han er nede for telling ang. navnevalget allerede så det er vel eventuelt bare å kjøre på :p

Innspill tas imot med takk!

Hyacinth sa for 12år siden:

Jeg vet ikke. Vi har gjort.....ingenting.

Input sa for 12år siden:

For oss var det også et stort dilemma, eks-mannen min er periodevis "aktiv religionsutøver" i statskirken, mens jeg er udøpt og sterk tilhenger av troende dåp/voksendåp. Det var i bunn og grunn mitt valg, og pga. min tro skulle man vel anta at det var lett, men det var det ikke. Det var vanskelig å vite at så mange kom til å bli skuffet om det ikke ble dåp. Likevel kom jeg frem til at jeg ikke kunne være med på noe som gikk så sterkt i mot det jeg tror/mener.

Vi samlet familie og venner til "Velkommen til verden"-fest ca 3 mnd. etter fødsel. Serverte mat og kaker, eks-mannen sa noen ord, farmoren sa noen ord og det var veldig fint. Jeg kjøpte en fin bok med blanke sider i, og alle gjestene skrev og tegnet hilsner til sønnen vår i den. På de sidene som er igjen skal jeg lime inn bilder fra dagen, når jeg bare kommer så langt.

For meg var dette 100% rett måte å gjøre det på, men jeg tror likevel at om jeg var i din situasjon, hadde jeg nok døpt. Uten at jeg kan forklare hvorfor.

Lavender sa for 12år siden:

Vi gjorde ingenting. Etterpå kan jeg tenke at det var den første bursdagen deres og burde vært feiret. Men huset var fullt av besøkende lenge etter at barna kom. De fikk masse oppmerksomhet.

Meissa sa for 12år siden:

Vi har døpt begge de eldste og skal døpe minstemor i desember. Ingen av oss er personlig kristen. Mannen tror ikke på noe og jeg, vel jeg er oppvokst i jehovas vitner og har en slags barnetro, men det er ikke noe som er fremtredende i hverdagen. For meg er det viktig at barna skal ha tilhørighet til et sted. Jeg har ikke det selv, på en måte, og kirka er fin sånn. De krever veldig lite og det er en fin tradisjon. Jeg liker ritualet både til dåp og konfirmasjon. Barna må ta et valg selv om de ønsker å konfirmere seg slik at det ikke er dåpen som er det avgjørende. Jeg føler i hvert fall ikke at jeg tar valget for mine barn. Jeg ønsker at kirka skal være et sted ungene kan gå til og oppleve at de "hører" til om de ønsker det. Kirka brukes ofte til giftemål og begravelser og presten er en god sjelesørger.

Ja, jeg liker egentlig tanken på en felles kirke der alle kan føle seg velkommen for undring, refleksjon og ikke minst stemning. Det finnes ingen annen institusjon som kan bidra til det på samme måten som kirka. Derfor velger vi det for våre barn på tross av at ingen av oss er drevet av en indre religiøs overbevisning.

ingling sa for 12år siden:

Vi hadde tenkt å ha vår egen "velkommen til verden"-fest, men på grunn av litt mye styr i starten og prolaps hos meg noen måneder droppet vi det helt og lagde heller en stor bursdagsfeiring da hun fylte ett år - inviterte flere enn vi ville gjort i en vanlig bursdag og gjorde litt mer ut av det. Dåp er ikke et alternativ for oss, og vi var usikre på om vi ville ha HEF-varianten av navnefest.

Når begge de to eldste er døpt ville jeg gjort noe, men jeg ville ikke døpt ham bare fordi. Da ville jeg nok heller lagd min egen "velkommen til verden"-fest og satt egne rammer rundt det. Vi har vært i flere slike fester, og de blir veldig fine og personlige.

Meissa sa for 12år siden:

Det vil også bli forskjellig for barna dine når de kommer i konfirmasjonsalder. Den yngste må døpe seg om han ønsker å konfirmere seg i kirken. Lillesøsteren min gjorde det. Hun valgte sine egne faddere, husker jeg. Det gikk greit altså, men jeg tror hun synes det var litt sårt at hun ikke var døpt. Jeg er døpt og valgte å ikke konfirmere meg. :knegg:

Mauser sa for 12år siden:

Bare fest for alle tre. Veldig hyggelig for familien.

ingling sa for 12år siden:

Vi har tenkt sånn at dersom barna vil gjøre det valget det er å konfirmere seg i kirken, får de ta det når de er gamle nok og da også velge å døpe seg. Vi vil ikke love å oppdra dem i den kristne tro når vi selv ikke er kristne, det blir helt feil for oss. Da datteren til niesen min, som ikke er døpt, konfirmerte seg i vår, var de flere som døpte seg noen uker før konfirmasjonen. Helt uproblematisk.

Katta sa for 12år siden:

Jeg ville gjort det samme som med søsken hvis du ikke har endret standpunkt så til de grader at dette er vanskelig for deg. Nettopp fordi unger sammenligner hverandre. Plutselig får ungen høre en forklaring av enkleste søndagsskolemodell om hva som skjer i dåpen, og står der og lurer på hvorfor dere ville det med de to store, men ikke med den minste. Det er jo lett å svare på dersom barnet spør, men ikke så lett om han ikke spør.

Hondacrv sa for 12år siden:

Du kan jo prøve å finne faddere som har et forhold til kristen tro, så kan de være med å gi opplæring til barnet, hvis det er det du synes er problematisk. Da kan jo de kompensere for det som du et mener mangler av tro hos deg.

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg har valgt å døpe begge mine barn. Jeg tror på gud og jesus, og selv om jeg ikke er så aktiv i kirken som jeg en gang var så var det det rette valget for meg. Pappaen tror mer på voksendåp, og er nok mer kristen enn meg, men han gikk med på barnedåp selv om han egentlig mener voksendåp er det rette.

Jeg tror jeg ville valgt det samme for alle tre dersom det ikke blir fryktelig vanskelig for deg. Hadde du laget et lignende innlegg med den førstfødte ville jeg svart at jeg ikke ville døpt.

Røverdatter sa for 12år siden:

Vi hadde ingenting for våre to, men søsteren min hadde en navnefest uten seremoni. Hele familien deltok og det var veldig fint og hyggelig.

Myria sa for 12år siden:

Vi gjorde heller ingenting. Dåp har vært helt utelukket, vi er ikke kristne og ønsker ikke å ha barna innmeldt i noe trossamfunn før de er gamle nok til å velge selv. Vi synes heller ikke noe om navnefest e.l., og så ikke noen grunn til å ha en generell fest for babyen heller.
Jeg ville nok slitt litt mellom å ikke velge det samme for alle barna, men samtidig blir det også litt feil å velge dåp hvis det nå føles helt feil for deg. Her er det nesten bare dere selv som må kjenne på hva som føles riktig. Jeg kan ikke si at jeg tror jeg ville hatt noe problem med å få høre at broren min var døpt men ikke jeg fordi foreldrene mine endret livssyn. Man har jo alltid selv valget om å bli døpt hvis det føles riktig for en senere i livet.

Input sa for 12år siden:

Jeg er udøpt, mens min 7 år eldre storesøster er døpt. For min del har det vært uproblematisk.

Katta sa for 12år siden:

Alle mine fire er døpt i metodistkirken. Da vi fikk de to eldste var dette et naturlig valg, mens etter at vi flyttet hit har vi ikke hatt noe med metodistkirken å gjøre. Vi døpte likevel de to minste der for å gjøre det likt.

millact sa for 12år siden:

Jeg hadde døpt yngste siden de to eldste er døpt, ville ikke gjort forskjell der. Men nå er begge mine døpt, så det er kanskje lett for meg å si. Synes det er en fin tradisjon.

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg ser på dåp som mye mer enn en tradisjon, ergo er ingen døpt, og vi hadde ingen feiring ellers heller.

Men jeg tror samme hva du velger er greit, så lenge du opplever det riktig for deg.

Inagh sa for 12år siden:

Vi valgte å holde en "hurra for barnet-fest" for begge gutta, uten noen form for seremoni.

Vi er ikke kristne, så det å stå i kirken og love å oppdra barnet i den kristne tro, var fullstendig uaktuelt, uansett hvor tradisjonelt det måtte være. Hverken mannen eller jeg ville føle oss komfortable med å stå og regelrett lyve for tradisjonens skyld.

Ikke er vi i HeF heller, så vi følte det ble litt feil å "snylte" på deres opplegg, og dermed blei det bare party på oss.

Mirmell sa for 12år siden:

Jeg synes det er særdeles merkelig å døpe barn kun fordi det er en tradisjon. Dermed var det helt uaktuelt for oss, ettersom hverken mannen eller jeg er kristen. At hans familie mente vi burde døpe fordi "det er jo det man gjør", kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Så her ble det ingen fest av noe slag. Hadde vi bodd nærmere familie den gang (både mannens og min familie bodde den gang minst 150 mil unna), kan det godt hende at vi hadde hatt en navnefest eller Velkommen til verden-fest. Men slik ble det ikke, og da droppet vi det med andremann også, selv om vi da hadde flyttet til min hjemplass.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jeg kunne også tenke meg å ha en slags markering, men av ulike grunner føltes det vanskelig. Så det ble som sagt ikke noe.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Begge mine er døpt, kun pga. tradisjon. Jeg synes det er helt fjernt og hadde ikke valgt det samme i dag. Min mor mente jeg ikke kunne gjøre forskjell på ungene, når den ene var døpt måtte jo den andre også få døpes, stakkars. :rolleyes:
Akkurat som om en av dem kom til å bli misunnelig på den som var døpt!

Hvis vi får et barn til en gang, vil det ikke bli døpt. Men vi vil holde en slags velkommen til verden-fest. Ikke i regi av noe, kun en sammenkomst her hjemme for å feire barnet.

Lavender sa for 12år siden:

Litt godt å leste at flere tenker som oss. Vi er helt på linje med Inagh og Mirmell. Vi følgte oss ganske alene og sære da vi skulle forsvare valget for familiene våre.

polarjenta sa for 12år siden:

Jeg syns også det er dumt å døpe bare fordi det er tradisjon, det hadde ikke vært akuelt for meg heller, på samme måte som at det å konfirmere seg bare fordi det er tradisjon.

Jeg kan imidlertid skjønne dilemmaet i denne konkrete situasjonen, og at det ikke føles så lett.

ingling sa for 12år siden:

Jeg skjønner jo dilemmaet og at en vil gjøre det likt for barna, men hvis ingen av foreldrene lenger er kristne synes jeg ikke dåp er det beste alternativet. Jeg hadde følt det feil overfor kirken også, jeg, hvis jeg skulle bruke deres rituale og lokaler fordi jeg syntes det var hyggelig eller tradisjon eller burde være sånn. Jeg respekterer jo andres tro selv om jeg ikke er kristen, så jeg bruker ikke kristne ritualer når jeg ikke tror på det de tror på. Dermed ville jeg i dette tilfellet valgt en egenarrangert fest, og så forklart til barnet når det spør hvorfor vi gjorde det sånn. Selvsagt vil det ikke skjønne detaljene i det som lite barn, men seinere vil det forstå, og jeg har veldig vanskelig for å se at et barn skal ta varig skade av å ikke blir døpt.

Mariss sa for 12år siden:

Begge er døpt i kirken. Veldig koselig og fint. Jeg er kristen, men måtte ta en runde med mannen for å få han med på det med første siden han ikke er kristen. Han likte imidlertid dåpsseremonien så godt at det var aldri et spørsmål om å døpe nr to.

Eneste som faktisk var et slags problem var å finne to faddere som var med i statskirken... Det var ikke lett... "Alle" er jo meldt ut....:rolleyes:
Svigers lei seg fordi dattera deres ikke kunne være fadder, siden de ikke døpte barna sine når de var små. De angret visstnok på dette siden. Så det ble ingen fra deres side, ble søsteren min og venninnen min. Men vår kirke godtok ikke faddere som ikke er med i statskirken.

ingling sa for 12år siden:

Det er vel i og for seg det jeg sier også, da. For meg, som ikke tror, og i grunnen ikke har sans for å innlemme barn i den kristne tro før de er i stand til å vite hva de selv ønsker, ville det bli veldig feil å døpe. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke-troende foreldre velger å døpe barn hvis de selv ikke tror på religionen og dermed dens sakramenter?

celebelen sa for 12år siden:

Vi hadde familiefest uten noen form for seremoni for Lille Ville. Leide lokale, bestilte mat og inviterte slekta. Det var veldig koselig, og mindre stress enn å skulle innom kirke eller noe annet sted først.

Ingen har reagert på at vi ikke hadde noen "formell" del først - så vidt jeg vet. I så fall har de hatt vett og oppdragelse til ikke å si noe om det.

Jeg skjønner at det blir litt annerledes når man har fler barn, og det gjøres på forskjellig måte. Men går det ikke bare an å fortelle dem at dere sluttet å gå i kirken, og at dere derfor valgte noe annet for den yngste? Barn har det med å godta enkle og logiske forklaringer.

ingling sa for 12år siden:

Så kirken synes det er greit at foreldre som ikke er kristne døper barna? Jeg spør fordi jeg ikke vet, altså, det er interessant.

polarjenta sa for 12år siden:

Vi har en fadder som ikke er medlem av statskirken, det var ikke noe problem.

ingling sa for 12år siden:

Ok, da forstår jeg. Takk!

For oss ville det uansett bli feil da, på grunn av vår ikke-kristne tro. Men jeg ser poenget. Jeg er jo forsåvidt også døpt uten at mine foreldre er troende, men med veldig kristne faddere.

goldnugget sa for 12år siden:

Jeg ville valgt likt for mine barn.

Dixie Diner sa for 12år siden:

Selv om du feks. forandret mening om dåp mellom to av barna? Min mor tenker jo det samme som deg, og mener det er synd på vårt eventuelle tredje barn om han/hun ikke blir døpt, for da "blir det ikke likt". Jeg skjønner ikke helt tankegangen, må jeg innrømme. Bare tanken på at jeg skulle vært misunnelig på min bror om han ble døpt og ikke jeg, er helt absurd. :knegg:

Anne C sa for 12år siden:

Jeg ville valgt likt for mine barn. Og det har ikke noe med misunnelse å gjøre. Jeg synes bare at man kan velge dåp/ikke dåp likt for barna sine. (Altså våre barn.)

Dixie Diner sa for 12år siden:

Jeg har selvsagt all respekt for at man vil velge likt for barna sine, men jeg prøver bare å forstå tankegangen til min mor. Etter å ha døpt to barn jeg egentlig ikke ville døpe, er jeg nå blitt enda mer sikker på at dåp var feil i vårt tilfelle og at jeg ikke ville gjort det igjen. Skulle jeg da døpe et eventuelt tredje barn fullstendig mot min vilje og alt jeg står for, fordi det skal være likt? :hmm:

Anne C sa for 12år siden:

Jeg er egentlig ikke så opptatt av at ting skal være likt mellom barna våre. Men dåp/ikke dåp synes jeg at er en ting som kan får en stor innvirkning på valg de tar senere, og da synes jeg det er fint at de har fått det samme utgangspunktet. Men nå har ikke vi tatt valgene våre basert på hva noen andre ville at vi skulle gjøre.

Mariss sa for 12år siden:

Ullern kirke var strenge på det. Mens Skøyen kirke sa ja.... Så tydelig forskjellig fra prest til prest kanskje.

polarjenta sa for 12år siden:

Ja, jeg vet ikke. Den fadderen som ikke er medlem, eller forresten det er mulig 2 av dem ikke er det, bor heller ikke i Norge, og det var heller ikke noe problem.

goldnugget sa for 12år siden:

For vår del ville det ikke vært aktuelt og bytte mening mellom noen av barna-det er også kun 4 år fra første til siste. Vi tok et valg da eldste ble født og vi tok ikke veldig hensyn til hva andre måtte mene om det.

shute sa for 12år siden:

Jeg tror egentlig ungene gir ganske blaffen i om det ble gjort ulike ting da de ble født. Jeg har aldri hørt om noen "sønn nummer fem" som har vært snurt fordi eldstemann helt sikkert fikk flere gaver ved fødsel heller.