kharadra sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm
kharadra sa for siden:
...
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
Adele sa for siden:
Nå er jeg endelig i gang med lesinga, håper leselysten fortsetter.
Februar:
Mars
6. Englemakersken av Camilla Lackberg.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
him sa for siden:
Legger inn bøkene jeg leser på bokelskere.no, men nå også her. (Ser jeg har masse problemer med å ha lagret datoen på bokelskere. Hva er forskjellen på 1 måned siden og 4 uker siden? Leste masse i romjulen, men husker ikke om jeg ble ferdig i desember eller januar.)
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
[yt]4m1EFMoRFvY[/yt]
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig
.
Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.
Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?
For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.
Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. :humre: )
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
him sa for siden:
Legger inn bøkene jeg leser på bokelskere.no, men nå også her. (Ser jeg har masse problemer med å ha lagret datoen på bokelskere. Hva er forskjellen på 1 måned siden og 4 uker siden? Leste masse i romjulen, men husker ikke om jeg ble ferdig i desember eller januar.)
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
[yt]4m1EFMoRFvY[/yt]
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig
.
Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.
Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?
For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.
Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. :humre: )
Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.
Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.
Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.
Serafin sa for siden:
Januar:
Februar
Mars
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
6. Gillian Flynn. Flink pike. Veldig bra! Litt annerledes. Spennende.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
Divine sa for siden:
Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann.
En skikkelig røverhistorie som fikk meg til å humre støtt og stadig. Jeg koste meg virkelig. Anbefales som lett, men ikke fordummende, tidtrøyte.
Camilla Kring: Life Navigation - an invitation to orchestrate your own life.
Lest i jobbsammenheng. En del interessant om work-life balance og hvordan vi fortsatt henger fast i gamle tankemåter rundt arbeid og innsats.
Frode Øverli: Pondus - 11 i hatten. Det er da en bok, er det ikke? Jeg har i alle fall lest den fra perm til perm og storkost meg, som med de ti forutgående.
Don DeLillo: Cosmopolis. Sær bok. Veldig testosteronaktig, følte jeg, men jeg likte den veldig godt. Men jeg tror mye av det skyldes av jeg hadde sett filmen og kunne visualisere folk og hendelser. Uten det ville jeg nok hatt vanskelig for å henge med. Dystopisk om fremmedgjøring.
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
Robyn sa for siden:
Januar
Holmqvist, K. B. Sirile gentlemen søkes.
En lettlest og humoristisk bok, lett gjenkjennelig for de som har lest Potensgiverne. Karakterene Alma og Margit er søte og noe enkle personer som man fort blir kjent med. Fin underholdning.
Verghese, A. Alene sammen.
En vakker bok som skildres gjennom Marion Stone, en tvilling født på Missing, et misjonærsykehus i Etiopia. Moren, en indisk nonne og sykepleier, dør under fødselen og faren, en britisk kirurg, reiser derfra uten sine barn og ser seg aldri tilbake. Vi får historiene til nonnen, den britiske kirurgen, tvillingguttene og til Hema og Ghosh, de to legene som sammen oppdrar tvillingene på Missing.
Gruen, S. Vann til elefantene
En lettlest og fengende roman som ikke akkurat styrker mitt allerede frynsete forhold til sirkus. En kjærlighetshistorie midt i en kaotisk verden fylt av ondskap og intriger.
Februar
4. Austen, J. Stolthet og fordom
:hjerter:
Mars
5. Hamsun, K. Victoria
Leser nå:
Hislop, V. Hjemkomsten
(NÅ har jeg endelig kommet godt i gang med denne. Den har blitt skviset ut noen ganger, stakkars.)
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
6. Gillian Flynn. Flink pike. Veldig bra! Litt annerledes. Spennende.
7. Chelsea Cain. Død to ganger. Jeg blir fullstendig revet med, og digger disse bøkene!
8. Sara Blædel. De glemte pikene. En bra krimbok, kanskje vel «lettlest».
Ina sa for siden:
1. J.K Rowling - Den tomme stolen: Voksenbok fra HPs mor. Jeg synes den tok seg opp utover i boka og likte den ganske så godt.
2. E.L James - Fanget: Grei nok, men usikker på om jeg kommer til å lese de to andre.
3. Eystein Hanssen - Triangel: Tredje bok om Elli. Jeg synes han skriver godt, og venter på neste.
4. Jørn Lier Horst - Vinterstengt: Krim med WW. Gleder meg til å lese den siste som er gitt ut også.
5. Johan Theorin - Sankta psyko:Første bok jeg har lest av JT. Veldig spennende.
7. Aravind Adiga - Hvit tiger: Denne likte jeg veldig godt. Har hatt den liggende lenge uten å starte på den. Anbefales.
8. Suzanne Collins -Opp i flammer
9. Suzanne Collins - Fugl Fønix
10. Jørgen Brekke - Menneskets natur: Veldig bra, jeg liker Jørgen Brekke godt. Handlingen er lagt til Trondheim (ikke så mye i denne boka som de andre riktignok). Anbefales som påskekrim!
iben sa for siden:
Disse skal jeg sjekke ut når jeg er ferdig med "falkejakt" av Hilary Mantel. Den kan også anbefales hvis man liker dramatikk blandet med historikk:)
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
Adele sa for siden:
Februar:
Mars
6. Englemakersken av Camilla Läckberg.
7. Drømmeløs av Jørgen Brekke.
Adele sa for siden:
Februar:
Mars
6. Englemakersken av Camilla Läckberg.
7. Drømmeløs av Jørgen Brekke.
8. Bunnfall av Jørn Lier Horst.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive (historisk eller ei!) personen jeg har støtt på.
Robyn sa for siden:
Januar
Holmqvist, K. B. Sirile gentlemen søkes.
En lettlest og humoristisk bok, lett gjenkjennelig for de som har lest Potensgiverne. Karakterene Alma og Margit er søte og noe enkle personer som man fort blir kjent med. Fin underholdning.
Verghese, A. Alene sammen.
En vakker bok som skildres gjennom Marion Stone, en tvilling født på Missing, et misjonærsykehus i Etiopia. Moren, en indisk nonne og sykepleier, dør under fødselen og faren, en britisk kirurg, reiser derfra uten sine barn og ser seg aldri tilbake. Vi får historiene til nonnen, den britiske kirurgen, tvillingguttene og til Hema og Ghosh, de to legene som sammen oppdrar tvillingene på Missing.
Gruen, S. Vann til elefantene
En lettlest og fengende roman som ikke akkurat styrker mitt allerede frynsete forhold til sirkus. En kjærlighetshistorie midt i en kaotisk verden fylt av ondskap og intriger.
Februar
4. Austen, J. Stolthet og fordom
:hjerter:
Mars
5. Hamsun, K. Victoria
6. Hislop, V. Hjemkomsten
Ina sa for siden:
1. J.K Rowling - Den tomme stolen: Voksenbok fra HPs mor. Jeg synes den tok seg opp utover i boka og likte den ganske så godt.
2. E.L James - Fanget: Grei nok, men usikker på om jeg kommer til å lese de to andre.
3. Eystein Hanssen - Triangel: Tredje bok om Elli. Jeg synes han skriver godt, og venter på neste.
4. Jørn Lier Horst - Vinterstengt: Krim med WW. Gleder meg til å lese den siste som er gitt ut også.
5. Johan Theorin - Sankta psyko:Første bok jeg har lest av JT. Veldig spennende.
7. Aravind Adiga - Hvit tiger: Denne likte jeg veldig godt. Har hatt den liggende lenge uten å starte på den. Anbefales.
8. Suzanne Collins -Opp i flammer
9. Suzanne Collins - Fugl Fønix
10. Jørgen Brekke - Menneskets natur: Veldig bra, jeg liker Jørgen Brekke godt. Handlingen er lagt til Trondheim (ikke så mye i denne boka som de andre riktignok). Anbefales som påskekrim!
11. Jussi Adler-Olsen - Marco-effekten
12. Beth Hoffman - Cee Cee Honeycutts reddende engler
Robyn sa for siden:
Januar
Holmqvist, K. B. Sirile gentlemen søkes.
En lettlest og humoristisk bok, lett gjenkjennelig for de som har lest Potensgiverne. Karakterene Alma og Margit er søte og noe enkle personer som man fort blir kjent med. Fin underholdning.
Verghese, A. Alene sammen.
En vakker bok som skildres gjennom Marion Stone, en tvilling født på Missing, et misjonærsykehus i Etiopia. Moren, en indisk nonne og sykepleier, dør under fødselen og faren, en britisk kirurg, reiser derfra uten sine barn og ser seg aldri tilbake. Vi får historiene til nonnen, den britiske kirurgen, tvillingguttene og til Hema og Ghosh, de to legene som sammen oppdrar tvillingene på Missing.
Gruen, S. Vann til elefantene
En lettlest og fengende roman som ikke akkurat styrker mitt allerede frynsete forhold til sirkus. En kjærlighetshistorie midt i en kaotisk verden fylt av ondskap og intriger.
Februar
4. Austen, J. Stolthet og fordom
:hjerter:
Mars
5. Hamsun, K. Victoria Lesesirkel
Leser nå:
Gevalda, A. Saman er ein mindre aleine
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. All mat kommer fra Ungarn - Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
16. Hemmeligheter fra fortiden - Mary Higgins Clark: Litt "tørr" krim fra en forfatter jeg ellers pleier å sluke rått!
GinaK sa for siden:
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
15. Hverdagsengler, Høyt spill - Trine Angelsen
16. Brevet som drepte - Agatha Christie
17. Svanesøstrene - Rebecca Rasmussen
18. Påfuglhuset, Gjesten - Anne Aukland
19. Påfuglhuset, Arven - Anne Aukland
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.
13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
Divine sa for siden:
Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann.
En skikkelig røverhistorie som fikk meg til å humre støtt og stadig. Jeg koste meg virkelig. Anbefales som lett, men ikke fordummende, tidtrøyte.
Camilla Kring: Life Navigation - an invitation to orchestrate your own life.
Lest i jobbsammenheng. En del interessant om work-life balance og hvordan vi fortsatt henger fast i gamle tankemåter rundt arbeid og innsats.
Frode Øverli: Pondus - 11 i hatten.
Det er da en bok, er det ikke? Jeg har i alle fall lest den fra perm til perm og storkost meg, som med de ti forutgående.
Don DeLillo: Cosmopolis.
Sær bok. Veldig testosteronaktig, følte jeg, men jeg likte den veldig godt. Men jeg tror mye av det skyldes av jeg hadde sett filmen og kunne visualisere folk og hendelser. Uten det ville jeg nok hatt vanskelig for å henge med. Dystopisk om fremmedgjøring.
Minette Walters: Acid Row.
Påskekrim. Leste den i oversatt versjon, noe som ødela mye av stemningen. For stort persongalleri som forfatteren ikke klarte å følge opp, så slutten var skuffende og uspennende. Men likevel lettlest og tidvis slik at du bare måtte lese videre.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Betrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
GinaK sa for siden:
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. All mat kommer fra Ungarn - Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
16. Hemmeligheter fra fortiden - Mary Higgins Clark: Litt "tørr" krim fra en forfatter jeg ellers pleier å sluke rått!
17. Bare for deg - Sylvia Day: Føltes litt for mye kopi av E.L. James sin trilogi, men samtidig fengende nok til at jeg likte den. Men altfor mange skrivefeil da, til og med min mann med dysleksi påpekte det! Tyder på hurtigoversettelse for maksimal utnyttelse av Fifty Shades-effekten.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
12. Håkan Nesser: De sørgende. God krim.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
15. Hverdagsengler, Høyt spill - Trine Angelsen
16. Brevet som drepte - Agatha Christie
17. Svanesøstrene - Rebecca Rasmussen
18. Påfuglhuset, Gjesten - Anne Aukland
19. Påfuglhuset, Arven - Anne Aukland
APRIL
20. Vinterstengt - Jørn Lier Horst
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
6. Gillian Flynn. Flink pike. Veldig bra! Litt annerledes. Spennende.
7. Chelsea Cain. Død to ganger. Jeg blir fullstendig revet med, og digger disse bøkene!
8. Sara Blædel. De glemte pikene. En bra krimbok, kanskje vel «lettlest».
April
9. Jussi Adler-Olsen. Marco-effekten.
10. Jørgen Jæger. Stemmen.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
15. Hverdagsengler, Høyt spill - Trine Angelsen
16. Brevet som drepte - Agatha Christie
17. Svanesøstrene - Rebecca Rasmussen
18. Påfuglhuset, Gjesten - Anne Aukland
19. Påfuglhuset, Arven - Anne Aukland
APRIL
20. Vinterstengt - Jørn Lier Horst
21. Jakthundene - Jørn Lier Horst
Divine sa for siden:
Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann.
En skikkelig røverhistorie som fikk meg til å humre støtt og stadig. Jeg koste meg virkelig. Anbefales som lett, men ikke fordummende, tidtrøyte.
Camilla Kring: Life Navigation - an invitation to orchestrate your own life.
Lest i jobbsammenheng. En del interessant om work-life balance og hvordan vi fortsatt henger fast i gamle tankemåter rundt arbeid og innsats.
Frode Øverli: Pondus - 11 i hatten.
Det er da en bok, er det ikke? Jeg har i alle fall lest den fra perm til perm og storkost meg, som med de ti forutgående.
Don DeLillo: Cosmopolis.
Sær bok. Veldig testosteronaktig, følte jeg, men jeg likte den veldig godt. Men jeg tror mye av det skyldes av jeg hadde sett filmen og kunne visualisere folk og hendelser. Uten det ville jeg nok hatt vanskelig for å henge med. Dystopisk om fremmedgjøring.
Minette Walters: Acid Row.
Påskekrim. Leste den i oversatt versjon, noe som ødela mye av stemningen. For stort persongalleri som forfatteren ikke klarte å følge opp, så slutten var skuffende og uspennende. Men likevel lettlest og tidvis slik at du bare måtte lese videre.
Kathryn Stockett: The Help.
En skikkelig Oprah-sippe-bok, men jeg elsket den. Lettlest, men innsiktsfull, og får deg til å sitte med følelsen "men hva vil de skrive om vår oppførsel og tenkemåte om femti år".
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
6. Gillian Flynn. Flink pike. Veldig bra! Litt annerledes. Spennende.
7. Chelsea Cain. Død to ganger. Jeg blir fullstendig revet med, og digger disse bøkene!
8. Sara Blædel. De glemte pikene. En bra krimbok, kanskje vel «lettlest».
April
9. Jussi Adler-Olsen. Marco-effekten.
10. Jørgen Jæger. Stemmen.
11. Lars Kepler. Sandmannen. Veldig bra. :D
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
Robyn sa for siden:
Januar
Holmqvist, K. B. Sirile gentlemen søkes.
En lettlest og humoristisk bok, lett gjenkjennelig for de som har lest Potensgiverne. Karakterene Alma og Margit er søte og noe enkle personer som man fort blir kjent med. Fin underholdning.
Verghese, A. Alene sammen.
En vakker bok som skildres gjennom Marion Stone, en tvilling født på Missing, et misjonærsykehus i Etiopia. Moren, en indisk nonne og sykepleier, dør under fødselen og faren, en britisk kirurg, reiser derfra uten sine barn og ser seg aldri tilbake. Vi får historiene til nonnen, den britiske kirurgen, tvillingguttene og til Hema og Ghosh, de to legene som sammen oppdrar tvillingene på Missing.
Gruen, S. Vann til elefantene
En lettlest og fengende roman som ikke akkurat styrker mitt allerede frynsete forhold til sirkus. En kjærlighetshistorie midt i en kaotisk verden fylt av ondskap og intriger.
Februar
4. Austen, J. Stolthet og fordom
:hjerter:
Mars
5. Hamsun, K. Victoria
Lesesirkel
April:
7. Gevalda, A. Saman er ein mindre aleine
Jeg likte denne boken veldig godt. Stemningen i boken og skildringene av karakterene samt samspillet mellom de.
Leser nå:
Faglitteratur. :mumle:
Ina sa for siden:
1. J.K Rowling - Den tomme stolen: Voksenbok fra HPs mor. Jeg synes den tok seg opp utover i boka og likte den ganske så godt.
2. E.L James - Fanget: Grei nok, men usikker på om jeg kommer til å lese de to andre.
3. Eystein Hanssen - Triangel: Tredje bok om Elli. Jeg synes han skriver godt, og venter på neste.
4. Jørn Lier Horst - Vinterstengt: Krim med WW. Gleder meg til å lese den siste som er gitt ut også.
5. Johan Theorin - Sankta psyko:Første bok jeg har lest av JT. Veldig spennende.
7. Aravind Adiga - Hvit tiger: Denne likte jeg veldig godt. Har hatt den liggende lenge uten å starte på den. Anbefales.
8. Suzanne Collins -Opp i flammer
9. Suzanne Collins - Fugl Fønix
10. Jørgen Brekke - Menneskets natur: Veldig bra, jeg liker Jørgen Brekke godt. Handlingen er lagt til Trondheim (ikke så mye i denne boka som de andre riktignok). Anbefales som påskekrim!
11. Jussi Adler-Olsen - Marco-effekten
12. Beth Hoffman - Cee Cee Honeycutts reddende engler
13. Johan Therorin - Skumringstimen
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
Apple sa for siden:
Jeg er fascinert over alle bøkene du leser, trøtt!
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
12. Håkan Nesser: De sørgende. God krim.
13. L.M. Montgomery: Anne of Avonlea. Jeg koser meg.
iben sa for siden:
Da har jeg endelig fått startet på "stål og snø". (Bøkene som er basert på serien Game of Thrones). Veldig bra så langt:)
trøtt sa for siden:
Jeg elsker å lese og siden jeg er kronisk syk så har jeg tid til å lese mye. Noen ganger burde jeg nok legge fra meg bøkene litt, skal bare lese litt til. :knegg:
him sa for siden:
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
[yt]4m1EFMoRFvY[/yt]
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig.
Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.
Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?
For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.
Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. :humre: )
Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.
Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.
Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.
Dette var faktisk boken som fikk meg til å begynne å lese biografier. Før det syntes jeg biografier var kjedelige saker som forhelliget en eller annen sitt liv og fortalte om hvor teite alle andre var (de biografiene jeg hadde lest før var politiske må jeg nesten legge til). Men denne den var - og er - fantastisk. Bare fjeset til Erling Kagge er verdt pengene. Tror til og med jeg lærte noe om filosofi etterhvert. Og tegningene, utrolig utrykksfulle.
Link til hjemmesiden til tegneren.
Han hadde noen virkelige store mål. Tenk å skape rotter med ekstensiell angst! Bildet fra boken (hentet fra siden jeg linket til)
Jeg er usikker. Boken er en rekke essayer og selvfølgelig ujevn. Det litterære er ujevnt og teksten spriker i alle tenkelige retninger. Jeg føler at jeg har misset noe i og med at jeg leste denne før jeg leste Bitterfitter, som jeg forstår kom først og derved dannet et preludium. Noe paa samme måte som Fittstim og Råtekst gjorde 10 år tidligere. Jeg er faktisk ikke en gang sikker på om jeg anerkjenner det feministiske tilsnittet - er det virkelig lettere å være mann enn kvinne i dag? Kan samtidstekster overhode leses i sin samtid?
Krigen fortsetter. Hovedlinjene holder seg, det som er mest nytt er det overnaturlige, baade i Nord for muren og hos de som tilber lyset. Historien er like fantastisk som før.
Fantastisk bok! Gresk mytologi som basis for fantasy. Her som i andre fantasy boeker er det handlingen som er hovedpersonen. Spennende og morsom fra foerste side. :-)
Jeg har lest omtale (her inne) av Marian Keyes sine bøker som chick-lit, noe ala sex og singleliv, så denne tok jeg med som ferielektyre. Nå kan det hende jeg må se sex og singleliv på nytt igjen, for å se om det er noe jeg har glemt fra serien, for dette minnet meg lite om den. Formen er riktignok lett og frisk og stilen gjør meg personlig nostalgisk fordi den minner meg om folk jeg kjenner i RL. Samme herlige galgenhumor, og tankestrø. Men romanen handler om store temaer, og så og si all handling er intern - er det chick-lit? Jeg oppfatter mer boken som en kamuflert psykologibok på samme måte som Karstein Alnes sine bokserie "Historien om Norge" ikke er en roman, men en historiebok og Jostein Gaardner sin "Sofies verden" definitivt er en bok om filosofi og ikke en roman. Jeg er jo villt forelsket i all type populærpsykologi så for meg var den en innertier.
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.
Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.
April
Jeg kjøpte i hovedsak boken på grunn av en spesiell teknikk, som jeg håper at ungene kan bruke til å lage julegaver. Denne teknikken med å strikke "slanger" og så tvinne slangene sammen til former har jeg kun sett en plass før (en blogg) og ungene har laget to sitteunderlag i denne teknikken tidligere
Boken fokuserer mye på de helsemessige gevinstene ved yoga. Øvelsene er veldig god beskrevet, både hva de skal hjelpe mot og hvordan de skal utføres. Også godt illustrert.
Jeg vil omtale dette som en teoretisk yoga bok. Jeg må til og med innrømme at jeg ikke har lest den fra perm til perm, dette skyldes i hovedsak at jeg var ute etter en mer praktisk tilnærming. Boken er dog veldig interessant og det er utrolig å se enkelte av stillingene eller positurene som utøverne setter seg i.
Hvorfor leser jeg? Jo, jeg leser fordi at enkelt bøker gjør at man endrer seg som menneske. Det å lese de er skjellsettende opplevelser. Man åpner boken på side 1, som ett menneske og når man lukker den er man blitt en annen. Som oftest finner man denne type bøker i skjønnlitteraturen, men dette er en slik bok selv om den er i mer populærvitenskapelig (historie) i sjangeren.
Boken omhandler Kongos historie fra begynnelsen til nåtiden. De forskjellige epokoene behandles forskjellig ettersom det er forskjellige kilder og referanser til de. Epokene er også forskjellig beskrevet i forhold til feks politisk analyse, det er lettere å se ting i etterpåklokskapens lys enn det som enda er nært i tid.
En ting som skjemmer boken litt er ordbruken. Jeg så her i en annen omtale at den var dålig oversatt, og det er kanskje det jeg ser spor etter? Jeg regner meg selv som en nogenlunde drevet leser og blir overrasket over alle ordene jeg ikke har noe forhold til. Jeg har klippet ut noen her: megalomani, repatriering, xenofobi, kapetalismens molok, overtribalistisk, demagog, tabula rasa, postnom (en smakfull mobutistisk neologisme), monetære, kleptokratiet, neokolonialisme, neoliberalisme, bakkanal. Hvorfor brukes ikke "stormannsgalskap" fremfor "megalomani" feks?
Historien til Kongo er like spennende som en hver røverroman. Overraskende - men treffende - nok var tittelen til ett av kapitlene "Kampen om tronen" og beskrivelsen av volden her er like grusom som den er i fantasyromanen "Kongenes kamp". Beskrivelsene er så grusomme at du kjenner det vrenger seg i magen av kvalme når du leser det, og det faktum at det du leser er sant gjør at du ikke kan holde den distansen til teksten som jeg lett holder på fantasy. Dette sitatet fra boken bør være beskrivende for hva jeg mener: "Mama Liungeni så opprørerne innta byen. I begynnelsen av august 1964 falt Stanleyville i deres hender. Lumumbas og Gizengas høyborg tilhørte dem igjen. De dro ut på leting etter uavhengighetens sløsere. De kultiverte, intellektuelle og rike skulle til pers. Ved Luumumbas status ble omkring 2500 “reaksjonære” drept. Simbaene skar ut hjertene deres og spiste dem, slik forhindret de de døde i å vende tilbake, Også andre steder la dde for dagen en usedvanlig brutalitet. “Smør! Smør!” ropte de på tshumve, da en matche kløyvet skallen på en fiende, og hjernemassen rant ut. Babyer og barn ble tatt til fange og lagt i den steikende solen til de døde flere dager senere. I Kasongo kuttet de opp magen på eldre mennesker og tvang tilskuere til å spise innvollende deres."
Og på samme måte som i fantasy trekkes også de store linjene. De politiske linjene, de militære linjene, de samfunnsmessige linjene. Du blir skremt over avstandene som eksisterer i landet, ikke bare fysisk men også kulturelt. Les bare dette sitatet fra boken: "Håper alt forløper i ro og fred i dag, tenkte Jamais Kolonga. Sermonien måtte være plettfri. Men folk hadde så underlige forventninger til uavhengigheten. Mange hadde gravd ned kister med småstein, i håp om at de etter uavhengigheten skulle være forvandlet til gullklumper. Andre trodde at de døde skulle stå opp igjen. På gravene til noen forfedre hadde man allerede lagt frem klær, som en velkomsthilsen. Grave til de mindre populære hadde man dekket til med bølgeblikk for å forhindre at de døde skulle krype ut av bakken. " Hvordan er det mulig å innfri en slik forventning? Det er det ikke.
I tillegg er det mange andre historiske referanser i boken. Jeg endte faktisk opp en natt på å se på boksekampen mellom Muhammed Ali og George Forman som foregikk i Kongo "the ramble in the jungle" på youtube. (NB! tar over 1 time å se)
[yt]55AasOJZzDE[/yt]
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
GinaK sa for siden:
kharadra sa for siden:
...
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.
13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.
14. Hilary Mantel: Bring up the Bodies
Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.»
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
venla sa for siden:
Januar:
Heidi Linde - Agnes i senga
For lett og platt chic-lit uten noen videre handling eller poeng
Bjørn Sortland - Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar
Til tider morsom, men mest tidtrøyte
Olaug Nilssen - Kjøkkenbenkrealisme
Intervjuer med kvinner og en mann om tidsklemme, deltid/heltid og deres valg. Veldig interessant med ulike familiers syn om hva som passer best for dem.
Februar:
Anne B. Ragde - Jeg skal gjøre deg så lykkelig
Om hverdagslivet i blokk på sekstitallet. Helt grei underholdning, men ble trist av å lese om barn om ikke har det bra (bør unngå sånt når man er hormonell barselkvinne)
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
15. Hverdagsengler, Høyt spill - Trine Angelsen
16. Brevet som drepte - Agatha Christie
17. Svanesøstrene - Rebecca Rasmussen
18. Påfuglhuset, Gjesten - Anne Aukland
19. Påfuglhuset, Arven - Anne Aukland
APRIL
20. Vinterstengt - Jørn Lier Horst
21. Jakthundene - Jørn Lier Horst
22. Sensommerdager - Joyce Maynard
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
Serafin sa for siden:
Januar:
Februar
Mars
Aril
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
12. Håkan Nesser: De sørgende. God krim.
13. L.M. Montgomery: Anne of Avonlea. Jeg koser meg.
14. L.M. Montgomery: Anne of the Island.
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. All mat kommer fra Ungarn - Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
16. Hemmeligheter fra fortiden - Mary Higgins Clark: Litt "tørr" krim fra en forfatter jeg ellers pleier å sluke rått!
17. Bare for deg - Sylvia Day: Føltes litt for mye kopi av E.L. James sin trilogi, men samtidig fengende nok til at jeg likte den. Men altfor mange skrivefeil da, til og med min mann med dysleksi påpekte det! Tyder på hurtigoversettelse for maksimal utnyttelse av Fifty Shades-effekten.
April
18. Gjenspeilt i deg - Sylvia Day: Denne likte jeg bedre enn den første. I dag leste jeg ut over halve boken, klarte ikke å legge den fra meg.
GinaK sa for siden:
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
him sa for siden:
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
[yt]4m1EFMoRFvY[/yt]
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig.
Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.
Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?
For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.
Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. :humre: )
Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.
Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.
Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.
Dette var faktisk boken som fikk meg til å begynne å lese biografier. Før det syntes jeg biografier var kjedelige saker som forhelliget en eller annen sitt liv og fortalte om hvor teite alle andre var (de biografiene jeg hadde lest før var politiske må jeg nesten legge til). Men denne den var - og er - fantastisk. Bare fjeset til Erling Kagge er verdt pengene. Tror til og med jeg lærte noe om filosofi etterhvert. Og tegningene, utrolig utrykksfulle.
Link til hjemmesiden til tegneren.
Han hadde noen virkelige store mål. Tenk å skape rotter med ekstensiell angst! Bildet fra boken (hentet fra siden jeg linket til)
Jeg er usikker. Boken er en rekke essayer og selvfølgelig ujevn. Det litterære er ujevnt og teksten spriker i alle tenkelige retninger. Jeg føler at jeg har misset noe i og med at jeg leste denne før jeg leste Bitterfitter, som jeg forstår kom først og derved dannet et preludium. Noe paa samme måte som Fittstim og Råtekst gjorde 10 år tidligere. Jeg er faktisk ikke en gang sikker på om jeg anerkjenner det feministiske tilsnittet - er det virkelig lettere å være mann enn kvinne i dag? Kan samtidstekster overhode leses i sin samtid?
Krigen fortsetter. Hovedlinjene holder seg, det som er mest nytt er det overnaturlige, baade i Nord for muren og hos de som tilber lyset. Historien er like fantastisk som før.
Fantastisk bok! Gresk mytologi som basis for fantasy. Her som i andre fantasy boeker er det handlingen som er hovedpersonen. Spennende og morsom fra foerste side. :-)
Jeg har lest omtale (her inne) av Marian Keyes sine bøker som chick-lit, noe ala sex og singleliv, så denne tok jeg med som ferielektyre. Nå kan det hende jeg må se sex og singleliv på nytt igjen, for å se om det er noe jeg har glemt fra serien, for dette minnet meg lite om den. Formen er riktignok lett og frisk og stilen gjør meg personlig nostalgisk fordi den minner meg om folk jeg kjenner i RL. Samme herlige galgenhumor, og tankestrø. Men romanen handler om store temaer, og så og si all handling er intern - er det chick-lit? Jeg oppfatter mer boken som en kamuflert psykologibok på samme måte som Karstein Alnes sine bokserie "Historien om Norge" ikke er en roman, men en historiebok og Jostein Gaardner sin "Sofies verden" definitivt er en bok om filosofi og ikke en roman. Jeg er jo villt forelsket i all type populærpsykologi så for meg var den en innertier.
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.
Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.
April
Jeg kjøpte i hovedsak boken på grunn av en spesiell teknikk, som jeg håper at ungene kan bruke til å lage julegaver. Denne teknikken med å strikke "slanger" og så tvinne slangene sammen til former har jeg kun sett en plass før (en blogg) og ungene har laget to sitteunderlag i denne teknikken tidligere
Boken fokuserer mye på de helsemessige gevinstene ved yoga. Øvelsene er veldig god beskrevet, både hva de skal hjelpe mot og hvordan de skal utføres. Også godt illustrert.
Jeg vil omtale dette som en teoretisk yoga bok. Jeg må til og med innrømme at jeg ikke har lest den fra perm til perm, dette skyldes i hovedsak at jeg var ute etter en mer praktisk tilnærming. Boken er dog veldig interessant og det er utrolig å se enkelte av stillingene eller positurene som utøverne setter seg i.
Hvorfor leser jeg? Jo, jeg leser fordi at enkelt bøker gjør at man endrer seg som menneske. Det å lese de er skjellsettende opplevelser. Man åpner boken på side 1, som ett menneske og når man lukker den er man blitt en annen. Som oftest finner man denne type bøker i skjønnlitteraturen, men dette er en slik bok selv om den er i mer populærvitenskapelig (historie) i sjangeren.
Boken omhandler Kongos historie fra begynnelsen til nåtiden. De forskjellige epokoene behandles forskjellig ettersom det er forskjellige kilder og referanser til de. Epokene er også forskjellig beskrevet i forhold til feks politisk analyse, det er lettere å se ting i etterpåklokskapens lys enn det som enda er nært i tid.
En ting som skjemmer boken litt er ordbruken. Jeg så her i en annen omtale at den var dålig oversatt, og det er kanskje det jeg ser spor etter? Jeg regner meg selv som en nogenlunde drevet leser og blir overrasket over alle ordene jeg ikke har noe forhold til. Jeg har klippet ut noen her: megalomani, repatriering, xenofobi, kapetalismens molok, overtribalistisk, demagog, tabula rasa, postnom (en smakfull mobutistisk neologisme), monetære, kleptokratiet, neokolonialisme, neoliberalisme, bakkanal. Hvorfor brukes ikke "stormannsgalskap" fremfor "megalomani" feks?
Historien til Kongo er like spennende som en hver røverroman. Overraskende - men treffende - nok var tittelen til ett av kapitlene "Kampen om tronen" og beskrivelsen av volden her er like grusom som den er i fantasyromanen "Kongenes kamp". Beskrivelsene er så grusomme at du kjenner det vrenger seg i magen av kvalme når du leser det, og det faktum at det du leser er sant gjør at du ikke kan holde den distansen til teksten som jeg lett holder på fantasy. Dette sitatet fra boken bør være beskrivende for hva jeg mener: "Mama Liungeni så opprørerne innta byen. I begynnelsen av august 1964 falt Stanleyville i deres hender. Lumumbas og Gizengas høyborg tilhørte dem igjen. De dro ut på leting etter uavhengighetens sløsere. De kultiverte, intellektuelle og rike skulle til pers. Ved Luumumbas status ble omkring 2500 “reaksjonære” drept. Simbaene skar ut hjertene deres og spiste dem, slik forhindret de de døde i å vende tilbake, Også andre steder la dde for dagen en usedvanlig brutalitet. “Smør! Smør!” ropte de på tshumve, da en matche kløyvet skallen på en fiende, og hjernemassen rant ut. Babyer og barn ble tatt til fange og lagt i den steikende solen til de døde flere dager senere. I Kasongo kuttet de opp magen på eldre mennesker og tvang tilskuere til å spise innvollende deres."
Og på samme måte som i fantasy trekkes også de store linjene. De politiske linjene, de militære linjene, de samfunnsmessige linjene. Du blir skremt over avstandene som eksisterer i landet, ikke bare fysisk men også kulturelt. Les bare dette sitatet fra boken: "Håper alt forløper i ro og fred i dag, tenkte Jamais Kolonga. Sermonien måtte være plettfri. Men folk hadde så underlige forventninger til uavhengigheten. Mange hadde gravd ned kister med småstein, i håp om at de etter uavhengigheten skulle være forvandlet til gullklumper. Andre trodde at de døde skulle stå opp igjen. På gravene til noen forfedre hadde man allerede lagt frem klær, som en velkomsthilsen. Grave til de mindre populære hadde man dekket til med bølgeblikk for å forhindre at de døde skulle krype ut av bakken. " Hvordan er det mulig å innfri en slik forventning? Det er det ikke.
I tillegg er det mange andre historiske referanser i boken. Jeg endte faktisk opp en natt på å se på boksekampen mellom Muhammed Ali og George Forman som foregikk i Kongo "the ramble in the jungle" på youtube. (NB! tar over 1 time å se)
[yt]55AasOJZzDE[/yt][/quote]
En praktisk bok om aspergers. Boken baserer seg på "theori of mind" hypotesen om Asbergers. Aspbergers er en forholdvis ny diagnose, og med nye diagnoser skjer det mye, det vises også i denne boken som er fra 2003 hvor det på side 11 sies at: "Autisme og Aspergers syndrom betraktes som nær beslektetede tilstander - som variasjoner ovar samme grunnleggende problmeatikk", så er det per i dag (2013) så vidt jeg vet blitt en diagnose. Nå er jo alt avhengig av hva man er ute etter når man leser en bok, og jeg er ikke spesifikt interessert i diagnosekrav og kategorier, så for meg gjør det ingenting at det er 10 år gamle opplysninger i boken.
Det boken scorer høyt på er en lettfattelig innføring i hva problemene til barn og voksne med aspergers består i. Konkrete eksempler og konkret om trening og hvordan man omgåes mennsker med asbergers. Jeg er godt fornøyd i og med at jeg leste boken i håp om å få noen konkrete tips til hvordan jeg skal forholde meg til mennesker, som har trekk som minner om de hos folk med Asbergers
Boken er utgitt på Universitetsforlaget, og bare det i seg selv gir indikasjoner på en bok somer tung teoretisk sett. Boken er interessant, men for meg blir diskusjonene om hvorvidt studier i mennesker med Asbergers kan telles fordi diagnosekravene endres irrellevant. Dette er ting som er viktig i forskning, fordi man må kjenne til de enkelte studier for å trekke ut hva som kan brukes videre og hva man kanskje må se nærmere på. I tillegg er denne boken skrevet av samme mann som skrev forrige, så mye av informasjonen er den samme.
Når det er sagt er dette en spennende bok. Jeg likte godt sitatet fra en som angivelig hadde Asbergers (filosofen Ludwig Wittgenstein): "Når vi lytter til en kineser, er vi tilbøyelig til å oppfatte hans tale som en uartikulert gurgling. En som forstår kinesisk, vil gjennkjenne dette som språk. På samme måte kan jeg ofte ikke gjenkjenne det menneskelige i et annet menneske." Dette er utrolig treffende for det resten av boken hevder: At Asbergers er en form for "tankeblindhet" som gjør at de med Asbergers ikke kan lese kroppspråk, intonasjoner etc men bare det som faktisk blir sagt. En form for mental dysleksi. Og at dette i sin tur gjør at de ikke greier å kommunisere med andre menneker på "glatt og smidig" måte.
Boken inneholder også sosiale historier som brukes for å teste "Theori of mind" i 2-grad. 1-grads teori of mind er evnen til å gjennkjenne hva andre tenker og tror, mens 2-grad teori of mind er evenen til å gjennkjenne hva mennesker tenker og tror om andres teorier om hva folk tenker og tror. Forvirret? Kanskje du husker denne historien (jeg hørte den som barn)
En cowboy har ranet banken, sheriffen er på sporet, og cowboyen kommer til en plass med en blind kløft som er kjent i omengen skal da cowboyen:
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.
13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.
14. Hilary Mantel: Bring up the Bodies
Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.»
15. Terry Pratchett: Dodger
Pratchett er fortsatt med oss, og denne gangen serverer han en overdådig røverhistorie om den viktorianske underverdenen (for det meste kloakksystemet), som er minst 50 % Dickens, men med en veldig pratchettsk helt. Dickens er med, forresten, og det er nesten alle andre også. Lurer fortsatt litt på hva jeg synes om forholdet mellom Dodgers overveldende suksess og den mørke tragedien som også finnes i boka.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
50. Ann Patchett - Undringens makt.
51. Jodi Picoult - Heksene i Salem Falls.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
12. Håkan Nesser: De sørgende. God krim.
13. L.M. Montgomery: Anne of Avonlea. Jeg koser meg.
14. L.M. Montgomery: Anne of the Island.
15. L.M. Montgomery: Anne's House of Dreams. Koser meg fremdeles, men tar en litten Annepause nå.
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.
13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.
14. Hilary Mantel: Bring up the Bodies
Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.»
15. Terry Pratchett: Dodger
Pratchett er fortsatt med oss, og denne gangen serverer han en overdådig røverhistorie om den viktorianske underverdenen (for det meste kloakksystemet), som er minst 50 % Dickens, men med en veldig pratchettsk helt. Dickens er med, forresten, og det er nesten alle andre også. Lurer fortsatt litt på hva jeg synes om forholdet mellom Dodgers overveldende suksess og den mørke tragedien som også finnes i boka.
16. J.M. Coetzee: Summertime
Selv om det bare er april, ligger dette godt an til å være årets leseopplevelse. Coetzee treffer meg visst aller mest når han er selvbiografisk, og jeg tror Summertime er den klart beste av de tre (selv om Boyhood og Youth også er fantastiske). Coetzee leverer en perfekt og kunstferdig knute av fiksjon som man nesten blir redd for å ødelegge med grove biografiske fakta. Les den!
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
50. Ann Patchett - Undringens makt.
51. Jodi Picoult - Heksene i Salem Falls.
52. Jenny Wingfield - Alle sommerens dager.
53. Sara Blædel - Grønt støv.
nolo sa for siden:
1. Per Petterson: Jeg nekter. En perle av en bok!
2. Sally Vickers: The Cleaner of Chartres. Dette var virkelig ingen perle. (da er i såfall jeg et svin) Platt fortelling med endimensjonale personer.
3. Carlos Ruiz Zafón: The Prisoner of Heaven. Tilbake til Barcelona og "Cemetery of forgotten books". Deilig.
4. Jane Austen: Emma. Du godeste for en samling irriterende karakterer. Men hun skriver godt, da.
5. Shilpi Somaya Gowda: Secret Daughter. Fin roman om India og adopsjon og tilknytning.
6. Erin Morgenstern: The Night Circus. En skikkelig magical mystery-tour. Jeg har veldig veldig lyst til at Le Cirque des Rêves skal dukke opp i mitt nabolag.
7. Aimee Bender: The Particular Sadness of Lemon Cake. Annerledes og fin, om en jente som smaker folks følelser i maten de lager.
8. Terry Pratchett: Snuff. Det er helt fantastisk hvordan han klarer å mikse stor humor og veldig alvorlig tema.
9. Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry. En slags roadmovie til fots og i bokform. God bok.
10. Ronnie M.A.G. Larsen: Sommar i Thereses gate. Den begynte fint, men nå kan jeg faktisk ikke huske hvordan den endte.
11. L.M. Montgomery: Anne of Green Gables. På tide å lese Anne igjen, denne gangen på engelsk (tenk at de norske utgavene var forkortet :tullerdu: ). Nydelig. Og hurra for at jeg bare har lest første bok i denne omgang.
12. Håkan Nesser: De sørgende. God krim.
13. L.M. Montgomery: Anne of Avonlea. Jeg koser meg.
14. L.M. Montgomery: Anne of the Island.
15. L.M. Montgomery: Anne's House of Dreams. Koser meg fremdeles, men tar en liten Annepause nå.
16. Bjørn Sortland: Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar. Artig liten bok.
Nessie sa for siden:
Januar:
Februar:
3. Monika Nordland Yndestad: Jentene fra balletten. Ukjent forfatter, men så tips om den i avisa. Og den innfridde. Jeg slukte den på 1 døgn, og synes temaet var både vondt og interessant.
4. Øystein Wiik: Hvit panter. Bra bok. Ikke sånn ufattelig spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Men god.
Mars
5. Tana French: Utrygg havn. Veldig bra bok. Litt annerledes krim på en måte. Likte den godt!
6. Gillian Flynn. Flink pike. Veldig bra! Litt annerledes. Spennende.
7. Chelsea Cain. Død to ganger. Jeg blir fullstendig revet med, og digger disse bøkene!
8. Sara Blædel. De glemte pikene. En bra krimbok, kanskje vel «lettlest».
April
9. Jussi Adler-Olsen. Marco-effekten.
10. Jørgen Jæger. Stemmen.
11. Lars Kepler. Sandmannen. Veldig bra. :D
12. Anne Holt. Skyggeøden. Vond, lettlest og bra.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
50. Ann Patchett - Undringens makt.
51. Jodi Picoult - Heksene i Salem Falls.
52. Jenny Wingfield - Alle sommerens dager.
53. Sara Blædel - Grønt støv.
54. Sara Blædel - Bare ett liv.
Divine sa for siden:
Jonas Jonasson: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann.
En skikkelig røverhistorie som fikk meg til å humre støtt og stadig. Jeg koste meg virkelig. Anbefales som lett, men ikke fordummende, tidtrøyte.
Camilla Kring: Life Navigation - an invitation to orchestrate your own life.
Lest i jobbsammenheng. En del interessant om work-life balance og hvordan vi fortsatt henger fast i gamle tankemåter rundt arbeid og innsats.
Frode Øverli: Pondus - 11 i hatten.
Det er da en bok, er det ikke? Jeg har i alle fall lest den fra perm til perm og storkost meg, som med de ti forutgående.
Don DeLillo: Cosmopolis.
Sær bok. Veldig testosteronaktig, følte jeg, men jeg likte den veldig godt. Men jeg tror mye av det skyldes av jeg hadde sett filmen og kunne visualisere folk og hendelser. Uten det ville jeg nok hatt vanskelig for å henge med. Dystopisk om fremmedgjøring.
Minette Walters: Acid Row.
Påskekrim. Leste den i oversatt versjon, noe som ødela mye av stemningen. For stort persongalleri som forfatteren ikke klarte å følge opp, så slutten var skuffende og uspennende. Men likevel lettlest og tidvis slik at du bare måtte lese videre.
Kathryn Stockett: The Help.
En skikkelig Oprah-sippe-bok, men jeg elsket den. Lettlest, men innsiktsfull, og får deg til å sitte med følelsen "men hva vil de skrive om vår oppførsel og tenkemåte om femti år".
Sue Townsend: The Secret Diary of Adrian Mole aged 13 3/4.
Ha ha ha! Jeg ler og ler og ler.
Sue Townsend: The Growing Pains of Adrian Mole.
Og så ler jeg enda litt mer.
Blå sa for siden:
Januar
Februar
9. Annik Saxegaard: En dame i tredveårene
10. Robert Jordan og Brandon Sanderson: A Memory of Light. Den siste boken i serien Wheel of Time, som jeg har lest i 20 år. Det er faktisk litt rart.
11. Haruki Murakami: 1Q84, bok 3. Veldig fascinerende bøker.
12. Alexander McCall Smith: The comfort of saturdays. Jeg er veldig glad i Isabel Dalhousiebøkene og leser dem gjerne om igjen som "feelgood" bøker.
Mars
13. Annik Saxegaard: Fruen er ikke hjemme.
14. Alexander McCall Smith: The forgotten affairs of youth
15. Jon Michelet: En sjøens helt - Skogmatrosen. Han skriver forsåvidt godt, men det er så mye han har lyst til å fortelle om og vise at han kan at det blir veldig langt.
16. Stig Holmås: Regn. Relativt ordinær oppvekstskildring fra 50-tallet
17. E.L Fifty Shades- Darker.
18. Haruki Murakami: What I talk about, when I talk about running. Jeg likte den.
19. Rosamund Pilcher: Voices in Summer
April
20. Barbara Ring: Billett merket 643. En ny bok om Fjellmus.
21. Sophie Kinsella: The Dreamworld of a shopaholic.
22. Cathy Kelly: What She Wants
Lydbøker
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. All mat kommer fra Ungarn - Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
16. Hemmeligheter fra fortiden - Mary Higgins Clark: Litt "tørr" krim fra en forfatter jeg ellers pleier å sluke rått!
17. Bare for deg - Sylvia Day: Føltes litt for mye kopi av E.L. James sin trilogi, men samtidig fengende nok til at jeg likte den. Men altfor mange skrivefeil da, til og med min mann med dysleksi påpekte det! Tyder på hurtigoversettelse for maksimal utnyttelse av Fifty Shades-effekten.
April
18. Gjenspeilt i deg - Sylvia Day: Denne likte jeg bedre enn den første. I dag leste jeg ut over halve boken, klarte ikke å legge den fra meg.
19. Djevelkysset - Unni Lindell: Siste med Cato Isaksen. Håper det kommer flere i denne serien. Har blitt underlig glad i den gjengen på politikammeret.
him sa for siden:
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
[yt]4m1EFMoRFvY[/yt]
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig.
Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.
Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?
For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.
Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. :humre: )
Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.
Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.
Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.
Dette var faktisk boken som fikk meg til å begynne å lese biografier. Før det syntes jeg biografier var kjedelige saker som forhelliget en eller annen sitt liv og fortalte om hvor teite alle andre var (de biografiene jeg hadde lest før var politiske må jeg nesten legge til). Men denne den var - og er - fantastisk. Bare fjeset til Erling Kagge er verdt pengene. Tror til og med jeg lærte noe om filosofi etterhvert. Og tegningene, utrolig utrykksfulle.
Link til hjemmesiden til tegneren.
Han hadde noen virkelige store mål. Tenk å skape rotter med ekstensiell angst! Bildet fra boken (hentet fra siden jeg linket til)
Jeg er usikker. Boken er en rekke essayer og selvfølgelig ujevn. Det litterære er ujevnt og teksten spriker i alle tenkelige retninger. Jeg føler at jeg har misset noe i og med at jeg leste denne før jeg leste Bitterfitter, som jeg forstår kom først og derved dannet et preludium. Noe paa samme måte som Fittstim og Råtekst gjorde 10 år tidligere. Jeg er faktisk ikke en gang sikker på om jeg anerkjenner det feministiske tilsnittet - er det virkelig lettere å være mann enn kvinne i dag? Kan samtidstekster overhode leses i sin samtid?
Krigen fortsetter. Hovedlinjene holder seg, det som er mest nytt er det overnaturlige, baade i Nord for muren og hos de som tilber lyset. Historien er like fantastisk som før.
Fantastisk bok! Gresk mytologi som basis for fantasy. Her som i andre fantasy boeker er det handlingen som er hovedpersonen. Spennende og morsom fra foerste side. :-)
Jeg har lest omtale (her inne) av Marian Keyes sine bøker som chick-lit, noe ala sex og singleliv, så denne tok jeg med som ferielektyre. Nå kan det hende jeg må se sex og singleliv på nytt igjen, for å se om det er noe jeg har glemt fra serien, for dette minnet meg lite om den. Formen er riktignok lett og frisk og stilen gjør meg personlig nostalgisk fordi den minner meg om folk jeg kjenner i RL. Samme herlige galgenhumor, og tankestrø. Men romanen handler om store temaer, og så og si all handling er intern - er det chick-lit? Jeg oppfatter mer boken som en kamuflert psykologibok på samme måte som Karstein Alnes sine bokserie "Historien om Norge" ikke er en roman, men en historiebok og Jostein Gaardner sin "Sofies verden" definitivt er en bok om filosofi og ikke en roman. Jeg er jo villt forelsket i all type populærpsykologi så for meg var den en innertier.
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.
Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.
April
Jeg kjøpte i hovedsak boken på grunn av en spesiell teknikk, som jeg håper at ungene kan bruke til å lage julegaver. Denne teknikken med å strikke "slanger" og så tvinne slangene sammen til former har jeg kun sett en plass før (en blogg) og ungene har laget to sitteunderlag i denne teknikken tidligere
Boken fokuserer mye på de helsemessige gevinstene ved yoga. Øvelsene er veldig god beskrevet, både hva de skal hjelpe mot og hvordan de skal utføres. Også godt illustrert.
Jeg vil omtale dette som en teoretisk yoga bok. Jeg må til og med innrømme at jeg ikke har lest den fra perm til perm, dette skyldes i hovedsak at jeg var ute etter en mer praktisk tilnærming. Boken er dog veldig interessant og det er utrolig å se enkelte av stillingene eller positurene som utøverne setter seg i.
Hvorfor leser jeg? Jo, jeg leser fordi at enkelt bøker gjør at man endrer seg som menneske. Det å lese de er skjellsettende opplevelser. Man åpner boken på side 1, som ett menneske og når man lukker den er man blitt en annen. Som oftest finner man denne type bøker i skjønnlitteraturen, men dette er en slik bok selv om den er i mer populærvitenskapelig (historie) i sjangeren.
Boken omhandler Kongos historie fra begynnelsen til nåtiden. De forskjellige epokoene behandles forskjellig ettersom det er forskjellige kilder og referanser til de. Epokene er også forskjellig beskrevet i forhold til feks politisk analyse, det er lettere å se ting i etterpåklokskapens lys enn det som enda er nært i tid.
En ting som skjemmer boken litt er ordbruken. Jeg så her i en annen omtale at den var dålig oversatt, og det er kanskje det jeg ser spor etter? Jeg regner meg selv som en nogenlunde drevet leser og blir overrasket over alle ordene jeg ikke har noe forhold til. Jeg har klippet ut noen her: megalomani, repatriering, xenofobi, kapetalismens molok, overtribalistisk, demagog, tabula rasa, postnom (en smakfull mobutistisk neologisme), monetære, kleptokratiet, neokolonialisme, neoliberalisme, bakkanal. Hvorfor brukes ikke "stormannsgalskap" fremfor "megalomani" feks?
Historien til Kongo er like spennende som en hver røverroman. Overraskende - men treffende - nok var tittelen til ett av kapitlene "Kampen om tronen" og beskrivelsen av volden her er like grusom som den er i fantasyromanen "Kongenes kamp". Beskrivelsene er så grusomme at du kjenner det vrenger seg i magen av kvalme når du leser det, og det faktum at det du leser er sant gjør at du ikke kan holde den distansen til teksten som jeg lett holder på fantasy. Dette sitatet fra boken bør være beskrivende for hva jeg mener: "Mama Liungeni så opprørerne innta byen. I begynnelsen av august 1964 falt Stanleyville i deres hender. Lumumbas og Gizengas høyborg tilhørte dem igjen. De dro ut på leting etter uavhengighetens sløsere. De kultiverte, intellektuelle og rike skulle til pers. Ved Luumumbas status ble omkring 2500 “reaksjonære” drept. Simbaene skar ut hjertene deres og spiste dem, slik forhindret de de døde i å vende tilbake, Også andre steder la dde for dagen en usedvanlig brutalitet. “Smør! Smør!” ropte de på tshumve, da en matche kløyvet skallen på en fiende, og hjernemassen rant ut. Babyer og barn ble tatt til fange og lagt i den steikende solen til de døde flere dager senere. I Kasongo kuttet de opp magen på eldre mennesker og tvang tilskuere til å spise innvollende deres."
Og på samme måte som i fantasy trekkes også de store linjene. De politiske linjene, de militære linjene, de samfunnsmessige linjene. Du blir skremt over avstandene som eksisterer i landet, ikke bare fysisk men også kulturelt. Les bare dette sitatet fra boken: "Håper alt forløper i ro og fred i dag, tenkte Jamais Kolonga. Sermonien måtte være plettfri. Men folk hadde så underlige forventninger til uavhengigheten. Mange hadde gravd ned kister med småstein, i håp om at de etter uavhengigheten skulle være forvandlet til gullklumper. Andre trodde at de døde skulle stå opp igjen. På gravene til noen forfedre hadde man allerede lagt frem klær, som en velkomsthilsen. Grave til de mindre populære hadde man dekket til med bølgeblikk for å forhindre at de døde skulle krype ut av bakken. " Hvordan er det mulig å innfri en slik forventning? Det er det ikke.
I tillegg er det mange andre historiske referanser i boken. Jeg endte faktisk opp en natt på å se på boksekampen mellom Muhammed Ali og George Forman som foregikk i Kongo "the ramble in the jungle" på youtube. (NB! tar over 1 time å se)
[yt]55AasOJZzDE[/yt][/quote]
En praktisk bok om aspergers. Boken baserer seg på "theori of mind" hypotesen om Asbergers. Aspbergers er en forholdvis ny diagnose, og med nye diagnoser skjer det mye, det vises også i denne boken som er fra 2003 hvor det på side 11 sies at: "Autisme og Aspergers syndrom betraktes som nær beslektetede tilstander - som variasjoner ovar samme grunnleggende problmeatikk", så er det per i dag (2013) så vidt jeg vet blitt en diagnose. Nå er jo alt avhengig av hva man er ute etter når man leser en bok, og jeg er ikke spesifikt interessert i diagnosekrav og kategorier, så for meg gjør det ingenting at det er 10 år gamle opplysninger i boken.
Det boken scorer høyt på er en lettfattelig innføring i hva problemene til barn og voksne med aspergers består i. Konkrete eksempler og konkret om trening og hvordan man omgåes mennsker med asbergers. Jeg er godt fornøyd i og med at jeg leste boken i håp om å få noen konkrete tips til hvordan jeg skal forholde meg til mennesker, som har trekk som minner om de hos folk med Asbergers
Boken er utgitt på Universitetsforlaget, og bare det i seg selv gir indikasjoner på en bok somer tung teoretisk sett. Boken er interessant, men for meg blir diskusjonene om hvorvidt studier i mennesker med Asbergers kan telles fordi diagnosekravene endres irrellevant. Dette er ting som er viktig i forskning, fordi man må kjenne til de enkelte studier for å trekke ut hva som kan brukes videre og hva man kanskje må se nærmere på. I tillegg er denne boken skrevet av samme mann som skrev forrige, så mye av informasjonen er den samme.
Når det er sagt er dette en spennende bok. Jeg likte godt sitatet fra en som angivelig hadde Asbergers (filosofen Ludwig Wittgenstein): "Når vi lytter til en kineser, er vi tilbøyelig til å oppfatte hans tale som en uartikulert gurgling. En som forstår kinesisk, vil gjennkjenne dette som språk. På samme måte kan jeg ofte ikke gjenkjenne det menneskelige i et annet menneske." Dette er utrolig treffende for det resten av boken hevder: At Asbergers er en form for "tankeblindhet" som gjør at de med Asbergers ikke kan lese kroppspråk, intonasjoner etc men bare det som faktisk blir sagt. En form for mental dysleksi. Og at dette i sin tur gjør at de ikke greier å kommunisere med andre menneker på "glatt og smidig" måte.
Boken inneholder også sosiale historier som brukes for å teste "Theori of mind" i 2-grad. 1-grads teori of mind er evnen til å gjennkjenne hva andre tenker og tror, mens 2-grad teori of mind er evenen til å gjennkjenne hva mennesker tenker og tror om andres teorier om hva folk tenker og tror. Forvirret? Kanskje du husker denne historien (jeg hørte den som barn)
En cowboy har ranet banken, sheriffen er på sporet, og cowboyen kommer til en plass med en blind kløft som er kjent i omengen skal da cowboyen:
Bøker om bøker er selvfølgelig gøy å skumme gjennom, man får masse morsomme tips og ideer. Nesten som å henge her på bokelskere! :p Boken har også en webside, www.eselorer.no. Selv likte jeg veldig godt anbefalingene som går på tema, og også årskavalkadene. Savnet noen av mine favoritter, da, men slik er det. Fikk veldig mange gode tips om svenske bøker, men ingen om danske, det var litt rart? Er det ikke?
Enkelt biografi (skrevet for barn/ungdom), men for meg som ikke kan noe om Barack Obama var den alikevel informativ.
Jeg tror måten disse bøkene har blitt satt sammen på er ved at de har gått gjennom gamle historier og plukket ut de som har passet inn. Historiene er veldig varierende i kvaliteten, men i denne 3 boken var det faktisk noen som var bra! Blant annet var det noen tegninger med teksten opp-ned fordi karakterene hang opp-ned, noe som jeg oppfatter som en humoristisk pek til mediet. Det samme skjer når Donald får seg en kakk i hodet og sier han hopper rundt som en kenguru og selv kommenterer: "Kenguru?! Hva er en kenguru?! Så dum jeg er! Jeg aner ikke hva en kenguru er for noe!" Og det stemmer jo helt perfekt. I middelalderen er Australia ikke kjent i Europa.
For meg personlig er det spesielt gøy å lese om middelalderen ettersom dette er den tiden som vanligvis danner bakteppe i "tradisjonell" fantasy.
Husfruen sa for siden:
JANUAR
FEBRUAR
5. Hverdagsengler, Vingeklippet - Trine Angelsen
6. Huset med den blinde glassveranda - Herbjørg Wassmo
7. Når havet stilner - Jørn Lier Horst
8. Den umulige kjærlighetens hus - Christina Lopez Barrio
9. Mokka - Tatiana de Rosnay
10. Julebrevpikene - Karin Bjørset Persen
11. Den eneste ene - Jørn Lier Horst
MARS
12. Kafka på stranden - Haruki Murakami
13. Nattmannen -Jørn Lier Horst
14. Bunnfall - Jørn Lier Horst
15. Hverdagsengler, Høyt spill - Trine Angelsen
16. Brevet som drepte - Agatha Christie
17. Svanesøstrene - Rebecca Rasmussen
18. Påfuglhuset, Gjesten - Anne Aukland
19. Påfuglhuset, Arven - Anne Aukland
APRIL
20. Vinterstengt - Jørn Lier Horst
21. Jakthundene - Jørn Lier Horst
22. Sensommerdager - Joyce Maynard
23. Jeg nekter - Per Petterson
Mirasol sa for siden:
Januar:
1. Den rikeste gutten i verden - David Walliams: Egentlig en barnebok, men noen ganger liker jeg å følge med i hva barna leser. Denne var egentlig litt fin, lest av tiåringen også.
2. Fifty shades of Grey - Fanget - E.L. James: Denne hadde jeg ikke planlagt å lese, men så ble jeg nysgjerrig da. Forfatteren skriver utrolig fengslende må jeg si...bok 2 er bestilt!
3. Fifty shades of Grey - Bundet - E.L. James: Leser og leser, og er klar for siste boka nå!
4. En pingles dagbok: Femte hjul på vogna - Jeff Kinney: Jeg liker disse småmorsomme bøkene jeg, også er det moro å konkurrere med tiåringen om hvem som leser den ut først (han vant, jeg holdt på med Bundet også).
5. Slangebæreren - Unni Lindell: Har tidligere lest Orkestergraven, har tenkt å høre meg gjennom hele serien om Cato Isaksen nå. Likte denne.
6. Doktor Proktor og det store gullrøveriet - Jo Nesbø: Har lest denne for eldste. Skjønner ikke helt at det er samme som skriver om Harry Hole, de bøkene elsker jeg, denne syntes jeg mindre om. Ikke at jeg er direkte målgruppen heller da, min sønn liker disse bøkene.
7. Drømmefangeren - Unni Lindell: Bra krim, liker hennes måte å skrive på.
Februar
8. Din godhet - Linda Olsson: Nydelig og varm bok, med en dyp sorg i bunn.
9. Sørgekåpen - Unni Lindell: Spennende krim.
10. Nattsøsteren - Unni Lindell : Jeg liker hennes måte å skrive på.
11. Fifty shades of Grey - Fri - E.L. James: Vemodig å være ferdig med denne trilogien, men det var en slutt etter min smak da, liker det sukkersøtt og happy.
12. Honningfellen - Unni Lindell: Denne var litt for opplagt dessverre.
Mars
13. Mørkemannen - Unni Lindell: Denne var bedre igjen
14. Sukkerdøden - Unni Lindell: Nå var det spennende igjen, og saken var ikke helt opplagt før på slutten.
15. All mat kommer fra Ungarn - Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven: Artig gjensyn med mer eller mindre gode matminner fra barndommen.
16. Hemmeligheter fra fortiden - Mary Higgins Clark: Litt "tørr" krim fra en forfatter jeg ellers pleier å sluke rått!
17. Bare for deg - Sylvia Day: Føltes litt for mye kopi av E.L. James sin trilogi, men samtidig fengende nok til at jeg likte den. Men altfor mange skrivefeil da, til og med min mann med dysleksi påpekte det! Tyder på hurtigoversettelse for maksimal utnyttelse av Fifty Shades-effekten.
April
18. Gjenspeilt i deg - Sylvia Day: Denne likte jeg bedre enn den første. I dag leste jeg ut over halve boken, klarte ikke å legge den fra meg.
19. Djevelkysset - Unni Lindell: Siste med Cato Isaksen. Håper det kommer flere i denne serien. Har blitt underlig glad i den gjengen på politikammeret.
20. Måneorkesteret - Unni Lindell: Denne hørte jeg ferdig bare fordi jeg virkelig hater å ha halvlest en bok. Var vel god på sitt vis, men ikke helt meg.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
50. Ann Patchett - Undringens makt.
51. Jodi Picoult - Heksene i Salem Falls.
52. Jenny Wingfield - Alle sommerens dager.
53. Sara Blædel - Grønt støv.
54. Sara Blædel - Bare ett liv.
55. Timeri n. Murari - Den talibanske cricketklubben.
Ina sa for siden:
1. J.K Rowling - Den tomme stolen: Voksenbok fra HPs mor. Jeg synes den tok seg opp utover i boka og likte den ganske så godt.
2. E.L James - Fanget: Grei nok, men usikker på om jeg kommer til å lese de to andre.
3. Eystein Hanssen - Triangel: Tredje bok om Elli. Jeg synes han skriver godt, og venter på neste.
4. Jørn Lier Horst - Vinterstengt: Krim med WW. Gleder meg til å lese den siste som er gitt ut også.
5. Johan Theorin - Sankta psyko:Første bok jeg har lest av JT. Veldig spennende.
7. Aravind Adiga - Hvit tiger: Denne likte jeg veldig godt. Har hatt den liggende lenge uten å starte på den. Anbefales.
8. Suzanne Collins -Opp i flammer
9. Suzanne Collins - Fugl Fønix
10. Jørgen Brekke - Menneskets natur: Veldig bra, jeg liker Jørgen Brekke godt. Handlingen er lagt til Trondheim (ikke så mye i denne boka som de andre riktignok). Anbefales som påskekrim!
11. Jussi Adler-Olsen - Marco-effekten
12. Beth Hoffman - Cee Cee Honeycutts reddende engler
13. Johan Therorin - Skumringstimen
14. Johan Theorin - Nattefokk
15. Camilla Lackberg - Englemakersken
Toffskij sa for siden:
1. Jasper Fforde: The Eyre Affair
Det var helt uunngåelig å lese denne om igjen etter de store Brontë-dosene i desember. Den har jo sine svakheter (blant annet ganske langdryg eksposisjon), men Thursday Next er verdens kuleste heltinne, mr. Rochester blunker til deg med jevne mellomrom, og Thornfield Hall-sekvensen på slutten er vidunderlig.
2. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Sake
Mer japansk matmanga. Det er et hardt liv, på den ene siden passer ikke fransk hvitvin til sjømat (brings out the fishy taste!), og på den andre siden er japansk sakeindustri håpløst korrupt og inkompetent.
3. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Rice
Japan må ikke under noen omstendigheter importere ris fra USA, naturris er bare spiselig om den er genuint økologisk, og onigiri må trilles av kvinnehender. Just sayin’.
4. Charles Dickens: Great Expectations
Great Expectations er alt Oliver Twist ikke er. Den er kort og økonomisk, den har en spill levende hovedperson full av høyst gjenkjennelig tvil og utilstrekkelighet. Joe Gargery er kanskje verdenslitteraturens elskeligste, og miss Havisham er ganske sikkert en av dens mest foruroligende. Det er en bragd at hun ikke er komisk et eneste øyeblikk.
5. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Vegetables
Arrogant gastrofantastfar og ditto sønn braker sammen i kål- og nepeduell.
6. Tetsu Kariya og Akira Hanasaki: Oishinbo à la carte: Ramen and gyoza
Du trenger én mann som kan lage nudler og én som kan koke suppe.
7. David Mitchell: Cloud Atlas
Jeg begynte på denne med skepsis etter å ha sett den overlessede og skamløst new-age-fortolkende traileren til filmatiseringen, men boka sparket meg kjapt ut av det. Seks overveldende forskjellige historier, overveldende forskjellig fortalt, nydelig svøpt om den sentrale The Road-aktige postapokalyptiske fortellingen. Man skulle trodd at et så fortolkningshungrig opplegg kunne vært irriterende, men det er rett og slett a smacking good read. Som etterlater deg med et visst håp om at det kan bli små lommer av Civ’lize, selv i den mørkeste timen.
8. Simon Stranger: Mnem
Mnem er som en Prezi-presentasjon, den kan på et hvilket som helst punkt zoome milevis ut eller langt inn i og bak en detalj i den ellers lineære hovedhistorien. Dette liker jeg, og den strenge strukturen som følger byplanen i det originale Nem. Samtidig blir jeg irritert av den stadige fugleperspektiv- og futurumfortellingen, og tror forfatteren ville stått seg på å engasjere seg varmere i historien om Peter, Oliver og Nems første dager. Dessuten hadde han ikke trengt å vente til anmeldelsesforslagene på siste side med å være morsom.
9. Ned Beauman: The Teleportation Accident
Nokså tilfeldig trukket ut av fjorårets Booker-longlist fordi det var den som så morsomst ut. Og genuint vittig var den virkelig. Den har også et ellevilt, barokt plott som stort sett greier å holde styr på alle trådene (tentaklene?) og et uforglemmelig skrudd persongalleri. Men innerst inne er den en ganske alvorlig bok om rotløshet og ansvar – det siste disse folka trenger, er teleportering.
10. Neil Gaiman: Fables and Reflections (Sandman)
11. Neil Gaiman: Brief Lives (Sandman)
Påske-Sandman-raptus. Denne gangen ble jeg helt forhekset av guided view-modusen i Comixology-appen; jeg er jo egentlig en sjuskete skråleser, så det var noe av en åpenbaring å bli tvunget til å lese rute for rute. Det er vanskelig å trekke fram høydepunkter, men den arabiske estetikken i Ramadan er noe helt spesielt.
12. Hilary Mantel: Wolf Hall
Hilary Mantel har sagt at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott, og denne boka er da også tvers igjennom et enmannsportrett av Thomas Cromwell, og et helt makeløst godt og intenst et. Han er kanskje den mest levende fiktive personen jeg har støtt på.
13. Knut Hamsun: Victoria
Dette var en ganske annerledes opplevelse enn forrige gang jeg leste den (var jeg 15?). Nå ser jeg ikke star-crossed lovers, nå ser jeg en selvsentrert og oppslukt kunstner som bruker kjærligheten som drivstoff og som egentlig ikke ønsker å leve den ut. Victoria er ikke en person for ham, men en drøm og et ideal. Best å ikke ødelegge det.
14. Hilary Mantel: Bring up the Bodies
Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.»
15. Terry Pratchett: Dodger
Pratchett er fortsatt med oss, og denne gangen serverer han en overdådig røverhistorie om den viktorianske underverdenen (for det meste kloakksystemet), som er minst 50 % Dickens, men med en veldig pratchettsk helt. Dickens er med, forresten, og det er nesten alle andre også. Lurer fortsatt litt på hva jeg synes om forholdet mellom Dodgers overveldende suksess og den mørke tragedien som også finnes i boka.
16. J.M. Coetzee: Summertime
Selv om det bare er april, ligger dette godt an til å være årets leseopplevelse. Coetzee treffer meg visst aller mest når han er selvbiografisk, og jeg tror Summertime er den klart beste av de tre (selv om Boyhood og Youth også er fantastiske). Coetzee leverer en perfekt og kunstferdig knute av fiksjon som man nesten blir redd for å ødelegge med grove biografiske fakta. Les den!
17. Jack Womack: Random Acts of Senseless Violence
En helt utenom det vanlige skremmende dystopi med et nært og realistisk scenario (klasseopptøyer i New York), og veldig lett gjenkjennelige hovedpersoner (ubrukelig intellektuell middelklasse) som på en overbevisende måte reagerer altfor seint. Den er skrevet som en tolvårings dagbok, og språket endrer seg svært virkningsfullt med henne etter som familien krysser grensa mellom oss og dem.
trøtt sa for siden:
Januar
Februar
15. P.D. James - Døden kommer til Pemberley.
16. Carol Birch - Jamrachs menasjeri.
17. Henrik H Langeland - Verdensmestrene.
18. Marianne Fastvold - Tristan kommer.
19. Karin Bjørset Persen - Julebrevpikene.
20. Boualem Sansal - Min fars hemmelighet.
21. Joyce Maynard - Sensommerdager.
22. Rabih Alameddine - Hakawati - Historiefortelleren.
23. Abraham Verghese - Alene sammen.
24. Katherine Pancol - Skilpaddens langsomme vals.
Mars
25. Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag.
26. Hélène Grémmilon - Den fortrolige.
27. Jonathan Odell - Helbredelsen.
28. Threes Anna - Før monsunen.
29. Toril Brekke - Sara.
30. Irene Sabatini - Nabogutten.
31. Henrik Langeland - Hauk og due.
32. Jessica McCann - Margarets frihet.
33. Jodi Picoult - Åstedet.
34. Reneé Toft Simonsen - Tirsdag formiddag.
35. Alexia Bohwim - Frognerfitter.
36. Jodi Picoult - Den enkle sannhet.
April
37. Sue Chun - Beijing baby.
38. Noelle Harrison - Beatrice.
39. Laurie Halse Harrison - vinterjenter.
40. Jodi Picoult - i rettferdighetens navn.
41. Jodi Picoult - Min datter tro.
42. Alejandro Zambra - Måter å komme hjem på.
43. Sara Blædel - De glemte pikene.
44. Katherine Webb - En sang fra fortiden.
45. Alan Hollinghurst - Den fremmedes barn.
46. Domenica De Rosa - Evighetens Roma.
47. Kevin Powers - De gule fuglene.
48. Sara Blædel - Kall meg prinsesse.
49. Nicholas Sparks - Toner fra et piano.
50. Ann Patchett - Undringens makt.
51. Jodi Picoult - Heksene i Salem Falls.
52. Jenny Wingfield - Alle sommerens dager.
53. Sara Blædel - Grønt støv.
54. Sara Blædel - Bare ett liv.
55. Timeri n. Murari - Den talibanske cricketklubben.
Mai
56. Alison McQueen - De hemmelige barna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.