Vi har noen venner som hjelper oss om det kniper (f.eks. med barnepass, kjøring av unger og denslags), men ellers må vi pent greie oss selv. Ingen familie i hjelpe-avstand, ingen vaskehjelp, ingen au-pair. Men vi har en drivende dyktig 12-åring i hus, og en 10-åring som begynner å monne, så vi klager ikke. Mannen øver med bandet sitt to ganger i uken, og jeg trener 2-4 ganger i uken, så vi får det til å gå opp på et vis. Tross 100% jobb. Det går stort sett på bekostning av rent&ryddig hus, men det får vi ta om en 17-18 års tid, når alle ungene har flyttet hjemmefra.
Som Fibi, men jeg/vi har ikke besteforeldre eller andre som hjelper meg/oss på noen som helst måte. Jeg er hjemmeværende og mannen jobber mye mer enn vanlig fulltids stilling.
Jeg svarte vaskehjelp og PT,men vi har jo strengt tatt mer hjelp enn det, men ikke så mye som en au pair heller. Og ikke så lenge til, dessverre. :sukk:
Hun som hjelper oss er i tillegg til å vaske og lage mat også husstandens desidert mest handy. Så når hun ser at ting skal fikses så tar hun hammeren eller malerkosten eller skrujernet fatt. :knegg: :hjerter:
Jeg har ikke vaskehjelp akkurat nå, men vanligvis har vi det, derfor stemte jeg at vi har. Vi har lite annen hjelp, men jeg finner tid til å trene 3-4 ganger i uka selv om jeg er sjømannsenke 4 uker på og av. Det er fordi eldstemann kan steppe inn som barnevakt. Skal vi ut på byen overnatter gutta stort sett hos mormor/morfar. Farmor/farfar er ikke til hjelp, de vil ikke.
:humre: 4 stk. så langt har svart at de er Marte Krogh.
Eg finn det interessant at Marte Krogh er inkarnert fire gonger og at alle fire er her på FP.
Eg har vaskehjelp, men foretrekk å klare meg sjølv og kjem til å slutte med vaskehjelp når eg er frisk nok til å samarbeide med mannen husarbeid igjen.
Jeg har ikke noe så selvføgelig som vaskehjelp!???!
Men PT har jeg.
Og glemte å trykke av for at jeg har hjelp fra familie og venner.
Men altså, jeg hadde au pair 1 år da ungene var mindre og vi negge avr i full jobb og han hadde 80 reisedøgn i året. Det var veldig behagelig. Og i USA hadde vi både vaskehjelp, gartner og poolboy. :knegg:
Jeg synes selvfølgelig at alle bare skal ta seg sammen, altså!
Jeg krysset av på at vi ikke har hjelp. Men da definerte jeg det som ingen betalt hjelp i form av vaskehjelp, au pair, PT eller liknende.
Men vi er heldige og har familie i samme by som gjerne stiller opp som barnevakt ved behov o.l. Og vi er velsignet med verdens beste nabolag med flere naboer som kan hente barn, og ellers bistå om det kniper.
Dog mener jeg ganske bestemt at vi stort sett ordner oss selv.
(og trener gjør jeg attpå til)
Jeg har ikke vaskehjelp, au-pair eller PT, og savner ingen av delene selv om vaskehjelp tidvis har vært på ønskelisten. Nå som yngste snart er 3,5 år og ikke trenger et voksent øye på seg 24/7 så går det greit å vaske selv. Vi har relativt gode rutiner for rydding i fellesrom og har innfunnet meg med at alt ikke trenger å være støvfritt hver uke. Mulig det er alderen, men vi er mye flinkere til å vaske og rydde jevnlig enn vi var for noen år siden. Mannen min er superhandy, så det eneste vi betaler for av tjenester er om vi trenger rørlegger.
Jeg har familie som stiller opp som barnevakter og eventuelt dugnadshjelp, men det er ikke i en sånn grad at det erstatter en au-pair eller vaskehjelp. Det har vi heller ikke behov for.
PT har jeg ikke vurdert en gang. :hehehe:
Ja, og så har vi jobbet for at barna (tiåringen, treåringen er for liten ennå) skal transportere seg selv mest mulig eller samkjøre med andre til aktiviteter. Vi bor et sted der det er mange aktivitetsmuligheter i nærmiljøet. I tillegg var vi griseheldig med at Veslas pianolærer bor i gangavstand. Det tar bort mye av hverdagsstresset, og jeg syns vi har en fin familiehverdag selv om vi jobber fullt og gjør alt arbeid i huset selv.
Vi har ingen betalt hjelp til noe, jobber fullt og trener visst ikke i det hele tatt akkurat nå. Vi har tenkt å skaffe oss betalt barnevakt (sporadisk), men ikke fordi vi skal trene mer. :hehehe:
Vi har ikke vaskehjelp, pt, nanny, au pair eller betalt barnevakt. Dog får vi mye hjelp til oppussing og barnevakt av besteforeldre når det trengs. Og mamma henter de to største i bhg en dag i uka.
Skulle gjerne hatt vaskehjelp en gang annenhver uke, men siden jeg er hjemme nå er det overkommelig å få til selv. Og hvertfall når ungene står opp i otta hver helg. Ikke så mye spennende som skjer mellom 6 og 9 på en søndag, så kan like gjerne vaske hus da.
Vi har stor familie i nærheten, så barnevakt er sjelden noe problem. Vi har ikke vaskehjelp, og klarer oss bra uten. Huset er ikke større enn at det går på en svisj når vi først setter i gang. Det jeg kunne ønske meg, var noen som tok klesvasken. Maken til Sisyfosarbeid finnes ikke.
Ingen betalt hjelp, besteforeldre er barnevakt og oppussingshjelp sporadisk, begge jobber 100 %, begge trener og vi driver mye frivillig/dugnadsarbeid.
Vi har vaskehjelp, og trur vi held fram med det i nokre år fordi det er ein av tinga det er greitt å sleppe bruke kvelden på når vi har baby som ikkje vil sove så mykje om kvelden, og som er baby slik at det å få to timar til å vaske huset kvar laurdag er noko som ikkje er så lett å få gjort utan avbrekk. Når ungane blir større får vi sjå om vi prioriterer annleis.
Trening er nedprioritert no, men eg ser at eg fint kan få tid til litt meir viss eg tek meg saman og ikkje synk saman i godstolen med PCen i fanget om kvelden.... mulig eg bestemmer meg for å berre GJERE det, gå ein tur eller noko eit par kveldar i veka. Det føles hyggelegare å bruke ein time på å gå tur enn å bruke ein time på å vaske golv :) Og så ammer eg, det brenn jo litt det også, sjølv om kondisen ikkje akkurat blir betre av det.
Vi har ikke noe betalt hjelp. Vaskehjelp vurderes, da. Vi har noe familie som kan stille opp, men vi prøver å begrense det til når vi virkelig må, eller det er noe vi virkelig vil gjøre sammen.
Moren min henter på SFO og lager middag nesten hver onsdag.
Vi har barnevakter i familien (besteforeldre) og blant noen venner.
Siden jeg har kronisk bekkenløsning er det mulig vi kommer til å prøve å leie inn hjelp til snømåking e.l. når Ulvefar er i felt de neste par årene, men det er en uke her og der og i spesielle situasjoner, ikke en "hverdagsgreie".
Vi har besteforeldre som trår til som barnevakt, men det skjer for det meste fordi de ønsker det og ikke fordi vi trenger det så jeg svarte ingen av delene.
Når jeg begynner å jobbe er det mulig vi forsøker finne vaskehjelp, men det avhenger av at vi finner noen med gode referanser.
Selv om vi i prinsippet kan få barnevakt så ofte vi vil, svigermor henter gutta på skolen på mandager og har de et par timer (fordi hun vil), og sånne ting, så føler jeg ikke akkurat at det har noe med spørsmålet i HI å gjøre. Eller?
Jeg leste "jeg har svart vaskehjelp og PT" og måtte lese svaret flere ganger før jeg så at det ikke stemte. Var litt sånn sjokka en stund det ja. :knegg:
Vi har en god del hjelp av svigermor til å passe barn. Hvilket er en nødvendighet da vi jobber også utenom barnehagens åpningstid. Men hun reiser ganske mye og vi blir veldig strukturerte når hun er borte :knegg:
Evt manglende trening handler om tiltak og ikke om tid. Vi har lysløype rett utenfor og nå har jeg fått innvilget at den utvider åpningstiden, så nå har jeg ingen undskyldning i det hele tatt. Gikk en halv time på ski i går. Det var deilig.
Vi har nettopp fått vaskehjelp, og det er den beste investeringen vi har gjort på flere år. :nikker: I tillegg har vi all familie i umiddelbar nærhet, så vi får alltid hjelp om vi trenger det, vi er utrolig heldige sånn. Jeg jobber 100 % og mannen vel så det.
Listen var så lang og forvirrende, at da jeg kom til "Jeg er Marte Krogh" tenkte jeg at det må være det jeg er! :svimmel:
Men jeg tok visst feil, for vi har verken hjelp i huset eller PT. Men vi har heldigvis besteforeldre som mer enn gjerne er sammen med barnebarnet sitt så mye som mulig. Bare synd de ikke bor i Norge.
Vi har ikke betalt hjelp, men drømmer om å ta oss råd til vaskehjelp. Ingen familie i nærheten, men gode venner som barn på samme skole og barnehage. Vi har fast avtale om henting og levering med dem og det er gull verdt. Mannen og jeg trener fast hver vår dag i uken og det funker - noe mer enn det har vi ikke tid eller overskudd til.
Vi har hjelp fra venner og familie til barnevakt. Vi har ellers ikke noe hjelp i huset, men kommer til å vurdere vaskehjelp om/når jeg kommer meg ut i jobb.
Har også lyst til å teste ut middaghjelp av noe slag, noen ganger i uka. :nikker:
Vi har vaskehjelp en gang per uke, og ellers lite hjelp. Pappa hjelper litt til innimellom når vi pusser opp, for han er flink til snekring og elektrikerarbeid og slikt. Men det hører til sjeldenhetene.
Vi fikk mer hjelp før, blant annet fikk vi veldig mye god hjelp når vi bygde hus. Men etter som foreldrene er litt mer skrøpelige, og vi er mer selvhjulpne og har større barn har vi hatt behov for mindre hjelp.
Jeg har faktisk tenkt att au pair faktisk hadde lettet min situasjon veldig, alene med 4 barn som også ett par av dem trenger ekstra oppfølging i hverdagen. Men hadde nok ikke blitt brukt till som hun marthe får det till og fremstå men så jeg slapp og slite meg ut på alt jeg trenger for og få hverdagen till og gå i hop og mere tid på andre ting med barna.
Nå har jeg ingen hjelp fra familie etc men dem 2 fedrene der den ene stiller opp ikke så mye, mens den andre faller mye på meg pga hans sykdomsbilde for tiden men han er egentlig enn super far som ønsker og stille opp mest mulig.
Så jeg har ingen hjelp (litt avlastning till dem to elste når dem er hos pappan, og aldri fri fra dem to minste pga faren ikke kan være alene med dem akuratt nå ) men synes det hadde vært veldig luksus med litt ekstra hjelp i hverdagen. Jeg vurderer faktisk og kontakte home start i kommunen for litt hjelp
Har snille foreldre som stiller opp som barnevakt, hjelper med henting på sfo når det kniper, og hjelper med noe praktiske ting i huset. Vasking skjer en gang i året kanskje...
Prøver så godt jeg kan å trimme både med og uten barn, med mine kroniske helseutfordringer er det ikke bare-bare å "skjerpe seg". Hadde jeg hatt mindre jobb, mindre husarbeid, noen å dele ansvar med og/eller barnepass når det passet meg, skulle jeg definitivt lagt turen innom et treningssenter, noe som ikke er mulig i hverdagen i dag.
Ingen hjelp i hverdagen, verken betalt eller av familien. Vi har barnevakt ved spesielle anledninger om vi ber om det og om det passer.
Nå er barna ganske store og vi voksne trener (ofte sammen) 3-4 kvelder i uken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
