Man blir litt formet av forum når det gjelder både smiley-bruk og en del andre ting. Som da min mor sendte SIN FØRSTE (og muligens siste?) E-POST OG IKKE KLARTE Å SLÅ AV CAPS LOCK! Jeg ble litt bekymret for at hun var sint på meg. :knegg:
De mener ikke noe vondt med det, men det oppfattes allikevel belærende og er preget av unnvikelse, man prøver på en måte å snu kritikk til å bli noe positivt ved hjelp av en smiley. Mulig det funker for noen, men jeg synes det er ganske gjennomsiktig og opplever det som om den jeg snakker med ikke har tillit til at jeg kan gjøre mine egne vurderinger eller avgjøre for meg selv.
Så ja, jeg blir sur. De som gjør det prøver å hevde seg og framstå som kunnskapsrike og som at deres valg er de riktige. De mener ikke noe vondt med det, men de er ikke direkte og ærlige heller.
Livet er for kort til å henge seg opp i bagateller? Jeg synes ikke dette er en bagatell jeg da. Det handler jo om hvordan vi kommuniserer med hverandre og om hvordan vi forstår hverandre. Det har mye å si for relasjonen mellom oss. Jeg er stort sett ganske raus når det kommer til "feil" smileybruk fra bestemødre og tanter og sånn, men dette er ikke det samme. Det er en bevisst måte å bruke en smiley på og jeg liker det ikke og har dermed også fått en motaversjon mot hele smileyen og bruker den aldri.
Poenget her er vel at det er ganske mange faste ord og uttrykk vi alle bruker i hverdagen og som ikke blir mindre verdt om man bruker de ofte. Jeg sier "gratulerer med dagen" jeg, altså, når folk har bursdag. Jeg jobber ikke hardt for å finne på noe mer omfattende og originalt å si for at det hele skal virke enda mer genuint og ektefølt. :humre:
Så også med et hjerte når man rett og slett ønsker å sende noen omtanke.
Jeg gjør det ofte, for jeg syns det er koselig. Mye i sms, en del på FB,og her inne :knegg: eller :hjerter: fordi de er de eneste jeg kan utenat. Og så slenger jeg ofte på et smilefjes i eposter til sjefen, for jeg vet at han av prinsipp ikke bruker det selv.
Samtidig er jeg forsiktig med ;-) i sms, den oppfatter jeg som litt førtete. Når min ugifte nabo sender meg meldinger med ;-) blir jeg litt...sjernert. Men han legger nok noe annet i det.
Jeg liker smilefjes, jeg er dog ikke så glad i hjerter overalt. Det som irriterer meg er alle de som slenger på en million prikker overalt det er jo omtrent det samme som ;) eller :snill: eller hva? En annen ting som irriterer meg er alle de omtrent uleselige meldingene på fb som bare er en lang rekke med hashtags og usammenhengende ord. De orker jeg ofte ikke å lese engang. :sparke:
:knegg: Jeg tror ganske en del av den eldre garde ikke har et særlig bevisst forhold til slike ting. (Smilyer, store bokstaver osv) og er glade bare de får logget seg på og sendt "beskjeden" sin avgårde. Min svigermor ringer ganske ofte for å høre om vi har mottat SMS-en hun sendte hvis vi ikke svarer i løpet av ti minutter. :knegg:
Denne ukyndige tekstingen fra den eldre garde minner meg om en av disse autocorrect-eksemplene; moren sender datteren meldingen "Your aunt is dead. LOL" Og når datteren svarer med forferdelse over bruken av LOL, svarer moren at hun trodde det betydde Lots Of Love. :knegg:
Dette er det jeg tenker også, om min egen bruk av smilefjes og slikt. Spesielt siden jeg er kjent for å bruke en del ironi, under- og overdrivelse, så derfor føler jeg det er spesielt viktig å få poengtert med smilefjes meningen min med det jeg skriver der og da. Hehehe.
Dette synes jeg er en veldig negativ tolkning av folks bruk av hjerter. Spesielt i slike sammenhenger der noen man kjenner har mistet noen nære og kjære, er det høyst menneskelig og ikke minst vanlig at man veldig gjerne vil formidle at man bryr seg og synes ting er trist samtidig som det er vanskelig å finne "de riktige ordene". Det å da si at folk er feige fordi de bruker et hjerte for å utrykke dette synes jeg egentlig er ganske slemt. Ikke alle er like flinke til å uttrykke de de vil i så vanskelige situasjoner. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg ville satt stor pris på at folk viser at de bryr seg ved å sende meg et hjerte eller en klem eller "kondolerer", heller enn å ikke si noe som helst hvis jeg hadde mistet noen.
Det er litt sånn jeg også tenker om dette smilefjeset. Jeg bruker det som oftest i situasjoner hvor jeg er selvironisk og ønsker å forsterke det.
Personlig må jeg innrømme at jeg har aldri har skjønt denne ekstremt negative tolkningen som folk legger i enkelte smilefjes her inne. Det føles nesten som om man av og til er litt for "konspiratoriske" ift hva folk mener når de skriver ting. Jeg kan personlig med hånden på hjertet si at jeg aldri mener å være frekk, nedlatende eller noe annet negativt når jeg bruker blunkesmilefjes og vanlig smilefjes.
Oh, yes! Som storbruker av ironi TROR jeg at jeg har skjønt meningen av den. Kanskje... :sparke:
Det er ikke barebare å skulle orientere seg i dette forumet. Såpass har jeg skjønt, men prøver så godt jeg kan både med og uten hormoner. Og jeg synes så langt dere har vært snille med meg, men det kan jo være fordi jeg er så naiv at jeg ikke skjønner bedre. :knegg:
Tidligst. Jeg hadde minst vært her i to år før jeg begynte å irritere meg over ;) og skjønne at folk var spydige når de :snill: meg. Og først nå nylig skjønte jeg at :) slett ikke alltid er spesielt hyggelig ment.
Det blir som moren til venninna min som fikk sin første mobil i godt voksen alder og skrev sms til sin
datter: HEIKANDUKOMMEÅVISEMEGMEDMOBILENJEGFÅRDETIKKEHELTTIL
Venninna mi svarte henne at mellomrom og punktum hadde vært greit å bruke, i tillegg til små bokstaver. Svaret var som følger:
JEGMELLOMROMFINNERMELLOMROMIKKEMELLOMROMSMÅMELLOMROMBOKSTAVERPUNKTUM