Polyanna sa for 11år siden:

Min 02-er hadde storkost seg, og antagelig regulert fint en miks av lesing, høre på musikk, spilling og å leke med figurer på brettet foran seg. :p (Han leker fortsatt fantasileker med figurer, noe jeg syns er helt fantastisk. :hjerter: )

04-eren hadde kjedet seg dønn ihjel av mangel på selskap, også når hun blir 11, tror jeg.

Minsten regulerer ikke spilling selv på samme måte som de store, og reguleres generelt kraftigere enn vi må med dem.

Hyacinth sa for 11år siden:

Nei, men det er jeg ikke uenig i heller.

rine sa for 11år siden:

Enig med Katta- det kan være litt "dårlig gjort", ikke uforsvarlig eller uhørt. Jeg er ikke spesielt overbeskyttende, men jeg hadde nok ikke sendt min 11-åring alene med tog i så mange timer hvis jeg kunne unngått det, nettopp fordi han neppe har forutsetning for å vite hva han går til.

Charlie sa for 11år siden:

Jeg ville ikke latt ungen være alene hjemme i så mange timer, og da syns jeg det er uaktuelt å være alene på et tog et sted så lenge. Bare det, egentlig, er nok for meg.

I tillegg kommer at jeg ikke stoler på at alt går greit med NSB. Jeg er ikke bekymret for at ungen klarer seg i setet sitt. Men jeg vet at dersom en situasjon oppstår, og toget blir omdirigert til buss el.l., vil de fleste ha mer enn nok med seg selv om ikke andres unger ved siden av, det er ganske kaotisk med beskjeder og selv om mine barn er oppegående nok er det ikke gitt at de med masse stressa voksne som "krever" konduktøren vil kunne rope "høyt nok" til å få hjelp.

Å bli dugandes mennesker dreier seg om helt andre ting for meg. Å ta ansvar for at ting blir gjort, lære seg vask, matstell og ha orden rundt seg, å kunne håndtere økonomi på kort og lang sikt, å få venner og å kunne både bli uvenner og skvære opp igjen, å reise på turer og leire uten foreldre osv.

For meg er det fint lite å lære av å sitte på et tog i 10-11 timer. Men det er meg.

Filifjonka sa for 11år siden:

Buss for tog og annet NSB-surr kan jo være utfordrende nok for voksne.