Jeg skrev :"Det er september, for pokker!" i pakkekalendertråden, men det var mest humoristisk ment, ispedd litt :tullerdu:. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tar det ikke som kritikk av mitt valg om å starte på julepresangene i desember at andre starter i september. Grunnen til at jeg blandet meg inn her, var bare at jeg ønsket å påpeke at det ikke nødvendigvis er slik at "godt med alt som er gjort"-menneskene er så mye mer avslappet enn "i siste liten"-menneskene, min erfaring er at det er motsatt. :nemlig:
Og hvis jeg lever og har helsa, (som bestemor sier) kommer jeg nok til å lage en julesinkesjusketråd ca. 5 desember, og da kan andre gjerne få komme inn der og himle over at jeg ikke har begynt før, det burde de jo ha god tid til også, i og med at de er ferdige med det meste innen den tid. :humre:
Som jeg sa, spiller det noen rolle om en starter i desember, januar, september, eller når en måtte ønske å starte for andre? En gjør som en selv vil og syns er best for seg selv, eller? Det er dette jeg kommenterte og ikke om den ene typen er mer avslappet enn andre. Det vet jeg fint lite om. Og helsa er selvsagt viktigst. :nemlig:
Folk må selvsagt gjøre det som passer de best og det som gleder dem. Men jeg synes handelsstanden kunne ventet med å tjene penger på alt som har med jul å gjøre til november iallefall.
Når store kjøpesentre må begynne å montere julebelysningen i september for å bli ferdig til jul, sier det litt om hvor enormt de satser på at folk skal legge igjen millioner for å "feire" jula.
Og noen ting TAR lang tid, om jeg ikke kjøper lam og legger til salting og henger til tørk nå, så BLIR det ikke tørt til jul. Det er starten på juleforberedelsene, rett og slett.
Jeg har også lyst å pynte treet litt tidlig, når vi alltid reiste bort i jula og kom tilbake over nyttår pleide vi pynte det et par uker før jul så vi skulle rekke å se det før vi dro.
Nå skal vi jo være hjemme, men at vi pynter det siste helga i alle fall er nok det seneste.
Vi har ikke jul allerede nå, selv om vi begynner å forberede den nei. Men det er greit å forberede den, kose oss, nyyyyyte det. Dvs, det er bare jeg som begynner enda, kjøtt, mat, og kalendergavesøking på ebay. Inkluderer mannen da, sånn etterhvert som han synes det er greit. Ungene lar vi vente, siden det ellers blir for lenge til jul for dem. Knerten har gledet seg til pakkekalenderen sånn siden mai eller noe sånn...nedtelling til jul er stas, men han får ikke begynne å telle ned enda, nei.
Men jeg får begynne å forberede, så slipper jeg styret i siste liten. I teorien i alle fall, i praksis kommer jeg sikkert til å ha mer til felles med de som føler seg hjemme i julesjusketråden, enn de som virkelig begynner tidlig, men jeg planlegger i alle fall å komme igang nå, for jeg BLIR stresset i desember ellers.
Selv om jeg så smått har begynt juleplanlegging er jeg enig i at handelsstanden begynner for tidlig. Jeg har ikke julestemning nå og kommer ikke til å spise julemarsipan eller drikke julebrus før nærmere desember (men kjøpesentrene her pynter heldigvis ikke til jul før november, og da synes jeg det er greit). Julepynten kommer opp lille julaften og går ned igjen dagen før jobbstart. Jeg nyter både forberedelsene og selve julen. Vi har også en barnebursdag i begynnelsen av desember, så fram til da blir det jo litt begge deler før julestemningen tar av etter bursdagen.
Ellers tenker jeg at det er unødvendig å snakke om hvem som stresser mest eller minst, eller hvem som liker julen mest eller minst. Det viktigste er ikke når man starter eller hva man gjør, men at man gjør det som er viktig for en selv og familien sin. Vi liker å planlegge i god tid, vi liker å vente med julepynten til lille julaften og har ikke behov for ha alt av julestas framme hele desember, vi liker julekaker og baker mye til jul, vi liker pakkekalendere og vi liker at både voksne og barn får julegaver. Ingenting av det vi gjør er det minste stress. Om andre synes enkelte ting blir for mye, eller rett og slett er helt uinteressante, for dem og velger å kutte ut er det jo ikke noe problem. Man velger faktisk helt selv hva man ønsker å gjøre og når uten at man trenger å mene så mye om de som gjør det annerledes.
Myria sier mye bra! Det eneste jeg gjør nå er å tenke litt på julegaver og kanskje handle noe etter hvert som høsten går. Julemat, søtt og brus kjøpes ikke før desember. Pynter lille julaften tenker jeg.
Alle må selvsagt gjøre det som passer dem best i- og for sine hjem - jeg kunne ikke brydd meg mindre, men handelsstandens julefeiring, som starter på sensommeren, synes jeg er klein.
Leser du at jeg ikke mener at folk bør gjøre som de selv vil? Og hvis det beste er at folk får gjøre som de selv vil, hvorfor får ikke jeg kommentere og mene det jeg vil, hm? :skeptisk:
Det er forskjell på å si "sånn gjør jeg det" og å si "sånn gjør jeg det og alle som gjør slik har ikke et avslappet forhold til ting og er ikke i stand til å nyte øyeblikket". Det hadde vært mer fruktbart å skrive hvorfor man selv velger sånn heller enn å rakke ned på de som velger slik.
Seriøst Myria? "Rakke ned på"? Det synes jeg kanskje var litt voldsomt. Jeg har i grunnen ikke merket noe til noen nedrakking fra noen her, men jeg blir ikke fornærmet av at andre kommenterer mitt forhold til juleforbereldelser. For jeg vet jo at jeg egentlig har rett :humre:
Nedrakking faktisk. Tror du lever i en vennligere verden enn meg om små gisp av vantrohet blir klassifisert som nedrakking. Nedrakking tenker jeg er mer sånn:
Har dere begynt på juleforberedelser allerede? Hva er feil på dere? Har dere ikke selvtillit nok til å stå i mot handelsstanden? Er dere julehorer som ikke har vett til å ha et bra liv? Dere bør skamme dere!
Anyways. :knegg:
Jeg er julehore i så fall. Jeg driver og planlegger julemiddagen.
Og tenker at i år skal vi ha gås med karamelliserte poteter. Ikke hatt det før, så trenger tips til tilbehør.
Rødkål og ripsgele? Søtpotetstappe? Rosenkål?
Jeg planlegger også middagen, eller egentlig "er det gjennomførbart å lage det med tre kokeplater, siden den fjerde er død, når man skal ha:
Pinnekjøtt
Svinemør
Poteter
Kålrabistappe
Surkål
Antakelig også rødkål.
Men ja, for møren ligger sammen med kjøttet, under potetene (som dampes) koker surkålen og rådkålen, nei søren, den potetpanna den var ikke til indikjson, såden ga vi vel vekk, da er der ikke like mye rom under til det, vel, kålrota får være der da, og så får de to siste koke på den siste plata, det går jo det ettersom jeg kommer til å gå for butikk-kjøpt i pose. Ja, sant, det går? (Mamma bruker noe sånn som 7 plater til jul, men da har hun i tillegg svineribbe, og da altså saus, rødkål og surkål hjemmelaget så det trenger egne gryter og enda noe til, tror jeg...
Alternativet er å kjøpe en ny koketopp, men det hadde jeg tenkt å vente med til vi en eller annen gang, helst innen fem år? tar kjøkkenet....
Nettopp sørget for at pinnekjøttet havnet i saltlake (og hadde kokt for lite, så jeg noterer meg i boken at jeg må lage mer neste år, posjon to står ute til kjøling nå og blir slått over i morgen tidlig.
Rødkål er i hvert fall veldig godt til gås, Esme. Og jeg innbiller meg å ha fått epler og svisker og sånt til?
Jeg er også der at jeg gisper litt, men det er kanskje mest fordi jeg hvert år vil være tidlig ute, og så blir det ikke helt sånn. :knegg: Det har noe for seg å spre gaveutgiftene litt, så jeg skal prøve å tenke på det i oktober eller noe. Foreløpig er det eneste vi vet at vi helst vil være hjemme, i stedet for å slepe to tette, vogn, bagasje og gaver over fjellet, så gjenstår det å se hvem som kommer hit. Graden av planlegging av mat o.l. avhenger av akkurat det. Jeg regner med å måtte jobbe masse før jul og i romjulen, heldigvis har jeg en mann i perm som kan fikse og ordne. :filer:
Det blir litt flisespikkeri å fokusere på ordvalget synes jeg da, men det var uansett ikke en fullt så sterk mening lagt i ordet fra min side i allefall. ;) Jeg får bare bittelitt bakoversveis av negative kommentarer i en tråd som egentlig handler om koselige juleforberedelser.
Gås høres forresten veldig godt ut og jeg har flere ganger tenkt at det bør innføres som romjulsmiddag, i allefall testes ut et år. Som selve julemiddagen tror jeg ikke noen får rokke ved kalkunen vår. :nemlig:
Vi hadde kalkun på høsttakkefest et år, og har det alltid på nyttårsaften, og så greide (aner ikke helt hvordan det skjedde) sønnen min å mase seg til kalkun på julaften også. Det ble litt mye. :knegg:
Dog, det er ikke så mange gangene i året jeg hadde hatt bruk for den...
Jeg slår til med hjemmelaget pinnekjøtt helt fra grunnen (nei, jeg slaktet den ikke selv da, den var ferdig partert da jeg kjøpte den), og jeg lager etter planen både svineribbe og kalkun i løpet av jula, i det store og det hele kokkelerer jeg mye i jula, til et ukjent antall mennesker og trenger nok en gang eller tre i løpet av jula muligens egentlig litt mer kokeplass enn vi har, men det er mellom jul og nyttår. Og i påska. Resten av året er det mer sånn "ei plate til å koke pasta eller ris, og ei til steikepanna", det holder. Burde bli flinkere til å lage "sånn god, gammeldags, plasskrevende og deilig" mat på søndagene i det minste. Men fortjener nok ikke sånn ovn med det første.
Det blir kanskje litt mye ja, tre kalkuner på en måned. :fnise: Det er veldig godt da, jeg gleder meg allerede.
Gås er vel ganske vanlig julemiddag i Sverige, er det ikke?
Gås til julemiddag? :skremt: Eller gås til hvilken som helst middag gir meg spasmer.
Ang. det å være tidlig ute: Enkelte ting som krever billetter må planlegges tidlig. Vi skal ikke reise bort i år, men de billigeste fly- og togbillettene går fort. Julekonserter, teater osv blir fort utsolgt og om en ikke planlegger i god tid sitter en med skjegget i postkassen i desember.
En annen ting er at noen har en økonomi som tviger dem til å handle julegaver på sommersalget eller spre innkjøpene på flere lønninger. Det er ikke alle som har råd til hele gaverushet i desember og det er heller ikke flust med tid til innkjøp i forestillingsavslutningshelveteukene i adventstiden.
Mannen min er fra pinnekjøttland. Jeg innrømmer at jeg har satt foten ned på det. Jeg liker nemlig ikke pinnekjøtt, det er faktisk ganske nært noe av det verste jeg kan få servert (snille snille svigermor som stekte eget kalkunbryst bare til meg, helt uten at jeg hadde bedt om noe). Jeg strekker meg imidlertid til å lage det i romjulen en gang, så kan han (og de andre som evt vil) fråtse i det, mens resten spiser kalkunrester. Jeg kunne nok ellers gått med på å bytte på hva som er julemiddag, jeg liker det meste, men akkurat der går grensen.
Jeg har litt lyst å lage til høsttakkefest da, av et slag. Invitere familien (type mine foreldre, min bror med familie, og gjerne farmor) og steike en kalkun. Vi kommer antakelgi ikke til å lage kalkun selv i jula i år, jeg mener det er den som er planen andre juledag.
Ja, for om ikke JEG er igang med allverdens juleplaner, så er min mor det. Andre juledag hadde vi i min barndom julefrokost for slekta. Alle tok med litt pålegg hver, veldig koselig, men etterhvert veldig, veldig folksomt. Det ble avviklet, men det gjeninnføres i år, da bare for "deres etterkommere med tilbehør", og inkluderer middag. Da blir frokosten lunsj, siden våre små våkner og spiser frokost sånn i sjutida, men altså, jeg vet derfor at jeg skal spise lunsj og middag, og mener det er kalkun, andre juledag hos min mor. Med svigermor på slep om hun kommer til oss.
Jeg trooooooor den årelange tradisjonen første juledag om middag hos min tante utgår, det var en ting når de var to voksne par med hver sine to barn. Nå er tre av disse barna gift, og har to barn hver, den siste er "bare" forlovet og enda barnløs, men i stedet for 8 er vi nå 18, fra 0,5-60 og det blir litt heftig mange å ha til middag i et rekkehus...
Derved antar jeg at jeg skal steke min egen svineribbe, det demrer dog for meg at for to år siden hadde vi svineribbe 2. juledag, ekstreeeeeeeeemt mør for den ble stående lenge i ovnene og vente siden alt av hannkjønn befant seg i fjæra for å sikre naustet etter juleorkanen.
Ja, tanker om jul har jeg, og jeg gleder meg. Mye dreier seg om mat, ser jeg. God mat i godt selskap er mye av jula, for meg.
Det blir noe annet, min "nærmeste familie" blir sånn ca de jeg mente jeg ville invitere til en høsttakkefest, og da snakker vi 11 stykker fra 2 til 86 eller deromkring.
dem lager jeg mat til... ca en gang i året. (vi har oftere noen av dem altså, men slett ikke ofte alle på en gang. Ikke til middag, i alle fall. Oftest egentlig bare tantebarna, og DET er heftig på mange vis (fire unger mellom 2 og 5) men de helt store kulinariske utfordringene blir det somregel ikke da...
Ja, det er mange mattanker om jula her også. En god del av julen er rett og slett god mat for meg/oss. Gode middager som tar litt tid å lage, hjemmebakte julekaker, god konfekt osv. Men mat har liksom aldri vært bare for å bli mett for meg, mat er også nytelse og hygge, det å samles rundt et godt måltid osv.
Høsttakkefest synes jeg er en genial høytid. Det har blitt en familiegreie til oss, storfamlien samles på ettermiddagen en lørdag i november, og det er jo ikke noe gaver eller noe styr, ikke trenger man å pynte seg så innmari heller, og så tar de fleste med tilbehør, jeg steker to kalkuner og så setter vi oss til og spiser og skravler, etterhvert ser barna lørdagsbarnetv og får godter, de voksne fortsetter skravlinga og dessertspising. :hjerter: Helt toppers.
Nei, har overhodet ikke begynt å tenke på jul. Men jeg merket jo i fjor at desember er mye mer travelt som fulltidsarbeidende lærer enn som student, så det bør jeg nok ha i tankene. Men ikke nå.
Thanksgiving hørtes koselig ut, Esme sin lørdag mer gjennomførbar ut, for min del minst like gjerne en søndag, egentlig. Så hadde jeg lørdagen til forberedelser/rydde hus og kjøkken og sånn. Vi har jo såpass små unger at leggetiden tilsier at en torsdag ikke er særlig gjennomførbart i alle fall. Lørdager er det så mange prosjekter som pågår, søndagene har vi mer tiiiiiiiid.
Pinnekjøttet er spiselig. Kjøpt fenalår ligner ikke på hjemmesaltet og tørket. Jeg kaller det kjøpte for fenalår, og spiser det ikke. Det hjemmelagede er spikkekjøtt (altså spekekjøtt) og godt. Kjøpt pinnekjøtt spiser jeg, men hjemmelaget er bedre.
Og familietradisjonen vil jeg holde i hevd, og ikke minst ELSKER jeg spikkekjøtt.
Også den gleden det ga meg, den kvelden jeg hadde tilbrakt ettermiddagen hos mine foreldre (for jeg og min bror "går i lære" på dette med kjøtt, det er bare andre året vi gjør det selv) og kom hjem i tide til å si god natt til ungene.
Mannen skulle være der med dem, jeg skulle gå opp og lage fårerull.
Da kommer det fra femåringen: Mamma, mens du lager sånt brunt julepålegg (som nok enten er fårerullen eller like gjerne syltaflesk (altså julesylte) som han liker vel så godt) kan du ikke lage sånn der spikkekjøtt også?
Vi har ikke snakket om det siden jul i fjor, som vel er den første jula han har spist noe særlig av det. Han husket det, og han likte det, og han ville at jeg skulle lage det. Å kunne fortelle ham at det var noe av det jeg hadde begynt på, i dag vise ham det, og at vi nå la det i saltlake, og la ham få ta del i å se det bli til. Ja, det gir meg en glede, tradusjonen bringes videre til neste generasjon.
Vi bruker å kjøpe pinnekjøtt fra villsau fra en lokal bonde, det må bestilles i god til før jul for å si det sånn. Og når jeg vokste opp pleide foreldrene mine å kjøpe en slaktet sau som ble laget om til pinnekjøtt, fenalår, mårpølse osv.... Det skjedde lenge før desember for å få kjøttet saltet og tørket i tide.
Jepp, zinatara, det skjer i disse dager, nettopp for å få det saltet og tørt i tide.
Å lage pølse, så langt strekker ikke mine familietradisjoner seg, bare til pinnekjøtt, fenalår og lammerull. Resten av kjøttet (jeg kjøpte et halvt lam, så det er i praksis da snakk om det meste av kotelettene og bogen skået i skiver) har jeg saltet på og lagt i fryseren, til bruk til lapskaus, som kjøtt til potetball eller "saltkjøtt, flesk og erter"
Det selges kjøtt i butikken i desember, men de av oss som ikke vil ha pinnekjøtt fra gilde eller nordfjord kjøtt tenker gjerne på det litt før den tid, av ren nødvendighet, og dem av oss som tørker selv, altså nå.
Men det vi lagde andre søndag i advent et par år, bare sånn for å få lage det selv, siden vi var borte i jula, det kjøpte vi på matbutikken i desember, og det var spiselig det altså. Godt også. Men ikke helt som til jul, og det er noe veldig, veldig eget i å vite at dette kjøttet har jeg fjernet det som skulle bort, vasket og tørket, jeg har gnidd det inn med salt. Jeg har kokt saltlake, skal snu på kjøttet nedi der, mannen skal fikse tørkekasse, og vi skal hente det ut. Gå og se til det. Vite at der henger, god, hjemmelaget, tradisjonsmat. Snakke med ungene om det. Det er noe veldig eget det, som slett ikke kommer fra en butikk i desember.
Men, svineribba min kjøper jeg nok sånn, rett før jul. Kalkunen når nå enn den er på tilbud (den er jo uansett frossen) Fårerullen hadde jeg ikke trengt å lage enda, den havner i fryseren når den er ferdig saltet, for den er nok ferdig til neste helg eller noe sånn. Den ble bare laget nå siden jeg hadde svangen og kjøttet som skulle inni. Resten av julepålegget venter jeg med til det nærmer seg, og kakene baker vi i desember.
Men tenke, planlegge, ja, det er noe annet.
Første jul i eget hus betyr også første år vi skal gjøre noe litt MER utav kakebaksten enn å bake julemenn. Og av hensyn til guttungen skal det gjøres uten egg. Definitivt noe å tenke på før desember.
Julegodter skal vi også lage, det er lettere å få til uten egg. Sjokoladetrøfler, koke karameller, kanskje koke drops? Lage noe uten sukker, til min mor. Må slett ikke lages nå, da er det borte lenge før desember ;)
Jeg har begynt å tenke på hvilke dager jeg skal be om fri, har kun 2 feriedager igjen i år, pluss at jeg vet at mine foreldre kommer til oss. Kanskje svigers også. Utover det har jeg mer lyst til å hoppe over julen og planlegge juli. :knegg:
Jeg har da ikke rakket ned på noen. :skeptisk: Jeg skrev at min erfaring er at langtidsplanleggere ikke er så flinke til å slappe av fordi de er nettopp det, langtidsplanleggere, og det er alltid noe å planlegge. Hvis du er en langtidsplanlegger som er god på å slappe av, er det good for you! :jupp:
Har avklart hvem som skal være her i jula. Tidligere har jeg spredt julegavekjøpene ut over året (økonomiske grunner), men i år er ikke det nødvendig så da lar jeg det gå. Har noen gaver som jeg kjøpte i sommer på "gammel vane", men ikke så mye som jeg bruker.
Har begynt å tenke på jula i alle fall, men ikke planlagt så mye... Vet bare at vi bli hjemme slik vi pleier.. Har kjøpt et par julegaver også, så jeg er i gang...
Hah! Ja, det har jeg jaggu. Jeg har instruert Mannen i å kuppe jula med en eneste gang og erklære for hele slekten sin hva vi (han+jeg+barna) gjør og hvor vi er, og at de er hjertelig velkomne til oss hvis de ønsker, og om ikke får de ha en riktig god jul hvor enn de ønsker og hvis jeg hører et hint av guilt tripping eller furting eller forsøk på å manipulere planer fra NOEN, ja, da kommer selv Grinchen til å gjemme seg under sengen og mene at jeg kanskje oppfører meg litt grettent.
Jeg skal gjøre ferdig all gavehandlingen i november sånn som jeg gjorde i fjor. I alle år har jeg handlet i desember fordi jeg i min villfarelse har trodd at det var mest koselig, men så var det altså mye koseligere å være ferdig med å kjøpe julegavene i desember.
Jeg skal også bake doble oppskrifter av alle kakene mine og gi bort halvparten til familien. Fordi jeg har ny kjøkkenmaskin og den er verdens deiligste dings som gjør all baking gøy. :hyper:
Jeg har ikke gjort noenting. Og jeg kommer ikke til å gjøre noenting før tidligst første desember.
Jeg tror vi må reise bort i år - jeg har sneket meg unna fire år på rad (jul i utlandet med mannens familie). :mumle: Da kan det være det samme med hele jula. :snurt:
Det er Panduro Hobbys skyld. De har alltid julehobbyprodukter på høstsalget.
Så det kom en eske på størrelse med en banankasse, og den måtte selvsagt åpnes. Altså lage isopor snømenn i september. ;)
Hva skal vi gjøre i Desember da? Det blir sikkert ikke vanskelig å finne på noe.
Åh. Hadde noen forsøkt å sette ned foten og nekte meg pinnekjøtt til julemiddag, så tror jeg faktisk jeg bare hadde ledd rått, og høyt og lenge. Det hadde jeg ikke funnet meg i, altså.
Jeg er vokst opp med at mamma laget både ribbe med sprø svor (og medisterkaker og pølser og svisker og epler, og rødkål osv, alt tilbehør), OG pinnekjøtt med kålrabistappe, så alle skulle få noe å kose seg med på julaften.
Mamma var i grunnen litt crazy med julematen. Vi hadde også ofte opptil syv forskjellige desserter på julaften også. Is av forskjellige sorter, karamellpudding, sjokoladepudding, gele, prinsessekjernepudding, osv. Mamma var egentlig det mest julete mennesket jeg har kjent, og juletiden hjemme hos oss når jeg vokste opp var helt magisk. Hun pyntet huset fra tak til gulv, og det var alt av julemat og julepålegg, og julekaker, og nøtter, og fiken og dadler, og enorme fruktfat, og nisser og engler og levende lys, og glitter og stas, og julemusikk. Det var som å være innhyllet i en egen liten juleboble av pynt, stemning og kos og hygge. :lys: :lys: :lys: :lys:
Om noen satte foten ned for pinnekjøtt, hadde det ikke vært mye aktuelt å godta det nei.
Da lager man begge deler.
Da liker jeg mamma sin teori, alle skal få det de er vant til på julaften, så med to svigerbarn i tillegg, som ikke har helt de samme vanene som oss, så lager hun rett og slett mye forskjellig. Nie av pinnekjøttet grilles i stekovnen, for det er min mann vant til. Min svenske svigerinne spiser ikke pinnekjøtt, men får det hun vil ha.
Sette foten ned, i eget hjem? Ikke aktuelt, slett ikke.
Du kan sikkert få hjelpe meg med limpistolkalenderen som vi ikke ble ferdig med. :D
Jeg planlegger litt til jul nå. Planlegger hva som skal skje sånn omtrent når før jul. Det forhindrer ikke at jeg kan melde meg inn i sjuskeklubben i desember og lure på hvordan det kommer til å gå.
Heldigvis er ikke mannen min knyttet til pinnekjøttet sitt. Jeg synes også tanken på å stå hele dagen på kjøkkenet på selve julaften for å lage to middager er ganske fjern.
Pinnekjøtt står man i alle fall ikke hele dagen på kjøkkenet for å lage. Ikke svineribbe heller.
Annethvert år har jeg feiret hos mine foreldre sammen med min bror med sin kjære i noen år nå, og mamma står ikke hele tiden på kjøkkenet, nei, og vi er alle sammen på besøk hos farmor på formiddagen. Det er litt styr sånn helt på slutten, men det er det jo enten det er en eller to retter, saus, kålrotstappe, surkål og rødkål, varm mat og sånn der, om det er den ene eller begge, det skjer på kjøkkenet rett før mat, men timene før så står det nå mest der og styrer seg selv?
At mannen din ikke er knyttet til pinnekjøttet er jo bra for ham, men for mange av oss er det i alle fall viktig, og ganske så ufravikelig. Det krever jo heldigvis heller ikke at man slaver hele dagen på kjøkkenet da, bare ser til at det ikke koker tørt.
Jeg hadde blitt skikkelig sur om mannen min satte ned foten for pinnekjøtt i vårt hus,det er igrunn en ganske fjern tanke at han hadde gjort det sånn jeg kjenner han heldigvis.
Særlig jeg hadde giddi å lage to middager på julaften. :hehehe:
Jeg syns julemat generelt er fettete, overmettende og oppskrytt. Vi har ribbe som tradisjon, men jeg hadde levd fint med noe annet også. Noen år har vi fått kalkun når vi har vært gjester og det liker jeg mye bedre. Fri tilgang på sjokolade i mengder og variasjoner derimot - :vilha:
Det er jo ikke bare selve pinnekjøttet som skal lages, men tilbehøret også. Kokte poteter og kålrabistappe er i allefall ikke noe vi har til julemiddagen, så det ville da kommet i tillegg til tilbehøret til den andre middagen (tviler på at vi hadde hatt plass på komfyren til å lage alt en gang). Til sammen blir det jo en del. De som ønsker det må selvsagt gjerne gjøre det slik, men jeg lager ikke to middager m/ulikt tilbehør på julaften, så enkelt er det.
Jeg er heller ikke spesielt opphengt i hva vi spiser på julaften eller hvor vi er. Spiser like gjerne fisk hos tante som svineribbe hos svigermor. For meg er det at familien er samlet, glade og pyntet, ja hele stemningen det viktigste.
Bortsett fra at jeg haaater lutefisk, og har opplevd å spise poteter med bacon en julaften uten at jeg laget så mye fuzz av det.
Særlig at jeg skal nekte kommende svigerbarn det de er vant til å spise på julaften :hehehe:
Jeg og mannen er nå heldigvis ganske samtemte, utenom at han altså vil skjerpe det litt i stekovnen. Men lite aktuelt at jeg skal utsette en un jente eller gutt som skal feire sin første jul hjemmefra å få den maten h*n er vant til, altså. Jeg husker den første julen hjemmefra, med andre vaner, andre tradisjoner, og den episoden som førte til at mannen kjøte Tre nøtter til askepott på dvd til meg. Den julen var spesiell.
Klart, det ER mer styr når mamma har tilberedt kanskje tre retter til middag, men SÅ mye mer er et ikke, når alt er forberedt, det bare krever mange kokeplater, for det meste skjer på en gang, så man styrer nå på kjøkkenet den samme tiden enten man lager en eller tre typer kjøtt. Den rausheten vil jeg holde på altså, jul er jul.
Vi er alle forskjellige, du vil ikke, jeg vil, er ikke det greit da? For deg er det utenkelig å lage flere retter, for meg er det utenkelig å nekte noen. For noen er det utenkelig å tenke på jul nå, for andre er det utenkelig å vente til desemver. Live, and let live.
Vi lager også bare en julemiddag. Det er jo ikke selve kjøttet som tar tid, men alt tilbehøret. Og alt skal være ferdig omtrent samtidig. Det er stress å lage to fulle middager, og det gjør vi ikke.
Mannen og jeg foretrekker pinnekjøtt, men feirer vi julaften hos min mor så får vi ribbe (som mannen min lager ... han er en svært god kokk i motsetning til min mor). Det er helt greit, men da sørger vi for at det vi har et selskap i løpet av jula hvor det serveres pinnekjøtt også. Jeg klarer meg helt fint uten ribbe, men pinnekjøtt må jeg spise minst en gang i året.
Vel, kokte poteter, og kålrot, spiser min svigerinne til sin svineribbe. Surkål eller rødkål også. Hun må ha annet kjøtt, og saus. Og omtrent deri ligger forskjellen.
Mamma har ikke plass på komfyren da, det er sant, hun brukte som nevnt sju kokeplater et år (hun har ikke induksjonsovn, men har/hadde en enkel induksjonsplate og kjøpte en dobbel i tillegg. Til vanlig er det denne hun bruker, ikke de vanlige platene, til jul brukte hun alt.
Ja, også gjør mamma selvsagt ikke dette alene, vi hjelper til. Mamma rører ikke i sju gryser selvsagt (nei, på ei damper kjøttet, på ei koker potetene, disse røer vi ikke uansett og sånn da.
Men det er noe av det som er kos det også, noen rører i sausen, noen passer kålet og noen ordner kålrotstappe, noen skjærer opp kjøttet og noen holder et øye med ungene mens noen dekker bordet og henter frem drikke. At familien jobber sammen for at det skal bli.
Ja, folk er forskjellige, det er helt sikkert. Hva kommende svigerbarn skal få til julemiddag har jeg rett og slett aldri ofret en tanke. :humre:
Raushet går i alle retninger, og det å ta inn andres tradisjoner og vaner med et åpent sinn er også en form for raushet.
Selvsagt kan folk lage så mange middager de bare vil når som helst for min del, men å fremstille det omtrent som en forbrytelse at noen setter foten ned for å lage flere middager på julaften - det syns jeg ikke noe om.
Så hvis svigerdatter sier at hun vil ha lutefisk og svigersønn vil ha kalkun og du og mannen din vil ha pinnekjøtt (og evt ribbe også). Lager du da tre (fire) middager fordi alle skal få det de er vant til hjemmefra?
Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.
Vel, en forbrytelse, nei.
Og for din mann åpenbart ikke viktig nok.
For dem av oss som synes dette er utenkelig, vel, fortsatt ikke en forbrytelse, men å nekte, hadde du nektet ham å lage det selv også?
Om mannen ville hatt lutafisk måtte han laget det selv. Det kan jeg ikke. Det spiser jeg ikke, og aner ikke hva som er viktig, utover at den må være "helt rett, ellers blir det bare ekkelt" (som er forklaringen jeg har fått på at jeg ikke finner det fristende, da er den altså bare feil tilberedt...) Men han skulle fått lov til det altså, om han ville.
Nei, la oss nå være så rause alle veier da, at vi ikke fremstiller deg som en forbrytelse, og dere ikke anser det som at vi har sagt det heller? At man tar innover seg nye tradisjoner, og at man lar andre beholde sine, og at det går begge veier :)
Jeg har fått nye tradisjoner i jula av å dele den med min mann. Han også. Vi har noen av mine, noen av hans, og noen vi velger selv.
I det minste er vi enige om hva vi vil ha til mat.
Det sier seg litt selv, når pinnekjøttet er såpass viktig for meg at det nå ligger i kjelleren i salt før jeg skal henge det til tørk på husveggen (inni et bur, med myggnetting rundt for å holde fluene ute) så er det ikke så veldig aktuelt å bli nektet å lage det, altså.
Jeg skrev ikke innlegget om mannen som ikke fikk pinnekjøtt. Jeg bare reagerte på hvor fælt det ble fremstilt som å bli nektet den julemiddagen man er vant til. ;)
Jeg spiser det jeg får servert julaften siden jeg uansett liker all mat. Men, det som er litt viktig for meg er at alle får i alle fall noe de liker. Yngste er kresen, julaften skal han også kunne kose seg litt så får vi heller lage noe annet til ham.
Vil min svigerdatter vil ha kalkun, så vil jeg tilby kalkunkjøtt ja. Om min svigersønn vil ha lutekjøtt må han forklare meg eksakt hvordan det skal være, og aller helst lage det selv. Og til meg og min familie lager jeg da pinekjøtt.
I teorien. I praksis er ungene mine 2 og 5, og spiser ikke pinnekjøtt selv engang, men hjemme hos mamma har vi tilberedt 3-4 retter på en julaften, dog ikke lutefisk og kalkun, og det meste delte på mye av tilbehøret, og noe kom ferdig (juleskinka som skulle spises kald, den hadde min svigerinne med seg)
Er det virkelig så vanskelig å akseptere at noen vil gjøre det sånn?
Det være sagt da, mamma er en bedre kokk enn meg, så at hun får det til er ikke helt det samme som at jeg klarer det...
Jeg mente egentlig at det ikke var deg ja, men det gikk litt fort i svingene for meg her, beklager.
På samme måte som du reagerer på hvor fælt det er å nektes den julemiddagen man vil ha, reagerer jeg på hvor hoderystende, mentalpassient galt det fremstilles å være villig til å gjøre det.
Jeg antar, når jeg tar på meg de objektive brillene, at det ikke er ment helt så krast fra noen av sidene...
Selvsagt ikke, men det er unødvendig å fremstille det som om det er Det Eneste Rette for alle og dra inn at man ikke skal utsette fremtidige svigerbarn for uvant mat på julaften. Jeg skjønner iallefall at du føler sterkt rundt dette med julemat. :humre:
Nå tar jeg på meg gladsmilet, og tenker at Hyacint ikke eeeeeegentlig mener å si at jeg er klar for galehuset, burde stenges inne, eller at jeg rakker ned på alle andre og sier ondeting om dem.
Og håååååper inderlig at denne tråden snart kan få handle om noe annet enn hvem som har rakket mest ned på andres meninger?
rusler over på et annet forum i ti minutter og senker skuldrende
Og for meg at det er meget unødvendig å fremstille det som "Det Eneste rette" å for all del IKKE forsøke at alle får noe de er vant til.
Og ja, jeg har sterke følelser rundt julemat.
Men akkurat nå er jeg så drittlei (og ja, hormonell som fy, skylder på hvilken dag i syklusen jeg er der, da, og legger derfor alt av slike føleser jeg får på den kontoen og antar dere ikke mener å være så ekle) at jeg rett og slett tar en liten time out.
Krast? Nei, overhodet ikke. Jeg syns heller ikke det rart at noen lager flere middager. Har noen egentlig skrevet det? Tanken om å lage mer mat enn nødvendig på selve julaften er fremmed for meg. Både fordi jeg ikke er spesielt glad i julemat og fordi jeg har mange andre koselige tradisjoner den dagen jeg vil ha tid til uten å stresse. Hva andre gjør er meg ganske likgyldig.
Jøss. Jeg mente ingenting personlig med det jeg har skrevet. Det var ikke meningen å tråkke i julematvepsebolet ditt, Malama. Det er helt greit at du lager masse forskjellige mat på julaften sånn at alle blir glade. :nikker:
Mamma lagde to jule iddager de første årene je var sammen med mannen, etterhvert ble det bare laget pinnekjøtt fordi mannen synes det var mye bedre.Svigers lager ikke noe ekstra selv om jeg ikke spiser ribbe, de om det. Nå feirer vi uansett stort sett jul hjemme her.
Døh. Ærlig talt. Føler du VIRKELIG at jeg har kritisert deg for å lage flere julemiddager? :undrer: At jeg er ekkel? Seriøst? I tilfelle må jeg bare beklage og gå i meg selv og hvordan jeg uttrykker meg. Men jeg greier egentlig ikke å se hvordan du kan mene dette.
På den andre siden kunne jeg jo like gjerne sagt at du kritiserer andre for ikke å lage det alle er vant til, altså flere retter, for jeg synes du uttaler deg ganske bastant om det også.
Jeg lager vanligvis bare en middag på julaften. Har hatt tradisjon for ribbe, men den sitter ikke sterkt hos meg. I år har ungene spurt etter pinnekjøtt til julaften og det skal de få. Mannen spiser ikke pinnekjøtt så han får ribbe. Ikke noe problem for meg å lage begge deler, syns ikke det blir noe særlig ekstra jobb egentlig. Nå liker jeg godt å lage mat og skjønner ikke de som sier at det er så stress og at det tar så lang tid. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke om.
Nei, nå har jeg senkelt skuldrene og prøver igjen.
Det ble antydet at det å si at "det hadde ikke vært aktuelt om noen nektet meg pinnekjøtt på julaften" som flere av oss hevdet, var å si at det var en forbrytelse å nekte å lage flere middager. Det anså jeg som at noen mente det var krast.
Jeg synes flere av kommentarene andre veien føltes ubehagelig andre veien.
Jeg prøvde da å si "live and let live", la os være rause nok til å anta at ingen av oss mente det så krasst som den andre siden følte det. Og deretter tok det visst HELT av, alle veier.
Nei, jeg mener ikke det er galt å ikke ville lage mange retter. Jeg synes likevel den latterliggjøringen jeg følte av denne innstillingen var unødvendig. Og prøvde altså iherdig å få få frem at kanskje begge syntes den andre siden var unødvendig ekkel/krass/bastant/whatever og at vi kunne la det være med det.
for sånn ca 10 innlegg siden, deretter mistet jeg fornuften eller noe sånn.
Ja, det synes jeg også, men jeg mener da virkelig ikke at folk som lager mer enn én middag må på galehus. :sjokk: (At du tolker det dithen, Malama, er virkelig mer enn jeg kan fatte.) Jeg synes det er både snilt og raust at noen faktisk gidder det, men jeg synes ikke det er noen nødvendighet, og det er ikke noe JEG hadde giddet. Det må vel være helt ok å si?
Malama: Så vidt jeg kan se er det ingen som har latterliggjort det at noen ønsker å lage flere middager. Flere av oss har sagt at det ikke er aktuelt å gjøre dette hos seg selv, men det er da ikke latterliggjøring. Jeg synes nesten det er litt pussig at du reagerer så sterkt på kommentarene med tanke på hva du selv har skrevet.
Folk må gjerne lage mange middager til samme måltid hvis de vil. Selvfølgelig.
Men jeg synes ikke at det er sånn det MÅ være for at det skal bli en bra jul. Vi lager bare en middag på julaften og kommer til å fortsette med det. Jeg verken gir eller burde gi meg dårlig samvittighet.
Og hvor mange ganger skal jeg forsøke å forklare at jeg VET at jeg overreagerte?
At jeg vet at det at jeg tok meg nær av hoderisting, latter, og kommentarer om at det var sææææærlig lite aktuelt, var overkill fra min side, og at mine forsøk på å forkllare hva jeg mente VET jeg at var bom?
Og at mine forsøk på å "la oss nå bare innse det" innser jeg OGSÅ at ble tatt galt opp, og derfor klarer jeg ikke komme på flere måter å la heller denne tråden få være litt koselig om... det å ha begynt å tenke på jul.
Og at det var et rent svar på det som DER OG DA FØLTES SOM UNDER BELTESTEDET av "sæææææærlig :hehehe: anses som en GULTTRIP var derved dråpen for at jeg skal innse at denne her KLARER JEG IKKE forklare meg ut av.
Ja, faktisk. Har akkurat idag fått bekreftet at mannen får fri fra jobb i jula, da har vi begge fri. Skal overraske foreldrene mine på skype i ettermiddag med å fortelle at vi kommer hjem for å feire der. De har ønsket storfeiring lenge nå; Vi fire, foreldrene mine, broren min og min søster med mann og to barn. Det er ett kompromiss mellom meg og mannen; Ingen julestress hjemme med pynting og styr samt at vi har nyttårshelgen her for oss selv.
Har begynt på julepresangene allerede også. Det er lettere å få til å kombinere noe jeg vet mottaker vil like med ok pris om jeg starter i god tid. Jeg klarer ikke skyndte meg å handle, det må være at jeg kommer over noe eller vet at den og den kan like det osv. Å vente med det til siste liten blir fort veldig dyrt og det har vi rett og slett ikke råd til å holde på med. Det negative med å starte så tidlig er at det føles fryktelig lenge til jeg kan få gi gavene, jeg er jo så fornøyd selv med det jeg finner og gleder meg til å gi! Barnslig glede her altså :humre:
Haha, sånn er jeg også. Senest i går kveld ryddet jeg litt i kjellerstua og fant esken med to av gavene vi har kjøpt til ungene og jeg stod og smilte til meg selv når jeg tenkte på hvor glade de vil bli når de får dem. :D
Ellers vil det være nok av aktiviteter å fylle desember med. Det er alltid noen julegaver igjen å handle, og alle gavene skal også pakkes inn (det er kjempekoselig), julekort skal skrives og sendes, julekaker skal bakes. Gleder meg. Og jeg synes julen blir mer gøy jo eldre barna blir også, litt fordi vi kan innføre flere av våre barndomstradisjoner. I fjor var f.eks. første år vi la ut mat til nissen før vi la oss lille julaften. Storebror syntes det var kjempespennende å komme ned om morgenen og se at julenissen hadde vært der og både spist julekaker og klementiner, og drukket kaffe. I år kan han lese litt, så da kan han selv se at julenissen har skrevet "takk" i klementinskall på tallerkenen. :D Små julegleder.
Jeg lager det folk vil ha på julaften.
Det blir alltid ribbe så lenge det feires jul hjemme hos meg, og hvis noen er frimodig nok til å ønske noe annet så lager jeg det også. Det er ikke noe stress.
Det er kos. :gladspøkels:
Jeg kan godt lage annen julemiddag om noen av gjestene har sterke ønsker. (Eller, vi skal gjøre det i år da)
Men, jeg vet ikke jeg, det er noe med at gjester som er sånn "oi? lager du det jeg er vant til? Tusen takk!" så er det litt artigere enn "Jeg må ha ditten og datten til julaften! Jeg klarer ikke å spise noe annet".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
