Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hva prioriterer man bort ved dårlig råd?

#201

Toffskij sa for siden:

Hvis vi hadde fått halvert inntekten på lang sikt, ville vi flyttet til en betraktelig billigere bolig og fortsatt å reise. Vi ville nok reist billigere, men antagelig ikke mindre.


#202

zinatara sa for siden:

Vi bruker langt fra 10000 kroner på sko til 3 barn. I år har jeg kjøpt joggesko for ca. 1000 kr, to par viking goretex på barnas dager til 850 kr, tre par sherrox til 400 kr, to par støvler til ca. 400, sandaler til ca. 750 og to par crocs på ebay til ca. 400. Ble vel litt mindre enn vanlig i år siden føttene til storesøster ikke har vokst så mye og hun kan bruke vintersko, converse og goretex joggesko fra i fjor. Men altså under 4000 kroner for 3 barn. Da har jeg handlet litt på salg, men ikke kjøpt veldig billige ting.


#203

Hyacinth sa for siden:

Jeg tror også jeg er langt fra 10000, men legger man sammen alt, blir det muligens det.

Vintersko, støvler, sandaler, joggesko, goretexsko, finsko, fotballsko, gymsko, skisko, hmmmm. Sikkert mer også. Sukk. Det var en deprimerende tanke.


#204

rine sa for siden:

Tenker du på sko nå? :undrer:


#205

Tussa sa for siden:

Men kva er du fascinert over? Mengde på sko til barn, spa eller røyk liksom?


#206

Maverick sa for siden:

Nei, det er mulig jeg leser alle innlegg sammen og blir seende Det Store FP-Spøkelset i øynene, men jeg ser at det meste folk snakker om å kutte er ting jeg sjelden vurderer å prioritere. :flirer:

Ekstremforbruk er vel et av de store verdensproblemene, og det ble bare så veldig tydelig i denne tråden. Sett med mine øyne.


#207

mkj sa for siden:

Hvis vi hadde fått halvert inntekten på permanent basis så hadde vi måttet foreta en god del grep:

flytte i billigere bolig og/eller selge hytta
selge en stykk bil
Kutte kraftig i 'lommepengebudsjettet' til oss voksne (kiosk, utelunsj - vi bruker alt for mye penger)
Kjøpe litt mindre mat - har en mann som ikke synes kjøleskapet er verdt å åpne om vi ikke har om lag 10 ulike påleggstyper.

Klær, sko, sminke, frisør - her bruker vi ikke utrolig mye penger, men vi ville nok ha blitt mer forsiktig også her - men jeg tror at om vi hadde gjennomført tiltakene over så ville det fortsatt være rom for å gå til frisøren i ny og ned. (kun klipp - that is, og bare 'vanlig frisør' ikke noe opphypet dyrt opplegg)


#208

mkj sa for siden:

Jeg innrømmer glatt at jeg sløser alt for mye. Jeg er nok ikke verst på ting, men har absolutt forbedringspotensiale.


#209

Tussa sa for siden:

Eg er også en sløsar. Men er nok "verst" på forgagne ting. Altså opplevelsar, mat, vin, reiser og pleie.


#210

mkj sa for siden:

Jeg også.

Eksempel fra i dag, som ikke her helt representabel, men heller ikke helt på viddene. Jeg estimerer for kvelden, men jeg kjenner meg selv ganske godt.

Legger til at jeg er borte fra 7-23 i dag. Det er jeg annen hver mandag.

Kioskpenger: 110 kroner
Spise middag ute: 250 kroner
Utgifter til hobby + parkering: 150

Det er ikke så ofte jeg spiser middag ute, men spiser nok lunsj på kafe minst to ganger i uka

Hvis vi hadde hatt dårlig råd kunne denne dagen ha sett slik ut:
Kiospenger: 25
Mat - spise 3 måltider i kantina i stedet for ett
Utgifter til hobby + parkering: 150

Jeg kunne jo ha kuttet ut hobbyen også, men det sitter veldig langt inne altså. Min eneste egentid i grunnen.


#211

Mamari sa for siden:

Nød lærer naken kvinne å spinne....og har man fått halvert inntekten så tvinger vel det de fleste til å måtte tenke veldig annerledes?

Vi måtte ha kuttet en dyr hobby, som ville vært en stor sorg, men hadde kunnet beholde lånefritt hus og bil. Ingen dyre reiser kunne vi unnet oss men kanskje reist og besøkt familie mer?

I hverdagen nå så spiser vi enkelt og sunt vil jeg påstå - bruker lite/ingen alkohol. Har ingen forbruk av interiørmote eller oppussing - noe hjemmet vårt sikkert bærer preg av men som er godt og varmt og trygt.


#212

Mirasol sa for siden:

Kommer helt an på hvor man bor det! Vi besøker familie i nærheten av Sverige 4-5 ganger i året. Da storhandler vi kjøtt i hovedsak, og det er MYE penger å spare på det, og siden vi allikevel ville besøkt familie (Det er langt nede på kuttlista hvertfall) så er ikke bensinen noen stor ekstrakostnad heller. Og vi har flere ganger vært på svipptur til Danmark som ikke har kostet stort. Selvfølgelig ikke for å handle i utgangspunktet, men for at barna skal få opplevelser. F.eks i sommer var jeg og barna på båten (gratis Barnas båt-cruise) uten å bruke mer enn et par hundrelapper (popcorn og brus på show)og pølser i pølseboden før vi la oss. Vi hadde med knekkebrød, polarbrød og pålegg som vi spiste på lugaren, og middag spiste vi hjemme før vi dro. Vi hadde en kjempetur, med morsomt piratshow. Dette var en ekstratur så vi var ikke i land for å handle eller hadde ikke mat som fokus, bare turen og showet, og det funket fint det. Men vi kunne fint f.eks reist en søndag kveld om vi hadde fri (før barnas båt), da er det 36-timers cruise og man kunne fint rukket å gjøre en handel også. Ikke noe jeg prioriterer, vi har stort sett handlet når vi har vært på ferieturer, og det ville vi nok kuttet om vi hadde dårlig råd, men jeg synes alltid det er lurt å spare på det man kan, alltid, så slipper man forhåpentligvis å sette seg i Luksusfellen med det første hvertfall.


#213

Anikka sa for siden:

Hvis vi måtte spare mye, så ville vi måttet skjerpe inn matbudsjettet kraftig og blitt mer bevisste på innkjøp av barneklær og sko. Jeg ville også tatt en runde på forsikringer og lån for å se om det var noe å hente der, som det ofte er. (Det bør man jo selvsagt gjør om man har god råd også...) Kanskje ville vi valgt lengre nedbetalingstid på lånet eller avdragsfrihet en periode. Bytte til billigere biler ville også stått på programmet.


#214

him sa for siden:

Hvis vi hadde fått halvert inntekten permanent, hadde vi måttet flytte. Vi hadde ikke kommet "i havn" med å kutte forbruket (selv om vi selvfølgelig kunne ha spart noe, for all del. Bare ikke nok.)

Hvis vi derimot hadde hatt midlertidig dårlig råd, feks hvis en av oss hadde studert i en kortere periode kunne vi ha greid oss med å kutte ned på forbruk, men jeg tror ikke lattepengene hadde dekket det. (Jeg merker faktisk litt at jeg slanker meg på forbruket. Ikke noe revolusjonerende, men det merkes.)

Her har jeg alltid holdt min fane høyt. Uansett hvor dårlig råd jeg har hatt har jeg hatt bra toalettpapir. Faktisk da vi (ei jeg leide sammen med) var så blakke at vi måtte stjele toalettpapir fra utestedene tok vi kun fra de med god kvalitet. :humre: Noen prinsipper har jeg da! :nemlig:

#215

-ea- sa for siden:

Tenkte jeg også. Og som Maverick leser jeg også med store øyne (eller hva det nå var hun sa). Det er så jeg får lyst å foreslå navneendring til Forbrukerportalen, men det er det kanskje noe annet som heter allerede... :sparke:

Jepp. Eller at man har cash til å storhandle til senere bruk.

Men hvis årsaken til at inntekten ble halvert er økonomisk nedgangstid som gjør en av dere arbeidsledig, så er det kanskje ikke lett å selge heller?

:humre:

Forøvrig er det ikke mulig for meg å halvere inntekten og fortsette å ha et liv. Da måtte jeg blitt uteligger.


#216

Vianne Rocher sa for siden:

At mange her inne har høyt forbruk er ikke noe nytt for meg. Shoppetrådene og interiørshoppetrådene er jo "levende" bevis på at det er mange som har penger å blåse av på mer eller mindre nødvendigheter. Meg selv inkludert. Men, jeg forbruker nok mest innenfor ting man ikke samler opp jeg også. Jeg er ikke den som omgir meg med så mange ting. Sko og klær er det litt verre med, men der prøver jeg å handle kvalitet foran kvantitet nettopp fordi jeg vil klare meg med litt mindre.

Barneklær og -sko er en ganske stor utgiftspost hos oss. Heller ikke her har gutta så veldig store mengder, men det de har er av god kvalitet og det meste koster en del nytt. Nå som jeg har to gutter og vet at alt nummer en får kan benyttes av nummer to (og sikkert brukes av enda flere etterpå) legger jeg særlig ekstra penger i yttertøy og ulltøy. Sko, foruten pensko som omtrent ikke har vært på foten, arves ikke. Og når det kommer til dette feltet kan vi ikke bare velge og vrake da Sønnemannens føtter krever sko som er "just right", så da betaler man jo det det koster.

Hadde vi måttet spare hadde vi først kjøpt en billigere bil. Da ville vi kunne frigjort en riktig så stor sum. Vi hadde droppet store reiser (vi reiser ikke utenlands på sommerferie hvert år uansett, men det hadde altså måttet blitt enda sjeldnere), mine frisørtimer kunne blitt billigere (jeg går hos noen som er ganske dyre nå) og vi kunne helt sikkert kuttet mye ned på matbudsjettet.
Vi drikker ikke mye brus o.l. men jeg ser ikke på prisen på hylla og putter nedi det i måtte ha lyst på, så jeg regner med det er en del å hente der.

Barneklær og voksenklær. Jeg hadde bare måttet velge billigere varianter og kanskje hatt (enda) litt mindre her. Sko til meg, man trenger jo ikke så mange par. Sko til mann og barn hadde vi bare måttet opprettholdt, tror jeg. De har ikke så mange par som meg og som nevnt over er det ikke barebare.


#217

Veslemøya sa for siden:

Når jeg skummer meg gjennom denne tråden ser jeg at vi har et nokså lavt forbruk på tross av at vi har mange barn. Jeg har aldri vært hos frisøren og jeg trives best i skog og mark.

Det er lite å redusere på mitt personlige forbruk. Men vi kunne nok kjøpt rimeligere og aller helst mer brukt tøy til barna. Vi bruker ikke opp den lønna vi har i dag, og jeg tror at vi fint kunne klart oss om den samlede inntekten ble halvert.


#218

Toffskij sa for siden:

Da måtte vi selvfølgelig funnet på noe annet. Klart. Men sånn som ting er nå, ville vi lett kunnet redusere boliglånet med en million eller så ved å flytte til en treroms i et rimeligere strøk. Og det er en helt bevisst prioritering vi alltid har hatt: Jeg ville ikke prioritert høy boligstandard om det betydde at vi måtte skjære alt annet inn til beinet. (Disse scenariene er jo uansett gjennomhypotetiske, og utkommet blir helt forskjellig om inntektsreduksjonen skyldes sykdom, skilsmisse, massiv finanskrise eller full apokalypse.)


#219

Esme sa for siden:

Nettopp. Her tenker jeg typisk at en av oss var arbeidsledig. Om det blir apokalypse så har søsteren min og jeg planen klar:
Hun og hennes familien og broren min og hans familie flytter til hans hus, eventuelt til hytta til mor avhengig av hva som er tryggest. Legger de andre tomtene til potetland. Bror og jeg tilsammen bygger hva det skal være, kraftverk i bekken feks.
Og så har jeg en kollega med ekstremt aktivitetsnivå som er tidligere marinejeger og vi har avtalt at jeg forer kona og ungene hans dersom han går vakt på ytre perimeter. Jeg kom med tilbudet over en lunsj i vår og han var veldig glad for det. :knegg:


#220

Røverdatter sa for siden:

Esme: Kan du pm'e meg telefonnummeret ditt sånn at jeg kan ringe deg hvis det noengang blir krise her? Jeg er sikker på at du finner en god løsning for meg.

:latter:


#221

Toffskij sa for siden:

Du får nesten apokalypse til å høres litt gøy ut! :knegg:


#222

Polyanna sa for siden:

Haha, akkurat sånne planer driver jeg også og legger! :haha: Men jeg ikke delt dem med andre, da. Litt redd for å virke nevrotisk. :p


#223

Toffskij sa for siden:

Jeg har absolutt ingen planer for apokalypsen (bortsett fra at jeg har lest Random Acts of Senseless Violence og har skjønt at jeg må ty til de mer nyttige ferdighetene mine litt før de gjør der), men nå skjønner jeg jo at jeg bare kan ringe en av dere. Eller banke på, da, for telefonnettet kommer jo til å være nede.


#224

nokon sa for siden:

Viss det bli apokalypse (nei, ikkje akopalypse, som eg nesten-skreiv tre gonger), kan eg sikkert droppe mobilabonnement og. :gruble:

Eg er på linje med Maverick her, eg. Eg ser at eg ikkje har eit veldig høgt forbruk og at mykje av dårleg-råd-mentaliteten min framleis heng igjen, med tanke på kva som er sjølvsagte goder og kva som er luksus.


#225

Divine sa for siden:

Siden jeg er trønder, er det nok større fare for apokope enn apokalypse.

Apokop' no!


#226

Harriet Vane sa for siden:

Jeg er ikke så bekymret for apokalypse, jeg kan dyrke grønnkål, ale opp griser og spinne garn. Jeg kom til å flytte hjem til foreldrene mine, der det er plass nok og fullt av nevenyttige folk som kan bygge hva som helst.

Men jeg må si at jeg får Marie Antoinette-assosiasjoner av å lese denne tråden. At man ikke en gang forestiller seg at det går an eller at man komme i en situasjon der man ikke kan velge hvor mange par sko som helst eller nekte å kutte frisørbesøk er jo fantastisk.

Jeg anbefaler forresten denne dokumentaren om fattigdom blant dem som trodde de aldri kunne bli fattige og som ikke gjorde noe "feil":

www.svt.se/dox/se-program/del-1-1255


#227

him sa for siden:

Men da får du jo ingen ex-marinejeger å samarbeide med! Du må dele, være åpen, søkende!

I IT bransjen er det veldig, veldig få ex-marinejegre, mange som sykler birken da? Det viser seg forresten at sivilingeiører og ingeniører ofte gjør det veldig bra i orientering. Så kollegane mine hadde vært topp å ha med hvis et fly hadde ramlet ned i skauen - vi hadde i alle fall kommet oss til sivilisasjonen. Potetdyrking og griseoppdrett er jeg mer usikker på.


#228

Toffskij sa for siden:

Men det der er jo en stråmann, er det ikke? Jeg tror ikke noen har sagt noe som tilsvarer det, men jeg tror folk har svart med ganske forskjellige scenarier i tankene (fra én ektefelle kortvarig på dagpenger til fullt sammenbrudd for den vestlige sivilisasjon / hele menneskeheten) og med veldig forskjellige økonomiske utgangspunkter. Og så har folk prøvd å rangere hva de ville kutte først og sist. Jeg kan ikke egentlig se at f.eks. Tussa er noen Marie Antoinette fordi hun har frisøren et annet sted i rangeringen sin enn jeg har (jeg ville kuttet frisør tvert hvis det kunne gi meg et ekstra restaurantmåltid eller en bedre ferie).


#229

Polyanna sa for siden:

Enig med Toffskij, her driver folk og legger sammen innlegg, altså. For noen er det jo helt reelt at du kunne beholdt frisørbesøkene om de halverte inntekten.


#230

Tussa sa for siden:

Det er jo ikkje neglesjering vi primært drive med. Vi seier kva vi hadde kutta om vi fikk halvert inntekta vår. Og da veit vi jo sjølve kva som skal kuttast først. Det er jo ikkje slik at eg ved alvorlig sjukdom eller arbeidsløyse blir sittande og NEKTE kutte frisøren min. :dramaqueen:


#231

rine sa for siden:

Også enig med Toffskij. Jeg leste heller ikke HI ordentlig og svarte med utgangspunkt i at vi skulle få dårligere råd, ikke halvert inntekten. Ved halvert inntekt, måtte nok mer enn treningsstudio og brus bort for vår del. Hvis jeg eller mannen f.eks hadde gått ned i 50 % stilling, ville jeg fremdeles hatt råd til frisør, men ikke så ofte som tidligere. Vi måtte også ha byttet ut bilen i en billigere, droppet ferieturer, restaurantbesøk og kino (noe vi uansett ikke gjør så mye av i hverdagen) og skrevet handleliste til mathandel og droppe alle impulskjøp av mat.
Jeg vet veldig godt at dersom man virkelig er fattig, er frisørbesøk og kino noe man bare kan drømme om, og jeg skjønner jo at det himles litt når noen skriver at de kunne kuttet alt utenom ferieturene, eller gått til en billigere frisør. :humre:


#232

Tussa sa for siden:

Eg forstår i grunn ikkje kvifor det himlast over eg. Vi har jo medlemmer her inne med svært gode inntekter og om den blei halvert så kunne en tatt dei grepa.


#233

Neket sa for siden:

Hvis vi halverte inntekten kunne jeg fint hatt råd til frisør. Jeg går vel i gjennomsnitt et par ganger i året, det kunne vi nok skrapt sammen.

Mannen derimot, han måtte investert i sånn klippemaskin, han går jo en gang i måneden. :what:

Vi har forholdsvis lavt lån i forhold til inntekt og kjører gammel bil (uten at jeg er helt sikker på om det lønner seg, sånn egentlig). Vi måtte selvsagt kutte dyre ferier pluss de evigvarende oppussingsprosjektene. Hvis vi i tillegg skjerpet inn hverdags-sløsingen og begynte å ukeshandle og ta med matpakke kunne vi nok levd omtrent som nå.

Og vi har hatt dårlig råd altså. Det gikk greit det også. Når eldste var baby levde vi tre personer på ca 160 000 i året. Riktignok i England, men det var ikke akkurat luksustilstander.


#234

Toffskij sa for siden:

Jeg har sjekket hva en treroms i det gamle strøket vårt koster, og ser at om vi flyttet tilbake dit, ville vi hatt ca. 10 000 å leve for pr. måned (utenom faste utgifter) om inntekten vår ble halvert. Vi skulle nok fått råd til både ferie og frisør på det, altså. En oppmuntrende tanke.


#235

Adrienne sa for siden:

Hadde vi halvvert inntekten så ville jeg nok måttet kutte ned på en del av den luksusen som vi unner oss nå, men vi hadde fortsatt klart oss helt greit, rett og slett fordi vi har relativt lavt huslån i forhold til inntekt. Om noen ser på meg som et luksusdyr for det så får det heller bare være. Vi sparer en god sum fast i måneden, det ville vært noe av det første vi måtte knipe inn på, ikke betale mer ned på lånet enn nødvendig og sånt. Bil nr. to, en ganske gammel stasjonsvogn, ville blitt solgt, ikke så mye fordi den har verdi i seg selv men fordi gamle biler koster i form av vedlikehold, veiavgift og forsikring, og med litt endring i vaner så ville vi klart oss med en bil.

Det jeg bruker penger har de siste årene vært mye trening, både i form av medlemsskap på treningsstudio, treningstøy og ikke minst en god del PT-timer. Det siste ville vært det første som forsvant. I tillegg har vi en del faste utgifter som vi ikke er så avhengig av å ha, som mobile bredbånd til iPad'er og på hytta, Netflix, parabol etc, som nok også ville forsvunnet, samt at vi hadde redusert hastighet på bredbånd.

Jeg hadde også måttet bli mye flinkere til å ta med meg mat på jobb, sånn som det er nå så kjøper jeg lunsj i kantina (riktignok en sponset kantine, så den er ikke så dyr) en 2-3 dager i uka, og i løpet av en måned blir det jo litt penger av det.

Hadde det vært et mer langvarig kutt, dvs over flere år, ville vi nok vurdert å selge hytta, rett og slett for å få mer frihet i økonomien, siden vi da ville vært tilnærmet gjeldfrie.


#236

Neket sa for siden:

Den kan bare vises i Sverige, vet du om den er tilgjengelig et annet sted?


#237

Guava sa for siden:

Inntekt betyr mye, men her på forumet tror jeg også mye av forskjellene går på når man kom inn på boligmarkedet.

Hadde vi hatt mulighet til å kjøpe bolig for 12 år siden kunne vi klart oss med halvert inntekt, selv om vi ikke er høyt lønnet noen av oss.
Problemet vårt nå hadde vært boligutgifter. Å betale femsifret beløp i bolig (rente og avdrag) ville spist opp mer enn halve inntekten. I tillegg ville strøm og kommunale avgifter spist opp en del. Nødvendig transport ville spist opp en del og om en av oss skulle ha beholdt jobb så måtte vi hatt bil.
Det ville heller ikke lønnet seg mye å flytte.

Det hadde ikke blitt mye igjen. Barnehage, SFO og det meste som ikke handler om mat og klær hadde måtte ryke.


#238

Toffskij sa for siden:

Helt klart. Vi har f.eks. vært svineheldige med Oslo-boligmarkedet, og nyter ekstremt godt av at vi kjøpte en kjempebillig lavstandardleilighet i 1996.


#239

-ea- sa for siden:

:rofl:

Jeg føler at jeg er nesten der, har antakelig halve inntekten av deres siden jeg er alene. Men siden jeg bor i en dyr by og er forholdsvis nyetablert tross min høye alder, så betaler jeg mye for å bo i egen leilighet. Og da faller impusive flyturer bort, jeg har til og med begynt å farge håret selv. Men jeg kjøper nokså dyr mat, så om det kniper kan jeg nok spare ved å handle på Rema heller enn i kortreist-hylla på Eurospar.

Her er jeg idag. Femsifret beløp i boliglån og fellesutgifter. På en middels inntekt.
Min plan dersom jeg mister inntekt er derfor å kutte avdrag på lånet. Og derfor fortsetter jeg å bo i gammel blokkleilighet med relativt lave fellesutgifter, i stedet for å flytte til større og nyere med høye fellesutgifter - som ikke lar seg forhandle ned i en evt krisesituasjon.


#240

Katta sa for siden:

Hvis vi hadde halvert inntekten vår, måtte vi ha gjort noen ubehagelige grep, da hadde vi vært der at det hadde vært mindre å leve av etter boligen er betalt enn det vi setter av til regninger i mnd, ergo ikke rom for mat og klær. Så da hadde det ikke holdt med ostehøvel. Nå hadde vi nok fått litt drahjelp av lavere skatt vil jeg tro slik at det kan være det hadde gått på et vis, men jeg tror nok at vi da hadde vært på utkikk etter rimeligere bolig hvis det var en tilstand som var forventet å vare lenge. Hvis det var snakk om en voksen som måtte være hjemme måtte vi ha kuttet barnehage og SFO.


#241

Maverick sa for siden:

Jeg er klar over at jeg nok leste alle innleggene under ett, det presiserte jeg også i innlegget mitt hvor jeg var litt sjokkert over forbruket.

Apokalypseplanene er så klart på plass. Hallo. Jeg kjøpte min egen skog, lissom. Piggtråden ligger klar i kjelleren. :nemlig:


#242

Neket sa for siden:

:knegg: Litt sjokkert over forbruket, nettopp kjøpt en skog.

:sorry: Måtte bare fnise litt.


#243

Maverick sa for siden:

No worries, jeg så den selv. :flirer: Men jeg ser ikke på eiendom som forbruk.


#244

Toffskij sa for siden:

Jeg ville aldri kjøpt min egen skog. :overlegen:


#245

Maverick sa for siden:

Nei, og det kommer du nok til å angre på når apokalypsen er her. :nemlig:


#246

nokon sa for siden:

Men når eg bruker halvparten av inntekta mi på boliglån og studielån, ville det ikkje vore stort igjen til frisør og ferie, dersom eg skulle halvert inntekta mi. Nå har vi gode marginer på boliglånet, men det er fordi vi har vore heldige med boligmarknad og fordi vi har fått ein del forskudd på arv. Ved å selgje og flytte, kunne vi sjølvsagt spart ein del, men det ville sitte langt inne. Eg ville heller prioritert bort ferie og tatt vare på den daglege trivselen eg for eksempel har knytta til hage. Men det er jo ein smakssak.


#247

Røverdatter sa for siden:

Ja, enig. Jeg ville prioritert bort omtrent alt annet før hjemmet vårt. Bosted er veldig viktig for meg, men det er helt klart en personlig smakssak.


#248

Toffskij sa for siden:

Ikke sant? Men jeg synes det er veldig nyttig å være klar over hva grunnprioriteringen er, både i gode og dårlige tider.


#249

nokon sa for siden:

Absolutt! Og derfor seier eg ikkje at eg har dårleg råd, sjølv om eg har redusert inntekt, for eg veit at den økonomiske sikkerheita eg har i eigendom med hage i gangavstand til Ring 3, er eit dyrt luksusgode som eg ikkje vil gi slepp på med det første. Når eg seier at eg skulle prioritert bort mykje anna, før eg gav slipp på hagen, er jo det i like stor grad ei prioritering som at du seier at du ville prioritert bort mykje anna før du gav slipp på reisinga.


#250

Guava sa for siden:

For oss hadde det ikke lønnet seg å bytte ut enebolig med hage mot 3-roms leilighet uten hage. Leilighet hadde blitt dyrere.
For oss hadde det billigere alternativet vært å kjøpe billigere enebolig veldig usentralt.


#251

Candy Darling sa for siden:

Nå er jeg glad for at jeg leste før jeg svarte, ellers hadde jeg bare sagt "sko". :sparke:

Hvis vi skulle levd på én inntekt over tid, måtte vi antagelig solgt Høttah. Det ville jo også frigjort ganske mye forbruksmidler - sesongkort, kakao og vafler i bakken, pizza og bowling, rødvin - alt vi forbruker når vi er der som vi ellers ikke hadde gjort (eller gjort i mye mindre utstrekning). Hvis vi ikke fikk solgt, hadde vi nok forsøkt å leie den ut.

Naboen vår bestemte seg for å hoppe på en ny utdanning i voksen alder, og de klarte å spare temmelig mye gjennom vanlig hverdagsoptimalisering - ukeshandling på Rema i stedet for spontanhandling på Meny, ferier hos besteforeldre i stedet for Syden. Jeg tror vi hadde hatt en ordentlig gjennomgang av synderne våre først, og se hva vi kan kutte på der.

Så hadde luksusgodene gått. Frisør hadde røket tidlig, det samme med restaurantbesøk, og selvsagt unødvendige klær og sko. Jeg er ikke noen versting, men det er mye å spare - på prisen mer enn antallet, antagelig. Eller ikke. :flau:

Nå som vi har hytte på Øen, hadde vi antagelig også kuttet ut lange sommerferieturer. Det planlegger vi uansett for neste år, for å spare inn igjen rentekostnadene vi har.


#252

Adrienne sa for siden:

:plystre: Kjenner meg overhodet ikke igjen. Neheida. :plystre:


#253

Candy Darling sa for siden:

Til gjengjeld så sparer jeg utrolig mye på at jeg bare trener utendørs. Vi får dekket 4000,- til treningsutgifter i året, og jeg sliter med å komme opp i den summen.


#254

Harriet Vane sa for siden:

Æsj, søren. Jeg har klart å linke til den før. Jeg så den på SVT, dessuten. De skal kanskje vise den på NRK etterhvert?

Det ligger en del klipp og bakomstoff på youtube, søk på american winter, documentary.

Her er traileren:

www.youtube.com/watch?v=NbxQpCq21l0



#256

Skilpadda sa for siden:

Jeg synes det er rart over å bli sjokkert over at folk bruker pengene sine, for å si det sånn. Man kunne selvsagt kjøpt skog (:knegg: ) i stedet, men det er jo et fåtall som egentlig har det som realistisk (eller ønskelig) alternativ, eller man kunne satt pengene i banken - men jeg tenker nå egentlig litt sånn at penger er til for å brukes; selv de som står i banken står vel der fordi man tenker seg at man en eller annen gang skal bruke dem?

Jeg skjønner at det for en del er fremmedartet å ha råd til å reise veldig mye eller bruke titusenvis av kroner på frisør. Det med forskjellen i inntekt har vi jo vært inne på i mange tidligere tråder. Men når man nå først har innsett at person X har Y tusen kroner tilgjengelig i måneden, så er det da ikke noe sjokkerende i at vedkommende bruker dem?

For mange synes det merkelig å ha et høyt fritidsforbruk i stedet for å putte disse pengene inn i en dyrere bolig. Jeg tenker at dette er en like "gyldig" prioritering som å velge å ha en bil kontra å ikke ha en bil, eller å prioritere dyr mat i stedet for dyre klær, eller noe sånt. Det dreier seg om hva man selv får mest livskvalitet for å bruke penger på. (Miljøaspektet kan man jo alltids dra inn, men der blir det fort komplisert; det er åpenbart at bil og stor bolig er uheldig, men så spørs det jo hva man bruker pengene på i stedet dersom man ikke har bil og stor bolig.)


#257

Storm sa for siden:

Om inntekten min ble halvert, ville jeg blitt boende i huset fordi leieinntektene fra kjelleren gjør at jeg vanskelig kan bo særlig billigere. Jeg ville kuttet ut alt av restaurantbesøk, kafebesøk, kinobesøk, Middagshjelpen og dyre feriereiser. Jeg ville også kuttet ned på klesinnkjøp til meg selv. Jeg håper og tror jeg ville hatt råd til at barna kunne fortsette på Montessoriskolen de går på og at jeg kunne beholdt Elixia-medlemskapet. Frisør er også noe jeg prioriterer høyt.

Jeg skjønner heller ikke Marie Antoinette-kommentarene. Hadde jeg måttet hadde selvsagt alt blitt skjært ned på til beinet. Spørsmålet i HI var vel hva man nedprioriterer først.


#258

Odelia sa for siden:

Her hadde frisør (til meg og mannen, jeg klipper ungene selv) blitt prioritert bort. I tillegg kunne vi nok ha slanket inn på matbudsjettet til en viss grad (ikke kjøttmiddag hver dag, vanlige tomater i stedet for cherry, bakt brødet selv, osv). Jeg hadde kjøpt langt mer av klærne til ungene brukt, og kun det vi trengte (ikke penkåpe, penjakke, osv til barna). Klesbudsjettet vårt er ikke veldig stort (for min del siden jeg har gått gravid/hatt ammekropp i noen år nå), men det hadde selvsagt kun vært rom for å kjøpe nye sokker og klær som trengtes. Hudpleieproduktene jeg bruker hadde nok vært det første til å ryke, det samme med ferietur, og så hadde vi nok droppet å ha to biler (hadde nok virkelig snudd oss rundt for å beholde den ene siden vi har 4 barn, men hadde det vært virkelig ille hadde vi måttet klare oss uten). Vi hadde etter hvert vurdert å droppe fritidsaktivitetene til barna (vi går ikke på noe som koster penger, mens barna går på turn/fotball), og skulle det bli skikkelig ille måtte jeg ha tatt dem ut av barnehagen, men dette hadde nok vært prioritert sist siden jeg syns de har godt av å være der nå som de er så store.


#259

Hyacinth sa for siden:

Veldig enig!


#260

Maverick sa for siden:

Det er i stor grad miljøaspektet som gjør at jeg blir litt forundret over forbruket. Ikke mtp. frisør og god mat og slikt, men stæsj, lissom.


#261

Guava sa for siden:

Det du skriver om bil er relevant der man kan komme seg til jobb uten bil.
Bor man et sted hvor det er umulig blir bil en del av "boutgiftene".


#262

Tussa sa for siden:

Men er det mykje omtale av stæsj i denne tråden da?


#263

Maverick sa for siden:

Interiørstæsj, pyntestæsj, abonnementer, gadgets.


#264

Floksa sa for siden:

Og sko. Hvor mange par sko trenger man egentlig?


#265

Esme sa for siden:

Jeg synes selv jeg har svært lite sko og dette er mitt minimum (sånn mens vi har sivilisasjon)

Trackingsko til å gå til jobb uansett sørpevær
Vinterstøvler for 15 kalde og mindre
Tre par finsko: røde, svarte og brune
To par sandaler
Høye og lave støvletter
Joggesko innendørs
Joggesko utendørs
Tresko
Støvler, seilerstøvler, høye skogstøvler, hagestøvler
Tøfler til å jobbe i
Varme tøfler til å sitte og varme seg i
Skisko
Slalåmstøvler
Skøyter

Guri, det er jo kjempemye!



#267

nokon sa for siden:

Eg trur utgangspunktet har veldig mykje å seie for kva "halvert inntekt" vil bety. For ein del som allereie slit med å få ting til å gå rundt og allereie prioriterer hardt, vil halvert inntekt vere eit stort problem. For ein del vil halvert inntekt bety å skjære til beinet. Og for ein del vil halvert inntekt bety å fortsette å leve som før, men utan alle restaurantbesøka og magasinene. Men eg skjønner at, litt avhengig av utgangspunkt, det å seie at halvert inntekt betyr at eg halverer antal restaurant- og frisørbesøk kan framstå som Marie Antoinette for dei der halvert inntekt vil bety hus på tvangsauksjon.

Men dette var vel ein tråd om prioriteringar?


#268

Simone sa for siden:

Men du bytter vel ikkje ut alle desse kvart år?
Eg har mindre sko enn deg, og mesteparten av dei eg har har eg hatt i årevis. Skiskoa mine er f.eks 15 år gamle og vinterstøvlane ca 5 år.


#269

Simone sa for siden:

Dersom vi hadde fått halvert inntekta hadde vi sagt opp SFO-plassen for fjerdeklassingen som strengt tatt ikkje treng den lengre og solgt den eine bilen. Og så måtte begge to sagt opp parkeringsplassane på jobb (som vi betaler til sammen 18000 i året for!) og begynt å ta bussen til jobb.
Og så kunne vi auka nedbetalingstida på lånet litt slik at avdraga kvar månad blir mindre. Det trur eg Statens pensjonskasse haddt gått med på uten problem sidan vi i utgangspunktet valgte 15 års nedbetalingstid, så vi kan sikkert auke til 20 eller 25.
Med desse grepa trur eg vi skulle klart oss greit uten å stramme inn på innkjøp av klær og mat og opplevelsar.


#270

Candy Darling sa for siden:

Jeg har flere sko enn jeg trenger. Det er sikkert et miljøaspekt med det også. Men først og fremst, økonomimessig, er problemet at jeg kjøper dyre sko. Fordi jeg har råd til det. Og det er lett å fikse, hvis man får dårlig råd.

Jeg trenger antagelig ikke å kjøpe ett par sko til meg selv på tre år, hvis jeg må stoppe.

Men det er også min klart største last. Jeg kjøper ikke mye klær eller sminke, og absolutt ikke nips og pynt. Jeg har sofa fra 2003.


#271

rine sa for siden:

Jeg listet opp en rekke med sko til ungene, men jeg mener bestemt at de trenger, støvler, vintersko, joggesko, skisko og skistøvler. De har ikke mange av hver sort, og får slett ikke nye hvis de kan presse seg inn i de gamle.

Selv må jeg bare med skam melde at jeg sikkert har 35 skopar, men noen av dem er kraftig utdaterte, jeg er bare dårlig på å kaste. Jeg synes miljøaspektet er verre enn økonomiaspektet når det gjelder skoene, for jeg har råd til dem. Prøver å skjerpe meg, da. :nemlig:


#272

Blå sa for siden:

Vi hadde under halve inntekten vi har nå da vi kjøpte hus. At vi i det hele tatt turde den gangen skyldes jo at vi visste at den lave inntekten var en forbigående fase. Men jeg tror likevel at vi ville klart å beholde huset med halv inntekt. Vi ville bare stoppet all planlagt oppussing. Vi har gjort det som må gjøres. Det vi gjør nå er ting vi gjør fordi vi har lyst og som vi kan utsette.

Vi ville solgt bilen. Den er en luksus, vi bor sånn til at vi kunne klart oss med bilringen.

Jeg ville kjøpt mindre klær og jentene ville ikke lenger fått de unødvendige, men hyggelige klesplaggene.

I hovedsak ville jeg måtte kutte på alle små innkjøp som er hyggelige, men unødvendige. Jeg tenkte på dette i går. Jeg var innom Body Shop og kjøpte en håndkrem til å ha på kontoret. Den var på salg, men kostet likevel 100 kroner. Det er sånn jeg ikke ville gjort for noen år siden. Da ville jeg hatt noe enklere fra matbutikken.

Jeg vet at vi kan klare oss på mye mindre enn det vi har i dag. Jeg håper at vi slipper det igjen. Jeg synes at det er vidunderlig å ha et økonomisk overskudd å gå på.


#273

Guava sa for siden:

Candy.. Er 10 år gammel sofa gammelt?


#274

Erica sa for siden:

Hvis man ønsker aktive unger som bruker uteomgivelsene er sko noe av det jeg mener er viktig å bruke penger på. Det og gode uteklær til dårlig vær.
Med det mener jeg:

  1. Skisko (og her betyr det dyre skisko som kombisko, som man både kan gå klassisk og skøyting med). Her arves det om mulig.
  2. Slalomsko (arver mest mulig)
  3. Vintersko + et par viking thermo til skift, det blir vått når det er lek timesvis ute, selv om det er goretex
  4. Goretex overgangssko, helst istedet for støvler
  5. Skikkelige joggesko
  6. Et par vår/sommer/høst-sko som er penere enn joggesko, joggeskoene som brukes mye blir ofte både slitt og litt tåfislukt i. Disse kan også brukes som pensko.
  7. Sandaler
  8. Innesko til skolen
  9. Inne-joggesko
  10. Skøyter

Dette blir totalt ca 6000 kr, om vi regner med arv på ene par skiskoene. Jeg liker ikke at sko som skal brukes mye arves, så joggesko, vintersko og slikt blir ikke arvet. Jeg syns ikke dette over her er veldig veldig mye sko, for oss er dette egentlig det vi mener at de trenger. Vi har 3 barn, og de to eldste vil gjerne ha flere vanlige sko (converse osv), men er ikke så interessert i skøyter og slalomsko. Og nå er de blitt så store at de ikke vokser i bena lenger og da går skobudsjettet ned selv om de gjerne vil ha dyrere sko, for de trenger ikke nye sko SÅ ofte.

Dette er ikke noe jeg ville spart på først, for å si det sånn. Hvilke inneklær som kjøpes er mindre viktig, og det er mye annet stæsj vi kan knipe inn på først.


#275

Neket sa for siden:

Mine skisko hadde 20-års jubileum i fjor. Jeg fikk de når jeg var 14. :humre: Jeg vurderer å spandere på meg noen nye i år.

Jeg har ikke så mange sko. Men jeg bruker de til de blir utslitt, så jeg kjøper jo ganske ofte sko likevel. En venninne har en million par sko, men de blir jo ikke utslitt, så hun handler ikke oftere enn meg likevel.

Jeg har ingen planer om å regne sammen ungenes skoforbruk. :struts:


#276

Teofelia sa for siden:

Hehe. Det tenkte jeg også. Vår er fra 2001, og jeg tenker fortsatt på den som ny. Den er ganske tidløs da og av god kvalitet.

#277

-ea- sa for siden:

Ja, det synes jeg også, det var deilig den tiden jeg hadde det. Da kunne jeg være mer spandabel med det voksne barnet også. Det har jeg dessverre ikke råd til nå, men nå tjener han mer enn mor si, på den annen side har jeg fått barnebarn...


#278

nokon sa for siden:

Vi kjøpte ein sju år gammal på finn, den er ikkje "gammal".


#279

Acino sa for siden:

Klart, man kan jo bruke det man har. Snakka med en venninne om dette. Hun mente nemlig de hadde dårlig råd. Jeg klarte ikke å dy meg å måtte realitetesorientere henne noe og da var hun enig gitt; det er overforbruk som gjør at de føler at de har dårlig råd, ikke lav inntekt. Følte meg litt sur først når hun mente de hadde dårlig råd; De har nyopp-pussa hus, to biler hvorav den ene er nykjøpt, båt, hytte unner bygging og de kjøper det de vil av klær, sko, mat, hobbysaker når de vil, har fritidsaktiviteter som koster for alle fire familiemedlemmer samt reiser på ferier 2-3 ganger i året. Men for de føles det som dårlig råd siden pengene tar slutt når måneden nærmer seg slutten. For meg er det heller overforbruk. Men, igjen, det er ganske subjektivt hva som oppleves som dårlig råd og ergo er det vel også naturlig at man prioriterer ulikt.

Jeg føler forresten av vi har ok råd nå selv om vi sliter noe med alt som er ekstra, det er for at det har vært verre og fordi jeg føler vi prioriterer riktig for oss: At vi har middag hver dag og at jeg heller klarer meg med mindre klær/sko/ikke frisør. Prioriteringer hele veien, sånn er det bare. :) (nå har jeg for ente gang søkt på større stilling så får vi se om jeg får napp)


#280

Vianne Rocher sa for siden:

Ikke gammelt, men ikke spesielt nytt heller. Det er mange som bytter sofa, og øvrig interiør, oftere enn det.


#281

Candy Darling sa for siden:

Det Vianne sa. Vi kommer til å ha den i veldig mange år til også. Men jeg kjenner mange som heller kjøper billigere sofaer, og bytter dem hvert 5.-6.-7. år. Det er økonomisk sikkert mer fleksibelt, men mindre forbruksvennlig.


#282

Candy Darling sa for siden:

Og mitt poeng var altså bare at jeg ikke har tilsvarende shoppemønster på andre områder som jeg har akkurat på sko.


#283

mamaria sa for siden:

Vi har allerede en økonomi som ikke gir så mye rom for utskeielser.
Vi drar ikke på ferie, har ingen hytte, så og si alle møbler er kjøpt/fått brukt.

Skulle vi fått enda dårligere råd måtte vi nok først og fremst strammet inn hverdagsbudsjettet. Vi kaster for mye mat, har for lite planlegging rundt middager, og vi dytter i oss alt for mye godis og brus. :o
Videre måtte vi kanskje sagt opp tv-kanaler, avisen, telefonabbonnement, vært enda mer sparsomme med strømutgiftene. Videre måtte mannen solgt sin elskede motorsykkel, og kanskje vi måtte bytte til en (enda) eldre bil så vi kunne sluppet billån.
Vi bor på gård og betaler foreløpig bare rentene her, og det beløpet er lavere enn det ville kostet oss å leie noe sted. Det viktigste for oss ville være å få til å beholde familiegården.


#284

him sa for siden:

Bare som en digresjon til dette med miljø: Det er absolutt ikke slik at forbruk av tjenester automatisk er mer miljøvennlig enn forbruk av ting.

På frisør kan jeg nevne ting som bleking, farging, permanent etc som er særdeles lite miljøvennlige. (Håper for frisørene sin del at de har fått litt mer miljøvennlige - og menneskeligvennlige produkter nå. Før kunne man jo regne med å bli allergisk som frisør.) Samme gjelder det å spise god mat. Hvor miljøvennlig det er har jo noe med hvordan maten blir produsert, det er ingen forskjell på det å produsere sofaer (fra et miljøperspektiv)



#286

Guava sa for siden:

En ting jeg reagerer på når det er snakk om forbruk og hva nordmenn bruker penger på er skryt over nordmenns giverglede overfor mennesker som trenger det.

Vi er rause, snille, godhjertet og har stor giverglede når vi klarer å samle sammen rundt 200 millioner i en TV-aksjon (inkludert det offentlige og næringsliv gir). Samtidig svis det sv 50 mrd på julehandel.

Det er stort fokus på hvem som er verdige mottakere av våre penger. Tenk om man skulle bomme og gi en narkoman 50 kr som blir brukt på noe annet enn bussen. Like etter kjøper man seg designerkaffe.


#287

Polyanna sa for siden:

Men him, mat må man jo ha. Jeg tror ikke restaurantmat er verre enn det du uansett ville laget og spist hjemme?


#288

LilleRosin sa for siden:

Øh. Du må slite skoene dine fort ut. :humre:


#289

Veslemøya sa for siden:

Sant! Jeg hadde tenkt å kommentere det i går, men jeg gadd ikke å skrive så mye.


#290

him sa for siden:

Jeg må selvfølgelig spise, jeg må også ha sko på bena (mulig jeg er litt pysete i forhold til den jevne FP-er. :humre: ). Sko tilpasset klimaet er ikke overforbruk i mine øyne, men 50 par pumps er noe annet. Samme gjelder mat som har flydd over flere kontinenter. Biff fra Argentina har nok en mye høyere miljøkostnad enn biff fra Norge. Balettoppsetninger med bare russere er nok mer miljøuvennlig (altså gitt at de opptrer i Norge, de har vel neppe gått hit?) enn lokalrevyen.

Poenget mitt er at forbruk av tjenester ikke er noen garanti for at man er miljøvennlig.


#291

Mirasol sa for siden:

:klappe:

Men 4 par støvler!? Jeg har ett par jeg, og de er i bruk veldig sjelden, og de passer da både i hagen, skogen og ellers overalt jeg ferdes.

Ellers er vel flere av disse parene også flerårige?


#292

Esme sa for siden:

Det burde stått støvler: seiler, skog og hage. 3 par.

Ja absolutt brukes flere år på rad. Poenget var at jeg kjøper kjempelite sko, kanskje et par i året eller noe sånt, men har likevel mange forskjellige par skotøy.


#293

Neket sa for siden:

Klart det, jeg bruker de jo hver dag.

Også har jeg en mann som er i overkant opptatt av å ikke ha slitte sko (brite), så jeg må kaste de lenge før jeg egentlig vil. :mumle:

Hvis jeg hadde føtter som virket hadde jeg og hatt en million par sko. Men det er sjelden jeg finner noe som både er fint og som jeg ikke får vondt i beina av.


#294

Teofelia sa for siden:

du kaste skoene dine fordi mannen er opptatt av å ha nye sko?! :humre:

#295

Neket sa for siden:

Nei, han kaster de for meg. :sukk:

Han pusser de for meg også da, når det trengs.


#296

oslo78 sa for siden:

Og vi har billig sofa som nå er 10 år gammel og helt sikkert blir boende i 10 år til. Minst...


#297

Polyanna sa for siden:

Haha, jeg også kjøper billig og har dem lenge. Ikeasofaen i kjellerstuen har jeg hatt siden min første leilighet. LITT slitt og falmet, men slett ikke verst, egentlig.

(Og hvorfor sier jeg da sofaer i flertall? Jo, vi har vel en 6 sofaer hjemme. :p :glad i komfort: )


#298

Neket sa for siden:

Sofaen min var gratis. :stolt: Mamma og pappa kjøpte for liten leilighet. :humre: Flaks for meg.


#299

Candy Darling sa for siden:

Jeg har så liten leilighet at jeg ikke har plass til mange sofaer. Det handler om prioritering. :overlegen:


#300

Input sa for siden:

Jeg har så liten leilighet at sofaen min også er senga mi. :trasser:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.