Jeg vet at når en av kollegene mine stiller i dress, så forventer han å gå kjeft. Eller han skal i begravelse. Ett av to.
Men når han har på den eksentriske tweed outfiten sin som er veldig fin, så er han i godt humør. Jeg ser på klær som noe mer enn enn at man dekker til kroppen for å holde varmen. Jeg har alltid vært opptatt av klær, det er stappfullt av symboleffekter, stamme- og klassetilhørighet, stil, musikksmak, politisk ståsted, sosioøkonomisk status, det er estetisk uttrykk og ekstremt sanselig. Å drite i hva man selv eller andre har på seg høres like merkelig og fremmed for meg som å mene at det er ett fett hva mat smaker eller hvordan bilder ser ut. Hvis man er blind, kanskje, men allikevel ikke, for om jeg var blind ville blitt enda mer fokusert på materiale og tekstur.
Jeg er en hedonist på de fleste områder, klær er ett av de områdene.
Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva kollegene mine går med. Kroppslukt og fett hår er fint å unngå, men de trenger absolutt ikke pynte seg for min del. Vanlige, rene og hele klær holder lenge.
Tilføyelse: Jeg legger merke til om folk går med hullete dongeri på julebordet og synes det er litt synd om noen ikke har giddet å pynte seg på bursdagsfesten min, men jobb? Nei, virkelig ikke. Jeg har heller ikke særlig mye tid til å tolke bekledningen til de jeg jobber med.
Jeg kan også opplyse om at jeg (riktig nok i mindre grad enn mange på FP, mistenker jeg) bryr meg om hvordan maten jeg spiser smaker og liker å ha pene bilder på veggene mine.
jeg ser også på klær som mange, mange ting. men jeg har i alle år jobbet i en bransje hvor man bruker arbeidstøy, og da kan man utrykke seg sjæl ved hjelp av morsomme sokker og litt crazy farge på hårstrikken. :knegg:
Ja, på generell basis syns eg folk godt kan kle seg pent i sammenhenger som jobb/festar/selskap/ut på byen/ut og spise osv. No veit ikkje eg kva du legg i begrepet pynte seg, men eg tenker heile og reine olabukser/bukser/skjørt/kjolar og fine gensere/skjorter/blusar/Tunika osv. Eg tenker ikkje stivpynting.
Som Harriet er eg opptatt av klær og legge derfor merke til det. Når det er sagt kan eg finne på å gå i Nike Free på jobb innimellom men det er definitivt ikkje god-dagane mine og eg er sikker på mine nærmeste kolleger veit kva humør eg er i dei dagane eg går i det.
Jeg forsøkte bare å presisere at jeg tror du misforsto Kanina litt.
Men siden du spør, for meg er det litt rart. Jeg jobber på et sted med nøyaktig de samme uskrevne kleskodene som Kanina har, og har ikke noen gang opplevd å tenke over klærne til kollegaene mine. Hos oss har det faktisk vært perioder der noen har vært for fine/pyntet på jobb, og det har blitt reagert på av eksterne samarbeidspartnere i møter. Faktisk.
Jeg går for øvrig i kjole eller ganske korte skjørt stort sett hver dag. Høye hæler også ganske ofte. Men jeg er ganske nøye med å holde meg innenfor det jeg vet er koden, og det gjør de aller fleste andre også, selv om de har kjole. Dress, skjorte og slips på mennene ville for eksempel også være feil.
Jeg kan ikke huske noen gang at jeg har tenkt på antrekket til kollegaene mine, faktisk. Jeans, joggesko og genser er helt strålende i mine øyne, for å ta nok et eksempel.
Business som var koden på kurs og samlinger på gamlejobben er for pent nå. Jeg kler meg stort sett alltid så pent som mulig innenfor koden, men jeg går også på jobb i jeans og genser og flate sko innimellom. Været er en faktor, hva jeg skal til eller fra jobb, humør, hva som er rent. Osv. Men helst pent, helst kjole og helst sånn at jeg anytime kan motta fint besøk, gå i viktig møte osv.
Så Nike Free er ikke "pent" i jobbsammenheng for deg?
Og bare så det er sagt: Jeg kan også nyte et godt måltid mat, kose meg med arkitektur, synes en kjole er dødskul, bry meg om hva vi skal henge opp av kunst på veggene hjemme osv., men jeg synes det er helt greit at sånt ikke tar for mye tid i hverdagen. Jeg vil ikke at det skal bli for viktig. Derfor er det veldig fjernt fra min verden å bry meg om hva andre har på seg på jobb.
Nike free er ikkje pent i jobbsammenheng for meg nei. Da har eg til dømes ingen eksterne møter og aller helst ingen interne heller. Da er det "dårligtidsløvkontordagingensomsermegdag" som i dag da 80% av jobben hadde vinterferie.
Dette synes jeg personlig er rart, til tross for at jeg er kjent som den mest pyntede i hele avdelingen, med alle mine små skjørt og kjoler. Men det kommer kanskje an på hva man mener er fine gensere. Bluse og tunika synes jeg personlig ikke er spesielt fint, og som sagt, jeg synes kollegaene mine kan være kjempefine og absolutt presentable i jeans, joggesko og T-skjorte (og det er dessuten fint på meg også).
Jeg sliter mest med at man synes noe om kollegaers klær? Det skulle være passe avvikende dersom jeg hadde hatt noen formeninger om det, gitt.
Og så kommer det jo veldig an på arbeidsstedet? Poenget må vel være om man holder seg sånn noenlunde innenfor det akseptable der man er?
Mens jeg ser på klær som noe jeg må, men ikke bryr meg nevneverdig om, bortsett fra at de skal funke på meg til det jeg gjør der og da.
Jeg forstår ikke at man kan bruke et par tusen på en hverdagskjole eller til en eller annen merkeveske.
For meg funker jeans, tee, hettjakke og sneakers til det meste, jeg kan klatre og krype, bøye meg, strekke meg, gå de kilometrene hver dag som jeg gjør uten å tenke på om jeg skal fryse, bli for varm, rumpen skal synes osv.
Lerretsposen funker perfekt til pc, papirer og penal, og da er jeg i grunnen fornøyd.
Jeg har 2 jobber, og vil ikke på noen måte bedømmes ut fra utseende eller klesdrakt, men på grunnlag av det jeg faktisk gjør på jobb.
Jeg innser at man har ulike preferanser på dette, og har ulike fokusområder, men jeg synes virkelig at vi har en jobb å gjøre for oss selv og for den oppvoksende slekt med å fjerne fokus fra kropp og utseende, og heller fokusere på at man yter i jobben.
Joda. Men det er noe annet å være interessert i hva andre har på seg, og å mene så veldig mye om hva andre burde ha på seg, sånn av typen "hun burde være pent pyntet i Odd Molly-tunika, og ikke gå rundt i Converse-t-skjorte*", tenker jeg.
*Aner ikke om Converse lager t-skjorter. Men jeg vet tydeligvis ingenting om kule t-skjorter.
Jeg ante ikke hva Boden, Desigual, Odd Molly og Converse var før jeg meldte meg inn på FP. Jeg vet at Converse er mer rocka og ikke typisk FP, men jeg ante faktisk ikke at de flate tøyskoene het Converse.
FP har lært meg det jeg vet om mote. :nemlig:
Sånn for å spore av, så hadde jeg et veldig lite rocka Converse-øyeblikk da jeg skulle holde jobbintervju i sommer. Sjefen min og HR-sjefen min (som begge også er kvinner, og vi er alle i tredve- og førtiåra) var også med. Vel, vi dukket alle tre opp i identiske, grå, lave Converse. Jeg kunne se den unge mannen vi intervjuet bli fnisete i blikket da han oppdaget det, og han syntes neppe vi framstod som særlig rocka. :knegg:
Når jeg tenker meg om har jeg faktisk en mannlig kollega som ofte har på seg fjellstøvler, fleece og en slags overtrekksbukse. Det skiller seg ut, men det går ikke akkurat på bekostning av arbeidsmiljøet, og jeg tror ikke han har det i mer "offisielle" møter, men det har jeg jammen meg ikke tenkt på. Skal observere tett fremover!
For meg er estetikk i form av klær, arkitektur eller kunst nesten like viktig som å puste. Jeg setter pris på å se mennesker som har et par fine øredobber, et nydelig skjerf, fargerike sko, eller som rett og slett føler seg vel med seg selv. Det har egentlig lite med pynt å gjøre, og det har null og niks med prislapper og merker å gjøre. Jeg er kjempeopptatt av fashion, i form at historie, haute couture og trender, men jeg er svært lite opptatt av å følge klestrender.
Jeg syns det er fint å se mennesker som har omtanke for seg selv, og i min jobb hender det at vi må kle oss i annet enn jeans og joggesko, i form av respekt for de vi møter. Jeg er glad i å pynte meg, og er av og til mer pyntet enn mine kolleger, av og til ikke.
Det jeg sukker tungt over er at det forventes mer av kvinner når det kommer til å lukte godt, ikke ha grått hår, ha høye hæler, gå med kjole på jobb (for ingenting er visst så fint som en pike i kjole), ikke bule på feil steder, bruke passe med sminke osv. osv. Jeg syns det er synd at rammene er så trange, ikke at folk liker pene ting. Jeg tror ingen som kjenner meg tror at jeg mener det er antifeministisk å pynte seg.
Sjølvsagt snakke eg om min egen arbeidssituasjon. Hadde eg jobba i barnehage hadde eg hatt fokus på komfort, hadde eg jobba på sjukehus hadde eg gått i uniform og crocs, hadde eg vore polit hadde eg brukt uniform. Eg snakke om min arbeidsdag og da syns eg det er fint når kollegene mine kler seg fint. Og definisjon av fint har lite med merker og stil å gjere, men med estetikk som Tally nevne her. Et fint skjerf, vakre sko, kule øredobber osv.
Og sjølv bruke eg fotballdrakt kvar gong vi har heimekamp på en arbeidsdag, noko som sikkert veldig få syns er fint. :knegg:
Siden du nevner barnehage, Tussa: Jeg tror ikke alle bare tenker 100% komfort der heller. Jeg kommer ihvertfall ikke til å gå rundt i ullundertøyet når jeg er på jobb, og merker en indre motstand mot fleecejakkeuniformeringen. En må selvfølgelig kle seg for å kunne være ute i all slags vær, men det betyr ikke at en ikke kan være pent kledd inne.
Jeg synes det er mest rart at man legger merke til det, egentlig. Hva kollegene har på seg legger jeg nok kun merke til hvis det er helt off. (type rumpesprekk og bunad, som nevnt tidligere her).
Jeg hadde en lignende opplevelse med fem medstudenter når vi snakket om individualisme, alle iført sorte Dr. Martens. :knegg: Det var nesten så vi måtte bytte samtaleemne sporenstreks.
Jeg synes dere leser Tussa litt med vrangbrillene her. Altså, er man ikke opptatt av klær,kunst, interiør osv, så legger man jo mindre merke til det. Men det er vel ikke rart om folk som interesserer seg for sånt legger merke til det rundt seg? Og at det ikke skal være lov til å glede seg over noe man synes er pent og vakkert rundt seg enten det er farger, klær, bygninger eller biler, synes jeg er helt merkelig.
Jeg legger merke til klær, jeg gleder meg over det, men har full forståelse om det for andre bare betyr å holde på varmen. Selv legger jeg ikke merke til andres biler, men kan skjønne om andre har interesse for dette.
Jeg kaster meg aldri på sånne Fb-engasjement, men liker idéen til den personen som kom på det og som gjennomfører det for seg selv. Som de der dinosaurene som rotet rundt på kjøkkenet og i huset hele advent. Genial idé, skulle ønske jeg hadde kommet på det selv, men jeg ville ikke kastet meg på bølgen.
Eg trur eg hadde valgt komfort men når eg tenke meg om har dei som har jobba i mine barns barnehage gått i olabukser og gensera, og Tunika og tights som jo var en hit då mine barn gikk i barnehage.
Legger du virkelig ikke merke til hva kollegaene dine har på seg? Ser du ikke en fin genser, kjole eller tøffe sko/støvletter?
Jeg synes det er veldig hyggelig når kollegaene mine har pyntet seg på jobb, men jeg blir ikke sur hvis de ikke har det. :hehehe:
Ulltrøye er jo helt ok å gå med, det er jo som en helt vanlig genser hvis ikke det er av den gjennomsiktige typen. Jeg tenkte på ullstillongs og trøye uten noe mer, som jeg har sett barnehagepersonale gå i. Det syns jeg ser upåkledd ut, og jeg vil ihvertfall ikke gå inn i rollen som ped.leder og møte foreldre og kolleger i bare longsen. Jeg hadde ALDRI gått i ullundertøyet på arbeidsplassen min. (Og da snakker jeg ikke om ulltrøye og vanlig bukse eller skjørt). En er på jobb og ikke ett av barnehagebarna.
:undrer: Er det noen som har sagt at det ikke er lov til å glede seg over klær og fine biler. Jeg for min del synes bare det er rart at noen mener at det å ikke bry seg om hva kollegene går med på jobb er det samme som å ikke bry seg om hva man spiser eller hvordan man har det hjemme. Andres bekledning verken plager eller gleder meg, jeg håper det ikke gjøre meg til et avstumpet menneske.
Det gjør ikke jeg heller, men jeg synes ikke det er "verre" enn moten (som kan være over for alt jeg vet) med tights og genser/tunika. Jeg synes det så ut som om man hadde glemt buksa, men veldig veldig veldig mange travet altså rundt i denne tightsen som jeg ikke synes er mer bukse enn det en tynn ullbukse er.
Jeg hadde tenkt "Flott, heldige dem!" om de ansatte gikk i ullundertøy i podens barnehage. Men så er jeg jo en av disse som er vill og gal nok til å levere ham i bare ullundertøyet også.
Barnehagebarn kan da gjerne gå i ullundertøyet, det er jo bare praktisk. Men voksne på jobb syns jeg oppriktig talt ikke skal gå rundt i bare strømpebuksa.
Hvorfor er de heldige hvis de gjør det?
Jeg kom på jobb i forrige uke i dongeri, hettegenser, pannebånd og joggesko. Hadde hjemmekontor men måtte inn på et møte. Jeg sa høyt og tydelig at jeg egentlig var på hjemmekontor. De lo og sa, ser det!
Jeg har jobbet i bhg. Man gikk ikke rundt i stilongs til vanlig nei. Men det kan hende jeg har blitt sett i det enkelte ganger. Om feks noen barn ble hentet akkurat i det vi hadde kommet inn og jeg hjalp barn av med klær, og jeg akkurat hadde tråkket ut av egen dress for ikke å renne bort. Så jeg kan ha blitt sett i stilongs. Uten at jeg skal ha det på meg at det var sånn jeg gikk kledd på jobb til vanlig. :knegg:
Det har ikke vært noe vanlig antrekk blandt de voksne i de barnehagene jeg har jobbet i, og jeg har over 20 års fartstid som ped.leder. De fleste går i helt normale klær.
Jeg synes også Tussa leses med vrangbriller. Er det virkelig så galt å legge merke til,hvordan folk rundt seg ser ut? Jeg jobbet før et sted hvor folk var veldig flinke til å se og kommentere at man så fin ut, om det var på håret, kjolen, buksa eller skoene. Og sånn var det også i USA - fremmede mennesker kunne finne på å gi deg er kompliment. Det løfter dagen. :nemlig:
Jeg synes det er kjekt når folk pynter seg. Jeg legger merke til det. Selv jobber jeg et sted hvor man sjelden gjør det, det er et "ut i naturen"-sted, men jeg kler meg i kjole i ny og ne likevel.
Jeg stiller ikke krav til pynt, men jeg liker det, jeg legger merke til fet, og jeg komplimenterer det.
Til dømes la eg merke til en som var på Senkveld frå Sortsji i går for å snakke om fem-mil i et historisk perspektiv. Han hadde på seg en utslitt og utvaska pologenser. Da legge eg godt merke til det og tenker; kunne ikkje nokon fortalt han at han kunne kledd seg annerledes?
Men nå forutsetter du jo at han, og andre, som ikke kler seg slik du synes du bør gjør det fordi de ikke vet bedre. Det kan jo tenkes at han bevisst vil kle seg slik? Eller ærlig og oppriktig ikke bryr seg.
Jeg er helt enig med Tussa og legger veldig godt merke til hva folk rundt meg har på seg. Etter å endelig ha kommet meg ut av et uniformyrke synes jeg det er en befrielse å kunne kle seg som en vil, og gjerne matche med smykker og evt sjal. :vill og gal: Jeg innrømmer glatt at jeg liker at kollegaer er pent kledd, stelt på håret, stelt i ansiktet (menn med sjegg/bart), gjerne sminket (kvinner) og i det hele tatt ser fresh ut. Rett og slett fordi jeg er opptatt av klær, hår og sminke og mener at man lett kan fremheve pene ting med seg selv om man vil. Og ja: Jeg synes det er rart at enkelte ikke vil, og at de sier at utseende ikke betyr noe. På lik linje med at matinteresserte sikkert synes jeg er rar, som ikke bryr meg om hvor eller hva jeg spiser og som ikke liker å lage mat.
Jeg skal ikke kaste sten i glasshus, jeg har tross alt en del bidrag i shoppingtrådene, men jeg tenker virkelig motsatt av det Tussa gjør. Jeg tenker "good for him" evt. blir jeg mer spisset og skjerpet på det han har å si, for jeg tenker automatisk at han er nok en interessant person. Så jeg legger merke til hva folk har på seg, jeg også, men det betyr ingenting. Jeg tar meg i å tenke "barna i Syria mangler klær og mat for svarte, så who cares!!!"
Dette er standard påkledning hos oss, for de som ikke går i workwear med fimalogo. Bortsett fra pannebånd da. Det hender jeg går sånn, og det hender jeg går i kjole og tenker at det får de tåle.
Men selv i en mannsdominert bransje som den jeg er i, hvor altså de fleste, både ansatte og kunder, går i arbeidstøy a la Blåkläder, selv her legges det merke til om arbeidsklærne er hele og rene eller om de er sjabby og utslitt. Beskjed fra ledelsen at man skal se ren og pen ut. Skal ikke se ut som at firmaet ikke har råd til å kle folka sine skikkelig, tror jeg.
Eg blir heilt omvendt. I staden for å bli meir forkusert på kva han seier sitte eg og tenke på korfor i alle dager har han på seg dette?! Er det for å understreke at han er sær eller kva er det han vil vise?!
Kanskje han ikke vil vise noe som helst med klærne sine, og trev det han fant på i farten?
Selv er jeg nok over middels interessert i klær, men er klar over at slett ikke alle andre er det. Og det er helt greit. For øvrig disser jeg ikke andres mangel på klesinteresse, og forventer det samme tilbake når det gjelder min interesse.
Og da blir eg enda meir forundra. Du skal intervjuast på det programmet som flest nordmenn ser på en laurdagskveld og du "trive på det du finne i farta".
Jeg, som er over middels interessert i klær, synes det er rart, ja, men hva vet vel jeg om hva andre vil si eller ei med klesvalget sitt? Jeg prøvde bare å si at ikke alle nødvendigvis vil uttrykke så himla mye med klesvalget sitt!
Jeg er også der. Det betyr ikke at jeg bruker arbeidsdagen min til å mene så veldig mye om hva folk har på seg, men jeg legger jo merke til hva de har på seg. Og gir gjerne komplimenter over ting jeg synes er fint. Både til menn og damer i grunn. Det samme om folk har klippet seg, farget håret, har på et lekkert skjerf osv.
Og jeg tenker på det ift meg selv også, når jeg skal ut å representere min arbeidsplass, hva jeg har på.
Jeg er verdens mest elendige på å ta selfies. Ellers skulle dere gå sett bevis på at jeg har startet min helt egen lille kjoleuke. Jeg skal gå i kjole hele uka. :nemlig:
Jeg går relativt ofte i kjole, men ikke hver dag. Jeg tror allikevel ikke at noen på jobben min kommer til å reagere.
I dag har jeg på meg en mørkelilla Finklea-kjole med en bilfigur på brystkassa. Jeg har mørkelilla DocMartens til som jeg føler at matcher veldig godt. (Jeg tror jeg hadde følt meg enda litt finere hvis jeg ikke hadde oppdaget hullet i ullstrømpisen min. :sukk: )
Da anbefaler jeg (igjen) Blåkläder kilt.
Ikke kjole da, men funker fint som skjørt. Håndverker- og malerutgaven er i ganske tungt stoff, så lurer på å få meg hagevarianten i stedet.
Jeg blir faktisk provosert ved tanken på at kollegaene mine skulle tenke og mene så fryktelig mye om hva jeg har på meg. Jeg går relativt "pent kledd" på jobb, dvs. jeg har for det meste kjole og høye hæler (unntatt om sommeren, da går jeg i bukser, noe som gir meg en ikke fullt så "pen" stil), men jeg bryr meg virkelig katta i hva de andre går med. Jeg har nettopp skiftet jobb, og jeg må innrømme at det er mye deiligere å jobbe her hvor det ser ut til at klær og utseende er av null viktighet, sammenlignet med min forrige arbeidsplass hvor kropp og klær tydeligvis var viktig og signaliserte mye.
Jeg synes klær/antrekk har noe å si da. Vi har en hovedtillitsvalgt på huset som blant annet går i joggebukse (eller shorts på sommeren), hullete t-skjorter og type snowjogs på jobb. Det oser ikke profesjonalitet ut av det synes jeg, når han deltar på møter og forhandlinger. Jeg synes heller ikke det ser profesjonelt ut om en leder på jobb går i crocs og joggebukse. Det er en mellomting mellom det og dress og slips liksom.
Men mener du at det er helt likegyldig hvilke klær folk har på? Jeg synes det er flaut å ha med en tillitsvalgt som mer eller mindre ser ut som en boms, og synes det skaper et dårlig førsteinntrykk iallefall. Jeg kjente iallefall jeg ble litt oppgitt da vedkommende var med i rettsak i høst, og møtte i retten med hullete t-skjorte. Jeg vil også tro at det er en del kleskoder ute og går, om enn ikke nedfelt noe sted, i mange yrker - selv om det ikke er uniformer. Det har jo litt med tillitå gjøre også synes jeg da, spesielt når man skal representere jobben.
Jeg syns det både er og ikke er likegyldig hva folk har på seg. Eksempel: Jeg søkte på en jobb en gang, og kledde meg selvfølgelig litt pent før intervjuet. Og ble møtt av at en av intervjuerne hadde på seg en litt for trang, utvasket band-t-skjorte med glippe over magen. Det stusset jeg på. Samtidig; hadde jeg fått jobben og han var genial på sitt felt så hadde ikke det at han gikk utvaskede trange t-skjorter gjort noe. Men det gjorde selvfølgelig noe med førsteinntrykket.
Jeg personlig vet jo at det ikke er likegyldig hva slags klær man har på, men jeg mener det BURDE være det. Jeg synes det er trist at man bare har tillit til en person om vedkommende har på seg "riktige" klær.
Jeg får oftere pigger av at noen er for strigla enn at de ikke er det og er veldig glad for at jeg bare har jobbet på plasser med rom for alle typer. Jeg liker å pynte meg selv, men er særdeles lite opptatt av å mene om andres klær.
Jeg skjønner jo hva du mener. Og det avhenger også litt hvilken jobb man har synes jeg. Om man sitter på et kontor og jobber "med sitt", eller om man representerer firmaet/organisasjonen, i feks en rettsak. Da synes jeg klær gir et inntrykk. Og det handler ikke om merker eller noe sånt, men at man i det minste kan ha på seg ei ren dongeribukse (uten hull) og ei enkel skjorte liksom. Jeg synes det er rart at folk velger å gå i hullete klær på jobb når de har som jobb å representere ganske mange ansatte. Personlig synes jeg vel at rene og hele klær burde være ganske "riktig" for ganske mange når de går på jobb.
Jeg synes at man i arbeidslivet kan forvente at folk kler seg ordentlig. Hullete t-skjorter og crocs er ikke ordentlig.
Men man trenger selvfølgelig ikke kjole for å være "ordentlig" kledd. For min del skal jeg gå med kjole denne uka fordi JEG trenger å føle meg litt finere i hverdagen. Og jeg føler meg oftest finere i kjoler enn i bukser (har noe med kroppsfasongen å gjøre).
Ja, jeg synes også man forvente det. Og jeg synes det er litt rart at godt voksne folk ikke skjønner det selv. Og da handler det for meg om vanlige klær, ikke om de kler seg til en dress til 5000 kr eller om de har på en dongeribukse. Det tenker jeg ikke over (jeg hadde sikkert ikke gjenkjent en dyr dress uansett).
Jeg fortsetter min egen kjoleveke. I dag: Nok en kreasjon fra FinKlea. Denne gangen i svart og turkis fleece. Og jeg har klart å stæsje den opp med turkis skjerf og nye sko.
... og på grunn av denne tråden har jeg nå gått og lagt merke til hva alle på jobb har på seg. :knegg: Jeg jobber i kommunen, på tekniske tjenester, så her er det først og fremst ingeniører innen veg, bygg eller vann og avløp, landskapsarkitekter, geoteknikere, og noen få adiminstrative/økonomiske personer. Folk går i grunnen veldig nøytralt og greit kledd, jeans er utbredt, kjoler og høye hæler er mer sjeldent, men det finnes. Dress eller skjorte og slips er totalt fraværende.
Mannfolka har stort sett genser, casual skjorte eller t-skjorte med jeans til. Noen av dem, som er av den mer sporty typen, har gjerne på seg HH-trøye e.l. Jeg er ganske gjennomsnittlig kledt ser jeg. Har for øyeblikket en bluse/skjorte med lang singlet under, smale jeans, ankelhøye støvletter og skjerf i halsen. De fleste har noe i den stilen (så lenge de ikke skal på befaring og har det signalgule arbeidstøyet på selvsagt). Litt kjedelig, kjenner jeg nå. Veldig få som skiller seg ut i klesveien.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
