Har nettopp avsluttet Hjemstavn av Arnaldur Indriðason. Det må jeg si var en positiv overraskelse! Jeg leser lite krim, den eneste jeg egentlig liker av krimforfattere er Håkan Nesser. Og nå en til, altså.
Det er vissnok lurt å begynne med den første boka hans som er oversatt til norsk - Myren - hvis man vil lese Indriðason. ut fra den ene jeg har lest av bøkene hans tar jeg sjansen på å anbefale dem til dere som ikke er så glad i krim men vil gi virkelig god krim en sjanse. Den "innebygde" skildringen av islandsk natur og lynne gjør det verdt det, i allefall for meg som er forelsket i Island.
Nå leser jeg i prinsippet Ruth Ozeki: A Tale for the Time Being, men i praksis er jeg på den tredje av demonbøkene (The Demon’s Surrender). :knegg: Merkelig hvordan sånt skjer. De kan anbefales, altså.
Har vært å lånt "Jo fortere jeg går jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold og "Nattmannen" av Jørn Lier Horst i dag. :jupp: Gleder meg til å starte.
Mens jeg venter på Sønnen på biblioteket så har jeg tatt frem igjen En plass i solen av Liza Marklund. Synes den var litt kjedelig men var kommet omtrent halvveis da jeg fant ut at den boken skulle vises på TV2 så nå nileser jeg ferdig for å se siste episoden nå til tirsdag, som er siste halvdel av boken. Synes filmatiseringen er bedre enn boken.
Jeg er akkurat ferdig med boken om Putin- Mannen uten ansikt skrevet av Masha Gesse.
Har følt for å trenge litt inn i dette steinansiktet. Inntrykket av Putin ble ikke noe bedre kan man si.
Jeg må bare anbefale Stoner én gang til, altså. Men kanskje være alene når man leser slutten, hvis man er en sånn som synes det er litt kleint å plutselig sippe på flyet sammen med fremmede. :flau:
Frostrøyk av Frode Eie Larsen.
Bok nr.2 fra han. Kommer liksom ikke igang. Slik var det med bok 1 (Hemmeligheten) også, men da jeg kom et stykke ut i boka klarte jeg ikke legge den fra meg. Håper det snart snur med denne også.
Jeg fant en Hamsun jeg ikke har lest: Mannen fra havet
Riktignok er det Tore Hamsun (sønn) og så langt er den ordentlig treig trass panegyrisk omtale på omslaget, men læll da. :knegg:
How to build a girl av Caitlin Moran. Jeg har ikke lest noe av henne enda, og regner med at det er en litt mer intelligent versjon av Bridget Jones, men det blir spennende å se.
Jeg vet sant og si ikke ennå. Den er ikke kjedelig, i hvert fall, men jeg tror ikke jeg kan si om den er bra før den er over. Akkurat nå minner den mest om en Steven Moffat-story arc i Doctor Who (skumle damer fra en annen dimensjon eller noe!), men jeg regner med at Mitchell er flinkere til avslutninger enn Moffat. :knegg:
Bare livet av Alice Munro. Jeg skifter mellom å synes det er forunderlig vakkert og bare rart. Men språket er godt (i norsk oversettelse) og jeg blir til tider så inspirert at det er forstyrrende for lesingen.
Dypt fall av Karin Slaughter. Denne var spennende fra første side. Kun en bok igjen fra henne så har jeg lest alle så trenger tips til forfatter i samme gate.. :)
Nostalgigjenleser James Herriot: All Creatures Great and Small, og nå tror Goodreads at jeg bare liker bøker om søte hunder og andre dyr. (Det er et veldig hjertelig gjensyn, forresten.)
Jeg liker virkelig de tidligere bøkene om Peter Grant. Prøver å presse sambo til å lese de for jeg vet han vil like dem, men han er litt treg å lese bøker.
Innsirkling 3 av Tiller. Trodde det skulle bli så bra, men så kjeder jeg meg faktisk litt. :sparke: Mulig tre bøker om hva menneskene tenker om hverandre i det innerste indre blir litt i overkant.
Jeg er nettopp ferdig med Ektemannens hemmelighet (Liane Moriarty). Som ventet lettlest underholdning. Og nå er det Angrep fra alle kanter, den siste til Tore Renberg. Han har virkelig tatt seg opp etter en seriøs dip midt i serien om Jarle Klepp. De tre siste bøkene hans ler og gråter jeg meg igjennom. Han har en helt spesiell evne til å få fram typer, og til å skildre disse typenes innerste sårbarhet.
:knegg: Haha, det hadde jeg glemt at jeg skrev. Ja, et godt stykke unna Bridget. Jeg likte historien, elsket musikkreferansene, men synes den var temmelig ujevn rent litterært. Hva synes du?
Omtrent det samme. Den sklir jo nærmest ut i selvhjelp på slutten. Men den har mye sjarm, da, og jeg lo høyt en rekke ganger. Litt rørt ble jeg også av det interne samholdet i den skranglete Morrigan-familien.
Slutten kunne vært så mye mer elegant. :trasser: Hun var på god vei, også ble det bare tullete. (Og jeg kunne klart meg uten mr. Very Big også, for å være prektig.)
Jeg leser Kafka på stranden - Haruki Murakami. Min første Murakami. Jeg er ikke så overbegeistret ennå, men det kan ha noe å gjøre med at jeg nettopp la fra meg Min Kamp 5 som jeg har vært superbegeistret og forgapt i og at det ble et litt brått taktskifte. :knegg: