Novla sa for 10år siden:

Jepp, jeg tenker noe sånt blir løsningen. :)

Cumulus sa for 10år siden:

Problemet her er at mannen overhodet ikke spiser fisk. Så det lager jeg til meg og barna alene. Da spiser han for seg. Ellers hender det en sjelden gang hvis vi er veldig slitne og sårt trenger matro at vi voksne spiser middag mens barna ser barnetv, og at de spiser etterpå. Ellers spiser vi sammen, med blandet hell.... veldig ofte at en sitter og pirker i maten og klager over innholdet. :mad:

Pepper Lemon sa for 10år siden:

Den gode middagssamtalen? Åja, dere mener

"Ikke legg fra deg gaffelen hele tiden, hold den i hånden så du husker å spise!"
"Ikke pell vekk alle grønnsakene."
"Nei, ikke mer farris. Du har drukket tre glass. SPIS nå, for helsike!"
"Det er ikke nødvendig med tårer, maten er ikke så vond."
"Jada, finn ipaden og se på Netflix du."

Esme sa for 10år siden:

Ord for ord, sånn er det her hjemme også. :rofl:

Malama sa for 10år siden:

Vi spiser middag samlet minst tre av oss, ikke den ene voksne dersom denne jobber overtid og kommer hjem til ungenes leggetid, eller etter denne. Det gjelder meg tre dager i uka i 8-10 uker fra nyttår, og det gjelder mannen noen dager den første uka i en måned. (og altså, den første uka i januar og i februar må vi derved trikse og mikse med hvem som jobber hvilken dag, og er ikke mye sammen alle fire.
Når jeg jobber overtid har jeg spist middag på jobb. Når mannen jobbe lange dager, ikke egentlig overtid, spiser han gjerne grøt sammen med ungene som deres kveldsmat.

Vi har relativt små unger, og ingen aktiviteter enda. Eldste er førsteklassing og skal på fotballskole nå om ei ukes tid, som er ment å danne grunnlaget for et fotballlag for årstrinnet (og ellers bare gøy fotballskole, sånn Tine fotballskole-greie for unger opp til 12 år eller noe sånn) og vi satser på at han altså begynner på fotball etter det. Vi vurderer å sende dem på svømmekurs igjen, men det skjer i helgene, og med foreldre, så det rokker ikke ved fellesmiddagene.

Men spørr meg igjen om 3-4 år, når begge går på skolen...

Resten av året spiser vi samlet.

Cumulus sa for 10år siden:

Dette er jeg sååå enig i! Jeg er utrolig lei av å prøve å gjennomføre et middagsrituale som aldri er idyllisk uansett. Det er mye lettere å gjennomføre en koselig pratestund på sengekanten. :riktig:

Malama sa for 10år siden:

Vi tilstreber tidlig middag og separat kveldsmat fordi ungene drikker mye mer til middag enn kvelds. Noe som gjør middag rett før leggetid til en dårlig ide for barn som ikke alltid våkner når de må på do på natta.

Niobe sa for 10år siden:

:rørt:

apan sa for 10år siden:

Ja, enig, har også det inntrykket.

Maverick sa for 10år siden:

Hva mener dere er "utover ettermiddagen", egentlig? :nysgjerrig:

apan sa for 10år siden:

Tja, hvis jeg henter går jeg mellom halv fire og fire. Hvis jeg ikke henter, går jeg ca kvart på fem. Utover ettermiddagen for meg er bare et vidt begrep som betyr å sitte til man er ferdig (altså lenger enn dette), om det betyr at klokka blir halv seks eller halv åtte eller ni, for den saks skyld.

Malama sa for 10år siden:

Ahh, vi har koseligere middager vi altså.

Eldste VET at det er max tre glass saft, de dagene det er saft (og da er det bare et par cm i glasset hver gang) og ber av seg selv om "vannpause" etter to glass. Oftes har vi bare vann, og da drikker de nå det litt mer ubegrenset, men fortsatt "spis litt så skal du få".

Problemet med "den koselige middagen" inntrer når en av dem er ferdig å spise lenge før den andre...Men oftest kan de lokkes til å sitte lenger med spm om hva de har gjort på skole/bhg

dog, spørsmålet min far alltid hadde ved middagsbordet "hva har du lært i dag?" (som en motsetning til hva har du GJORT i dag) medførte litt "krise", for den nybakte førsteklassing syntes ikke han hadde lært noe som helst... jeg minnet på at de hadde lært skolegrensene i alle fall (skoleplassens grenser for hvor man ikke har lov å gå) så det løste seg...

rine sa for 10år siden:

Jeg kan sitte utover ettermiddagen nå, og gjør det som regel en gang i uka. "Utover ettermiddagen" betyr da til ca. 18.00. Da ungene var mindre, jobbet jeg heller videre om kvelden siden de da la seg rundt 20.00, nå er det mer praktisk å bli "ferdig" siden de uansett ikke er i seng før tidligst 21.30. :nemlig:

Ruslebiffen sa for 10år siden:

Jeg sitter svært sjelden lengre enn kl 1545, siden jeg nesten alltid henter i barnehagen. Når jeg begynner å jobbe på kvelden avhenger av hvor mye jeg har å gjøre, men starter vanligvis i 20-tiden og jobber så lenge som jeg må. Full arbeidsdag har jeg 2-3 dager i uken, de andre dagene blir noe kortere og jeg tar igjen det pluss overtid (når det er behov for det) på kvelden. Evt. ved å komme grytidlig på kontoret.

apan sa for 10år siden:

Jeg starter igjen rundt kl 21 om kvelden.

Lenam sa for 10år siden:

Nei, det har vi ikke mulighet til. Barn med treninger som starter 30 minutt etter at jeg er ferdig på arbeid gjør at det ofte blir skiver til middag og eventuelt kveldsmatmiddag etter treninger. Andre dager spiser de som er hjemme middag til normal tid og de som ikke er hjemme spiser oppvarmet mat når de kommer hjem. Felles middag blir i helgene og 1-2 ukedager.

Simone sa for 10år siden:

Høyrest kjent ut. Bortsett frå at eg kan bytte ut det der med å legge fra seg gaffelen med "Et med gaffel, ikkje med hendene!" og legge til "Det er akkurat samme saus som du likte forrige veke. Smak!" og "Du kan ikkje ete kun ris til middag kvar dag, ta ein liten bit kjøtt og ein bit med grønnsaker".

Eg lever i håpet om at den gode middagssamtalen skal komme om eit par år. Når dei to minste har forlatt bordet etter å ha pirka litt i middagen og spist sånn ca 5% av det som er på fatet kan vi ha ganske fine samtalar med eldste som straks blir 10 år. Så eg ser lyset i tunnellen!

Vi har som regel felles middag klokka 17, men det hender at ein av oss voksne må jobbe litt ekstra lenge eller at ungane er så sultne at vi må ta middagen litt tidligare. I såfall manglar det ein voksen. Til gjengjeld har vi veldig ofte eit ekstra barn.

gullet sa for 10år siden:

Vi spiser minst et måltid sammen hver dag. Middag eller kveldsmat(eller middag som kveldsmat).
Det har vi gjort siden ungene var veldig små og de lærte seg tidlig til å fortelle hva de har gjort i løpet av dagen. Spesielt for W som aldri "husket" hva som hadde skjedd eller hva han hadde gjort.
Nå kommer det uoppfordret, og om vi ikke får det til er det et savn.
Selv den kjappeste middagen blir spesielt god fordi vi har en hyggelig stemning rundt bordet.

Fluke sa for 10år siden:

Ja, vi har alltid middag sammen. (Unntatt i perioden da storebror hadde rolle på teateret og måtte reise dit rett etter skolen hver dag, så han spiste middag i kantinen der.)

Jeg jobber dag og mannen jobber kveld, så middagsstunden vår sammen er ganske hellig.

sindrome sa for 10år siden:

:riktig:

Jeg synes at det er bedre samtaler på sengekanten, og på do (jepp), hvor i hvert fall to av tre barn vil ha meg med for å snakke.

Polyanna sa for 10år siden:

Jeg vet ikke helt hva dere ser for dere når jeg sier "gode samtaler rundt et måltid", men det er stort sett ikke så høyverdig at det gjør noe. :knegg: Det er jo bare vanlig hverdagsprat. Hva som skjer på skolen, de nye barna i klassen, hvor teit dommeren var i forrige fotballkamp, hva har dere lyst til å gjøre i helgen, vi må huske å få meldt på svømmekurset, har du øvd på pianoleksen, har du lekser og er du ferdig med dem, hvilket valgfag fikk du, så fint at du laget middag, tusen takk, småkjekling om hvem som skal ta av bordet, er kompisen tilbake fra å ha vært syk, hvordan gikk det å følge lillebror hjem fra skolen, husk å tømme sekkene og sette på plass skoene før vi kommer hjem, vær så snill, pappa, kan du pliis huske å kjøpe mer yoghurt når du handler, er ris sunt eller usunt, hvem vil være med og løpe en tur, nei, jeg tror ikke det kommer til å begynne å regne, de nye førsteklassingene er ganske kule og vil være med og spille fotball, blir det ikke helg snart, kan vi kjøpe hytte, vær så snill, kan jeg invitere med hit på lørdag, han har ikke sett den nye trampolinen vår.

Simone sa for 10år siden:

Med gode samtalar meiner eg ein samtale der alle faktisk sitt på stolen sin og at det er mulig å fullføre ei setning uten å bli avbrutt av skrik og skrål og at ingen sutrar over at maten er ekkel og kastar brokkoli bortover bordet.

Polyanna sa for 10år siden:

:knegg:

Og DER kan jeg forsikre om at alder hjelper!

Toffskij sa for 10år siden:

Alder hjelper veldig! Vi hadde f.eks. halvannet år der Secunda alltid havnet skrikende under bordet fordi et eller annet var Feil™. Det er lenge siden, takk og pris. Det er ikke som om alle måltider er preget av familielykke hos oss heller (maten vår er også vond, må vite), men ganske ofte får vi til å snakke sammen alle fire på en måte som er vanskelig å oppnå i andre settinger. Derfor synes jeg det er ganske trist å avse for mange fellesmiddager.

Polyanna sa for 10år siden:

Ja, det er den der at alle er tilstede i samme samtale samtidig som jeg ikke syns vi får tid til på andre måter. Av og til i bilen, men det er jo sjelden vi kjører noe sted alle sammen også.

Polyanna sa for 10år siden:

Og vi hadde også en lang periode der mellomste måtte går fra bordet en del ganger gjennom måltidet for å slå hjul. :fniser: Det har gitt seg nå. :nemlig:

Og ellers er det selvsagt også en del av "prøv å spise med munnen lukket, er du snill. Jeg ser at du koser deg med maten, men prøv å lage litt mindre sånne MMM og sukk og stønn-lyder, vil du? Bruk servietten i stedet for å slikke deg på fingrene, ok? (Til mannen. :gal: )"

oslo78 sa for 10år siden:

Vi dekker behovet tur-retur Spania hver sommer.:p

Neida, middag er viktig og vi spiser den sammen alle fem ca 6 dager i uka. Den siste dagen er det stort sett enten jeg eller mannen som kommer sent fra jobb.

Macky sa for 10år siden:

Vi får til å spise middag 4 av 5 ukedager sammen (i helgene spiser vi alltid sammen), det synes jeg er topp når vi har barn som går på aktiviteter 3 av 5 dager. Det er ikke alltid vi får spist i 4-5 tiden, men da tar vi middag til kvelds.

Myria sa for 10år siden:

Enig med Polyanna. Innimellom "jeg liker ikke....", "sitt på stolen din" og "spis med gaffel" snakker vi om alt mellom himmel og jord og jeg synes det er veldig koselig. Jeg vet i allefall storebror setter pris på det også, for han kommenterer det de få gangene vi ikke spiser sammen.

Ruslebiffen sa for 10år siden:

:ja:

Det betyr slettes ikke at vi innimellom har helt ville tilstander ved bordet (lillebror på to år sørger for det), men det meste gir seg etterhvert. Ungene er ikke alltid vilt begeistret for maten heller, men vi har heldigvis to stykker som tydelig setter pris på at vi spiser sammen, så da er det nok litt enklere å gjennomføre middager som er sånn noenlunde rolige (sett ut fra et småbarnsforeldreperspektiv).

Malama sa for 10år siden:

Samtaler uten brokkoli bortover bordet og skrik og skrål har vi stort sett allerede, de er 3 og 6. Ikke helt sånn uten ting man ikke liker, men stort sett sånne tema som poly snakket om har vi likevel, bare at vår ER den nye førsteklassingen, og å finne ut av hva de gjør på på skolen er et heldagsprosjekt i seg selv

Candy Darling sa for 10år siden:

Her er det stort sett vi som haler ut av dem hvert ord. :gal: Det er så rart, det er 2 av verdens absolutt mest pratsomme barn, men ikke pokker om de vil si tre sammenhengende setninger om hva de har gjort på skolen. :stuart:

Tangerine sa for 10år siden:

Det er så vanskelig å huske, visstnok. :nemlig:

Candy Darling sa for 10år siden:

Men at jeg ikke har tenkt på å spørre dem ut om skolen når jeg vil at de skal skru av talestrømmen i bilen eller andre steder! :duh:

Pelle sa for 10år siden:

Ingen vits i å spørre. De har uansett gjort "det vanlige", hehe.

-ea- sa for 10år siden:

Middagen er forumet for stort og smått og altmulig, som Polyanna så levende beskrev lenger opp.

Vi (jeg) er bare to halve tiden, men vi har felles middag såklart. Nå hender det at jeg jobber litt lengre (enn til fire), barnet har varmet seg middagsrester fra i går når hun kom fra skolen og jeg kommer hjem tidsnok til å kjøre henne til trening. Da tar vi middag etterpå. Men jeg må alltid ha et varmt måltid i løpet av dagen, så det er mest for egen del at jeg synes middag er viktig (men såklart også når man har barn).

Forrige uke ble jeg råskuffa da jeg kom susende hjem og hadde en plan for "middag på ti minutter" før hun skulle på en avtale klokka fem. Idet jeg løper inn på kjøkkenet kommer det:
- Du treng ikkje lage mat til mæ, æ har laga mæ nokka sjøl og spist.
:eek:

Neket sa for 10år siden:

Vi spiser sammen så langt det går, men hvis det blir kluss med andre planer er vi ikke rigide på det. Mannen ukependler, så han spiser bare med oss i helgene.

Hvis en av ungene vil spise hos venner, eller har annet opplegg er det greit for meg.

Vi spiser bare frokost (brunch) sammen i helgene. Ungene spiser sammen på hverdager, den morgengretne moren deres tilbringer frokosttiden i dusjen. Hyggeligere for alle parter. :humre: Jeg spiser frokost på jobb.

Taien sa for 10år siden:

Jeg er så enig. Og mine to 4,5-åringer er veldig opptatt av at vi skal spise middag sammen alle fire.
Jeg ser jo at jeg veldig greie unger som ikke klager på maten og ikke krangler med bordet. Derimot "spis med gaffelen..." og "sett deg skikkelig på stolen..." kjenner jeg godt til. :knegg:

Nip sa for 10år siden:

Nei, endel så må vi spise på forskjellige tider pga jobb/fotball ol. :)

Robyn sa for 10år siden:

Jeg jobber turnus, så her spiser vi ikke middag sammen hver dag.

De dagene jeg er hjemme på ettermiddagen prøver vi å tilpasse sånn at alle kan spise sammen, men går det ikke så blir det brødskive før aktivitet på den som ikke er hjemme og oppvarmet mat etterpå. Prøver å ta hensyn sånn at jeg da lager middag som egner seg til oppvarming.

Ellers må jeg si meg enig i at middagen er et hyggelig samlingspunkt hvor mange interessante (og uinteressante :knegg: ) samtaler finner sted. Uten at det betyr at det må finne sted absolutt hver eneste dag.

cora sa for 10år siden:

Vi spiser stort sett sammen, men det er ikke alltid vi rekker det. Koselig, syns jeg, selv om eldste vil gå fra bordet med en gang hun er ferdig, og yngste aldri kommer i gang med spisinga. Litt mas blir det.

Einhyrningur sa for 10år siden:

Vi har som mål å spise middag sammen, men ofte mangler det et barn eller to.