Jeg vurderer sterkt å diskutere med ungene hvorfor de skal konfimere seg. Kanskje finner de ut at det er noe man ikke behøver å gjøre. Men jeg tenker nok at de ikke ønsker å stikke seg så mye ut. Svigermor har allerede nå spurt. "hvilken bunad skal hun ha?" MÅ man ha bunad? Jeg fikk bunad da jeg var 25, tenker det er mer passende alder, man er mer utvokst. I dag som 11-åring er hun ganske så spinkel. Kan ikke se for meg at hun har noe i nærheten av voksenkropp om 3-4 år.
Dress er på ingen måte like fint som bunad nei. Ingen tvil om det. For meg er det sånn at alle tre skal få bunad, men det er bare jenta vår som fikk sin til konfirmasjonen fordi hun er ferdig utvokst sånn omtrent. Guttene skal få seinere. Så dressen er bare et festplagg og det regner jeg ikke som gave. Sånt har de jo fått gjennom hele oppveksten og den dressen de får der blir sikkert ikke den siste jeg kjøper heller. Men mange mener at selskapet og feiringen er gave nok fra foreldrene og det er jeg i grunnen enig i.
Jeg er også enig i det sånn egentlig, men det er ikke vanlig, i hvertfall ikke der vi bor. Jeg er ikke tøff nok til å la ungen skille seg ut på den måten.
Sitter de og teller penger og snakker høyt om hva de har fått og sånn? De gjør vel det. Jeg hadde rett og slett satt en stopper for det. Jeg fikk en tur til Usa til konfirmasjonen jeg, med HEELE familien! Dvs det årets (noe ekstravagante i forhold til andre år) ferie.
Hva skjer om noen får lite til konfirmasjon? Går folk rundt og visker og tisker? Går de og snakker om at familien eller personen er fattig? Sukk og stønn.
Nå har ikke jeg hatt konfirmanter enda, men jeg husker jo at vi snakket om det når jeg ble konfirmert. Men ikke noe visking og tisking da.
Der jeg vokste opp var det veldig stort spenn på gavene - noen fikk noen tusenlapper til sammen, og noen fikk aksjer til en halv million. Klart det blir litt sammenligning av sånt.
Jeg kjenner jeg er litt glad for at ungen min vokser opp i et miljø hvor ingenting er "vanlig", egentlig. Det er store variasjoner og ungene bryr seg lite om hva andre har, hva andre har fått eller om de skiller seg ut.
Ja, helt greit det. Men det er spennet fra å snakke og sammenligne litt, til å ikke tørre å la ungen stå utenfor pengegaloppen av frykt for at de da vil skille seg ut som plager meg.
Det er jo relativt mange år siden jeg var konfirmant, men jeg visse hva og hvor mye penger de i klassen hadde fått. Mener jeg å huske. Ikke hvisking og tisking, men at vi pratet om det.
Jeg tror ikke at noen tenkte over at jeg fikk mindre enn de andre. Ikke jeg heller, egentlig. Før jeg ble voksen og lurte litt på hvorfor. Jeg har ikke noe mindre slekt enn de andre. Men sannsynligvis har slekta mi mer moderate gavetradisjoner.
Det er stort spenn på hva de får både fra foreldre og slekt. Det forholder man seg helt greit til. Men selvfølgelig snakker de om det? Gutter får mer penger enn jenter som får bunad og smykker, og forskjellene mellom familier er stor. Men jeg tror ikke jeg har hørt om noen som ikke har fått noe fra foreldrene utenom selskap. Det kan godt være vanlig andre steder for alt jeg vet. Stor pengegave kommer mine ikke til å få, det er jeg sikker på. Men de kommer til å få noe.
Her vi bor konfirmerer alle seg, kjenner faktisk ingen i klassene til mine eldste som ikke har konfirmert seg.
Vi har hatt to konfirmanter og jeg tror det er ganske vanlig at konfirmantene snakker i klassen om hva de fikk, det kan sikkert oppleves som press av mange. Det er store variasjoner i beløp, gaver, selskap og tradisjoner, selv synes vi at vi har brukt veldig mye penger på konfirmantene våre, men mange bruker visst langt mer enn oss.
Vi har god råd og har et relativt høyt forbruk og hadde fine selskaper, men jeg tenkte virkelig aldri på å gi Storesøster penger eller en gave i tillegg til den flotte beltestakken hun fikk. Bunadssølvet fikk hun av besteforeldrene.
Ja, de snakker om det naturligvis. Men snakker de ned de som har fått lite? I min tid var det mer "han fikk sååå mye!" ikke noe "hun fikk sååå lite". I alle fall synes jeg det er uhørt å snakke ned de som ikke har fått så mye penger, hildrane du.
Det finnes jo drittsekker blant tenåringer også, men det har jeg ikke hørt noe om noe sted. Men at alle veg hvem som fikk hva innen et miljø er nok vanlig.
Enig. Og du, den prikken du fikk skulle høre til dette innlegget. Jeg trykket feil og kom borti den trekanten også, så jeg håper ikke jeg har rapportert deg eller noe.
Gjennom hele tråden har jeg lurt på følgende: Hvordan vet dere hva som er vanlig? Mange virker skråsikre på hva som er "standard"/ norm der de bor. Har dere oversikt over sånt? Hva venner får også?
Jeg har bare vært i komf til mine tantebarn. Jeg aner ikke H a de fikk av foreldre eller om de i det hele tatt fikk noe. Det var heller ikke noe gavebord, og jeg vet ikke hva de fikk av andre.
Vi kommer heller ikke til å gi en stor pengesum når vi har konfirmant til våren. Fest og klær blir gaven, og så får han evt. en gave til samme sum som julegaven (500-1000) om han ønsker seg noe spesielt. Vi har stor familie og selskapet blir dyrt selv om vi på ingen måte har tenkt å slå på stortromma. 10000 kr på toppen av mat, lokale og klær, ville vi merket godt, i tillegg får han garantert penger nok den dagen. Hyacinth: jeg aner ikke hva som er vanlig her vi bor. :niks:
Min kilde til hva som er vanlig er kollegaer og naboer og folk jeg kjenner som har hatt konfirmant. Det er sikkert mange som gjør ting annerledes også.
Jeg tror kanskje jentene vil være bitte litt umodne i hodet, og ikke helt se verdien av bunaden før de blir eldre. At det på en måte er litt mitt prosjekt. Men kanskje jeg vil ta feil. At de hadde valgt pengegave som broren, om de hadde fått et ord med i laget der. Så at de skal få noe, slik at de også kan ha litt å bruke over en periode der jeg vet at mangt koster noe, var nok litt av tanken her. Vi er få i familien, og jeg vil nok på en måte prøve å kompensere litt for det kjenner jeg meg selv rett. Det handler ikke om å få mest eller så voldsomt, men at de kan ha noe der og da. Når jeg hører at ungdom får opp til 40 000 her, så ser jeg jo at det kan bli sammenligning.
Ja, jeg har ikke eldre barn enn 12 år (straks 13), og mine venner har nesten alle sammen litt yngre barn. Har noen få venner med eldre barn, men har ikke spurt om gaver. På jobben har det vært snakket en del om konfirmasjoner når man har hatt konfirmant, men de snakker mest om maten, taler og sanger og stress. :knegg: Har aldri hørt noen fortelle hva de skal gi sin håpefulle.
Ikke? :knegg: Jeg har fått utlegninger både om det og hva alle i klassen til vedkommende håpefulle har fått. Jeg har ikke trengt gravemaskin for å få den infoen.
Jeg jobber på ungdomsskole, har hatt to konfirmanter og uttaler meg om "hva som er vanlig" ut fra hva elever og barnas venner sier. Her er det vanlig at konfirmanten får en gave, men ikke nødvendigvis vanlig med en stor pengesum.
Er det så spsielt? Man snakker da sammen om løst og fast? Dette er ikke konfidensiell informasjon som blir overlevert med viktig mine altså, det er informasjon som deles på linje med hva slags parkdresser ungene bruker og hvordan man organiserer spilletid.
Min nevø hadde gavebord, vi kikket selvsagt på alle gavene han fikk. I en bok sto det fra hvem og hva han hadde fått.
Om han fikk noe av sin mor aner jeg faktisk ikke, han er uansett sikret med store pengesummer fra før til hus/førerkort m.m.
Jeg er ikke vant til at hvem som har gitt hva er så tydelig. Jeg er vant til gavebord i bryllup, men det har ikke vært i de tre konfirmasjonene jeg har vært i. I barnedåp har jeg sett det et par ganger. Men jeg ser ikke hvem som har gitt hva, og penger har jeg aldri sett på gavebord.
Jeg er rett og slett lite vant til at sånt diskuteres. Og jeg synes der er litt spesielt at det er et tema hvor mye cash man evt skal gi avkommet. Det må jeg si.
Det er jo sjelden drøftingsmøter om gavesum altså, som regel er det diskusjon om avveiningen mellom jenter og gutter i en søskenflokk der jenta får bunad, hva gjør man da med gutten. Evt referater av hva eldre barn har fortalt. Mitt inntrykk er at mange er veldig nøkterne mhp gavenivå og typen selskap, noen får veldig mye.
Jeg er også vant til at folk snakker om hva som er vanlig med tanke på gaver og inntrykket mitt herfra er at det er snakk om nøkternt gatenivå, helt annerledes enn det som står i VG hver vår.
Det er sikkert ikke så spesielt. Jeg så umiddelbart for meg at disse foreldrene hadde full oversikt over hva de andre i klassen fikk i gaver. Og nå er det jo disse gavene som er tema i denne tråden. Det får jeg ha i minne når jeg tenker at hele konfirmasjonsgreien virker å ha helt feil fokus.
Jeg har aldri sett gavebord i konfirmasjoner og jeg har ikke den fjerneste anelse hva selv nevø og niese på mannens side fikk av andre enn oss, ei heller om foreldrene gav barna gave utover festen og evt bunad. Dette er forøvrig på samme kant av landet som Hyacinth, så det er kanskje sånn kulturen er der.
Vi hadde bok i bryllupet vårt, men for vår egen oversikt. Den lå ikke framme.
Sånn generelt synes jeg det er litt rart å være interessert i hvilke summer andre gir, og jeg hadde syntes det har ubehagelig om andre så hvilken sum jeg hadde gitt.
Det er vanlig at folk ser i den boka ja. :knegg: Summer er generelt lite interessante, men "hvem ga det fine smykket" er ofte det man ser etter.
Og så blir jeg litt fnisete over de som skriver at det ikke er vanlig med andre gaver enn "fest og bunad". For bunad koster ikkeno og regnes ikke med? Bunad er jo en kjempedyr, flott gave.
Boka ligger framme ja, det er vanlig både på Østlandet og på vestlandet der jeg har vært i konfirmasjoner til flere forskjellige.
Det handler jo ikke om å være interesert i pengesummen men i de andre gavene. ikke synes jeg det er ubehagelig at andre ser hvor mye jeg har gitt heller.
Ja, det er jo det jeg mener, at bunad er gave. Men det er jo msnge som ikke mener det. Jeg har hele tiden snakket om gave utover antrekk.
Ang å se i den boka: Nå ble jeg helt sjokkert. Er sikkert naiv. Men SER folk i gavebøker? :sjokk: OMG. Jeg skal sørge for å gjemme den langt bort hvis det en gang skulle være aktuelt med gavebok igjen. For meg er det å tråkke langt innenfor hva jeg føler er akseptabelt. Er det ikke nok å sette kortet ved siden av gaven?
Synes du antrekk er gave også når det ikke er bunad? Det er vel kanskje der jeg ikke er helt enig med deg. Det kan jo være det, men det er ikke vanlig. Det er vanlig at bunaden er gave, men ikke en penkjole eller en dress.
Jeg innser at jeg sikkert er spesiell, men jeg har store motforestillinger med å reflektere over hvilke gaver folk gir andre. For meg er en gave en ting mellom meg og mottaker/ giver. Ikke akkurat hemmelig, men heller ikke noe å gjøre vesen av foran andre folk.
Jeg har vært i dåp, konfirmasjon og bryllup på flere kanter av landet, samt minnesamvær hvor gavebok ligger framme og hvor folk kan kikke i den om de vil. Jeg har aldri reagert på det. Jeg har sett det som en praktisk oversikt over hvem man har fått gave av slik at man ikke blander. Jeg har aldri studert beløp i slike bøker.
Jeg synes heller ikke det er mer pinlig om folk vet hviket pengebeløp jeg har gitt enn om de vet hvilken ting jeg har gitt. Ting er jo lett å omregne til penger om man er opptatt av sånt.
Jeg tror ikke fokuset på store gaver er større om man har sånn bok. Som sagt er jeg vant til nøkternhet i slike anledninger og får ofte hakeslepp på fp når jeg hører hva andre mener er anstendig gavenivå.
Hvis man ikke vil at noen skal se i den, lar man jo bare være å legge den frem på gavebordet. Hvis gaveboken ligger på gavebordet, ville jeg tolket det som at den lå der for at folk skulle kunne kikke i den.
Jeg er vant til at gavene legges frem med kortet synlig, og i min verden er det helt normalt (og sømmelig) og kikke på kortene for å se hvem de ulike gavene er fra. (Og jeg ser ikke forskjell på å kikke på kortene og å se i boken, selv om jeg ikke har gjort det selv, så vidt jeg kan huske.)
Nei, en dress til en gutt på 14 er vel ikke akkurat en gave. Men jeg kommer til å tilby min sønn bunad og jeg håper han vil ha. Han får ikke bytte det i tilsvarende cash. Når jeg snakker om bunader, så tenker jeg ikke spesifikt på kjønn.
Men egentlig synes jeg fest kan være gave nok. I gamle dager betalte jo foreldre brylluper, det var vel ikke vanlig med gave utover det?
Jeg synes det er koselig å kikke på gavebord. Selv er jeg elendig til å finne på fine gaver og er kjedelig i så måten men synes det er hyggelig å se hva folk får.
Her har også ungene gavebord i bursdager. De gjemmer ikke gavene bort.
Det er vel mest det å kikke i boka jeg stusser på. Vi gjemte boka i bryllupet vårt, og jeg har aldri sett slike bøker i andre anledninger, men jeg vet det har vært, for jeg har vært med på å registere gaver.
Her er det helt vanlig at sånne bøker ligger fremme, man blir nærmest sett på som litt uinterressert hvis man ikke kikker i den. :knegg: Neida, men de fleste gjør det.
Hyacinth, jeg har ikke en gang hørt om gavebok. :knegg: Er det en bok der man skriver opp alle gavene og den leser folk i. Jøss, for meg er det virkelig merkelig. Det er mulig jeg har vært i alt for få konfirmasjoner og bryllup. Jeg er vant til gavebord og at man kan se av kortet hvem som har gitt hvilken gave.
Men kjære vene, hva er forskjellen på om man har kort liggende som folk ser på isteden for en gavebok som folk kikker i?Det blir jo akkurat det samme for meg.
Jeg pleier ikke lese kortene selv om de ligger der. Jeg trodde ikke det var vanlig. Jeg titter ofte på gavene. Jeg har som sagt ikke vært i så mange bryllup.
Ordet gavebok kom jeg på her og nå, men jeg har ikke vært borti det i andre sammenhenger enn brylluper, og da ikke noe offentlig, men en hjelp til å huske hva en har fått av hvem og hva som skal takkes for. Men det har ikke vært for å se i, bare til eget bruk.
I dåp og konfirmasjon har jeg aldri sett noe sånt.
Grunnen til at folk noterer i gavebøker er for oversiktens skyld og fordi det er lett å blande kort og gaver på et bord.
Jeg er glad for at vi noterte i bok da ungene ble døpt for ellers er det ikke sikkert at vi hadde husket hvem som gav det eller det smykket for eksempel. Akkurat sånne ting synes jeg er greit å huske på og jeg er glad for at jeg har fått fortalt hvem jeg fikk mine barndomsklenodier av.
Jeg føler ofte jeg snoker litt hvis jeg ser for mye på gavebordet. Særlig hvis gavene likevel bare er "bestilt" fra sånne lister, vet dere. Da spiller det liksom liten rolle om onkel Knut ga biffknivene og tante Olga miksmasteren.
Jeg er ikke vant med gavebok, men at gaven noteres bak på kortet. Alle som vil kan se, og grunnen til at det noteres er at mottakeren skal ha kontroll på hvem som gav hva.
Jeg tror aldri jeg har sett beløp i gaveboken. Bare notert som "Pengegave".
Ellers holder vi jo til på et sted og i en krets der folk i veldig stor grad konfirmerer og gifter seg, så vi er nokså oppdaterte på gavenivået i begge deler, ja.
Folk konfirmerer seg her også, virker det som. Har ikke hørt om noen som ikke gjør det. Men vi har nok ganske liten slekt på begge sider. Og mulig vi har få venner? :vetikke: Eller, vi har mange venner, men ingen med så store barn. Barnedåp har det vært lite av, og kun med nærmeste familie. Vi har heller ikke hatt dåp.
Nabounger ble konfirmert i år. Jeg måtte spørre naboer hva som var vanlig å gi. Synes det er greit at vi ikke skiller oss for mye ut når vi er naboer. Har ikke tett kontakt med naboer. Året før var det også konfirmanter, men jeg hadde ikke fått det med meg.. :flau:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
