Jeg måtte nesten stemme det første alternativet, for det har fått relativt katastrofale følger en del ganger når mannen har ordnet med klesvasken. Det hender likevel at jeg ber om hjelp til å brette klær/henge opp en vask eller ber ham legge inn haugen jeg har gjort klar og sette på så og så mange grader. Han kjenner aldeles ikke forskjell på ull og bomull så han tok andre arbeidsoppgaver.
Jeg tar det meste. Rochermannen får sette på klær fra skittentøysdunken på badet. Den er allerede fargesortert og skal enten på 60 eller 90. Resten tar jeg da erfaring viser ting ofte blir en veldig kjip shade of gray, eller at ulltøyet til ungene passer best til dukker.
Det er ikke det at han ikke kan lære det. Men han tar mye lettere på det enn meg. Jeg er en klesvasknazi.
Vi hadde en litt "morsom" fordeling da vi var gift. (den er morsom nå, den var ikke det da gitt).
I hovedsak var klesvask madammen sitt ansvar.
Men jeg sorterte klærne. Og måtte mase i 2 dager om at hun skulle sette på en vask. Så da gjorde hun det. Så måtte jeg mase hele dagen på at hun måtte henge de opp. Så det endte med at jeg hengte de opp, og satte på de tre andre maskinene. Så minnet jeg henne på at de tørre klærne måtte komme seg opp av kjelleren. Og måtte tilslutt hente de selv, så ungene skulle ha klær. Hvis hun mot all formodning hentet de tørre klærne slengte hun de i en haug på skrivebordet mitt, så jeg måtte brette og legge på plass.
Men hun skrøyt VELDIG av at HUN gjorde all klesvasken.
Han har definert klesvask som sitt ansvar, tror han liker alenetiden i kjelleren. Men helt supert, han kan trikset med å få det rene tøyet lagt fint sammen i bunker også. Det har jeg aldri fått helt dreisen på selv. (Utenom da jeg hadde fellesvaskeri i blokka og kun hadde eget tøy å holde orden på.)
Det var jo veldig mye mer nyanserte alternativer for kvinner enn for menn. Jeg ville svart «Mannen gjør alt» om det hadde vært et alternativ, for jeg vasker stort sett bare klær om han er ute og reiser.
Jeg var kun ute etter å bekrefte kjønnsstereotypene ;) Og dessuten fordeler hovedtyngden av svarene seg ganske greit på "Dama gjør mest"-alternativene.
Dere er veldig velkomne til å lage en oppfølgingspoll :værsågod:
Ja, klesvasken er mitt hovedansvar. Det betyr jo ikke at han ikke vasker klær.
På samme måte er oppvasken hans hovedansvar. Det betyr jo ikke at jeg ikke vasker opp.
Jeg gjør det selv på grunn av sortering. Jeg sorterer slett ikke veldig mye, men mannen min sorterer omtrent ikke i det hele tatt.
Men jeg er ikke særlig god på det. Dessuten er jeg helt elendig på å brette sammen, men det hører da tydeligvis til jobben, så jeg får ikke noe hjelp til det heller. Bortsett fra å pare sammen sokker. Det er mannens jobb. Vel og merke, da putter jeg dem i en balje og setter dem foran han i godstolen.
Ja, nå høres ikke dette noe særlig ut, men må legge til at han henter og bringer, lager middag, handler mat ca 80% av gangene.
Da regner jeg med at mannen min er en av de med mer grunnleggende problemer. Han er perfeksjonist, og i de periodene vi har prøvd oss på at han har ansvar for å vaske klær så står han og leser bruksanvisningen på alle klesplagg, og nekter å vaske stripete eller prikkete plagg fordi de ikke kan sorteres på farge.
Jeg klarte heller ikke å svare i pollen, for selv om jeg har "ansvar" for klesvasken, så er det husbonden som gjør det meste av arbeidet. Alle er skal legge sine klær på riktig plass i skittentøyskorgene, men det er min jobb å kvalitetssikre (kaste et halvt blikk på haugen og si "jada, alt er ok") før husbonden har dem i vask og tørk og bærer dem opp igjen til bretting. Brettingen er som regel opp til meg, for det syns jeg er en grei jobb. Av og til settes det bort til ungene.
Vi har fortsatt tilfeller av "nå er alt bare kaos og jeg kan ikke vaske noen klær for det er ingenting som stemmer i sorteringen", men det pleier å ordne seg kjapt når jeg får fjernet den grønne sokken fra den rosa korga. (Nei, han kan ikke gjøre det selv, for det er jo et symptom på at at kan være noe alvorlig galt med hele systemet, og da må alt godkjennes før man kan gå videre til steg 2. Har vurdert å ta en aspergertest på hele familien, men er redd jeg skal score høyest selv...)
Jeg er aleine, så jeg har ingen voksenperson å dele min klesvask med og burde sikkert ikke svare. :knegg: Men jeg er også aleine med ungenes klesvask - men det er fordi han jeg har barn med har bosatt seg et sted uten innlagt vann. Det hender Storesøster henger opp en klesvask, men det er ting jeg synes er fysisk tyngre i huset som jeg heller vil hun skal gjøre, så det er ikke noe stort poeng for meg å få henne til å ta akkurat den jobben.
Jeg har alt ansvar for klesvask, opphenting, bretting og innkjøp. Jeg har nylig gått til anskaffelse av store dunker som er merket med hva som skal hvor, så nå sorterer de andre klærne sine selv. Det hjalp veldig på tidsbruken min synes jeg.
Tilnærmet likt, han setter nok på flere maskiner enn meg.
MEN jeg bretter mitt og ungenes tøy, samt mesteparten av sengetøy og håndkle etc.
Han har sitt eget system i klesskapdelen sin (tellekanter), så tøyet hans får jeg ikke røre.
Unga bærer ned sitt og jeg vårt. Yngste (gutt 17) eller eldste (jente 22), ev jeg (dame 51) sorterer og setter i gang, helten og mellomste (jente 20) holdes vekke. Et av de tre "barna" henger opp og legger sammen tørt.
Det plasserer oss sånn passe stereotypt på plass. :rolleyes:
Det er bare jeg som er voksen i dette huset, så det er bare jeg som vasker klær. Skal lære opp ungene til å brette nå, for det er de jammen store nok til å greie.
Jeg har hovedansvaret for klesvask ja. Men mannen bidrar han også, han kan det like godt som meg. Det er bare det at jeg hater det minst. :humre: Til gjengjeld fikser han all oppvask omtrent. Litt senere i forhold til måltider enn jeg liker, men dog.
Mannen vasker 95% av alle klær her i huset. Jeg kjøper alle klær, han vasker dem. Han er også stort sett den som bretter og legger på plass. Nevnte jeg at han er gull verdt?!
Mannen min ødela forresten stadige dyre ullklær, og siden han ikke bruker ull sjøl, lærte han ikke sånn nevneverdig av det. Jeg har dermed innført Polluter Pays-prinsipp, og nå sist kom han faktisk og spurte om detaljert instruks før han satte på Nøstebarnulla (som jeg ellers håndvasker når jeg har mulighet). Alle fornøyd. Mannen har endelig lært å vaske ull, og jeg har en kasjmirkjole og en genser utestående. :glis:
Alle har ansvar for å legge skittentøy i riktig kurv på vaskerommet, men i hovedsak er det jeg som vasker det. Det er det eneste ansvarsområde jeg har i huset. Opphenging, bretting etc. er det heeelt greit å dele på.
Jeg gjør alt, sorterer, vasker, henger opp, bretter. Det hender barna legger/henger rent tøy inn i skapene sine.
Jeg gjør absolutt alt med klærne rett og slett fordi jeg er her i huset langt mer enn mannen min, han jobber så mye. Med fire barn går vaskemaskinen ofte. Jeg innser imidlertid at jeg burde slippe barna mer til, de bør jo lære å vaske klær de også. I første omgang tror jeg at jeg da skal gjemme vekk alle de fine kjolene mine og cardiganene mine.
Jeg virkelig hater klesvask, i alle fall alle steg i prosessen bortsett fra å stappe inn i maskina. Så mannen gjør mest, siden vi setter på like mange maskiner, men han bretter rent tøy.
Jeg gjør mest, vasker nok 90% av all klesvask. Det har igrunnen bare blitt sånn, ikke minst etter at mannen har vist å ha en lei tendens til å ødelegge ulltøy/finere tøy. Når han vasker holder han seg unna mine klær. Han gjør til gjengjeld annet husarbeid.
Å la mannen ta klesvasken kan fort bli et økonomisk problem - han ser forskjell på farger, men nekter å ta innover seg at sterke farger avgir farge til andre klær selv om de har vært vasket mange ganger. Det er ikke alltid lett å oppdage ull heller, og dessuten gidder man ikke lese vaskeanvisning på treningstøy som forunderlig ofte ikke kan vaskes på høyere temp. enn 30 grader - sjokkerende nok.
Alle har ansvar for å legge tøyet sitt i skittentøyssjakta. Jeg sorterer, vasker, henger opp og bretter sammen. Alle klær blir lagt i egen kurv til hver person i husstanden. Når kurvene er fulle, bærer jeg dem opp på rommene og setter dem fra meg. Ungene må legge klær i skapet selv mens jeg tar meg av mine og mannens klær. Oftest tar jeg 10-åringens klær også fordi hun ikke klarer å legge ting noenlunde pent på plass av en eller annen merkelig grunn.
Åh, jeg har mange fler kategorier. Men jeg liker å vaske. Det er jo den minst tidkrevende av alle huslige sysler, særlig siden Høvdingen som regel bretter og legger alt på plass.
Eneste grunnen til at jeg unngår å vaske klær, er at da må jeg ned i vaskekjelleren, og da må jeg gå fordi døra til naboen i kjelleren, og han kan jeg ikke fordra. Har ikke lyst til å støte på han. Det holder at han er tunghørt og ALLTID enten skriker i forbindelse med en aller annen fotballkamp på tv eller er på telefonen og sprer eder og galle om rikets tilstand. (jf. "i verdens rikeste land" hørt mer enn én gang i forbifarten).
Vi sorterer 60 gr lyst og mørkt, 40 gr lyst og mørkt og ull (evt. annet som skal håndvaskes). Dette fikser 7-åringen til og med. For meg høres det helt utrolig ut at voksne mennesker ikke klarer å sortere og vaske tøy.
Det er akkurat slik vi sorterer også, så lenge ulla sikres, gjør det ikke så mye om noe havner feil av og til. Bare jeg slipper det meste er jeg ganske fornøyd. :riktig:
Litt OT, men jeg ser mange her som vasker ull for seg - hvorfor det, egentlig? Jeg vasker ull sammen med annen finvask/lite skitten vask på 40 med strek under og Milo, og har ikke merket at den tar skade av det på noe vis. Opplys meg gjerne! :vilha:
Ubehandla ull krymper om man ikke er forsiktig med den. For mye bevegelse er ikke bra, jeg vasker på 30 grader og 700 omdreininger hvis jeg må vaske i maskin. Helst skyller jeg opp babytøyet for hånd. Pierre Robert-ull tåler jo alt, så det går i maskinen på 40 grader.
Den lilla kasjmirkjolen min røyta på alt annet, så den vaska jeg for seg, inntil mannen krympa den. :humre:
Selv om jeg kanskje er litt misfornøyd med arbeidsfordelingen, så er det ikke noe fuzz i heimen. Ikke på det feltet.
Men det er ikke så veldig god kombinasjon med to stykker som ikke har arvet sine mødres støv-på-hjernen-gener, såpass må jeg si. :knegg:
Men det du gjør nå er jo virkelig martyraktig, du setter deg i en slags høyverdig offerrolle der du latterliggjør partneren din.
Tenker du at det var hennes ansvar å fortelle verden at du var den som tok ansvar, eller at ansvaret lå på dine skuldre som både tok ansvar og som forledet omgivelsene?
Næsj da, kan du ikke tillate at folk faktisk har selvinnsikt nok til å se at egen oppførsel påvirker partnerens? Det er jo ikke alltid like lett å heve blikket å se slike mønstre når man står midt oppe i noe. Så vidt jeg ser latterliggjør ikke Serafin exen sin, men sin egen unnfallenhet.