Men å bli enige om det kan jo handle om andre relasjonar enn næraste familie. Type vennefamiliar osv. Eg får av foreldre (garasjedøråpnar), søstera mi (LeCreuset-panne), nevøane mine (Bobler-boka til Ingvill Tenfjord samt ei flaske champagne), svigermor (champagne og duftlys), svigerinne og svoger (to Kahler-lyshus) svigerinne og svoger (ullpledd), ungane mine (Marc Jacobs-parfyme), venninne (bilde og skål), venninne (Kari Traa-sokker) nevø og hans kjæreste (bagasjevekt og tags), jobben (genser frå Bergans, pledd og rødvin) og av kjæresten (Michael Kors-veske).
Eg må ærlig innrømme at eg syns det er koselig å få julegaver også som voksen.
Vi har liten familie og jeg får kun gave fra ett av tre søsken, de andre gir ikke til voksne. Får kun av moren min (type 4-500 kr), aldri av faren min, så de fleste gavene får jeg av mann og barn.
Det er nok bare FP-syndromet. Det er mange her, mange nok til at det blir både en stor fraksjon som kutter ut (deler av) voksengavene og en stor fraksjon som opererer med mange voksengaver. Det er ikke de samme folka.
Vi har gitt og fått færre gaver i år enn tidligere.
Gir til
Min bestemor (hun fikk bare fotokalender, og hun gir bare gaver til ungene)
Mannen min, jeg kjøpte bare en til han fra meg og ungene, han kjøpte én fra seg og én fra ungene, disse ble ganske dyre til sammen
Mammaen min og mannen hennes, her får alle gaver fra de
Pappaen min, han gir gaver til alle oss
Søsteren min og familien hennes, her får alle gaver fra de
Svigermor, hun gir gaver til alle oss
Svigerinne, hun gir gaver til alle oss
Kusine til mannen med familie (3 barn), de gir gaver til alle oss
Onkelen min med familie, de gir gaver til alle oss
Mellomste gir til nabogutten og får fra han
Både jeg og mannen har en veldig mye større familie enn dette, så vi velger ut fra hvem vi er mest sammen med. Ingen av oss store gir eller får vennegaver, men akkurat i år fikk jeg fra en kollega fordi jeg hadde hjulpet henne med å strikke lue til nevøen hennes.
Hun som er gift med den ene broren min har i noen år villet kutte ut gaver til oss voksne. Heldigvis er jeg og brødrene mine så glad i å gi/få gaver at hun har blitt nedstemt.
Jeg var derimot så barnslig i år at siden brødrene mine ikke ga bursdagsgave til mannen min, så fikk ikke konene deres av meg heller. Det er første gangen det skjer. Jeg og brødrene mine gir alltid til hverandre.
Sånn i motsetning til en del andre, så har vi tre generøse foreldrepar og noen gjenlevende besteforeldre med god råd. I tillegg har vi voksne venner vi fremdeles gir til og får fra. Men i familien gir vi ikke til voksne søsken med barn. Da gir vi kun til barna.
Vi har tonet ned julegavene kraftig i år fordi vi er lei av å kjøpe - og få - svindyre og overdådige gaver. Det har de siste årene vært rene penge- og gavegaloppen. Vi har en grense med våre vennepar på rundt 200 kroner. Både vi og ungene har alt vi trenger, og barna ble kjempeglade for gavene de fikk, selv pakkene med truser jublet de for. Vi brukte under 500 kr per barn.
Vi fikk likevel mye vi satte stor pris på; Steketakke fra foreldre, god vin, god kaffe, litt uteklær og diverse interiør. Samt litt penger og gavekort.
Jeg er veldig fornøyd. Jeg fikk printer, dessertskåler, støvler, kokebøker, billetter til standup, litt penger, parfyme, og den aller beste gaven: En diger pose med bare banantwist. :humre:
.jpg)
