Ansatte som synes de er veldig "gode på data" og som kommer og forteller meg hva som er galt med PCene etter at 3 personer IT-avdelingen har drevet feilsøking i en time.
Nei, det er ikke fordi de PCene har Windows XP at vi har det problemet vi har, og det vil heller ikke hjelpe med det trikset du lærte deg da du hadde et helt annet problem på samme PC. :catfight:
Hadde vi bare kunnet bestemme dette selv, så ja... Det er litt komplisert å forklare uten å avsløre alt for mye hva jeg jobber med og hvor, men det er uansett slik at det er kundene vår som bestemmer hvordan de enkelte PCene skal settes opp. Det er et opplegg altså... :sukk:
MEN, det er ikke det som er problemet denne gangen, og forhåpentligvis er det slik at vi som følge av dette får helt nye PCer fra denne kunden, og da OGSÅ høyst sannsynlig med nyere programvare enn det vi har nå. :rolleyes:
At en jeg jobber på under samme tak med viser seg å ha samme app som meg på tlf, Happn, og i tillegg sender meg en charm. Ikke nok med det, han sendte meg deretter en fleipete melding på FB om jeg blir meg på date. Jeg takket selvfølgelig nei. , Han driver også å stryker meg i nakken når vi møtes på jobb (altså, jeg står gjerne i samtale med noen andre når han kommer så jeg ikke ser han kommer). Og nei, det er ikke koselig. Han virker hyggelig, men ikke min type. Vi skal også kunne omgåes på jobb uten at det blir kleint.
Når folk kjører ut på motorveien i 60 km/t
Folk som bremser på vei inn i tunnelen
De som på død og liv skal blinke seg inn foran meg - når det ikke er noen bak
De som kjører i venstre fil under fartsgrensa slik at man ikke får kjørt forbi busser og sånn...
Bivirkninger av ny migrenemedisin. Trøtt og kvalm. Som å være gravid uten å få den morsomme avslutningen. Kan ikke bøye meg uten at det tyter oppkast ut ørene på meg. :hylgrine:
Jeg irriterer meg visst mye om dagen, men når den nyinnflyttede naboen velger å holde fest ute på verandaen sin (på skrå ned for soverommet mitt) på innflyttingsdagen sin og jeg velger å gå å legge meg på vesla rom, men bli vekket nok en gang etter en halv time av at naboen over gata også dundrer musikk kø 0330 da blir jeg irriterert. Bah. De nede spilte ikke høy musikk, men stemningen var god blant gjestene og de hørtes dermed veldig godt.
Hodepine for ørtende gang i ferien. Jeg som nesten aldri har hodepine. Og den forsvinner jo verken med søvn, vann, massasje eller smertestillende. :gaah:
Pleierundt du å drikke kaffe om morgenen, men ikke i ferien? For det kan skape hodepine for kroppen er vant til å få sin dose med koffein på morgenen. :btdt:
Var lege som sa det til meg.
Pleier du å drikke kaffe om morgenen, men ikke i ferien? For det kan skape hodepine for kroppen er vant til å få sin dose med koffein på morgenen. :btdt:
Var lege som sa det til meg.
Folk som går saaaaaakte og sperrer veien for folk bak seg; ut og inn av trikk, inn i butikken osv. Og folk som går i grupper og breier seg ut over hele fortauet/veien og ikke gang gidder å flytte seg litt så folk kan få slippe forbi når de oppdager at det er folk bak dem. Seriøst? Folkeskikk folkens?
Generelt folk som er i veien egentlig. :sur:
Jeg kjenner nå at jeg for øvrig har gjentatt meg selv, og høyst sannsynlig har klaget på dette før i denne tråden. Ingen bedring i sikte med andre ord, verken av "folks" oppførsel eller av min irritasjon rundt temaet. :skuffet:
JA! Kunne ikke vært mer enig. Enkelte beveger seg rundt i byen som om de er de eneste menneskene som betyr noe på planeten. Ta hensyn? Næsj. Slippe folk forbi? Næsj. Gå til side dersom man må stoppe (høyst sannsynlig fordi noe innmari viktig skjer på telefonen)? Næsj.
Jeg møtte en av den først-meg-selv-og-så-meg-selv-skolen her om dagen, forresten. Eller, jeg møtte på bilen hans. Som han hadde parkert midt i veien, sånn at jeg måtte rygge og kjøre en omvei for å komme til huset mitt. Hvem er det som synes det er helt greit å parkere bilen sin midt i veien? Og når jeg sier midt i så mener jeg midt i, det var ikke mulig å kjøre forbi på noen av sidene, selv om jeg hadde vrengt bilen min godt ut i grøfta.
Etter flere år som hjemmeværende, så finner jeg omsider en jobb, LANGT vekk fra der jeg trodde jeg skulle havne. Og så oppdager jeg til min store overraskelse at jeg faktisk trivdes. Da er det innmari irriterende at dette bare skulle vare et halvt år, frem til bedriften skulle legge ned. Føles ekstra kjipt å sitte her like mye uten jobb som før da :(
Jeg hadde en "nær-stemplet-som-Pokemon-jeger"-opplevelse her om dagen. :knegg: Jeg gikk fra jobb til trikken, og leste samtidig en mail jeg hadde fått inn på jobbmailen min, og plutselig gikk det opp for meg at "alle" sannsynligvis trodde at jeg gikk å jaktet på en eller annen Pokemon. :eek: Så jeg fikk telefonen fort ned i veska, og konkluderte med at jeg aldri kan gjøre det igjen, før etter at denne farsotten har lagt seg igjen. :knegg:
:klemme: Så utrolig kjipt! Og litt bra også da. Bedre å trives på jobben uansett hvor lenge det varer, tross alt. :jupp:
Var det selve jobben eller bedriften som gjorde at du trivdes så godt da? Kanskje det går an å finne en lik type jobb igjen?
Det var et problem også før Pokemon Go kom, men det er jo ikke akkurat blitt bedre etterpå. I dag var det en smarting som plutselig stoppet opp midt i trappa på vei ned fra broen som går over Oslo S (den på Grønlandsiden), han hadde jo fått en viktig (?) tekstmelding. Det gjorde han så plutselig at jeg holdt på å renne ham overende. Det hadde jo vært en festlig start på dagen for oss begge.
Det har flyttet inn noen nye naboer under oss som har baby som gråter HØYT en times tid hver natt.
Jeg har hatt nattgråtende baby selv og vet at det ikke er så lett å få gjort noe med. Samtidig holder denne babyen meg våken, så jeg synes det er lov til å irritere seg selv om jeg på ingen måte akter å ta opp problemstillingen med den nye naboen. (Som å foreslå at de lukker vinduet. :sparke: )
Her om dagen måtte jeg sykle gjennom byen, fra Grønland til Majorstuen, og det er jo fullstendig umulig uten å sykle ganske mye på fortauene, pga trikkeskinner overalt og nesten ingen sykkelfelt. Jeg syklet ekstremt langsomt og forsiktig, og stoppet ofte der det var trangt, men likevel holdt jeg på å bli gått ned flere ganger. :gaah:
Det er fint for folkehelsa og miljøet at folk sykler. Men hva skjedde med å dele veien? Tre i bredden opp Tåsenveien (det går ikke fort i oppoverbakke, selv ikke for sånne i cycleantrekk :sur:) hele den fordømte bakken opp fra Voldsløkka til Tsen?! Hva ER det med det? :sur:
Det er helt idiotisk, Pøblis, men jeg tror noen gjør det sånn for å sikre at det kun kjøres forbi når det ikke kommer biler imot. For der det er smalt er det livsfarlig at biler kjører forbi selv om det kommer bil i mot, for så å skvise den ene syklisten ut mot grøft/fortau. Det er MANGE biler som kjører sånn (inkludert min egen mann! :gaah: )
Det er ikke idiotisk. Kjører man forbi en syklist så skal man uansett blinke ut og kjøre forbi på samme måte som om det var en bil, og bare når det ikke kommer noen imot. Dele veien betyr ikke at man skal kjøre ved siden av hverandre samtidig, med trafikk imot, og at syklisten skal ligge på veiskuldra og ikke ta noe plass i bilveien. Så er det en syklist i veien må man uansett ligge bak til det er mulig å kjøre forbi, på samme måte som om det var en traktor, eller andre kjøretøy som ikke går så fort. Og da tar mye lenger tid å kjøre forbi tre syklister som ligger etter hverandre, enn tre syklister i bredden.
Minst to i bredden er vel det som anbefales når flere sykler sammen.
Men når tre syklister i bredden unngår å slippe frem bilene i påfølgende busslommer, blir det vanskelig for snille, tålmodige og sykkelvennlige sjåfører som meg selv å unngå å bli irritert, gitt. :sur: Dele veien betyr slippe frem også.
Disse var litt artige å lese etter hverandre. :knegg:
Jeg er VELDIG enig med nolo, og har akkurat brukt minst en planleggingsdag tilsammen på info man raskt kunne lest gjennom på e-post... Det veies opp av finfin avdelingsleder som sier: "De møtene der kutter vi ut i år. Den infoen gir dere rett til hverandre i stedet, og så bruker vi tida på noe mer nyttig." :danse2:
Kjennes fryktelig kjipt nå, men jeg viste jo om det da jeg gikk inn i dette. Var et halvt års vikariat som assistent i en liten familiebarnehage dette, og nedleggelsen var planlagt da jeg kom inn. Hadde det vært av lengre varighet så hadde jeg nok aldri sagt ja til det...
Hadde aldri sett for meg en slik jobb. Meg i en barnhage liksom... Starten var litt tøff, men etterhvert ble jeg jo glad i disse smårollingene, og jeg begynte å glede meg til dagene jeg skulle dit.
Jeg er ennå i tenkeboksen på om jeg skal forhøre meg rundt etter noe tilsvarende. Sjansene er vel små for t jeg får noe, for jeg har ikke utdannelse i den retning. Samtidig som jeg jo får gode referanser ut mot private familiebarnehager i nærområdet.
Det jeg bare må finne ut av først er om dette er noe jeg faktisk vil fortsette med. Altså at det var jobben i seg selv jeg savner, eller om det var helheten akkurat der jeg var, med både opplegg, ansatte og ikke minst ungene.
Folk som ikke tar nei for et nei. "Kan jeg stikke innom en tur?" "Nei, det passer ikke så godt i kveld, jeg er veldig sliten." Fem minutter senere, dørklokken, tjohei. :gal:
Når jeg trykker "Avslutt abbonnement" ved en feiltakelse, og ikke aner hvilken tråd jeg nå går glipp av. :knegg:
Du har min medfølelse. Jeg får superhodepine hvis jeg glemmer kaffe en dag ... pluss at da sovner jeg rundt 11:38 a.m. :(
Selv blir jeg smågal av tredje hjemmesykedag denne uka. Ikke frisk nok til å jobbe, ikke syk nok til at jeg klarer å legge fra meg panikken over alt som må gjøres når jeg er på plass igjen.
Folk som parkerer sykkelen rett innenfor døra og gjør det vanskelig å komme inn. Rommet er 100 kvm og har sykkelrack på tre sider, i to høyder, og har mye ledig plass.
Når man kommer småspringende (dårlig tid) inn i barnehagen nøyaktig når de åpner, får på jentungen innesko og følger henne inn.
En ansatt fikk tydelig med seg alt dette, og presterer si ''Ja Lykke (jentungen), har du fortalt pappa hva vi gjorde i går?''..... Som leder til en lang samtale der jentungen stolt viser frem tegninger++.
Virkelig? Det kunne ikke vente til jeg hentet henne? :mumle:
Å få klage av de som bor under. Klagen besto av at vedkommende var lei av hopping, løping og tramping. Dette hadde i følge klagen pågått i så lang tid av de nå var så lei at de måtte bare si i fra, med en haug smilesmileys, apegjemmeansikt-smileys osv.
Vel. Jeg vet hvordan det er å bo med noen over seg. Jeg vet at det kan høres veldig godt, spesielt om man herjer i over lengre tid. Der jeg bodde sist var ikke huset godkjent for utleie og heller ikke lydisolert. Der hørte man stemmer til de oppe. Her er det ikke stemmer som høres. Ja, om man ikke hyler da. Den lyden går igjennom. Men det er bevegelsene som forplanter seg i bygget. Dermed får heller ikke jenta herje inne. Hun får ikke løpe, hoppe eller andre ting som kan være til bry. Men ja, at det er unntak, det skjer. Hun er da tross alt 7 år, men da er det over på veldig kort tid. Aldri snakk om så mye som minutter en gang. Jeg går også over gulvet. Ytterst sjeldent jeg har behov for å hoppe, løpe eller herje på andre sett og vis. Hender seg jeg støvsuger da, eller mister ting ut av kjøkkenskapet. Det skjedde forøvrig i går. Mikseren ramla ut av hjørneskapet ,kanskje 10 cm ned til gulvet. Da kom klagen. Om den var relatert til akkurat det dunket vet jeg ikke. Jenta satt i alle fall i sofaen og tittet på TV. Jeg skulle bake.
Barna nede løper ofte frem og tilbake over gulvet. Det høres godt. De klasker igjen ytterdøren. Det rister i huset. Ja, og de roper gjerne høyt utenfor vinduene om morgenen. Vel vel. Det er da barn. De tenker faktisk ikke alltid konsekvenser.
Er det slik at om man bor i andre etasje, med noen under seg, at man helst ikke skal bevege på seg? Må vi liste oss på tå for at vi ikke skal få taklampa nede til å skrangle? Jeg har møtt min overmann/dame når det kommer til klaging.
Jeg vet ikke en gang om de nede også er medlemmer av FP. Skulle det så være så er det greit det også. Vi hopper ikke, vi herjer ikke. Vi bare prøver å bo som normalt.
Luvi, svaret er "ja, det er lytt her". Hilsen noen som bor under familie med sønner på 3 og 5 år, med far som smeller med ytterdørenog bildører døgnet rundt, mor spiller piano og synger.
... når dere snakker om lyder så minner det meg på at jeg er irritert over at jeg ikke skjønner hvorfor lyder utenifra og inn høres bedre enn lyder innenifra og ut. Hvordan er det mulig? Dette med trinn og luftlyd vet jeg (dvs at lyden forplanter seg anderledes i matrialer enn i luft slik at man kan høre de som går i etasjen over, men ikke at de snakker)
Hun klagde på en dårlig dag. :flau: Jeg sa det som sant er, vi prøver så godt vi kan å ikke bråke unødvendig, at jenta ikke får herje inne, men at vi må få bevege oss som normale folk og at innimellom er det små krumspring som sjeldent vedvarer. Jeg sa også at jeg hører barna hennes godt, men at jeg ikke klager fordi de er da tross alt barn. Jeg kunne nok svart det samme, bare på en hyggeligere måte. Jeg skjønner rett og slett ikke grunnlaget for klagen over hodet. Hun hadde kanskje bare en en da dårligere dag enn meg. Det kan skje den beste. Når jeg treffer henne neste gang kommer jeg til å beklage at vi høres, men det er ikke mye mer jeg kan få gjort.
Min beste gjetning er at når lyd kommer ut, sprer den seg over stort areal og har ingenting å lage ekko i. Når den kommer inn, sprer den seg i et rom og blir reflektert av veggene.