Italia også, mener jeg at jeg så et sted. Jeg gav på tirsdag, bare min andre gang, men er endelig i gang da. Har fra jeg var helt ung lagt ganske lavt i blodprosent, men nå er den jevnt høy nok. Ulempen er de kjipe jerntablettene, magen blir jo ikke glad. Tar dere alle dem i tre uker etter hver gang? :vetikke:
Hvilke har du? Jeg har noen nå som ikke påvirker magen i det hele tatt, de er røde, husker ikke i farten hva de heter. Har prøvd andre før som gjør meg rar i magen, men disse gjør det ikke. De pleier å ha forskjellige på Blodbussen i hvert fall. Jeg må ta i hele perioden i mellom siden jeg har vært lav på HB en stund.
Jeg tenkte ikke på å sjekke disse før jeg dro for å gi i dag. Det er påvist ZIKA i Miami og deler av østkysten. Vi har ikke vært der, men det hjalp ikke at vi kun hadde vært i midt og vest av Florida.
Jeg tar ikke tabletter i det hele tatt. Magen liker ikke, jeg glemmer og sånn. Har aldri fått beskjed om at noe er for lavt så da fikser vel kroppen selv? :vetikke:
Litt det jeg tenker nå også. De jeg fikk nå heter Niferex. Har ikke orket å starte, har nok med å balansere alle fodmap'ene om jeg ikke skal få vondt av andre ting også. :nemlig:
Jeg tar de som kommer på et hvitt brett. De røde liker ikke magen min.
Nå ble jeg riktignok ganske i tvil om jeg egentlig spiste noe som helst tabletter etter forrige besøk :gruble: Jeg bør det, for å unngå for lav blodprosent.
Niferex skal være ekstremt skånsomt for magen, da. Det er derfor de pillene er ganske mye dyrere enn andre jerntabletter. Litt sånn jerntablettenes Rolls Royce (sa en farmasøyt til meg forleden).
Sist jeg ga blod og ba om disse tablettene, ble det hanket inn en annen dame for å forklare meg hvorfor disse ikke var noe bedre enn de andre typene. Men hvorfor var de ikke noe bedre, mon tro? :gruble: Jeg lurer på om de mente at de var lite effektive for å øke blodprosenten?
Vel, jern er jern. Så Niferexen er ikke bedre, bare skånsommere. Slik jeg har forstått det. Jeg tåler jern bra, og gadd ikke betale dobbel pris, så jeg gikk tilbake til Duroferon.
Jeg gir på A-Hus og mine heter Niferex 100 mg Fe++, jeg får 20 etter hver blodgiving. De er skånsommere synes jeg. Nå ligger jeg på +/- 15 Hb, så jeg spiser de jeg får utdelt i 20 dager og ikke noe mer etter det.
Når heg fikk lov å gi så slurvet jeg med jerntablettene, men det gikk stort sett alltid bra, en gang lå jeg på grensen til for lavt. Jeg spredte ut når jeg tok tablettene og tok nok sjelden alle jeg skulle ta. Jeg ga over 40 ganger.
Jeg tar alle jerntablettene jeg får. Det er en del jeg ikke tåler, magen slår krøll på seg. Jeg husker aldri hvilke som er gode for magen. Jeg ber om noen snille, men de jeg får reagerer jeg på. Jeg må be om noen superdupersnille neste gang.
Jeg får dessverre ikke gi siden jeg har kreft, men oppfordrer alle til å kjøre på. Jeg ser ukentlig hva de gjør med blodet deres og det er superviktig!!
Klem D'Arcy. Jeg får ikke heller gi på grunn av kreft, men det er i hvert fall for at jeg HADDE kreft og ikke for at jeg har. (Og jeg visste jo ikke en gang om at jeg hadde den før den var ute).
Kan noen forklare litt rundt det å bli benmargsdonor? Steg for steg fra man leverer inn lappen om at man ønsker bli det, til man kanskje donerer.
Hører flere sier at benmargsprøve er fryktelig vondt, men ut fra det jeg leser skjer dette i narkose (vanlig med feber og slikt i etterkant), eller ved å få benmargsprøver fra blod.
Bare blodgivere kan melde seg i benmargsgiverregisteret. Du må være mellom 18 og 40 år, og da står du i registeret til du er 55 år. (dette gjelder ubeslektet giver)
Man gir beskjed når man gir blod at man ønsker å blir benmargsgiver, og fyller ut samtykkeskjema. Det blir tatt en helt vanlig blodprøve samtidig med de andre prøvene når du gir.
De fleste hører aldri noe mer.
Når noen trenger benmarg letes det etter best match i hele verden. De plukker da f.eks ut 10 mulige givere, med nærmest mulig lik vevstype. Disse blir kontaktet enten direkte eller gjennom deres blodbank. De blir da bedt om å ta en blodprøve til hos blodbanken, og fyller ut et skjema om helse og "risikoatferd". (Det kan godt være at giveren ikke er blodgiver lenger, men det kan hende man likevel kan gi benmarg). Denne blodprøven sjekker enda bedre hvem som matcher best. Hvis du blir valgt kommer du til en samtale og helseundersøkelse.
Man kan trekke seg som giver når som helst før forbehandlingen av pasienten begynner (da ødelegges pasientens egen benmarg).
Det er to måter å gi benmarg på, bestemmes av behandlende lege og delvis hva som passer best i forhold til giver.
Hoste benmarg: Skjer på Riksen, i narkose. Benmarg tas fra hoftekammen. Giver kan vanligvis reise hjem dagen etter. Man blir litt øm og noe smerte øverst i setet noen dager, og skal være litt forsiktig en ukes tid med løft/stor fysisk aktivitet.
Gir stamceller: Giver får sprøyter med stamcellevekstfaktor i 5 dager. Det gjør at flere stamceller slippes ut i blodet. Stamceller høstes vha aferese. Du tappes som en vanlig giving, men underveis sentrifugeres blodet og stamceller tas ut. Du får tilbake resten av blodet. Dette skjer i flere omganger, av og til to dager på rad for å få nok. Sprøytene kan gi skjelettsmerter, lettfeber/hodepine.
Jeg jobber på en blodbank med ca 3000 tappinger i året, ca 1000 aktive giver (gitt minst en gang det siste året). Et par ganger i året, max 5 i snitt, får vi forespørsel om å ta utvidet blodprøve til benmargsgiverregisteret. Jeg har jobbet her i snart 17 år, og tror det bare er noen få som faktisk har gitt benmarg. Så som du ser er det ikke ofte. Det er derfor det er så viktig at så mange som mulig står i registre rundt om i verden.
Jeg takket nei til jerntabletter, har aldri behøvd å ta heller. Dagen etter ble jeg oppringt av lege fra sykehuset, ferritin var litt høy, men de skulle følge med fremover. Er pga jeg har spiral. Alltid hatt fin blodprosent også.
Jeg har vært registrert som benmargsdonor i ihvertfall 15 år, enda ikke blitt kalt inn på noe ekstra. Registrerte meg samtidig som jeg ble registrert som blodgiver, mener det var et eget felt som skulle krysses av for det.
Fikk da også beskjed om at sjansene var mikroskopiske, men jeg tenker at skulle det slumpe at noen trenger min benmarg og det står mellom liv/død, så er jeg ihvertfall registrert.
Jeg står oppført som beinmargsdonor, og ble innkalt til en utvidet blodprøve for noen år siden. Dessverre var det ikke en god nok match, men jeg håper personen fikk hjelp likevel.
Skulle jeg så gjerne gjort - men de har jo så strenge regler! Ga blod tidligere, men etter tre år i utlandet, har jeg fått 5 års karantene. Til tross for at jeg er frisk som en fisk.
Jaja, vil de ikke ha blodet mitt, så får det vel bare være da!
Tenk om du eller dine nærmeste skulle trenge blod. Da er de fleste glad for at det er så pass strengt.
Selvsagt ønsker blodbanker blod. Men vi ønsker minst mulig risiko for pasientene også.
Jeg kan trolig bli blodgiver om ca 6 mnd. Jeg har ikke kunnet tidligere pga en piercing i slimhinnen, dvs under leppen. Denne har jeg hatt i omtrent 20 år så såret har vært godt grodd, men har like vel ikke kunnet gitt blod. Nå har jeg akkurat vært og fått lukket dette hullet kirurgisk så da håper jeg at jeg kan stille som blodgiver om 6 mnd. Det er i alle fall den tiden som står at det skal gå fra man fjerner en piercing så vidt jeg husker.
Ring din blodbank for å høre. Noen typer er godkjente. Og det avhenger gjerne av dose også. Skal noteres på skjema hver gang selv om det er godkjent, det gjelder ALLE medisiner, også reseptfrie, om du ikke får annet beskjed.
Jeg har nå gitt for 5. gang, og det går fortere og fortere. Litt i overkant av 6 minutter tok det denne gangen. Synd det tar 1 time hver vei å komme seg til blodbanken.
Jeg har gitt plater for første gang. Det tar lenger tid, men er helt greit. Jeg var der ca 1,5 time. Det går sikkert litt raskere neste gang.
Jeg fikk beskjed om å ta med bok for lese underveis. Det gikk ikke for jeg måtte følge med og pumpe halve tiden. Neste gang tar jeg med et blad. :ilandsproblem:
Jeg får ikke lov til å gi lenger. :( Fikk telefon i går om at jeg har utviklet antistoffer som ikke er farlig for meg, men gjør at jeg ikke kan være blodgiver. Så det var det. Synd, men selvsagt forståelig og riktig.
Hentar opp denne igjen. No er eg endelig klarert for å tappe. Men så ringer legekontoret og oppdaterer meg på diverse blodprøvar, og eg har ein Hb på 12 og forhøga verdiar av kreatining og lave verdiar av albumin.
Grensa er 12,5 på damer. Men er du på utredning for noe eller har noen prøvesvar hos legen som skal følges opp så får du trolig ikke gi før det evt er utredet ferdig. Det er vel en grunn til at prøvene er tatt.