Auda.. :( god bedring! For to år siden var det ei her som måtte hentes i ambulanse og sy 19 sting i leggen etter et ublidt møte med et turnapparat... nå har hun et imponerende arr som ser ut som det har kommet fra et haiangrep. :knegg:
Jeg ergrer meg bare over barn som er vanskelige å legge, men det har jeg nok litt av skylden for selv.
Ellers er det faktisk ikke mye jeg irriterer meg over for tiden. :zen:
Dette er veldig greit med facebookgruppe for klassen. Hos oss er det mange som sier fra om at det er levert ut invitasjoner, sånn at man vet at man skal lete etter den. Sønnen min har en tendens til å putte sånt inni den lomma til regntrekket eller nederst i sekken og da er det ikke alltid lett å finne dem. Heldigvis bruker han å komme på at han skal i bursdag da, så tror ikke vi har gått glipp av noen.
Fredag, og jeg jeg har så utrolig sett frem til bad med stearinlys, vin og god musikk. Tappet i karet og er klar til å hoppe oppi, så greier jeg faen meg å meie ned en rosa neglelakkflaske i fliseguivet :gaah:
Når jeg så skal fjerne en hel flaske skarprosaneglelakk fra flisegulvet viser det seg at det eneste jeg har av neglelakkfjerner er en sånn flaske med svamp i, og den varer ikke lenge kan jeg fortelle.
Skal spare dere detaljene, men se for dere en halvnaken Nextlife på flisegulvet som skurer rosa neglelakk med gryteskrubb. :gaah:
Folk på kino ( voksne) som prater, tar frem mobilen i hytta og tryne og er enda mer bråkete og lager mye støy med bevegelser ( voksen som gjemmer seg under skjerfet med barna og løfter det høyt).
Generelt sitter foran meg på kino og er stappteite.
Alle de som hver eneste dag sperrer trafikken fordi de insisterer på å stoppe midt i veibanen rundt parkeringsplassen ved skolen fordi barnet deres tydeligvis ikke klarer å gå de 1-5 ekstra meterne fra en av de mange ledige parkeringsplassene. :mad::mad:
Og med regn på snøen fra helgen er bakken opp fra huset mitt såpass glatt at jeg nesten ikke kom opp med blikkboksen av en leiebil. Savner piggdekkene mine. :leppe: Håper de har fiksa bilen min i dag.
Mens jeg ikke ser poenget med snø i det hele tatt. Jeg håper vi får samme vinter vi hadde for to år siden, ingen snø før januar og alt borte innen starten av mars. Det var helt supert. :jupp:
Jeg må skrive 2500 ord på eksamen i dag. Siste fridag før innlevering. Motivasjonen er lik null, migrenen ligger og murrer og jeg vil egentlig bare krype under dyna.
Er det lov å irritere seg over mensen? Jeg synes det blir mer og mer vondt og dritt og alt det der. Og så varer det alltid i mist 7 dager. Jeg blir gal.
Ja, det er lov. Jeg er 31, skal ikke ha flere barn og må likevel ha mensen i sikkert 20 år til. I tillegg er kobberspiral det eneste prevensjonsmiddelet jeg tåler, men det gjør til gjengjeld mensen mye, mye verre. Å sterilisere meg koster alt for mye. :sur:
Canal digital. Jeg bestilte bredbånd og tv i Februar. Har ikke hørt et pip, bortsett fra i August da det plutselig var kjempeviktig å grave ned kabelrøret med en ukes varsel. Hadde det ikke vært for at jeg leide Mann Med Gravemaskin til jobben hadde jeg sagt opp hele greia, men nå har jeg jo allerede brukt masse penger.
Og - 7-10 virkedager for å få svar på mail? :tullerdu: Fikk svar fra entrepenøren da, om enn ikke så hjelpsomt.
Jeg har ingen gardiner i stua. De henger på vaskerommet. Noen må stryke dem før de kan henges opp. Noen her i huset liker gardiner, men kan ikke fordra å stryke. Andre her i huset stryker rett som det er, men bryr seg ikke om gardiner. Irriterende kombo.
At jeg er trøtt og sliten! Og at ingen kommer for å brette sammen den syke haugen med rene klær som burde vært lagt på plass for lengst. Lurer på hvor lang tid det tar før jeg innser at det rett og slett ikke kommer noen for å gjøre dette.
Regn, slaps, sørpe - og nevnte jeg regn?
Rektor som når jeg sier jeg kan være vikar i morgen siden begge kollegaene mine igjen er syke - selv om jeg egentlig har fri og masse planer - presterer å si at "det kan jeg få lov til, men da må jeg avspasere på skidagen senere i vår". Jeg sa nei takk og gikk. Undervise seks timer i morgen med alt det medfører av forarbeid for å avspasere fire timer skidag.
De får ufaglærte vikarer i morgen, og det blir kaos. Garantert.
Hos oss var det i tillegg slik at det som faktisk var mitt, var ting hun hadde samlet på selv om jeg hadde bedt henne om å kaste det; gamle skoleting, slitte plakater, utslitte klær, etc. Enden på visa ble at jeg tok med så mye som mulig og kastet det. Ble ikke bedt om å hente mer når hun skjønte det gikk på søpla.
Veldig fint med en sånn tråd, så slipper man å få det ut for eksempel i et Skype-møte, der man sender en direktemelding til en av de andre deltagerne med "Guuuuud, hvor er han dog irriterende!" og glemmer at det er den man sender til som presenterer i møtet slik at alle ser det som kommer opp på skjermen! :haha:
(Det var IKKE meg, jeg satt sammen med en stakkar som var redd det var ham hun mente, men det var det visst ikke. :haha: )
Vi har fortsatt rotet til hele familien, vi kjøpte barndomshjemmet mitt - og foreldrene mine tok med seg spisebordet (tuller ikke), og lot alt annet være. Praktisk fordi vi flyttet hjem fra utlandet, og manglet møbler, ikke så praktisk nå som vi fortsatt har alt rotet. :gal:
I tillegg er vi de eneste i hele familien som har loft, så det er fullt av stæsj fra tanter, onkler, bror, foreldre, you name it. Vurderer container.
Vi flyttet også inn i barndomshjemmet til mannen og fikk med masse møbler og rot på kjøpet. Vi hadde ikke hatt nok møbler siden vi flyttet fra en liten leilighet, men nå er det meste byttet ut etter snart 14 år.
Etter et par år fikk mannen overtalt moren og søsteren til å gå igjennom de tingene som lå i kjelleren, så da tok vi det for gitt at det som var igjen etterpå var ting de ikke ville ha. Så bortsett fra bilder og andre ting som har sentimental verdi for mannen har resten gått til loppemarked, kleskontainer og i søpla. Vi har en stor kjeller, så var lett å bare oppbevare ting, men tok en skikkelig opprydning når vi startet med innredning av kjelleren.
At pappa bli fornærmet fordi jeg ikke gidder å gå gjennom esker fra tidenes morgen hjemme hos de. Jeg har sagt at de bare kan kaste. Jeg trenger ikke å se hva som er der, har ikke sett i de på 20 år.
At min nye mobil, var innom hovedsentralen her kl halv 10 i dag og gjekk til mitt lokale postkontor. Men eg får den ikkje før på mandag, sidan det ikkje er post på lørdagar.
Å måtte tilpasse hverdagen min til medisiner, bivirkninger og sykdom hele tiden. Å måtte jobbe så hardt med å holde vekten. Å ha en sykdom som ikke viser på utsiden. Så irriterende at det er rett før jeg eksploderer.
Jeg også følte på den i går. Og gikk ut en tur. Hadde tenkt til å gå en lang tur, men var så kaldt at jeg tok den korte i stedet.
Resultatet i dag, er at det ser ut til at bihulebetennelsen har blusset opp igjen. :mumle: Og jeg som akkurat var ferdig med antibiotika. Bah! Så nå tør jeg ikke bli med venninna mi for å prøve sitski i dag.
At jeg skal jobbe litt hjemmefra på kvelden, og har lovet å få in et par timer ekstra i uka og er motivert og har oppgaver og tid i kveld, men... neida, da får jeg ikke logeg på systemet!
Når bandylaget til eldstemann blir decimert, en spiller av gangen, av motspillere som takler dem rått og sender dem på legevakten en etter en. Ute at dommerne klarer å ta tak i det. For pokker, bandy er ikke en kontaktsport!
Det er tatt opp med forbundet, ja. Det har skjedd gjennom hele vinteren, mange enkeltepisoder. Noen ganger er det uflaks og at gutta går "all in" selv, og tryner, men nå er det en som er ute med taklingspåført kragebeinsbrudd fra denne uken og en med armbrudd, også påført, fra før jul. Etter en kamp før jul havnet tre spillere på legevakten, en med armbrudd, en med hjernerystelse og en med fire sting. :dåne:
Og, for å forsvare sporten: Dette er IKKE normalt! Bandy er en sport med lite skader, tross den utrolig farten de har, skarpt stål og harde skudd. Og relativt lite beskyttelse. Stort sett er det veldig fint spill, og fin oppførsel. Men de er i en alder nå der mange nok undervurderer egen styrke, noen har plutselig blitt svære slamper, andre er fortsatt små knøtt. Og mye hormoner og temperament!