Puslingar av Atle Berge. Om Alexander Kielland-ulykken (hva er riktig skrivemåte her?). Jeg liker ikke måten han skriver på, i enhver annen historie synes jeg det ville være platt og forutsigbart. Men dette er jo en blanding av dokumentar og fiksjon, og jeg synes derfor allikevel det er leseverdig.
Jeg ser Wikipedia bruker "Alexander L. Kielland-ulykken" og skriftlig mener jeg å huske at det ble brukt på den tiden, i erstatningsakene og slikt. Muntlig er vel "Alexander Kielland-ulykke" helt greit.
Det var en alt for mye oppramsingsbok for meg så jeg ga opp og har gitt den til Yngste. I steden har jeg tatt fram en bok som har unngått meg siden 2003: Hva er det som finnes i skogen barn? av Beate Grimsrud. Den virker mer i min smak og er lovende så langt.
Nå begynner jeg på "Jevnet med jorden - Brenningen av Finnmark og Nord-Troms 1944" av Per Kristian Olsen. Den virker mer min stil enn Narvikboken. Digitalt (på telefonen) leser jeg "Owen Wingrave" av Henry James.
Prøver meg på The stand, fullversjonen, av Stephen King. Litt tungt siden den er på engelsk. Jeg anser meg som rimelig oppegående på engelsk men tydeligvis ikke på dette nivået.
Ikke noe for meg altså, jeg er en utålmodig leser.
Må leser jeg Drageløperen av Khaled Hosseini. Jeg har lest den før og liker den nå også. Den dukket opp fordi jeg leste Og fjellene gav gjenlyd av Hosseini tidligere i vår.
Jeg har begynt å lese igjen - nok en gang. Nå har jeg truffet blink med begge de første bøkene - først den foreløpig siste Elling-boka til Ambjørnsen, «Ekko av en venn», og nå «Oppløsningstendenser» av Nina Lykke. Begge er som skreddersydd for meg, må jeg bare si - verdens meningsløshet så presist analysert at det er en fryd.
Nina Lykke: «Men et sted er lyset alltid på, et sted er noen alltid på vakt, jeg ville aldri greie å bryte sammen på en slik måte at det ville skaffet meg omsorgen jeg trengte.»
«Men gjennom denne latteren kjenner jeg likevel kjedsomheten i hver trevl av kroppen, for jeg er ennå edru nok til å oppfatte alt. Og nok en gang får jeg assosiasjoner til det religiøse, for folk virker like lettet over å få le under et kulturarrangement som jeg forestiller meg at de før i tiden var lettet over å få le i en kirke. Hvis presten eller poeten kommer med en liten spøk som i andre situasjoner ikke ville fremkalt så mye som et smil, ler man så det gjaller av den samme spøken med en gang man befinner seg i en kirke, eller på et kulturarrangement. Man forventer smerte og kjedsomhet, men at man etterpå skal føle seg vel, som etter en treningsøkt. Og fordi man forventer å kjede seg, blir man lettet over å få le.»
Så fint at du har funnet leseglede igjen, Bluen! Jeg er enig i at Nina Lykke er fantastisk. Jeg humrer mye av henne, hun er forøvrig også veldig god i bokbad.
Den handler om hvordan man kan bruke fotografering til å lære seg mestringsteknikker, og å være mer tilstedeværende. Jeg trenger begge deler, og jeg liker å fotografere så den er midt i blinken. :jupp:
Siden jeg "stjal" Mutter'n sine bøker av Khaled Hosseini starter jeg nå på Tusen strålende soler. Hittil har jeg likt både Drageløperen og Og fjellene gav gjenlyd av Hosseini. Alle er oversatt fra engelsk av Elisabeth W. Middelthon.
Jeg har rast gjennom Bienes historie, typ fem år etter alle andre. Likte den godt. Før det leste jeg Showtime! bare fordi, men det var sørgelige saker altså. Så kjedelig.
Jeg er gjennom bok 5 av De syv søstre, Lucinda Riley, fengende og lette bøker helt på grensen til kiosk, men holder seg for min del innafor i tilstrekkelig grad. Gode å ha når ting føles litt mørke. Nå har jeg lest noen sider av Ketil Bjørnstads Tyvetallet, femte bind i hans store saga om verden og eget liv. Den lover godt, jeg har likt disse svært godt til nå, men mulig jeg trenger Solsøsteren i parallell til litt tyngre lesedager.
Jeg har nettopp lest to av henne og tenkte å få tak i flere, jeg liker måten hun skrev på. Men ærlig talt, ikke kast bort timer av livet ditt på en bok du egentlig ikke liker å lese.
Mutter'n innprentet meg at hadde man startet på en bok måtte man lese den ferdig. Jeg har vært gjennom noen trasige leseropplevelser på grunn av det. Heldigvis tok jeg til vett for noen år siden og leser nå bøker bare fordi jeg liker dem eller har nytte av dem og avslutter lesingen hvis det ikke fenger/er til nytte.
I dag har jeg funnet fram en av Peter F. Hamilton: "The Abyss Beyond Dreams", en science fiction jeg tror er forhistorien til The Void-serien hans. Dette blir spennende. Det er to bøker til i Abyss-serien ser jeg.
Peter F. Hamilton sin "The Abyss Beyond Dreams" er såpass stor og tung at den reiser hjem i bagasjen. som reiselektyre har jeg funnet fram ""Brave New World" av Aldous Huxley, fra 1932. Boka starter med fire forord, jeg starta å lese dem, men stoppet. Jeg kan lese dem til slutt. Boka leste jeg sist i en norsk oversettelse på 1980-tallet.
Jeg har lastet ned de fire bøkene fra shortlisten til Womens Prize for fiction 2020 som jeg ikke alt har lest. (De jeg hadde lest var Hilary Mantels siste bok om Thomas Cromwell og Girl Woman Othee av Bernadine Evaristo, to strålende bøker. )
Jeg er ferdig med The Abyss Beyond Dreams og begynner på bok 2 av 2: Night Without Stars. Samtidig lurer jeg på hvor jeg har forlagt Brave New World. Håper jeg ikke har pakket den ned i en flytteeske.
Jeg fant den og er halvveis i Brave New World av Aldous Huxley. Hovedtemaene er vel fremmedgjøring, forbruk og ensretting, jeg skulle gjerne lest noen diskusjoner e.l. Er det noen som har tips til artikler om temaene boka tar opp?
I løpet av siste året har jeg lest 1984 og Brave New World, så da passer det å lese en tredje klassisk dystopi, Time Machine, så den har jeg lastet ned og startet på nå.
Men så kom en nydelig diktsamling i posten i dag: Vindpust med tekst og nydelige tegninger av Ewy Halseth. Jeg skjønner at denne skal jeg lese i håndterlige porsjoner og vil skifte mellom poesi og prosa.
Jeg startet på Dune av Frank Herbert siden en ny filmatisering er på gang. Akkurat startet, men liker virkelig det jeg har lest så langt, og jeg er egentlig ikke en sci-fi-fan.
Jeg hørte nettopp på slutten av Ingen tid å miste av Tore Renberg. Det var en flott og trist opplevelse. Den har fått veldig varienrende kritikker.Jeg antar at den kanskje slår an hos de som kjenner seg igjen i det å ha fulgt et gammelt menneske de elsker men også har et litt komplisert forhold til gjennom dette menneskets siste uker og år. Jeg tenker i allfall mye på moren min mens jeg hører på dette.
(Jeg likestiller lydbok med papirbok i denne tråden, håper ikke noe annet var meningen. Jeg elsker forresten at det er forfatteren selv om leser denne boka.)
Har lest ferdig Noughts + Crosses av Malorie Blackman. Virkelig en bok jeg anbefaler. Har bestilt resten av serien på biblioteket også. Eller jeg har bestilt bok nummer 2, og sendt inn skjema om at de må kjøpe inn resten av serien. Har tenkt å se serien på HBO Nordic også.
Jeg liker Renbergs bøker veldig godt, også Ingen tid å miste. Den er litt mer lavmælt enn mange av de andre romanene. Jeg har Tollak til Ingeborg på leselista, står på venteliste hos biblioteket.
På papir leser jeg nå The Songs of a Distant Earth av Arthur C. Clarke. Liten og herlig blanding av fantasering om etablering av menneskeheten i andre solsystemer, sammen med filosofering og annet spennende.
I ulesthaugen fant jeg Mythos av Stephen Fry. Jeg aner ikke hvordan den kom dit, men å lese om gresk og romersk mytologi er spennende og lenge siden sist jeg gjorde.
Jeg leser Sagaen om isfolket for tredje gang Første gangen var i 2004, andre gangen husker jeg ikke, men kan ha vært 2011. Husker lite, så jeg koser meg!
Måten den er skrevet på, gjentakelsene, språket ... den er vakker! Jeg har ikke lest alle på shortlist til Booker Prize, men jeg skulle ønske denne var der.
Og strukturen. Som en plog av trekkfugler. Og jeg synes den behandler temaet utrolig klokt og nennsomt og usentimentalt (selv om den ikke går av veien for å være emosjonell når det trengs).
Ja, er vel egentlig strukturen jeg mente med måten den er skrevet på. Virkelig en god og klok måte å behandle temaet på, ja. Usentimental, men så er det den gjentakelsen som får en til å tenke hver eneste gang. Utrolig virkningsfullt!
Den handler om to menn fra Midtøsten som mister døtrene sine, men skrevet på en original måte, som du forstår av det vi har skrevet. Anbefales virkelig!
Jeg er i gang med det samme. Har unnagjort trilogien om gutten, Sommerlys og så kommer natten og Keflavik-romanene. Neste på listen er Sprakingen i stjernene.
Jeg er fullstendig betatt. Men må lese andre innimellom. Det blir mye snø og kaffe, liksom. :knegg:
Jeg er også fjetret. Ble inspirert til å lese Sommerlys...etter at Mats Eilertsen gav ut en CD med tittelen ...og så kommer natten.
Den anbefales for de jazzinteresserte.
Har nå slukt trilogien om Gutten, og kjøpte Keflavikromanene i dag. Får spare Stjernenes knitring til slutt.
Jeg leser bok 2 i serien Noughts and Crosses avl Malorie Blackman. Den handler om rasisme og er en ungdomsserie, tvisten er at hudfargene er byttet om. Liker det godt! Jeg startet å se serien også, men så kun en episode før jeg leste boka. Nå venter jeg med serien til jeg har lest ferdig alle bøkene.
Debutroman. Vi kjenner han litt og har alltid lest hans tekster som han har skrevet. Han skriver fantastisk godt. Gleder meg til å fortsette på denne boka. Har fått god anmeldelse i DN. (selv om det ikke er en næringslivsbok) Skrevet på nynorsk.