Eller livet til eldre magilærere - ingen av dem har vel partnere. Men jeg ser poenget ditt, altså. Det var jo derfor jeg elska Isak-sesongen - 00-erne har aldri sett noe sånt. Min generasjon hadde Fucking Åmål, i det minste. Det var på tide med Isak og Even og med Eskild.
Tja, overveldende heteroseksuelle i Harry Potter, som i det meste av skjønnlitteratur og tv-serier og filmer. Tror nok det er det han mener. Det er få til ingen å se mot når man er skeiv. Jenter skal drømme om prinsen, og guttene blir sammen med jenter. Det er normalen, og er du skeiv blir du fra eventyrenes verden fortalt at det ikke er normalt. Det begynner å bli bedre, og det er bra. Det er et stort framskritt når jeg kan overhøre i skolegården: "Kan du ikke fortelle navnet hans da? Eller hennes?"
Ja, men kun Fucking Åmål. Det var absolutt på tide med Isak, Even og Eskild! Er nok derfor den sesongen tok av også. Bare se hvor den har tatt av mest; Spania, Russland og Kina, og tenk på hvordan homofile har det der. (Regner ikke med Danmark, siden der fikk serien hjelp av TV-sendinger.)
Det ser ut til at Sana er en KEJEMPEhit blant muslimske jenter over hele verden? Jeg ser utallige Youtubehyllester. Det er jo fint om de som introduseres til Sana gjennom serien kanskje også ser forrige sesong?
Det er jo heller ikke supervanlig at muslimske jenter og damer portretteres positivt eller blir gitt en ledende rolle i serier og filmer. For å sitere Magdi fra Karpe Diem: Jeg kan ikke huske sist jeg hørte arabisk i en positiv sammenheng. Og muslimske jenter og damer portretteres ofte som undertrykte og uten mening.
Jeg leste nettopp: Sana er i hvitt hver gang hun er myk og sårbar. Når Vilde drikker seg sanseløst full og Sana bærer henne i dusjen - Sana i hvitt. Samme når Sana snakker med mor i senga i denne uken. Sana i sort - steinansikt og ute i verden.
Tja, det er vel også rent praktisk - Sana vil jo ikke bruke hijab hjemme med mamma eller bare med venninnene på badet, mens skuespilleren som spiller henne bruker hijab i det offentlige rom (altså når hun filmes)? Og da er håndkleturban en praktisk måte rundt det når hun er hjemme. Mammaen ser du bare har hijab når det er andre der, hun har løst hår når de er hjemme bare de.
Men hijaber trenger jo ikke bare være svarte. De muslimske hijabbrukerne jeg kjenner har hijaber i alle regnbuens farger. Iman Meskini selv er jo også avbildet med lyse hijaber IRL. Så det er ingenting som hindrer henne i å ha lyse klær på skolen sånn sett. Så jeg tror ikke det er tilfeldig. Det virker også som om hun har hardere sminke/mørkere leppestift når hun sjefer over jentene enn når hun f.eks chatter med Yosef.
Ja, jeg ser det med fargene, altså, at de bruker dem, men tenker at hun liksom har svart som sin farge, og det med hvitt som sårbart var litt overtolket. For svarte håndklær ville vært veldig corny. :knegg:
Svarte håndklær er selvsagt ikke corny (hallo), men jeg må si jeg hadde syns det var corny om familien til Sana hadde kjøpt inn svarte håndklær for å matche stilen hennes.
Men joda, jeg ser at det nok er mye symbolikk og sånt som går meg helt over hodet, jeg er veldig dårlig på sånt, generelt. Jeg opplever bare det som skjer, og tolker lite.
Eg tenker at fargebruken og fargesymbolikken blir som til skapet i forrige sesong. Det er ein symbolbruk som blir så overtydelig at det blir komisk, samtidig som det viser noko av det hovudpersonen strever med. Både svart/kvit som hudfarge og den svart/kvitt-tenkinga som gjer det vanskeleg å kombinere russetid og religion (ikkje bare islam), er jo tema her. Og Sana si svart/kvitt-tenking kjem jo fram i klippet. Frå "Jeg dømmer ingen (norske partyjenter?)" til reaksjonen når Youssuf seier han ikkje er muslim. Det er ganske tydelig at Sana tenker meir svart-kvitt enn ho gir uttrykk for.
Eg merker at dette engasjerer meg. Eg har sjølv vekse opp i konservativ kristendom og konflikten og bekymringane ein som truande 17-åring har, når ein oppriktig trur at dei rundt ein kjem til å komme til Helvete, kan vere ganske sterk. Når ein er strengt truande, er verda svart/kvitt. Muslim/ikkje-muslim, kristen/ikkje-kristen og så vidare er veldig viktig. Og det synest eg fargesymbolikken får fram. Eg kan i alle fall relatere til både svart/kvitt-tenkinga og kjensla av å både vere inkludert i og skille seg ut frå gjengen. Og det får fargebruken fram.
Amen, og insh Allah, nokon. Kjenner meg igjen i mykje av det du skriv. No bar det ikkje så masse helvetes-snakk der eg voks opp, men konservativt var det ja.
Tror nok absolutt fargesymbolikken har noe å si. Som du sier nokon, Andem har det med å gjøre tiing overtydelig. Og det bildet av Sana sittende med ryggen til kamera mens PM-gjengen i hvitt på den andre siden, er veldig symbolsk, da.
I morgen blir det kaffedate med Sana og Noora. Kanskje vi får vite noe mer om Noora og William?
Men da hadde de jo besøk, så ikke så rart om hijab var på. Det er ihvertfall mødre i Lilles klasse som gjør det slik. Jeg følte meg nesten beæret den gangen jeg var der og det lange håret hennes flommet nedover ryggen. Så tar hun kjapt skjal over om det ringer på.
Jo, men nå snakker jeg jo ikke om selve hijaben, men fargen.
I barnehagen til poden jobbet det en dame med hijab. Og en gang på samling, hvor det var bare en kvinnelig førskolelærer (og barna selvfølgelig) tilstede, hadde hun tatt den av og vist frem håret sitt. Poden snakker om det ennå, det var nesten magisk for ham. :knegg:
Skulle ønske hun gjorde det. Men det kompliserer jo mer når hun ikke gjør det, og Skam skal være komplisert. :nemlig: Men er det noen hun kunne ha prata med det om er det Noora. :nikker:
Det er så bra laget. Først så jeg melding fra Yousef og tenkte ikke så mye over det, men så svarer ikke Sana. Jeg sjekker og sjekker og sjekker. Akkurat som når jeg venter på meldinger selv.
Hun skrev jo ned passordet. Selvfølgelig blir det noe tull. Jeg syns det er litt søkt. Barna mine har bedre nettvett enn det der, altså. Så dumme er ikke kidsa.
Jeg har inntrykk av at det slett ikke er så uvanlig å være slepphendt med passord i den alderen.
Og jeg tror at med den grundige Researcher Andem har gjort så tror jeg ikke hun bommer her. Jeg synes dog det er litt overraskende at det er Noora som står for den, men det er vel viktig for historien videre.
Ah, som gammel utbryter av konservativ religion triller tårene av den der altså. Svært gjenkjennbare, og svært godt formidlet. Og fullstendig uten konflikt i samtalen.
Men jeg ser skyer i horisonten. Den derre passorddelingen liker jeg IKKE. Og moren til Sana så ikke veldig fornøyd ut med at hun sto ute og pratet med Yousef. Som hun jo tror er en "dårlig muslim". :sukk:
Enig. I mine øyne er det å tro (eller aktivt ikke-tro) noe veldig personlig, ikke noe man skal tre ned over hodet på andre, men heller ikke noe man skal måtte forsvare i utide. Samtalen Sana og Yousef hadde, så fin og åpen de var for hverandre, og så lite dømmende, det var så BRA.
... og det virker som om det er på dette nivået samtalene om religion (det er visst en del av de) foregår blant min tenårings jevnaldrende på ungdomsskolen. Lite dømming, mer utveksling av erfaringer. Veldig fint.
Var det ikkje nett noko i avis eller på TV om det? At ungdom snakker om religion på ein annan måte enn før, uten at det er konflikt, dømming og slikt? Det er veldig flott.
Dagens klipp, kor masse kontroll har egentlig muslimske foreldre, eller krev dei å ha over barna sine? Dette var jo ei litt interessant utvikling.
Eg fekk inntrykk av at Sana var på veg inn i ein argumentasjon, henta seg inn pg sa "For meg er det ..." og det er ein fin måte å formidle overbevisning som noko subjektivt på.
Denne familien har samme kontroll som meg. Alle under mitt tak (uansett alder) er forventet å melde fra dersom de er borte en hel natt. Og jeg kan enkelt formidle bekymring dersom min ungdom tilbringer tid med noen jeg mener har uheldige verdier, selv om jeg ikke nekter de å omgåes.
Dette synes jeg virket som en helt vanlig familie hvor mor uttrykker bekymringene sine. Jeg og kommer til å spørre om akkurat det samme hvis sønnene mine blir borte over natta uten å si i fra. Og jeg sier også i fra hvis jeg har bekymringer rundt noen av vennene deres.
For meg er det kjent å ønske å vite hvem som sover hvor. Mindre kjent at storebror må passe på hva han gjør fordi han er forbilde for lillesøster. Det argumentet er jeg ikke vant til.
Merker at eg ikkje har store barn her, ja. Hehe. Tenkte på det i det eg posta. Men det er også noko med det nokon seier, at mora ikkje liker at sana og yosef er saman. Altså, for meg framstår det som ganske uskyldig når ein er atten år, men mora veit Jo sjølvsagt ikkje våkner dei har drive med på dei timane.
Jeg tenker at det vi ser i det klippet er relativt gjenkjennbare for mange. Og at det i muslimske miljø nok er ganske stor spredning i grad av kontrollbehov, men at det ofte er langt mer enn vi er vant til, og særlig på valg av kjæreste. Både at han skal være muslim, og på nasjonalitet. Det er vel ganske godt dokumentert, og resultatene, at svært mangelvare pakistansk bakgrunn fortsatt gifter seg med noen fra hjemlandet, viser vel også at de ofte når gjennom med ønskene sine.
Det er ikke mer kontrollbehov enn jeg er vant til, så jeg vil ikke være med i det "vi"-et.
Og nettopp det synes jeg er litt interessant. Dette vises og folk tenker "sånn er det for muslimer", mens de av oss som har bakgrunn i konservative kristne trossamfunn tenker "sånn er det i gjennomreligiøse hjem".
At svært mange pakistanere gifter seg med pakistanere kan vel også være fordi det slett ikke er uvanlig å være sammen med noen som ligner en selv.
Jeg tror ikke en jente vokst opp i Oslo har så mye til felles med en gutt oppvokst på bygda i Pakistan at det gjør noe. For mange virker faktisk også nasjonalitet viktigere enn religion, så selv om jeg ser poenget ditt med religiøsitet og kontroll, tror jeg det med å tenke nasjonalitet, og ofte klan, ikke har så mye med religion å gjøre.
Men det er jo vinklinger og historier vi har hørt så ofte før, så det er veldig fint å se den vinklingen de har valgt her, som sikkert er like så reell og normal, og også gjenkjennelig.