Jepp, vi har bare én stue. Og vi flytter sofaen nærmere når vi faktisk skal se på TV-en, så vi sitter kanskje halvannen meter fra. :jupp:
Men det er nesten bare når vi skal se på den at vi er i stuen, da. (Og når vi spiser.) Ellers sitter mann og sønn på hvert sitt rom, mens jeg har stuen for meg selv.
Vi har 50" i stova. Avstanden frå sofaen til TV'en er 2-3 meter og eg syns det fungerer heilt fint.
Jentene har kvar sin 40" på rommet sitt som dei bruker til Netflix og nett-TV.
Nå har vi en tykk 40" stor kladd av en dyr kvalitets TV fra 2006. Vi vurderte i høst, en ca 55" Uppleva TV på IKEA, med lydplanke. Den er hvit, 4 cm tykk og sitter som limt på veggen, den oppleves som mye mindre enn vår.
Har 55" i stua, og det er eneste TV. Gikk opp fra 36", og syntes at 55" var digert, men angrer ikke. Hadde god plass til den, og det er en helt annen opplevelse å se film nå enn før.
Tror det er 48" vi har i stua og ungene har det samme. Ikke helt sikker, men tror det. Og tror vi har 28" på soverommet.
Husker når vi flyttet sammen for over 15 år siden, så kjøpte vi en 32" tv. Det var før flatskjermene kom og jeg husker vi fikk masse kommentarer på hvor stor tv vi hadde.
58" tror jeg. Da vi kjøpte 46, (tror jeg),var den gigantisk i butikken. Hjemme hos oss ble den for liten, vi satt så langt unna. Den på 46 er nå i kjellerstuen, vi har flyttet og altså 58 (mener det var det for prisen var betydelig mindre enn på 60) i stuen, selv om vi sitter nærmere. Utrolig hvor fort man blir vant til stor tv. :knegg:
Jeg passer på mamma og pappas 50" frem til enten jeg eller de flytter. Min egen er 39" og jeg liker egentlig den bedre på alle måter, men det er rart hva jeg venner meg til. Ingen tv på soverom.
Eh, ja, bortsett fra at jeg mente omvendt. :plystre:
På en 60 tommers tv er bredden 52 tommer og høyden 29 tommer (Pytagoras: 52^2+29^2 = 60^2) (ca). Da blir arealet av tv-en 52*29 tommer = 1508 kvadrattommer.
På en 60 tommers tv er bredden 26 tommer og høyden 15 tommer, og arealet er bare 390 kvadrattommer.
Altså er arealet av en 60 tommers tv nesten 4 ganger større enn arealet av en 30 tommer.
Jeg tenkte det kanskje var sånn at arealet ikke vokser i samsvar med diagonalen, men så begynte jeg å fundere på Pythagoras og jeg har allerede vondt i hodet i dag og sånt. :sparke:
Men jeg er fortsatt helt sikker på at en linje på 60" er dobbelt så lang som en linje på 30". :nemlig:
Jeg ler jo av Polyanna, Mavis, ikke av deg. :humre: Hvis diagonalen blir dobbelt så lang, blir hver av sidekantene også dobbelt så lang (for at fasongen skal være den samme).
(Og når sidekantene blir dobbelt så lange, da blir arealet fire ganger så stort. Trenger ikke å finregne på det.)
Vet ikke hvor stort vårt TV er. Stort nok, synes jeg. For lite, synes mannen.
Mannen ønsker nytt, men jeg holder tilbake. Andre ting bør prioriteres først. Aberet er at vi ikke får slått det av. Knappen på siden har ramlet inn, og fjernkontrollen er ødelagt. Yay.
Medierommet. :knegg: Vi har TV bare i stua, gjesterommet med TV på er aldri i bruk. Det streames over en lav sko på ungdomsrommene da. De er vel kanskje medierom.
Jeg har demonstrert for Padda med all tydelighet at jeg ikke alltid er stødig i enganger'n i gangetabellen, så jeg blir alltid litt bekymret i sånne mattespørsmål. :knegg:
Jeg går ikke rundt og tror at folk flest har eller burde ha et medierom, altså. :knegg: Var bare litt overrasket over størrelsen på stueskjermene. :jupp: Her er det så mye som skjer i samme rom, jeg tror det hadde blitt vanskeligere å spille sjakk eller lese i samme rom mens nyhetene står på, om skjermen hadde vært (wait for iiiit) FIRE ganger så stor som 32"-eren vi har nå.
Jeg husker når vi fikk vår første "flat-TV" i 2004. Den var 32 tommer og alle syntes st den var diger. Den tok jo hele stuen. :knegg: Nå har vi som sagt 50 i stuen og jeg synes ikke den er så ille stor.
Vi har bare 1 tv, 2 tenåringer og meg, men bare jeg som aktivt ser noe på tv, da :knegg: ). Den er 40" og jeg syntes den var DIIIIIGER i 2009 da jeg kjøpte den. Nå skulle jeg nok helst ha hatt en 65", men jeg greier ikke forsvare å kjøpe ny når den fungerer akkurat som den skal. Dessuten har jo både ungene og jeg nettbrett,iPader,pc'er og telefoner nok å se ting på, så det er jo ikke synd på oss.
Jeg syns også at en diger TV i et rom der man også skal gjøre andre ting blir veldig dominerende, i hvert fall med en gang den blir skrudd på. En liten TV kan liksom stå mer og flimre i et hjørne uten å gjøre så mye utav seg.
Jeg synes ikke hovedproblemet er hvor stor en TV er, men om den står på uten at jeg er opptatt med å se på den. Det er veldig forstyrrende uansett. Vår TV er jo temmelig stor, men den er bare på når vi ser på den, og da gjør vi aldri noe annet samtidig, så den forstyrrer ikke noe.
Det stemmer forresten ikke helt - det hender mannen eller sønnen bruker den til spilling, mens jeg er til stede og gjør noe annet og lyset er på og sånt, men spill tar i grunnen mye mindre av oppmerksomheten min enn en film eller et TV-program ville gjort.
Ja, om den bare står på for bruk for alle i rommet, så er det jo strålende at den er stor. Men å skulle gjøre noe annet enn å se TV, når en hel vegg står og viser innhold, da blir jeg helt ubrukelig. :knegg:
Jeg var i et familieselskap nettopp, der omtrent en hel vegg i en liten stue er TV, som på død og liv måtte stå på, med barne-TV. :gal: Jeg blir helt koko av det.
Jeg bare satt og filosoferte litt over at jeg synes det er mye større forskjell mellom hvordan folk bruker TV-ene sine enn mellom hvor store TV-er de har. At forskjellen mellom å ha den på som bakgrunnslyd mens man holder på med andre ting og å bruke den som "kino", som vi gjør, er større enn forskjellen på om man har en 38" eller 62" skjerm.
Sånn er det i min families selskap også, jeg synes det er det verste av det verste. De slår på TVen i det sekundet de kommer hjem, uten at de engang skal se på. Den bare står på. Konstant. Sjokkerende at de skrur den av om natta.
Jeg ligger i sofaen på dag 2 med Disney Channel stående på i timesvis. :skremt: Ja, det var en 60-tommer. Jeg har hodet omtrent 2,5-3 meter unna. Med hodepine. Kanskje jeg bør gjøre noe annet hvis jeg skal bli frisk.
Hos oss står TV-en på litt sånn tilfeldig, det er barne-TV for jentungen, gutta ser på noen av de evinnelige Ax Men eller Alaska something eller Hundepatruljen, Mannen og jeg ser nyheter og en og annen episode av en eller annen serie i ny og ne, vi ser på QI og Pointless alle sammen, og hvis jeg er alene hjemme slenger jeg i sofaen med whatever. Men i samme rom foregår også lekser, lesing, jobbing, tegning, spilling, matlaging (rundt hjørnet, but still), netting og i det hele tatt. Så derfor er det litt viktig for meg at TV-en ikke har hovedfokus.