Ibidelma sa for 17år siden:

Det gjør vel ikke noe med lyd?
Faktisk så får man mer kraft når man skriker. Bare se på kampsporten. Når de skal knuse stein e.l. så roper de ut for harde livet.

Folk er forskjellige, og noen har det faktisk vondere enn andre, smerteterskelen vår er forskjellig. Jeg synes folk skal rope og skrike så mye de vil om det hjelper dem å få ut barnet o.l. :D

Ibidelma sa for 17år siden:

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?
Dere hadde vel drømmefødsler uten redsel og smerte etc. Men ikke alle som føler og har det likens...

*HH* sa for 17år siden:

La du kanskje ikke merke til at JM sa at hun fikk mer krefter om hun lukket munn? Sier ikke at det nødvendigvis er noe galt med sutring. Traff tydeligvis et ømt punkt. Tror du ikke andre kan ha det vondt eller være redde bare fordi de ikke skriker?

Jeg føler min fødsel var ganske lik hennes(startet til og med på samme måte), men jeg hadde aldri så lenge som 10 min mellom vær ri. De kom som hagel.

banana sa for 17år siden:

Er det vitenskapelig bevist at man får mer krefter hvis man holder kjeft? Kilder?

Jeg skjønner ikke dette med å skulle foreskrive hvordan folk skal oppføre seg når de føder. La nå folk holde på som de vil. Hovedsaken er at ungen blir født og at det ikke oppstår komplikasjoner. Om hun sutret og skrek under fødselen så spiller det ingen rolle. Hun gjorde en flott jobb, og ingen av dere kan vite om det hadde vært bedre for henne å være stille.

Bergensis sa for 17år siden:

Hjertens enig, banana!

Marge sa for 17år siden:

Det er ihvertfall vitenskapelig bevist at økt oksygentilførsel gir økt smertelindring, derfor kan det være lurt å bruke kreftene på å puste under riene og ikke skrike. I tillegg vil det å konsentrere seg om å puste, hjelpe til å få fokuset bort fra smertene. Det er ingen som er pysete eller som "føder feil" fordi de hyler i stedet for å puste, men spørs om det er så veldig hensiktsmessig. Og lydnivået har ingenting med hvor vondt man har, det er vel ingen som tror at hun asiatiske damen i serien, fødte uten smerter?

banana sa for 17år siden:

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

Marge sa for 17år siden:

Men no var det vel egentlig ikke det hun gjorde...dessuten vil man jo bruke adskillig mer tid på å skrike enn på å puste inn, dermed får man redusert oksygentilførsel.

Ru sa for 17år siden:

:nemlig:

Som førstegangsfødende vet man niks og nada om hva man går til; ja man kan lese seg til mye - men det er langt fra nok.
Det (kan) gjøre vondt som faen, man kan ha både frykte og angst og i det hele tatt; og om man sutrer litt - hva gjør vel det?

Jeg både sutret, brølte, kjeftet og smalt, og ut kom nå ungen tilslutt likevel. Dessuten kan da et godt brøl fra langt ned i magen hjelpe godt på trykkingen!

:snurt:

:har ikke sett nevnte nettfødsel altså:

emm sa for 17år siden:

Hun fikk vel ingen smertelindring heller? Hadde sutra som bare det jeg;)

Får meg ikke til å kritisere hvordan andre føder, vi får virkelig komme inn i det innerste personlige rom ved bare å få se dette, så derfor gir jeg den respekten tilbake ved heller å beundre enn å analysere. Det er flott at noen virkelig vil dele en slik opplevelse, for se det hadde aldri jeg gjort.

Nabojenta sa for 17år siden:

Jeg synes det er tåpelig å rakke ned på andre som kanskje oppfører seg anderledes ved smerter enn det dere selv gjør. Hva redsel angår, er det ingen som kan si HVOR redd hver enkelt person er uansett hvordan fødselen er, det være seg lang, vond, kort eller enkel.

Har hatt to fødsler, der den ene var full av uling og sutring, mens den andre var full av latter og morskap. Den første gutten ble tatt med vakuum(som måtte festes to ganger, siden den glapp), mens en lege la seg over magen min og presset. Det var fullstendig kaos på rommet, jeg hyperventilerte og ville bare dø. Hylingen var ikke bare under pressriene, men også tidligere under de vanlige riene.
Med min andre gutt gikk alt prikkfritt. Smertene var der selvsagt, men gutten kom ut i løpet av en time etter ankomst til sykehuset, og jeg trengte ikke bedøvelse. Hadde fine samtaler med jordmor under fødselen, og hun var overrasket over at jeg kunne sitte og le og spøke under riene. Fikk masse skryt.

Skrytet føler jeg at jeg fortjente første gangen, for det var da jeg hadde det jævlig.

Noen ganger tåler man mer smerte enn andre ganger.Og alle har vi forskjellige smerteterskeler.

Sitron sa for 17år siden:

Selvsagt og som du ser så påpeker jeg tidligere i tråden at om hun enn fødte ungen med masse lyd, så fødte hun flott. Fordi lyden kom på utpust. Det er noe helt annet det enn å ligge med åpningsrier og holde puste, sutre og rope på mamma. Da er det faktisk andre ting man kan forsøke for å takle smertene. Jeg syns det var STOR forskjell mellom oppførselen hennes da hun lå med ctg og da hun var i badekaret, til tross for at hun var mye mer høylydt i badekaret enn før. I badekaret oppførte hun seg mer i takt med fødselen, fremfor å prøve å "overse" den.

Nabojenta sa for 17år siden:

Da jeg hadde omgangssyken sist, satt jeg på do og spydde i ei bøtte. Det var grusomt, og jeg satt og ropte på nettopp mamma, som dessverre satt på en helt annen kant av landet enn jeg gjorde.

Når man roper på mamma, er det fordi man vet at hun alltid har vært der for deg fra du var liten. Når man var redd som barn, var det mamma som var den trygge havnen. For noen er fremdeles mamma den trygge havnen, og jeg synes ikke det er rart at noen roper på henne ved en fødsel.

*HH* sa for 17år siden:

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter? Det er min oppfatning, sier ikke at det er riktig, men det er sånn jeg har forstått det. Det sa det også på sykehuset da jeg fødte, selv om jeg ikke skrek så nevnte de det. Jeg var redd første gangs fødende jeg også, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom fødselen, men det gjorde jeg. Uten smertestillende(og nei, jeg ser ikke ned på de som bruker smertestillende), så jeg vet også hva smerte er, om noen tviler på det!

Sier heller ikke at hun ikke var flink. Men jeg trodde det å skrike sånn under fødsel ble det samme som å blåse seg i nesa med munnen oppe, det er min oppfatning.

banana sa for 17år siden:

Det er bare det at jeg tror at folk opplever dette forskjellig. Det som er rett for deg er ikke nødvendigvis en universal sannhet.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg kan ikke skjønne at det skal være tabu å si noe som er sant. Det er en stor forskjell på å brøle på utpust og det å fokusere på å skrike, hva nå enn grunnen for det er.

Nabojenta sa for 17år siden:

Sitron sa for 17år siden:

Det er vel en enorm forskjell på den latterlige kommentaren du kommer med her og det at noen ikke takler fødselen og at de dermed ikke gjør annet enn å skrike. Ergo et skifte av fokus. De tror det hjelper de der og da, fordi de ikke klarer noe annet, men sannheten er at slike ting hjelper ytterst, ytterst få. Om noen. Men klart, om du definerer fokus slik som du beskriver over og bare slik, så sier det vel seg selv at det ikke er slik det fungerer.

Nabojenta sa for 17år siden:

Og jeg klarer ikke å se noe mer latterlig med min kommentar enn med din:

Java sa for 17år siden:

Å diskutere pust og skriking når man føder kan gjøres på generelt grunnlag, det er ikke tabu. Derimot synes jeg det er ufint når dette gjøres med utgangspunkt i en fødsel som er lagt ut på nett, spesielt når ord som sutrete brukes. Det vitner om liten respekt for andre.

Sitron sa for 17år siden:

Det er vel heller ingen som har sagt at det ikke er fødende som reagerer slik heller og heller ikke sagt noe negativt om det. Det som har blitt sagt er at det er bortkastede krefter. Enkelt og greit.

Irma sa for 17år siden:

Jeg skrev et langt og litt for selvutleverende innlegg som jeg slettet. Vil bare si at jeg er enig med Kanne, det at konkrete saker diskuteres gjør ikke diskusjonen nøytral og generell. Vil også legge til det er vondt og tøft å lese en del av innleggene i denne tråden, jeg tar kritikk direkte til meg fordi jeg sitter med opplevelsen av å ha vært en særdeles dårlig fødekvinne. Det snakkes enkelte ganger i denne tråden om fødselen som om det skulle være en teknisk greie. Bare man puster slik og slik, og skriker sånn og sånn så vil alt gå så mye bedre. Dette er tøff lesning for en som opplevde fødselen som en dødskamp, uten et snev av kontroll over egen kropp. Jeg ga blanke faen i pusteteknikker når jeg følte at jeg var i en dødskamp, og helst skulle hoppet ut i fra vinduet i 12.etg. At jeg samtidig fikk kjeft gjorde ikke saken noe bedre. Heller tvert i mot vil jeg tro.

Sitron sa for 17år siden:

Merkelig. Jeg har også hatt en fødsel der jeg omtrent følte meg voldtatt etterpå. Der jeg hadde null kontroll og bare ønsket å dø. Likevel klarer jeg da fint å se at det er andre måter å føde på som er bedre, som ligger både innefor og utenfor den fødendes kontroll. Dette blir som å klage over at man har dårlig samvittighet for å gi barnet sitt mme, selv om man ikke har morsmelk å tilby, like latterlig å ha dårlig samvittighet for noe sånt. At man selv har vært i en situasjon som tilsier at man ikke har opplevd det optimale, betyr ikke at det optimale ikke finnes.

Libra sa for 17år siden:

Jeg skrek og bar meg, til å begynne med og hadde nok mest fokus på at jeg hadde det vondt og at jeg ikke ville ha det vondt og at det var synd i meg og at det kom til å bli vondere. (Jeg hadde nok en helt normal fødsel med normale smerter :o) Men, uansett, jeg hadde ei jordmor som nok kunne vært søstra til Sitron, og det var akkurat det JEG trengte der og da. Beskjed om å slutte å sutre og konsentrere meg om den jobben jeg måtte gjøre og at ingen andre kom til å gjøre jobben for meg. Selvsagt er vi ikke likens alle sammen, og det er nok en utrolig vanskelig jobb for jordmødrene å vite hvem som trenger hva og hvem som tåler hva. Jeg er i allefall glad for at jeg hadde ei som snakket rett fra levra og skulle jeg noen ganger føde igjen, tror jeg at jeg bestiller Sitronen :).

Alfa sa for 17år siden:

Dette var som å lese om min fødsel som endte i hastesnitt fordi han satt fast i bekkenet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg var i fødsel i 18 timer, fikk aldri mer enn 5 cm åpning, men hadde likevel rier uten pause i lange perioder, den lengste var på en time med sammenhengende harde rier. Jeg skrek aldri. Men jeg hadde fryktelig vondt. Jeg taklet det på min måte og min smertemestringsmetode er å bli veldig innadvendt og fokusert. Men folk er forskjellig og gjør ting på svært ulike måter. Det må man akseptere.

Jeg kjenner meg godt igjen i en del av det Irma skriver, og ber om litt slækk fra FlinkeFøderskerTM og FødselseksperterTM. Det er ikke alle som har like positive opplevelser fra fødslene, og det er ganske tøft for flere av oss å se denne serien. det er fordi det ripper opp mange (vonde) minner som kanskje ikke er så bearbeidet som de burde ha vært. Flere av oss er blitt behandlet kritikkverdig av de som skulle ha hjulpet oss, og flere av oss/barna har enten faktisk vært i livsfare eller opplevd oss/barna i livsfare.

Jeg bare føler litt på at de som tillater seg å kalle en kvinnes smertemestring for "sutring" neppe ville hatt forståelse for feks min fødsel, og at det sannsynligvis er en av disse damene som var min jordmor under min fryktelige fødsel. Manglende empati er liksom ikke det man først og fremst bør bringe inn i en diskusjon med et såpass (for noen) sårbart tema.

Nessie sa for 17år siden:

Jeg hverken hylte eller gråt under min fødsel. Noen ganger tenker jeg på at jeg kanskje burde gjort det, for at de litt tidligere skulle forstått hvor ille jeg hadde det? :vetikke:
Jeg er også sånn som biter tenna sammen og er stille.

Libra sa for 17år siden:

Madam Mim, dette er en diskusjon som vil bli sår for mange uansett hvor forsiktig man er i. For vi tar alle utgangspunkt i vår egen opplevelse. For min del er poenget at i en helt normal fødsel uten komplikasjoner så er det mulig å miste seg selv til vondten. Og dermed gjøre fødselen vanskeligere for seg selv enn hva den ville ha vært hvis man hadde hatt rett fokus. Igjen jeg presiserer at jeg snakker om normale fødsler uten komplikasjoner av noe slag. I ettertid ser jeg jo også at hvis vi med normale fødsler og uten grunn til hyl og sutring hadde sutret mindre så kan det faktisk være realtieten at jordmødre hadde hatt større forståelse for situasjonen når det virkelig står på og ikke møtt med forutintatte holdninger. For kan det ikke være sånn at dette er hverdagen deres?

Mandarin sa for 17år siden:

Mim : :klemme:

amo sa for 17år siden:

Uff, jeg fikk litt dårlig samvittighet jeg nå. Jeg ser på meg selv som en person som har lett for å gi sympati og empati. Ydmyk er jeg også, stort sett. Kanskje i glede over mine raske og greie fødsler, så glemmer jeg at andre ikke opplever det på samme måte som meg.

Jeg prøver også å forestille meg mine barn som feks. røykende gravide, kjørende i bil med usikret barn,fødende ol,før jeg uttaler meg i diskusjoner.Nett av den grunn at jeg ofte vil se ting i et annet perspektiv. "Føding" er nok noe jeg er god på, og en liten stund glemte jeg prinsippet mitt.

Levic sa for 17år siden:

Så enig som overhodet mulig.
Sitter igjen med følelser som tilsire at jeg er mislykket på det sterkeste når det gjelder å føde. Skammer meg faktisk fordi jeg ikke klarte å få barnet ut, ikke klarte å ta meg sammen, og absolutt ikke klarte å puste. Skrek som et helvete alt jeg kunne, og det varte mange mange timer. Ikke en eneste gang holdt jeg kjeft. Presset som en gud på 5 cm åpning, selv om jeg visste at det var det aller værste jeg kunne gjøre. Jeg hadde så nedlatende følselse om meg selv etterpå at jeg ikke orket å holde barnet. Ble bare kvalm.
Nå utleverer jeg meg litt her, men skitt au.

Blir skikkelig irritert på de som hoverer med å føde uten smertelindring. Sikter ikke til noen her inne, men til et par studievenninner. De hadde ikke klart det i min fødsel for å si det sånn. Fader heller altså!!

kiki sa for 17år siden:

Når det gjelder smertelindring og hvor vondt en har det, så handler det ikke bare om at vi har ulik smerteterskel. Det handler og om at vi rett og slett har forskjellige fødsler. Det føler jeg noen glemmer av og til, når de sier at å føde ikke er så vondt, og når de skryter av at de ikke trengte smertelindring. (sikter ikke til noen her inne, snakker generelt nå) Fødsler er så forskjellige at det nytter ikke å sammenligne.

Når det gjelder å skrike eller "sutre" så er det ikke alltid bare bare å ikke komme med en lyd heller. Jeg vet om ei som sliter nå lenge etter fødsel fordi hun ikke fikk den hjelpen og støtten hun trengte av jordmor. Hun var jo så rolig at hun ikke trengte hjelp trodde jordmoren. Selv laget jeg nok litt lyd, men riene kom så tett og kraftig at jeg var i min egen verden, og hadde ikke kontroll i det hele tatt følte jeg. Jeg fikk nok litt panikk når riene plutselig ble så intense etter at vannet ble tatt.

Alle har sin fødsel, sin opplevelse av den og sine tanker rundt den, og det må vi få ha! Og ingen må føle at de gjorde en "dårlig jobb", en fødsel er en stor prestasjon uansett måte barnet kom på, og om det var med eller uten lyd og smertelindring! :)

Olympia sa for 17år siden:

:klem: til alle som forteller historiene sine.

Hadde jeg hatt en jordmor som hadde kjeftet på meg, eller snakket streng til meg så hadde jeg nok blitt klingærn. Alternativt farlig.

En jordmor skal f* meg tåle sutring, skriking, redsel men fortsatt vise respekt. Det er faktisk ikke mye å forvente, selv om det er hverdagen deres.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke sitter igjen med følelsen at kroppen min har sviktet, fordi jeg ikke greide å føde vaginalt. Det er bare sånn det er, enkelte kan ikke føde, og takket være det at vi lever nå, så døde hverken jeg eller unga. Jeg tror en viktig grunn til hvorfor jeg føler det som jeg gjør, er at jeg har hatt flinke leger, som har forklart meg hvorfor det ble som det ble, og hva som skjedde under fødselen. Jeg føler at jordmødre av og til ser på det som nærmest et personlig nederlag når pasienten deres trenger keisersnitt eller epidural, og det er trist.

Marge sa for 17år siden:

Du har ingenting å skamme deg over, uansett hvordan fødselen ble, for dette er ikke noe du kan bestemme. Ingen har mulighet til å forutse hva som skal skje under en fødsel og komplikasjoner kan oppstå hos hvem som helst. Jeg vet at det er mange som føler som deg etter fødsler der ting har gått gale, men det er ikke noe man er herre over. De som hadde en drømmefødsel uten smertelindring og skriking, er ikke noe flinkere eller bedre fødersker enn deg. Absolutt alle fødsler er forskjellige, og det er mange ting som spiller inn. Ligger ungen skjevt i fødselskanalen og gir pressrier ved 6 cm åpning, så kan man puste og presse til man blir blå i trynet uten å lykkes. Noen fødsler er så intense og smertefulle at man mister totalt kontroll over seg selv og det som foregår, det er verken unormalt eller et tegn på mislykkethet. Jeg husker selv at jeg skammet meg rett etter fødselen av eldstemann fordi han ble tatt med tang, tenkte at jeg ikke klarte å føde og at det var min feil. Faktum er at fosterlyden sank, det ble kritisk og de måtte få han ut kjapt. Det er ingenting jeg kunne gjort for å forhindre det, men det tok meg lang tid å innse det og i dag er jeg rett og slett takknemlig for at jeg fikk hjelp. Jeg synes du virker som en utrolig sterk jente som har hatt en veldig tøff fødsel, og jeg håper inderlig at du ser selv hvor tøff du var og du gjennomgikk et lite helvete for barnet ditt, det skal du være stolt av og ikke skjemmes over.

Adrienne sa for 17år siden:

Så riktig, så riktig. Jeg føler meg ikke flinkere eller bedre enn noen andre, bare utrolig heldig og velsignet. Og så blir jeg veldig trist når jeg hører om slike som Irma og Mim som har hatt dårlige opplevelser i forbindelse med fødsel, for det er så utrolig urettferdig. Og som en frelst føderske så ønsker jeg så inderlig at alle andre skal få oppleve hvor fantastisk det kan være når alt går som det skal og fødselen går fint.

Og jeg er veldig stolt av kroppen min, som har klart å bære frem to flotte barn (selv om jeg spyr som en gris i ni måneder), som har klart å føde to flotte barn og som har klart å gi næring til to flotte barn.

007 sa for 17år siden:

Jeg har født 3 ganger og har hatt 3 totalt ulike fødsler:

1. gang: fødselen drøyde, vannet ble tatt v/ 3 cm åpning, jeg fikk styrtrier og barnet ble dradd ut (kopp) da jeg hadde vel 8 cm åpning. Jeg fikk Petidin 10 minutter før babyen kom, han var relativ livløs (scorte 4 på apgar), jeg hadde kastet opp over alt, skreket, holdt pusten og hang i fosterstilling over en vask. Skikkelig pyse som lagde lyd. :snill:

------Pause på 5 1/2 år pga fødselsangst. (Skikkelig pingle, altså.)-------

2. gang: Forlangte epidural i det jeg ankom føden, drømmefødsel uten annet enn litt presslyder og et ul da hodet stod fast. Skikkelig pyse i og med at jeg fikk smertelindring og ulte. :snill:

3. gang: Her var jeg flink. Ingen smertestillende, ingen lyd, fødselen var over på 2 timer. :kry:

Jeg er ufattelig glad for de erfaringene jeg har og mest av alt for den tøffe førstegangsfødselen. (Jeg er i alle fall glad for det etter å ha lest denne tråden.) Opplevelsene mine har gitt meg både empati og sympati, forståelse for fødende kvinner og forståelse for at fødsler kan oppleves totalt forskjellig. Selv for samme kvinnen.
Det å kalle lyder under fødsel for sutring og å påstå at så lenge man puster rett så går alt så bra: Bullshit. Det går ikke alltid bra.

Enkelte damer hyler når de ser ei mus, jeg hyler når jeg føder en unge.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er veldig imponert over dere alle. Jaggu. Rett og slett. Det er helt utrolig at det går an.

Nenne sa for 17år siden:

Det var mannen mins første kommentar etter at første fødsel var vel overstått: "Du var helt lilla i fjeset!". Han var helt sjokkert. :humre:

Jeg har omsider fått sett alle programmene på nett-TV og det er virkelig en fantastisk serie. Jeg sipper og sipper, men det er fordi jeg blir rørt og glad og heier på dem som er i gang.

Jeg har hatt tre helt forskjellige fødsler og er helt sikker på at jeg ikke skal uttale meg bombastisk om noe som helst annet enn et sitat fra omvisningen på sykehuset før først fødsel. "En fødsel er ingen eksamen" sa jordmoren som viste oss rundt. "Det eneste som er viktig er å få mor og barn helskinnet gjennom fødselen. Ikke legg for detaljerte planer, ikke bli skuffet over om ting ikke blir som du hadde tenkt. Er alle i god behold når det er over, er alt greit.". DET er jeg helt sikker på at er rett. :)

Blånn sa for 17år siden:

Mine 3 fødsler har vært veldig forskjellige. Den første fikk jeg epidural før jeg i det hele tatt hadde smerter. Og ja, det var jeg som var "pinglete".

Neste fødsel var jeg bestemt på at jeg skulle føde på ABC uten medikamentell smertelindring, men med mulighet for å komme på vanlig føde hvis jeg ikke klarte det. Fødselen endte opp med feber, infeksjon og vanlig fødeavdeling. Jeg ba om epidural da de ville sette riefremmende drypp. Epidural ble satt i det pressveene kom. Anestesilegen var fornøyd for at han fikk være med på fødsel, den siste han hadde vært med på var hans eget barn. Heldigvis visste jeg ikke før en stund etterpå hvorfor det måtte gå så fort med fødselen.

Siste fødsel ble en "drømme"-fødsel. Jeg fikk det akkurat som jeg ville takket være en jordmor som skjønte mer enn meg. Etter noen timer hjemme med rier reiste vi til føden. Da fikk jeg de første vonde riene. Kom inn med full åpning og etter klyster skulle jordmor måle fosterlyden før jeg kom opp i bassenget, det rakk hun ikke for da kom pressriene. En perfekt, rolig og grei fødsel.

Så tre ulike fødsler og tre ulike opplevelser. To uten smertelindring (den siste epiduralen teller ikke siden de satte første dose 2 min før gutten var født), en med.

Levic sa for 17år siden:

Takk skal du ha. Hadde flere sett på det som deg ville det vært bedre å diskutere fødsler med folk. Jeg mener også man ikke er noe flinkere om man ikke trengte epidural, men det mener tydligvis ikke de som ikke trengte det. Sikter IKKE til noen her inne, bare for å ha sagt det.

Orkide sa for 17år siden:

Det høres forsåvidt deilig ut. Her ble vi sendt hjem to timer etter fødselen, så ingen tid til å hvile.

Jeg jamret meg nokså kraftig på slutten og fikk beskjed av jordmor om heller å bruke kreftene mine på å presse. Hadde jeg hatt mer energi, hadde jeg nok vært spydig tilbake, men i og med at jeg var så sliten, så var det greit å bare gjøre som hun sa. Og da tok det ikke lang tid før snuppa kom ut.

Noba sa for 17år siden:

kie sa for 17år siden:

Nå har jeg sett fødselen på nett. Jeg synes hun var tøff, jeg.

Manitoba sa for 17år siden:

Det synes jeg også. Ikke sutrete, bare veldig urkvinneaktig. Men hun hadde nok ikke gått på gravideyoga.

Fara sa for 17år siden:

Varer Jordmødrene en time idag?

Sitron sa for 17år siden:

Jeg sipper allerede.

Nelly Nickers sa for 17år siden:

Jeg også.

Pelen sa for 17år siden:

Men på nett står det at det er Redaksjon En kl 20.25.

Fara sa for 17år siden:

Nå ble jeg litt usikker. Den dødfødselen, var det det paret som fikk champis som hadde det døde barnet?

Sitron sa for 17år siden:

Nei, vi har ikke sett noe til henne.

Fibi sa for 17år siden:

Jeg syns det var utrolig fint å se og høre jordmødrenes tanker og reaksjoner. Å se at de faktisk bryr seg, ikke bare om foreldrene, men også om barnet.

Fara sa for 17år siden:

Syns dette var en fin og rørende episode som alle de andre.

Sitron sa for 17år siden:

En ting bet jeg meg merke i; når de er så lykkelige over en fødsel der alt går fint, alle smiler og har det flott, så er det fordi de har sett baksiden av medaljen og vet hvordan det faktisk kan gå. Den måten hadde jeg ikke tenkt på det før. Og det tror jeg flere her heller ikke har gjort.

Fibi sa for 17år siden:

Nei, jeg har heller ikke tenkt på det på den måten før...

Trixie sa for 17år siden:

Utrolig flott og rørende serie.

emm sa for 17år siden:

Visste at vi kun fikk se jordmødrene i dagens episode. Filmteamet var visst med på dødfødselen, for den var helt uventet, det var visst veldig tøft for dem alle.
Synes episoden i dag var fin og forklarende.

Manitoba sa for 17år siden:

Jeg undret meg over om de skulle vise noen av situasjonene knyttet til fosterdød og dødfødsel. Reagerte egentlig en del på hvordan NRK redigerte egenreklamen for serien, der man kun så klippet hvor Synnøv sier: "Jeg leter og leter, men jeg finner ingen fosterlyd". I reklamen så det ut som dette skjedde på ordentlig, og jeg har tenkt mye på det i ettertid. Hvordan det hadde vært å la seg filme i en slik situasjon.

Avatar sa for 17år siden:

Dagens episode var fæl og rørende på flere måter. :(

Dødfødsel, mangel på fosterlyd...uff...

En annen ting som satt meg ut litt var da Silje kom til Drammen med sin lille baby.
Akkurat der lå A da han ble så syk... Samme sengen... Samme sykepleier som tok i mot...
Akkurat sånn Silje stod med hendene på babyen sin stod jeg på A hele den første natta...
Alarmene...pustestoppene...
Bilde jeg har av han...syk...liggende på brystet mitt er tatt i det rommet...

Det stakk litt i hjertet gitt.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg er veldig glad jeg psyket meg opp til å se dagens episode av "jordmødrene."

Jeg var livredd for at det skulle bli for tøft for meg, og rippe opp veldig mye vondt. Jeg gråt så snørr og tårer fløyt, men det var likvel godt, for jeg følte at jeg fikk et så godt blide av hva som skjedde på bakrommet da jeg fødte lille Vår, at det ikke "bare var en vanlig dag på jobben" for jordmødrene heller.

Jeg har fortrengt mye av selve fødselen, tror jeg, annet enn at det var jævlig - rett og slett jævlig... Og at jordmor hadde så vondt, for hun hadde lovt jeg skulle få epidural hele veien, slik at jeg ikke skulle ha fysiske smerter. Og da jeg endelig var klar for epidural, måtte anestesilegen ta beina på nakken og løpe, for han fikk et akutt keisersnitt... Å føde et barn som du vet er dødt... med smerter større enn noe som kan beskrives, både fysisk og psykisk...

Det var en periode jeg syns mer synd på jordmor enn på meg selv - hun hadde så vondt av meg... Jeg husker henne ikke i det heletatt, jeg tror hun hadde mørkt hår, og jeg ble veldig, veldig glad i henne. Hun likner litt på ei som er med i serien, og jeg fikk så veldig gode følelser i hele kroppen da jeg så henne i episoden i dag, så det er mulig det er henne som var med meg under fødselen?

(Hun gikk av vakt rett før Vår ble født, så hun som er oppført som jordmor var inne i bare 5-10 minutter. Hun husker jeg slett ikke noe av, da var jeg mer eller mindre i min egen verden...)

Hva som sitter igjen i det hele fra denne opplevelsen er varmen og omsorgen de på sykehuset i Drammen hele tiden viste oss begge, mannen min og meg. Hvordan de hele tiden ga informasjon om hva som kom til å skje videre og hvorfor, hvordan de lot oss gråte og støttet oss hele veien... De tok også bilder av lille Vår og ga oss fot- og håndavtrykk.

Jeg husker forresten veldig godt legen som fortale at Vår var død... jeg tror jeg kan beskrive henne ned til minste detalj - selv fregnene på nesa... Og at hun gråt da hun fortalte det... Ga meg en varm klem og gråt...

Jo, jeg tror det var rett av meg å se denne episoden... det kjennes riktig ut...

*HH* sa for 17år siden:

Har de ikke lagt den ut på nettet enda?! Desperat Eller har jeg bare dårlig nett i kveld.

Sitron sa for 17år siden:

Det er godt å høre at du ble møtt slik, Inagh. Selv om jeg ikke tror at det er "show" for tv-kameraene, så er det fint å få høre at du sitter igjen med noe godt fra en tragisk opplevelse.

Inagh sa for 17år siden:

Ja, det er rare greier... At jeg etter noe slikt sitter igjen med veldig mange gode opplevelser. Det var så riktig hele veien ser jeg i etterkant, uansett hvor vondt det var der og da.

Sitron sa for 17år siden:

Det var jo det den mamman der sa også. At det var så riktig å gjøre det på den måten.

emm sa for 17år siden:

Inagh: :klemme: nå gråter jeg her jeg sitter, for deg og for lille Vår.

LilleLeo sa for 17år siden:

Nå gråter jeg igjen, etter å ha lest innlegget til Inagh. Jeg trodde at denne episoden ville bli en tåreperse uten like for meg, men det er visst når jeg tror det vil bli verst at det ikke blir det. Jeg gråt vel sikkert fra meg i går tenker jeg.

Men det er en utrolig flott og rørende serie, hadde det ikke vært for den, så hadde det nok tatt enda lenger tid før jeg faktisk hadde skjønt at fødselen med Sara var mer dramatisk enn jeg trodde. Snart 4 måneder siden hun ble født, og det var vel etter episode nr to at lyset gikk opp for meg. Da jeg fortalte til sambo at det først da hadde gått opp for meg at alt var ganske dramatisk, så han litt rart på meg og sa:"Først nå?!" Det er rart hva man kan fortrenge.

Tik sa for 17år siden:

Huff,en sterk episode idag.

Inagh :klemmer:

Schnuppa sa for 17år siden:

En stor stor klem til deg Inagh.
Du har opplevd noe som er helt umulig for oss andre å sette oss inn i. Så godt at du kan bekrefte at mor og far blir så godt tatt vare på.

Så vakkert navn ... Vår :hjerter:

Inagh sa for 17år siden:

:klem:

Det er rart å tenke på at om hun hadde fått leve, hadde vi nå i løpet av oktober skulle feiret seksårsdagen hennes... At jeg hadde vært mamma til ei skolejente...

Avatar sa for 17år siden:

LilleLeo: :klemme:

Tror forresten det er "vanlig" at mor går inn i en slags transe...
Det gjorde jeg med min første fødsel. Husker mamma "kjeftet" på meg etterpå, fordi jeg ikke hadde forstått alvoret.
Hun kjeftet ikke på ordentlig alstå, men hun var med på fødselen og var veldig redd.
I vårt tilfelle gikk det bra etterhvert da.

Sikkert noe sånt som har skjedd deg også, LilleLeo...
En måte å beskytte seg selv på tror jeg.

Inagh sa for 17år siden:

Det tror jeg også. Hjernen gjør de utroligste krumspring innimellom for å hjelpe oss å overleve.

:klem:

emm sa for 17år siden:

Lilleleo: :klemme:

Tenk så mange skjebner som er her inne, jeg er virkelig glad for at det er så mange som vil dele litt av seg selv. Både av sorger og gleder. Det tror jeg gjør noe for oss alle, og hjelper hvertfall meg å se mitt liv i et annet perspektiv.

Left sa for 17år siden:

Jeg slo på akkurat litt for sent - eller jeg vet egentlig ikke hvor godt jeg hadde taklet å se det... så det var antakelig riktig tid å slå på.

Å måtte føde et barn man vet er dødt, må være noe av det aller verste en kvinne kan oppleve - det er umenneskelig rett og slett.
Å miste et barn som er født for tidlig, eller som døde i magen - ja jeg finner egentlig ikke ord for hvordan jeg tror det må føles. Det er bare meningsløst, og jeg gråter når jeg tar det innover meg.
Den ufattelige smerten man har når man er i fødsel skal belønnes med noe godt - det er derfor man holder det ut!
Livet er forferdelig urettferdig til tider.
Jeg må bare gi deg en klem Inagh :klem:
De som føder i Drammen er heldige tror jeg - for det er mange nydelig jordmødre der, og de viser at de bryr seg.

Amelie sa for 17år siden:

Jeg gråt mye under denne episoden.
Gråter igjen når jeg leser det du skriver, Inagh.
Kanskje du kan ta kontakt med denne jordmoren for å høre om det virkelig var henne som var den viktige, gode støtten under største delen av fødselen. Så kan du få mulighet til å takke henne (evt igjen) - også får du kanskje enda fler "biter på plass".

Tenker også på deg, LilleLeo.
En sånn sorgprosess må være lang, rar og ufattelig vond.

Sitron sa for 17år siden:

Siste episode ligger også på nett nå! Altså neste onsdags episode.

Miss Norway sa for 17år siden:

Jeg har sett episoden på nett nå, og tror at det er mye som IKKE vises der?

Det nevnes ikke noe om manglende fosterlyd, det er ikke noe dødfødsel og ikke noe champagne. Skjønner ikke noe jeg, annet enn at denne episoden må være en redigert variant av den som ble vist på TV. På nettet var det det Silje, setefødselen og myye trillingfødsel (før, under, etter). Og ikke noe annet igrunnen.

Miss Norway sa for 17år siden:

...eh... er det kanskje den jeg har sett??? :flau:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Du har sett den siste, episode 6. :knegg:

Sitron sa for 17år siden:

Hvordan var det man skulle gjøre med buffringen for å unngå hakking nå igjen?

Miss Norway sa for 17år siden:

TO ganger til og med. :dåne:
For jeg gikk litt til og fra, og trodde jeg hadde misset det alle snakket om. Så jeg så den en gang til gitt. Nå kan jeg omtrent gå opp til eksamen.

Miss Norway sa for 17år siden:

Sitron sa for 17år siden:

Jeg satt til 60 og så satt jeg på halv videoakselerasjon. :flink:

amo sa for 17år siden:

Nå fikk jeg meg en god latter! Miss Norway "pugger" episode 6. :fnis:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Hakket ikke hos meg, heldigvis. Ingenting.

MokkMokk sa for 17år siden:

Nå har jeg sett begge de siste episodene og har sippet nok en gang.
Det hjelper ikke at sms'ene nå tikker inn jevnlig fra svigerinna mi som nettopp har ankommet føden med vannavgang og rier. :rørt: Dette blir en laang natt..

Beckett sa for 17år siden:

Nå er eldstemann levert i barnehagen, minstemann sover, og jeg skal se de to siste episodene.

Jinx sa for 17år siden:

Syns den episoden i går var fin, egentlig glad vi slapp å se noe mer. Også gråt jeg en del da jeg så Silje med lille gutten hennes....

Pelen sa for 17år siden:

Tenk, den jordmoren som hadde kink i nakken og som snakket om at vi fødte på annen måte før og nå var det mest epidural (men jeg syns hun sa det på en grei måte) har blitt en veldig hyggelig jordmor gjennom serien syns jeg.

Manitoba sa for 17år siden:

Var det Synnøv?

Pelen sa for 17år siden:

Pelen sa for 17år siden:

Unni er hun som holder babyen:

Blondie sa for 17år siden:

Jeg må si at noen av de jordmødrene der skulle jeg gjerne ha headhuntet til min egen fødsel. Flotte damer!
Jeg sippet når jeg så bittelille William, det er bare så fantastisk! :hormonell:

Heia svigerinna til MokkMokk! :heia:

Miss Norway sa for 17år siden:

Hvem er svigerinnen til MokkMokk? orker ikke lese hele tråden

Gaia sa for 17år siden:

Nå har jeg også orket å begynne å se serien. Gårsdagens episode var fin. Forrige uke var ganske ille å se på, siden Snupp ble skulderforløst. (Han veide rett under 4,2 kg, var veldig bredskuldret og er det fortsatt – og han satt virkelig bom fast). Jeg satt og gråt meg igjennom beskrivelsen av alt som kan gå galt ved skulderforløsning og selve fødselen, ikke minst fordi det igjen og igjen gikk opp for meg hvor utrolig ille det kunne ha gått og hvor heldige vi var som ”bare” opplevde at han fikk brist i kravebenet.
[font=Verdana][/font]
Jeg skjønte forrige uke at noe av den (innbilte) manglende interessen jeg har hatt for programmet nok er knyttet mot fødselstraumene mine. Og jeg innser at jeg nok har en del bearbeiding igjen. Mye mer enn jeg trodde.

Pelen sa for 17år siden:

Beckett sa for 17år siden:

Åh! :rørt:
Nå har jeg sippet og sippet, og sippet litt ekstra da jeg så lille William. Han har jeg bare sett bilder av til nå, det var så utrolig å se han "live". Og så måtte jeg sippe enda litt til da trillingmammaen lå der med alle tre guttene på brystet. :rørt:

Fibi sa for 17år siden:

Jeg ble helt rørt av hun med trillingene! :sippe: Når hun fikk alle tre oppå magen.

Bluen sa for 17år siden:

Jeg liker hun til venstre.

Fibi sa for 17år siden:

Jeg likte veldig godt hun studenten. Hun var utrolig søt, syns jeg.

Pelen sa for 17år siden:

Jeg likte egentlig alle de på dette bildet godt. Synnøv virket jo veldig sympatisk, men også hun i midten oppe. Hun til venstre nede har man jo ikke sett så mye av. Studenten var også hyggelig, men av naturlige grunner ikke så erfaren.

Manitoba sa for 17år siden:

Det var vel hun til venstre nede som hadde kvinnen de ikke fant hjertelyd på, var det ikke? Hun ble veldig lei seg. Jeg liker Mette best (midten av øverste rad). Har også fått mer sans for Liv-Unni etter hvert.

Heldigvis likte jeg mine egne jordmødre fra Ullevål minst like godt som disse. :-)