Mine to er og klar for å begynne på skolen imorgen, sommerferien er lang nok.
Ikke nye klær, sekker eller pennal her. Vi har base skole så ungene får ikke ha med pennal på skolen før de begynner i 5 trinn. Dette fordi pennalet tar vekk mye fokus fra undervisningen. Ungene skal bare når de har pennal.
Ellers er jeg glad for at sommerferien er over, sol ogvoppholdsvær hele dagen :sjokk:
Mannen har kommet langt med bygging av platting
Huset er rimelig ryddig og rent. :sjokk:
Ei venninne jeg ikke har sett på en evighet kom innom og prata hage. :hjerter: Jeg skal bli flinkere til å be henne oftere.
Og så har mannen reparert takrennene på uthuset, og vi har kommet videre med å reparere skadene etter traktor og gravemaskin i plenen. Kanskje vi faktisk rekker å så ny plen før det blir skikkelig høst. Alt i alt ei bra helg!
Egentlig har jeg vært ganske glad for at det har pøsregna, for da har jeg sluppet å irritere meg over at jeg ikke kunne klippe plen pga helligdagsfreden. (Ikke fordi plenklipping er min favorittaktivitet, men plena trenger litt TLC.)
Her har de pennal fra førsteklasse. De får selvsagt ikke nytt hvert år, men akkurat i år fikk de nytt alle tre, for dem de hadde var bare filler. Så får de alltid noe nytt, fint innhold, og får velge seg bokpapir, etiketter etc. De to yngste fikk nye sekker i fjor, eldste da hun begynte i femte, og disse får de ha ut barneskolen. Planen er at de får nye når de begynner på ungdomsskolen. Men vi har alltid hatt en liten handlerunde der de får litt nye klær, sko og kanskje en hårklipp til skolestart, fordi de som regel trenger noe nytt på den tiden uansett, og da er det en passende anledning. Så gjør vi litt ekstra stas på dette med starten på et nytt skoleår. Slik husker jeg det fra jeg var barn også.
Men skjønner godt poenget med ikke å ha pennal, kan tenke meg det tar en del fokus ja. Særlig i starten. Etter en stund får de vel et mer avslappet forhold til pennalet sitt, når de blir vant med det og det ikke er like nytt og fint lenger.
I går: Et besøkende barn som satte seg ved pianoet vårt og fylte huset med så nydelig musikk at jeg bare sank rett ned i sofaen, mjuk inni helt fra hårrøttene til tærne, og NØT det. :elsker: Det er trist at ingen av mine har vært interessert, men vi har noen gjestebarn som heldigvis bruker det i blant.
I dag: Å se hvor gode og varme barna, og særlig eldstemann, er med besøkende liten fetter. En litt mutt og lite sosial fyr som slett ikke gir ved dørene, men som elsker min eldstemann betingelsesløst, og det er så åpenbart gjensidig. :hjerter: Store slampen min som leker og tuller og humrer med den mørke stemmen sin. :hjerter:
I dag gikk det opp for meg at jeg har så mye å drive med hjemme at jeg nesten aldri tar meg tid til FP. Men det er godt å ty til når jeg trenger en jobbpause da. :D
Er dette i kategorien glad, irritert, tulling eller hva? :vetikke:
I dag: at yngstemann gleder seg så til å bli fadder! :hjerter:
For et par dager siden: at nabojenta på 10 hadde laget gave til meg. :rørt:
Nå har jeg laget en tilbake, og gleder meg sinnsykt til å gi den til henne.
Første skoledag for yngste - og jeg hadde badet deres klart! Det har vært kaos hos oss siden Mai, og det er så tungt og trasig for ungene når vi har rot.
Selv kan jeg finne hva som helst uansett hvordan det ser ut (jeg også plages noe av at vi rett og slett ikke har plass til klær da), men mannen og begge ungene virker helt avhengig av et system bak. Så det er så tungt for dem å funkjsonere ok i hverdagen i kaoset.
Her har mellomste brukt sommeren til å skikkelig DYPrydde rommet sitt. Ut med alle leker og alt av fravokst tøy, alt av papirer som er tatt vare på, perling og hobbyting og alle mulige greier som ikke brukes. Tømte alle skuffer og skap og hyller på det store rommet der det har vært plass til å bare lagre og lagre. Det er helt tydelig at det gir henne ro i sjela at det er orden i sysakene, da vi kom i mål i går så var hun liksom KLAR.
Nå ser selvsagt VÅRT rom helt bomba ut, for hun har nådeløst villet kaste ting jeg ikke har hjerte til at vi skal kvitte oss med, så det er JEG stuck med. :knegg:
En av mine kjæreste kollegaer som har vært ute og turnert lenge, og i dag var tilbake på plass, som la ut bilde av kontordøra med teksten "home, sweet home, deilig å ha en arbeidsplass som føles slik".
Førsteklassingen min, som grudde seg sånn i går, kom hoppende glad og fornøyd hjem fra vanntilvenningskurs. Han hadde dukka helt under og kan nesten ikke vente til neste uke! Det var så godt, for han har veldig liten tru på seg sjøl om dagen.
Plutten sin fra tærne-boblekniselatter (han hadde furtet fordi storesøster fikk gjøre noe gøy, og ville nok først ikke innrømme hvor fornøyd han ble over sitt tilbud) da jeg foreslo at jeg og han skal stikke til byen på kafe, bare vi to, på fredag.
Fjortenåringen som kom ruslende helt av seg selv i går for å fortelle om årets første matematikktime, legge ut for meg alt de hadde snakket om og fortelle litt om denn nye matematikklæreren, som visstnok var hyggelig. Vi satser på et bra og hyggelig skoleår. :)
Som vanlig blir jeg glad av å lese denne tråden. I tillegg er jeg glad for at Helten og jeg hadde en så flott jobbe-sammen-i-hagen ettermiddag/kveld i går og at jeg husket på å ta på skjørt i dag. Jeg føler meg feiende flott.
Jepp! Og, de siste dagene: Samme 14-åring som smiler med hele kroppen mens han prater med, leier hånden til, snur opp-ned, leker med, sin 5-årige fetter, og det er så tydelig at de to, de har noe helt spesielt sammen. :hjerter: Deilig både fordi jeg blir stolt av den store slampen med det enda større hjertet, og fordi jeg vet at den lille tassen som ellers ikke vanligvis vinner folk over med sjarmen sin, akkurat (han er en litt mutt introvert som ikke ser poenget med å glatte over ting sosialt, kan du si), virkelig trenger en sånn stor og ubetinget fan som så åpenbart LIKER ham, akkurat som han er. :hjerter:
Å stå i skolegården og se førsteklassingen min og alle de andre fine barna stille opp ute i solskinnet, bli møtt av lærerne sine og så gå på rad og rekke inn til klasserommene klare for en ny dag. Det er akkurat like fint og spennende selv om det er andremann. :hjerter:
At tilvenningen av de nye småtassene på avdelingen min på jobb har gått så ekstremt bra til nå. Grining er det jo, men de har sovet godt fra dag 1 og ser ut til å ha funnet seg godt tilrette allerede etter bare knapt en uke. Og ikke minst det fine miljøet på jobb, vi er en stor familie. :hjerter:
Snart 15-åringen som "henger" med kompiser i dag. Det gjør han aldri. Men plutselig denne uka har de startet å møtes etter skoletid for å være sammen. Han som bare en gang i sommer fikk besøk av en kompis. De er en skikkelig slapp gjeng med game-gutter.
Det er så og si alltid mannen som er med minsten på fotballkamper. I dag kunne han ikke, så da var det jeg som ble med. Til tross for at jeg nesten ikke kan tenke meg noe mer kjedelig enn å se på fotball, så var det en hyggelig kveld. Det tok 40 min å kjøre dit vi skulle så vi satt og planla turen vår til London i høstferien, kampen gikk bra, ungen er fornøyd, og vi hadde mere god samtale på vei hjem.
Egentlig var dette tirsdags kvelden, men jeg har lurt på om den hørte hjemme i glad eller trist tråden.
I våres planla jeg å få avtinet fryseskapet, men det ble glemt oppi alt annet som er gøyere. På tirsdags kveld gikk jeg ned i kjelleren og fant at døra til fryseskapet ikke ble lukket ordentlig igjen på morgenen, så der var det tining på gang. Helten og jeg jobbet raskt og fikk det som fortsatt var godt frosset over i fryseboksen, kjørt på med kluter og en bøtte for å ta unna vann som renner ut av skapet og kastet det som ikke hadde holdt seg frosset.
I går fikk jeg vasket alle boksene og selve skapet og i dag tidlig ble strømmen satt på igjen. I kveld flyttes mest mulig fra boksen til skapet.
Triste poenger:
Noe mat måtte kastes.
Stressjobbing rett før leggetid = vanskelig å sovne.
Gladpoenger:
Fryseskapet ble endelig tint og vasket.
Kun tre ting måtte kastes, av alt i et fullpakket skap på 400 liter.
Alt fikk plass i fryseboksen.
Helten og jeg jobber godt sammen.
Forundringen: Hvordan pokker har det seg at en kvartfull fryseboks på 250 liter klarer å motta alt fra et fullpakket fryseskap på 400 liter?
At søsteren min bor hos meg. :hjerter: (Det er litt rart - vi er veldig like i personlighet, og barna er like i personlighet og ektemennene er like i personlighet. Rart, men veldig deilig å ha noen som man kan snakke med "så enkelt")
Jeg har fått min første lønnsslipp fra ny arbeidsgiver. Riktignok ikke pengene ennå, men det er absolutt kjekt å vite at man er inne i systemet og ikke må teipe sammen livet med kredittkort neste måned også.
At svigermor ringte og tilbydde seg å kjøre tredjeklassingen til skolen i morges (hun måtte selv ta litt fri) for å hjelpe meg som er potte tett, har feber og hoste og er uten bil fordi de to andre er på hytta noen dager (hun går ikke på den nærmeste skolen). Etter skole/SFO ble hun igjen hentet av bestemor, og de skulle blant annet spise middag på café. ❤️
Jeg har ligget på sofaen med bok og nettbrett i hele dag, og tror det har hjulpet.
I går var det den ferske femteklassejenta som flere ganger mens hun satt med leksene stoppet hun opp og utbrøt "Jeg ELSKER skolen!", "Jeg ELSKER å gå på skole!" og "Jeg ELSKER å være fadder!", med henførte sukk innimellom. Det hadde visst vært VERDENS beste dag, de hadde vært på tur sammen med fadderbarna i førsteklasse, og det hadde vært den gøyeste turen noen sinne. Hun strålte av lykke resten av dagen.
13-åringen, som lager restetaco som niste til lillebror på morgenen og lager pannekakemiddag på ettermiddagen. Og som reflekterer over smaker på ulike smaksprøver som er en kokk verdig. :hjerter:
13-åringen - igjen - som blir så glad når jeg roser han og lager hans favorittkveldssnack fordi han er så fin, hjemmelaget eplemost, at han gir meg en god klem og sier han elsker meg. Tenåringer, ass. :hjerter:
Ellers: 10-åringen som tar fadderoppgaven sin så dønn alvorlig, og at det tydeligvis er helt gull for den skrekkelig sjenerte lille småtassen han har fått tildelt. Han hadde fått skryt av rektor for at han var så snill og flink, og var litt stolt selv også, men også litt bekymret over at lilleplutten ikke hadde fått noen 1. klassevenner enda, og han lurer veldig på hvordan det skal gå. :hjerter: (Tror det kommer til å gå helt fint når han blir varm i trøya, særlig med en sånn fadder. :hjerter: )
At jeg klarte å ikke stresse i morges men heller være heeelt rolig og blid. :) Jeg lar meg stresse av at nabogutten ringer på stadig tidligere og omtrent baner seg vei inn døren her. Nå lar jeg han IKKE komme inn, men vente på trappen. Merket STOR forskjell på roen i huset og hjerterytmen min da, gitt! Det er lurt å sette grenser, men ofte må det en lang sommerferie til for å finne små løsninger som gjør store forskjeller. :)
At den ferske andreklassingen, som er blitt stor gutt og vanligvis vil gå opp på SFO alene, plustselig ville at pappa skulle følge ham i morges; vi skjønte ikke helt hvorfor, men mannen kom humrende tilbake til bilen og fortalte at Småen ville at (den bussgale) lillebroren skulle rekke å se om 29-bussen (favoritten!) kjørte forbi mens vi ventet. :elsker:
At eg har grepet på klassen min, og at me har blitt godt kjende, eg føler dei er trygge på meg, og eg tuller med dei, og er strang samtidig. I dag gjekk heile skolen tur, 500 elevar, samme rute. Morsomt. Og det er fredag. Sol. Deilig tur i skogen. Glad jentunge.
Fikk sms fra 10-åringen som var alene hjemme om hun kunne gå på butikken og kjøpe seg noe mat. Det fikk hun og etter en stund kom følgende sms: "Jeg ga pengene jeg hadde til overs til Dyrebeskyttelsen".
Har gått ned 1.7 kg siden sist jeg veide meg. (Må medgi at dette er godt "hjulpet" av at jeg ikke har vært særlig bra siste uke, og det nok er mest vann, men læll!)
Jeg er glad for at å slutte på den jobben jeg har hatt til nå faktisk føles helt greit(jeg grudde meg litt til det). Nye utfordringer venter og jeg gleder meg skikkelig til å begynne i ny jobb!
Snart-sjuåringen som var helt elektrisk av spenning da vi delte ut bursdagsinvitasjoner til gutta i klassen i morges, det formelig spraket av ham. :knegg:/:elsker:
At jeg ikke må kjøre bil til jobb til vanlig. Måtte i dag, og fy søren så irriterende det er å stå i kø, og så deilig å bare suse forbi den på sykkelen!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
