Che sa for siden:
jeg må bare slå et slag for Eivor! - DET er fint det!
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Che sa for siden:
jeg må bare slå et slag for Eivor! - DET er fint det!
Mei sa for siden:
Det blir så mørkt på min dialekt. O'en blir veldig O og veldig tydelig. Ikke nesten Å som i andre dialekter.
(Toffen kan du plis plis overse orddelingsfeilen i prikken du fikk? gremmes :knegg: )
Ekorn sa for siden:
Jeg tolket det slik at dere hadde kalt ungen for Lars i et halvt år, for så en dag under an samtale over middagsbordet; "Jeg synes igrunn Henning er et finere navn enn Lars, skal vi bytte?"
Derfor stusset jeg litt. Hvis dere kalte ungen for Henning i det daglige, men det sto Lars i alle paprier, så er det jo en helt annen sak.
Skilpadda sa for siden:
Vi hadde lignende diskusjoner som Toffen og Toffemannen, men ikke fullt så klart formulerte kriterier - og ikke de samme; vi ville f.eks. ikke ha navn med æ, ø eller å. :) Jeg ville ikke ha énstavelsesnavn, han ville ikke ha noe gammeltestamentlig (vi trodde vel i utgangspunktet vi ville ha noe norrønt, men endte med germansk variant av et romersk navn); navnet skulle fungere på engelsk, tysk og fransk, både i den forstand at det skulle være greit forståelig/lesbart og at det ikke skulle bety (eller høres ut som) noe åpenbart teit. Vi ville ikke bruke navnet til noen som var i live i familiene våre ("familie" her ment som våre besteforeldre med alle etterkommere), men vi hadde valgt ut et mellomnavn som oppkalling etter avdøde oldeforeldre, og det første navnet skulle også fungere sammen med dette. Og så ville vi ikke ha navnet til noen vi kjente (og endte vel egentlig opp med å ikke ville ha et navn som noen vi noen gang hadde møtt het :knegg: ). Legg til at navnet ikke skulle være på noen ti på topp-lister og (ikke minst!) at vi begge måtte være helt enige, så var det antagelig ikke så mange navn vi kunne endt opp på. (Kanskje like greit vi bare har ett barn. :humre: )
malena sa for siden:
Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.
Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.
malena sa for siden:
Men så har han jo fått et flott navn! Det var et av mine favoritter da vi skulle velge navn til ungene, men mannen ville ikke.
Mitzya sa for siden:
Hos oss har ungene fått navn like etter fødsel. Ingen diskusjon. Jeg og mannen velger navn på annenhvert barn. Veldig greit. Blir det flere, så er det mannens tur neste gang.
Divine sa for siden:
Sånn uten at den andre har vetorett? :skremt: Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å ha ett barn som hadde "verdens fineste navn" og et barn som hadde ett navn som var "greit nok".
Toffskij sa for siden:
Ah, hele det kriteriesettet hadde jeg jo glemt. :humre:
Vi har dog klart å gi navn til to unger, og jeg tipper vi skulle klart å debattere oss fram til et par navn til.
tiddelibom sa for siden:
Jeg er over alminnelig interessert i navn.
Hos oss hadde vi navnet til storesøster klart fra jeg fant ut at jeg var gravid, omtrent.
Med lillebror var det vanskelig. Vanskelig å finne et fint guttenavn som begge var enige i. Men mitt første forslag fikk medhold da han var 4 dager gammel.
Den nybakte storesøsteren ble spurt av noen venner hva lillebror skulle hete, skulle hete "Per" eller "Pål"? Nei, han skal ha et ordentlig navn, var svaret hennes...
Che sa for siden:
Her er problemet for oss. Jeg har jobbet i skoleverket og i avlastningtjenesten, Altså: mange navn forbinder jeg ikke umiddelbart med noe positivt. - I tillegg er jeg oppvokst i drabantby med endel bøller.
Mitzya sa for siden:
Ingen vetorett. Alle mine har "verdens fineste navn" fordi de er verdens fineste unger som ikke kunne hett noe annet - man lærer seg å bli glad i navnet.
SpetakkelRandi sa for siden:
Da jeg fikk se henne så jeg at hun passet til et av de to navnene jeg hadde i bakhodet.
Ekkir sa for siden:
Begge navnene var klare før de ble født.
Divine sa for siden:
Jeg kjenner mange flotte mennesker som har navn jeg aldri, aldri klarer å venne meg til eller bli glad i. Hadde mannen min trumfet gjennom Ådne og Guttorm, for eksempel, tviler jeg på at jeg noensinne ville ha vent meg til det. Jeg hadde vel heller grått i fem år sammenhengende, vil jeg tro.
Men det er jo strålende at dere er i stand til å godta den andres navnevalg just like that. Det er en egenskap jeg må si jeg beundrer.
Olympia sa for siden:
Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg vet om to tre navn som jeg kun assosierer med hyggelig mennesker som likevel alltid forblir stygge navn.
Ellers har vi hatt det som Tinetoff og Skilpadda, vi hadde så mange kriterier at det var nærmest umulig å finne navn, men vi fant dem da likevel, før unga var født. Begge gangene prøvde jeg ut to-tre navn de første dagene på sykehuset, men vi gikk tilbake til de vi hadde valgt før fødselen. Storesøster og Champion har to fornavn, (hvorav bare det første brukes i det daglige), men vi vurderer fortsatt om Champion skal få et tredje fornavn.
Røverdatter sa for siden:
Jøje. Vi sleit som bare det med å finne et navn begge likte vi. Skulle vi hatt Tinetoff-kriterier ville vi nok aldri funnet noe navn. :hehehe:
Mandino sa for siden:
Da storesøter kom til verden hadde vi tre jentenavn og tre guttenavn klare, men det var jo ett jentenavn som skilte seg ut i tet og som hun fikk ca 2 min etter fødsel. Med lillesøster hadde vi bare ett jentenavn og ett guttenavn klart, så da var jo valget enkelt.
Skremmern sa for siden:
Jeg venner meg til, og blir glad i, navnet fordi jeg forbinder navnet med personen.
Videre hadde jeg aldri gått med på å kalle barnet for noe jeg ikke med en gang likte 100 %.
Bærekraftig sa for siden:
Navnet til yngste var klart før han ble født. Jeg sendte sms med beskjeden "Per" er kommet! når jeg lå på fødestua.
Jeg fikk gjennomslag for min guttefavoritt, mens vi strevde med å finne et jentenavn vi begge likte.
Jeg hadde en del kriterier som feks:
Jeg samler på navn.
Ekorn sa for siden:
Jeg lagde navn får å forklare litt. Jeg har jo overhode ikke peiling på hva ungen heter.
Chablis sa for siden:
Navnet var klart da barnet/barna ble født.
malena sa for siden:
:hehehe:
Det var ikke det jeg ikke forstod. Det er ikke så nøye heller.
Frantzen sa for siden:
Begge mine fikk navn mens de lå i magen. Eldstemann visste vi ikke kjønnet på så der hadde vi et alternativ til hver, frøken Snupp visste vi var jente så hun kalte vi ved navn allerede før hun ble født.
Vi snakket om at det kanskje ikke var barnets navn som kom ut - at navnet ikke stemte på barnet når vi fikk det i armene våre og var forberedt på å ombestemme oss. Men begge kledde navnene sine fra første skrik :)
Fara sa for siden:
Med storebror så avgjorde vi det på fødestua. Vi hadde to alternativer og det ene passet ikke i det hele tatt.
Med lillesøster viste vi at det var jente så hennes navn var klart tre måneder før hun ble født.
Maverick sa for siden:
Jeg husker ikke, men mener at det gikk over 5 uker.
Vi hadde også mange kriterier, men morsomt nok er de ganske forskjellige fra Toffen sine. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Jeg har lært på ped.-kurset mitt at det viktigste er å ha kriterier, det er helt underordnet hvilke det er. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Nemlig.
Mine barns navn vil nok av store deler av forumet bli betegnet som pretensiøse og jålete. Det var ikke et av kriteriene. :knegg:
Raggsokk sa for siden:
Jeg stemte feil.. Men jeg var vel ca 20 uker påvei, for det var etter UL det ble bestemt.
gullet sa for siden:
Da M og W ble født var navnene klare.
Jammen godt det ikke ble jenter, for vi hadde ikke jentenavn( ov vi visste ikke hvilket kjønn det ble).
Med lille E var det litt vanskeligere, far og jeg var ikke enige, men det gikk vel bare en dag før hun fikk navnet sitt, selv om jeg var litt i tvil en stund.
Polyanna sa for siden:
På de to første var navnet klart da barnet kom. Med sistemann måtte vi tenke oss om en dag.
I alle tre tilfeller trodde svigermor (de to første) og mor (den siste) at navnevalget fortsatt var oppe til debatt da vi ringte og fortalte det. :snill:
Bærekraftig sa for siden:
Ellisiv skulle minstemann vår hete om han hadde blitt jente. Det er et veldig fint norrønt navn :nikker:
Toffskij sa for siden:
Ellisiv er veldig fint, synes jeg. (Det falt for tostavelseskriteriet vårt, da. :knegg: )
Dronningen sa for siden:
Jeg forsto godt hva hun mente. Hun trodde dere kalte barnet for et navn et halvt år før dere byttet. Det blir noe annet om man hele tiden har hatt en oppfatning om et annet navn, og at man endelig kom til en konklusjon og gjorde noe med det. "Å hete noe" kan innebære så mangt. Noen bruker navnet de heter. Noen bruker noe annet.
Esme sa for siden:
:dulte: Min sønn skulle hete Ellisiv om han var jente også. Jeg synes det er kjempefint, og så har jeg alltid tenkt at om jeg fikk en jente så skulle hun bli oppkalt etter Elizabeth I.
malena sa for siden:
Det var akkurat det vi gjorde. Han het, og ble kalt "Ola" til han var ca. seks mnd. Det nye navnet fikk han ganske tidlig som mellomnavn, men det ble ikke brukt.
Da han var ca seks mnd kuttet vi ut "Ola" og begynte å bruke mellomnavnet.
Det var en tilvenningsperiode, så klart, men det gikk ikke lange tiden før det falt oss helt naturlig å bruke det nye navnet, og storebror hadde heller ingen problemer med det.
Slettet bruker sa for siden:
Første fikk navn nesten 6 måneder gammel. Andre ca. 2 måneder gammel. Vi må bli kjent med ungene før de kan få navn.
Polyanna sa for siden:
Vi har kalt opp alle tre. Første etter min farfar, andre etter mannens mormor (men lett omskrevet) og tredje etter min far.
Jeg liker oppkallinger og tiknytningen det gir til slekt og storfamilien. Min far er for eksempel igjen kalt opp etter sin onkel som forsvant på havet. Og min farfars navn har gått igjen i flere hundre år.
Og så trigger det endeløse "ja, jommen er han lik navnen sin! NN pleide også alltid å....." osv. :knegg:
Det hender jeg tenker at mellomjenta burde vært oppkalt etter min manns farmor, Inger. Det er jo et pent navn også, syns jeg. Men hun var et rablende galt (om enn festlig) fruentimmer, og da ville vi ikke. Nå viser det seg at mellomjenta har ganske mye etter sin farmor i det ytre, og både festlig humør og kreativitet også. Men med navn i tillegg kunne det kanskje blitt litt i overkant.:himle:
SpetakkelRandi sa for siden:
De må jo passe til navnet sitt. Jeg så med en gang at snuppa ikke var noen Andrea når hun ble født. Hun var en Emilie med en gang jeg så henne.
SpetakkelRandi sa for siden:
Hjelpes.. hva kalte dere knøttene i de 2 og 6 månedene?
Pope sa for siden:
Alle guttene fikk kallenavn siden vi var så trege med navnvalg.
2002: 5 uker
2005: 2 mnd
2006: 3 uker (vi var kjappere her fordi vi ble så lei all masingen fra andre)
MorStine sa for siden:
De to eldste var klare da vi kom på sykehuset, ja lenge før egentlig. Nr tre fikk navn på vei hjem fra barselhotellet, i bilen. Og nr. fire fikk etter 6 dager... Vanskeligere og vanskeligerefor hver gang, måtte jo matche og vare omtrent like lange...:rolleyes:
Ole Brumm sa for siden:
Navnet var klart, men jeg brukte en dag på å finne ut om det var det riktige for han.
Hadde det vært en jente hadde vi derimot ikke vært enige enda. :humre:
Med den jeg har i magen nå, blir det sikkert mye vanskeligere...
Superior sa for siden:
Navnene var på plass før fødselen. Faktisk synes vi at vi fikk dårlig tid med minstemann, og vi ble aldri enige, så vi måtte starte på nytt. Det var 14 dager igjen til termin.. Jeg synes det var helt forskrekkelig å ikke skulle ha navnet klar, så det blir iherdig jobbing.
Resultatet ble flott da :elsker:
goldnugget sa for siden:
Første gang hadde vi det klart før jeg ble gravid og det passet perfekt. Andre gang ble vi ikke enige egentlig......men valgte det navnet begge likte best. Han kalles bare for lillebror, for det var det han het i magen. Det er vanskelig å venne seg til noe annet.
Beckett sa for siden:
What? :snurt:Che sa for siden:
Til alle de som har ørten guttenavn på lur - kanskje dere vil tilføre et navn til oss? slesk
Broren heter Lukas...
Turte sa for siden:
Vi hadde funnet navn til henne, men jeg ombestemte meg.. Da hun var 3 uker gammel gikk jeg tilbake til det navnet igjen, etter å ha vingla mellom to.
Han fikk det navnet storesøster'n skulle ha om hun var gutt. Ingen diskusjon.
Hun het Eirill fram til det gjensto 2 mnd til termin, da ombestemte gubben seg. Jeg slo i bordet med et nytt forslag. 5 minutter etter at hun var ute fikk pappa'n bestemme om det var en Eirill eller det nye navnet. Han valgte det "nye".
Frantzen sa for siden:
Eirill! Det var et nydelig navn...
Elisiv/ Elisif er også flott.
Turte sa for siden:
Jeg falt pladask for navnet for 7 år siden. Dessverre fikk jeg aldri overtalt gubben, han synes fremdeles det er stygt. Nå har vi jo ikke bruk for noe flere navn heller, så da får det bare være..
Hippie sa for siden:
Nesten 10 år før han var født. :knegg:
Eller, jeg bestemte meg da min kjære farfar døde, at skulle jeg få en sønn - skulle han oppkalles. Men det var jo en forutsetning at far til barnet var enig da.
Det var han heldigvis.
Det som bekymret meg litt når jeg gikk gravid, at navnet Elias plutselig hadde blitt litt poppis igjen. Men men... jeg elsker det navnet, og han er oppkalt etter den klokeste og snilleste mannen man kan tenke seg.
Gri sa for siden:
Oda fekk namnet sitt nokre timar gamal. Sitt andre fornamn fekk ho etter eit par dagar.
Hanna var vel 2 (eller var det 3?) dagar gamal da ho fekk namn. Ho fekk begge namna på ein gong.
Maverick sa for siden:
Ja, nå har jo begge mine dobbeltnavn, og med masse fine phisephine bokstaver. :knegg:
JEG synes jo ikke de er pretensiøse og jålete, så ikke bli sur på meg. :D
Bokormen sa for siden:
Da storesøster hadde vi vel et par-tre alternativer, selv om vi hadde en favoritt. Heldigvis passet hun godt til å få dette navnet. :)
Vi greide kun å finne ett guttenavn som begge syntes var pent, og som oppfylte de andre kriteriene våre (kort og greit både å skrive og uttale, ikke veldig sjeldent, skulle passe til etternavnet etc). Vi holdt likevel muligheten oppe for at han ikke passet til navnet, så med begge barna tok det vel et par dager før vi sa at "h*n heter ****". :)
LilleRosin sa for siden:
:dulte:. Bortsett fra punkt 5. Rusket ville jeg kalle opp, og da fikk hun navn i samme sjanger som storebroren.
Du er jo gal!
Alva
Bjørk
Breda
Dis
Embla
Eir
Eira
Eirill
Frigg
Idunn
Liv
Runa
Tale
Tekla
Tuva
Åsne
Åste
Vilja
Gal du også
Ask
Balder
Birk
Brage
Dag
Erlend
Gløer
Guttorm
Mård
Olve
Sindre
Storm
Sturla
Tarjei
Trym
Ulv
Sondre
Ru sa for siden:
Podens navn var klart lenge før han ble født, og heldigvis var det en gutt; for jentenavnet er vi fortsatt ikke enige om.
Ei heller et guttenavn til, så det er godt vi ikke skal ha en til med det først ... :himle:
Go\jenta sa for siden:
Alle jentenes navn var klare før de ble født.
Fibi sa for siden:
Malin ble bestemt før UL da jeg var gravid sist. Mellomnavnet Yasmin ble bestemt en ukes tid senere, og holdt hemmelig frem til dåpen.
Jeg SKAL ha navnet til lillebror klart snart. Har lyst til å ha et navn på magen, ikke bare si lillebror eller babyen.
gurgle sa for siden:
Her går minsten på 3,5 mnd etter tilnavnet "babyen" enda. Ikke fordi han ikke har et navn, men fordi storebror kaller han baby, og da blir det til at vi også sier det. :knegg:Bærekraftig sa for siden:
Eiril (med en l) var min kjæres favorittnavn, men jeg klarte ikke bli helt fortrolig med det, så da endte vi på Ellisiv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.