A-menneske som fungerer aller best tidlig på dagen. Står uansett opp tidlig og legger meg relativt tidlig sånn til hverdags, så det kan godt mørkne litt tidlig for min del. Lange og alt for varme sommerkvelder er noe herk så lenge jeg ikke har ferie.
Det har kanskje litt med hvor man bor å gjøre også. Jeg er B-menneske og vil gjerne ha det lyst så lenge som mulig ut over ettermiddagen, men på vinteren blir det jo uansett mørkt før jeg går hjem fra jobb, så om det blir mørkt kl 15 eller kl 16 har ingen betydning. Heller ikke om sommeren, om sola står opp kl 03 eller 04 merker jeg virkelig ingen forskjell på. Og lyst er det til langt på kveld uansett. Så det er en ganske kort periode på våren og høsten at jeg merker noen effekt av klokkestillinga. Akkurat nå merker jeg at det det plutselig ble mørkt en del tidligere enn forrige uke, men om vi hadde droppet å stille klokka hadde det uansett blitt mørkt like tidlig som dette om et par uker, og effekten er nullet ut. Snart er det mørkt når jeg går til jobb, og mørkt når jeg går hjem. Om de fire-fem timene med dagslys forskyves en time hit eller dit, mens jeg sitter inne på kontoret, påvirker meg ikke i det helle tatt.
Jeg tror kanskje at det jeg har fordel av, som B-menneske, er at jeg uansett ikke våkner uakseptabelt tidlig når jeg har fri. Hvis jeg skulle våkne kl 09 i stedet for nærmere 10, så er det jo bare bra. Men akkurat når jeg våkner av meg selv når jeg har fri kan variere med to-tre timer, fra dag til dag, og kommer mer an på andre ting, som hvor sent jeg la meg kvelden før, hvor tidlig jeg må opp og tisse, hvor godt jeg har sovet, og hvordan formen er ellers. På ukedagene våkner jeg jo av vekkerklokka til samme tid hver morgen, uansett tid på året. Av og til er det veldig tungt, andre ganger går det lettere, men også det kommer mer an på andre ting, og opp kommer jeg meg jo, uansett. Og på kvelden har jeg alltid mye energi, enten det er mørkt eller lyst ute. Hvis jeg er trøttere på kvelden på grunn av klokkestilling kan jeg jo bare legge meg, til det som er "normal" leggetid for veldig mange andre. Kanskje jeg til og med kommer meg i seng før kl 23 en kveld, i stedet for etter midnatt. :knegg:
Så det kan være at A-mennesker har større problemer med at klokka stilles, at de blir trøtte unormalt tidlig på kvelden, og våkner alt for tidlig på fridagene?
Og våkner altfor tidlig på ARBEIDADAGENE. Som igjen gjør at man er usigelig trøtt på kvelden, og gjene sovne FØR akseptabel leggetid dor en voksen, o derved IGJEN våkner uanstendig tidlig neste morgen, og sånn går det nå.
Jeg skal gjøre aktive forsøk på å holde meg våken til aksetabel leggetid i dag, men jeg vet av erfaring at jeg neppe slutter å våkne for tidlig på en stund likevel, jeg må bare innfinne meg med for lite søvn. OG vi må akseptere at vår 8 år gamle datter sover for lite en periode. Noe som påvirker humøret.
Ja, jeg tenker det er derfor det må være vanskeligere for A-mennesker med denne omstillingen. Jeg våkner jo aldri før vekkerklokka, heller ikke når klokka nettopp er stilt tilbake. Det føles bare deilig å kunne stå opp litt senere, selv om den effekten går veldig fort over. Og ungene mine har heller aldri våknet ekstremt tidlig, heller ikke da de var veldig små. Det betyr ikke at vi ikke sover for lite likevel da, men da er det fordi vi aldri kommer oss i seng, noe som har fint lite med klokkestilling å gjøre :plystre: (som f.eks at jeg og eldstejenta fikk en god ide om å begynne å se en film kl 23 i går kveld :sparke: ).
My: Jeg synes ettermiddagslyset har MYE å si. På det aller mørkeste blir det mørkt kl 16 i Stavanger. Hadde det vært 17, hadde det gjort stor forskjell. Nå for tiden går sola ned rundt 18, tror jeg, og klokka 19 hadde virkelig gjort en forskjell. Samme i slutten av november. Mørkt kl 18 i stedet for 17 etc.
Og det ee tilsvarende i januar og februar.
Og det ville også blitt færre timer med stappmørke før sengetid. Her er det aldri snø heller, så det er virkelig beksvart.
Ja, det er det jeg mener med at det har litt å si hvor man bor. Jeg bor ganske mye lenger nord enn deg, og da er den perioden hvor det har noen betydning ganske mye kortere.