Killing Eve. Er det slik at skuespilleren fra Greys er henne man følger gjennom hver episode. Jeg har bare klart 15 min av første episode pga skuespilleren. Hørt mye bra, men klarer ikke komme meg over henne. Hun ser så følelsesløs ut når hun spiller. Akkurat likt som i Greys.
Jeg er i grunnen litt enig med deg. Hun har liksom ETT (litt forpint) ansiktsutrykk - for meg. Kanskje mange som er uenig, men for meg (som kanskje ikke leser og oppfatter koreansk mimikk godt nok?) spiller det inn på opplevelsen.
Jeg vet ikke? Men alle oppfatter og tolker jo ansikt og mimikk forskjellig. Jeg synes det er vanskeligere å tolke noen trekk som jeg ikke har så mye mengdetrening på. Sandra Oh har for meg mindre tydelig mimikk enn det jeg er vant til.
Det er ikke ment rasistisk, virkelig. Jeg prøver bare å gi en analytisk fortolkning av hva det er som er en utfordring forå meg.
;) Jeg skjønner hva du mener, og det handler jo selvsagt om hvilke trekk man er vant til å lese og forstå. Jeg synes uavhengig av dette at Sandra Oh er en dyktig skuespiller, men med et litt lite levende ansikt. Litt som jeg oppfatter Renee Zellweger p.t.
Vi har sett Problembarnet Nick (Netflix) sammen som familie. Deilig feel-good-serie å se sammen med 12-åringen. Og så det en avsluttende serie. <3 Jeg er så ubeskrivelig lei av serier som "aldri" har en slutt og hvor det virker som om manusforfattere bare finner opp ting underveis.
Jeg må slå et slag for "Zoey's Extraordinary Playlist" eller "Zoeys spilleliste" på NRK. Ung dame begynner plutselig å høre tankene til andre gjennom musikalnumre. Fungerer bedre enn man skulle tro.
Faren hennes spilles av Peter Gallagher. Et par av episodene har fått 14-åringen i huset til å gråte. Jeg fikk mye ut av en episode om kjønnsidentitet.
Jeffrey Epstein dokumentaren til Netflix, kvalmende. Kompisen til Trump... Sier vel sitt, håper hele USA ser denne også, så får de en grunn til til å ikke stemme Trump til høsten.
Korrupsjon, penger, maktmisbruk og unge jenter.
The hate u give på viaplay. Dagsaktuell i aller høyeste grad, om en svart ung mann som blir drept av en hvit politimann, med påfølgende demonstrasjoner.
Satirisk komediedrama med Katharina fra hun giftet seg med tsaren og fram til hun blir Den Store. Vi som husker Blackadder kan trekke noen linjer :knegg: , men dette er en kvinne :heia: , hun er en god del smartere :jupp: , og om den bare løst er basert på historiske fakta (i virkeligheten var Peter impotent og brukte 12 år før ekteskapet ble fullbyrdet) så har man jo en forventning om hvilken vei det bærer.
Jeffrey Epstein, Netflix. At sånt passerer er kvalmt.
Normal people, NRK. Den har fått terningkast 6 over hele linja, og på en måte skjønner jeg hvorfor. Den er vakker, og jeg vil bare se mer og mer. Men på den annen side synes jeg det er litt overdrevet at det klarer å gjøre det så utrolig vanskelig for seg selv.
Vi ser også Normal People, og jeg er virkelig ikke bergtatt. Den virker svært urealistisk på veldig mange måter og jeg skjønner liksom ikke hvilken historie de forsøker å fortelle.
Skulle se Normal people, men vet ikke om jeg gidder. Fant en annen på NRK som også skal være bra (Et sted å høre til), og tror heller jeg skal se den. Men først skal jeg se ferdig The prodigal son på Sumo.
Bare lurte, siden jeg ikke helt ser forskjellen. Er det noen forskjell i ansiktsmimikken til en nordisk skuespiller og en amerikansk en? Jeg klarer ikke se forskjellen.
Jeg har startet på Et sted å høre til i dag. Jeg har sett to episoder og forsøker meg på noen til selv om jeg foreløpig ikke er fengslet. Denne ser jeg alene.
Normal people står for tur, men den skal jeg se sammen med mannen min når vi bare blir ferdige med Ozark.
Jeg har også forsøkt meg på Et sted å høre til, og sett to episoder. Synes foreløpig den er ulidelig kjedelig.
Akkurat ferdig med Killing Eve, som vi likte godt.
Jeg ser Fartsblind på nrk (svensk serie) alene, og Tyskland 86 (også nrk) med mannen.
Med datter (15) ser vi The marvelous mrs Maisel, men vi datt kraftig av sesong 3. Begge 15-åringene og jeg har prøvd oss på Zoeys playlist, men er litt sånn mæh.
Et sted å høre til ramlet jeg fort av, for en dårlig historie! Synd, for jeg liker historiske serier.
Jeg har også sett de to første episodene av Normal people og vet ikke om jeg gidder mer. Synes den er litt platt og kjedelig.
Jeg og mannen min har tidligere sett "The good life". Åh, for en serie. Elsker den! Vi har nå lokket vår 12-åring til å begynne å se den sammen med oss, for andre gang. Hun elsker den! Jeg anbefaler den på det sterkeste. <3
Når man ser dokumentarer om personer som R Kelly, Jeffrey Epstein, Harvey Weinstein og leser nyheter om Donald Trump, da blir man mannevond. Jeg må finne meg noe feelgood.
Venter på nye episoder/ny sesong av A place to call home. Den er litt såpe og inneholder veldig lettvinte løsninger innimellom, men jeg er hekta.
Har sett Fartsblind - bra!
Slukte Singelmamma for noen uker siden, - se den!
Alt jeg ser er på NRK, selv om jeg har andre muligheter inkludert gjennom t-we som borettslaget tvinger på oss.
Jeg endte opp med å se Normal people, og binget den på to kvelder. Så jeg likte den godt!
Nå må jeg finne noe annet. Ozerk? Papirhuset? Se ferdig Afer life eller siste sesong av Outlander?
Condor med Max Irons (sønnen til Jeremy Irons, dog likner han mer på sin mor Sinéad Cusack). Meget bra serie basert på boken Six Days of the Condor av James Grady. Ses på Sumo eller Viaplay.
Gledelig gjensyn med The Godfather Part 1 (Amazon Prime).
Har sett Will Ferrell-filmen på Netflix - Eurovision Song Contest. Fornøyelig. Selvfølgelig særlig om man lar seg underholde av MGP. Pierce Brosnan dukker opp som skjeggete islandsk fisker, Graham Norton som seg selv, og Mikael Persbrandt som..
Tydelig at kona til Ferrell er svensk :knegg: også noen fine stikk litt her og der, for den som er litt observant. Eller ikke.
Vi ser Borgen. Rakk aldri å sette i gang med den da den var midt i hypen, og det er jeg glad for nå. Helt perfekt blanding av spenning, politikk og drama for sløve sommerkvelder.
Jeg ga Et sted å høre til et nytt forsøk, og jeg kommer nok til å fortsette. Dette er ikke avansert tv, men det er interessante problemstillinger gitt tidsperioden.
Sammen med mannen er jeg nå godt inne i Le Bureau. Jeg er ikke sikker på om denne sesongen fenglser like mye som tidligere sesonger, men det er jo interessant.
Vi har akkurat sett ferdig femte sesong av Outlander og er fortsatt ikke lei. :)
Nå har vi begitt oss ut på livet til Dr. Eldon Chance. Lovende start.
Jeg har også et håp om å få sett Beforeigners i sommer. Vi har prøvd, men strevd sånn med HBO-appen, så vi har ikke greid å få teksting og min Islandsk er ekstremt begrenset, så da blir det litt amputert kan man si.
På Netflix så jeg Douglas med Hannah Gadsby. Sjelden jeg sitter alene i stua og hylflirer så tårene triller, og i alle fall ikke til stand-up. Men det har jeg altså gjort nå...
Nå følger jeg med på flere serier på Sumo som bare kommer en gang i uken. :mumle: Derav flere serier. De er Prodigal son, Love life, High Fidelity (litt morsomt at Zoe Cravitz Spiller hovedrollen (datter av Lisa Bonet fra orignalfilmen), 29 og Limboland. :knegg: Mange altså.
Hvor «rå» er DNA? Det er barn involvert, er det ikke? Jeg er litt sart på det og har utsatt den litt. Jeg så Broadchurch og likte den, er den i samme gate?
Enig i dette. Nå har jeg sett ca halvparten (ca 5-6 episoder), siden jeg ikke hadde noe annet å se på, og fordi det var så mye skriving om den. Den er forsåvidt grei nok, men jeg er slett ikke bergtatt jeg heller, og kjeder meg gjennom en del sekvenser (jeg blir fristet til å ta opp mobilen underveis), så jeg lurer litt på hva hypen skyldes. Er det alle sex-scenene? Det var jo egentlig ikke noe nytt og banebrytende der heller. Og hovedpersonene irriterer meg ved å være så unødvendig tafatte. Er det verdt å se resten? Tar det seg opp på noen måte, eller fortsetter det bare i samme dur?
Ser Sweet Magnolias da jeg bare måtte ha noe feel good siden verden bare er beyond fucked up og blodig urettferdig lately. Harmløs, søt og rei underholdning og får tankene mine bort om ikke annet for en liten stund.
Jeg så hele Normal People, mest for å se om det tok seg opp eller ikke. Det gjorde det virkelig ikke, jeg synes den var litt kjedelig. Jeg er ikke videre glad i kjærlighetshistorier da, det kan jo være en medvirkende årsak. :knegg:
Eg gråt litt på slutten av DNA. Det var sterkt rett og slett.
Grunnnen til at eg likte normal people, er at det går sakte. Samtalene er sakte, dei snakker om eksistensielle ting i forholdet mellom dei, dei nøler, går fram og tilbake, surrer, og ein ser så tydelig kjenslene deira. Det var det eg likte med serien, trur eg. Det var noko ekte.
Jeg synes ikke de snakket om noen ting jeg, til å tilbringe så mye tid sammen. Den mest elementære informasjonen ble aldri delt, ting ble hengende i lufta og de snakket forbi hverandre og misforstod hverandre hele tida. Tafatte, mislykkede forsøk på å kommunisere via telepati, i stedet for å bare si det (som er sånt som irriterer meg i RL også). Som da han måtte ut av hybelen f.eks.
Inntrykket jeg sitter igjen med er mye klein taushet, lange blikk, grining og sex. Nei, ikke helt min type serie. :knegg:
Jeg prøvde litt på Normal People, men har ikke sett noe av det fantastiske folk snakker om, så jeg har latt den ligge.
Akkurat nå strømmer jeg Krøniken fra DR1. Den har jeg sett minst to ganger før, men jeg er i sånt modus at kjent og godt er deilig. Og så er jeg svak for danske serier.
For de som liker danske serier - DR har også en serie som heter Bryggeren, bygd litt løselig på Carlsbergs historie. Den er ikke sendt på NRK, så ikke så kjent her, men tror den ligger på DR. Har ikke sett den selv, men har den på lista (mulig den rykket oppover, nå :knegg: )
Mannen kjøpte en mnd Sumo for å se fotball (:eek:) så jeg har snart kommet meg gjennom alle sesongene av Badehotellet. Ellers ser vi Homeland, men det går trått... Med ungene ser vi Modern Family, den liker alle i familien.
Har vært litt skeptisk til Shtisel på Netflix - ligger to sesonger, der. Serie om en familie ortodokse jøder i Jerusalem. Var litt skeptisk fordi jeg var redd for at den skulle være litt.. hvaskalmansi.. "misjonerende"?
Er usikker på i hvilken grad jeg skal si den var "god" - det er noe av historien som er litt "tynt", men ble likevel sugd inn. Er en god del andre populære serier hvor det også er litt tynt. :ja: Det er dels en god del interessante historier, man blir kjent med en helt annen kultur (rart at dette er år 2000... ), så jeg satt og googlet både det ene og det andre, og har lært ganske mye om jødedommen, klesdrakt, skikker... :jupp: , noen av dem blir "avkledd" ifht hykleri og dobbeltmoral, men også fine ting, selvfølgelig. Og litt humor "og det er DIN sønn?", "ja, og han er den normale..." Eller barna som foreslår for far å kontakte ekteskapsmegler (sic!). Eller ekteskapsmegleren "ja, hun har cøliaki, men da får han en kone som alltid vil være tynn". :knegg:
Jeg vet ikke om jeg har skrevet det før, men anbefaler virkelig The Morning Show med Jennifer Anniston og Reese Witherspoon. Tar for seg issues rundt Me Too, og har mange gode skuespillere. Jeg elsker at de bruker voksne kvinner som er ca så gamle som de er i serien, og ikke purunge jenter som sminkes eldre.
Jeg strømmer det på AppleTV+