Vi fikk menyene i dag og heldigvis var det en hovedrett som jeg tror konfirmanten vil sette pris på. Og jeg lurer på å kutte ut dessert i den trerettersen. Vi da betale kaketillegg, men det er likevel billigere enn desserten. Eller så må vi ha dessert, men færre kaker.
Her i Bergen har de redusert antall gjester i private samlinger fra 20 til 10. Mange lokaler er også stengt så jeg synes synd på de som skal ha konfirmasjon nå.
Så glad for at vi fikk gjennomført vår på en Ok måte.
Vi skal ha buffé. Lager selv. Rundt 45 gjester. Stort lokale. Men hvordan løser vi best at folk forsyner seg? At alle har eget bestikk til å forsyne seg?
Ingen allergier så behøver ikke tenke på at de drar med seg fra rett til rett.
Har ikke kjøkkenhjelp så vanskelig å få noen til å forsyne gjestene.
Lage småbord slik at hver kohort har sitt eget koldtbord?
Noen som har lure løsninger?
Vi vingler videre. Nå gjør vi et forsøk på å arrangere konfirmasjon den 17. oktober og leie oss inn på et hotell hvor de har enten buffet eller middag, men hvor vi kan ta med egne kaker.
Besteforeldrene har bekreftet at de stiller, og jeg har nå spurt alle onkler og tanter slik at vi får en indikasjon på hvor mange vi blir og hvor stort lokale vi trenger. (Jeg antar vi blir ca 30, men hvis alle skulle finne på å komme så blir vi nærmere 45. Jeg tror ikke det er så mange andre enn bestefar som kommer nordfra.)
Er det noen som er ferdige som har en liste over ting man må gjøre?
Vi satte også antibac på hver ende og hadde mat på flere stasjoner. I tillegg gikk vi over serveringsbestikket med kluter med sprit med jevne mellomrom.
Invitasjoner
Må dere ha blomster eller ordner hotellet?
Duker?
Bordkort?
Outsource kaker
Tale til konfirmant
Sang?
Underholdning (du kjenner familien best; vi hadde ikke)
Penklær til alle
Gave til konfirmant
Min liste var mye lenger, men vi hadde det hjemme så da måtte hus ryddes og vaskes osv.
-Alle tar i bestikket med en serviett?
-Alle spriter hender før de forsyner seg, for hver runde?
-Engangshansker på hver kuvert, som man tar på hver gang man forsyner seg?
-Hvert (kohortvise) småbord forsyner seg om gangen, og at en (du?) mellom hvert bord går over serveringsbestikket med en fille med overflatesprit?
Jeg tror jeg ville valgt alternativ 2, dvs sette fram sprit og oppfordre til at alle spriter hender for hver runde de forsyner seg, og i tillegg gå over bestikket med overflatesprit med jevne mellomrom.
Jeg får en bolle med tiramisu av en kollega, som blir stående på kakebordet. Også blir det moltekrem til krumkakene, og jeg lager en Pavlova. I tillegg til en hel del andre kaker. Det får være "dessertaktig" nok. Så jeg hadde også avbestilt desserten fra en evt treretters.
Vi må ha forrett og hovedrett og enten desserte eller betale desserttillegg. Konfirmanten vil ha desserten for det var brownie med i s som ett av valgene. Da skipper vi å bake en sjokoladeaktig kake heller.
og mulig 10 er stusselig ... men vi er 13 i familien totalt inkludert alle (kjæresten til 18-åringen er inkludert), men regner ikke med at vi skal ha det stusselig likevel.
Vel, det finnes hoteller som har plass til oss. Jeg har fått inn flere "tilbud" i dag. Det koster en del, men da tenker jeg at vi bare for overkommelig mye arbeid også.
Man har den familien man har. Mine unger har 7 besteforeldre, 11 onkler/tanter og 13 søskenbarn. Det blir folksomt av slikt. Men når vi er så mange så får de fleste et litt løselig forhold til oppmøte, så vi aner ikke egentlig hvor mange som kommer. (Ikke synes de at det er så viktig å gi svar heller. :sukk: )
Vi feiret med 6 besteforeldre (et besteforeldrepar kunne ikke komme pga reise/risiko) og det var så absolutt ikke stusselig. Det ble høytidelig og fint, med taler og fine ord - og god stemning rundt bordet. Konfirmanten var kjempefornøyd med dagen, selv om det ikke ble selskapet med ca 50 gjester som var opprinnelig plan.
Prøver å lande her. Har hatt fri i går og i dag for har bakt alle kakene og vi holder på med sanger, video og tale.
Får komme inn på lokalet klokka 16 så drar dit straks for å rigge til. Puh.:p
Da er vi klare !
Bestis har laget 7 enorme blomsterdekorasjoner, jeg har stått på kjøkkenet siden 7.15 Nå er det bare å få alle ungdommer hjem med fly og tog, så er vi klare for morgendagen.
Eg gjer snart opp. Konfirmanten presterte å bli sur på meg i går, fordi ho ikkje får lov til å ignorere faren sin den dagen. Ho vil heller ikkje bestemme seg for farger enno. Og faren hjelper ikkje til med noko. Han presterte å bli sur på meg fordi eg gav invitasjonen til hans foreldre og bror, til han, slik at han kunne gje dei sjølv. Eg måtte jo skjønne at eg skulle sendt dei i posten.
Som sagt. Eg orker snart ikkje å stelle i stand noko.
Da har vi klart å spikre dato og funnet et sted hvor vi kan spise. Dette skulle ikke være så enkelt, men jeg er veldig fornøyd med det vi har fått. Vi får et eget rom på en ganske ålreit restaurant, og de serverer en slags brunsjbuffet slik at alle ikke trenger å like den samme maten.
Og så drar vi hjem til oss for å spise kaker etterpå. Normalt sett forflytter jo selskapet seg fra seremonien til der man skal spise. Hos oss blir det også en forflytning, men av en annen årsak. Sånn får det bare bli "i disse koronatider".
I mellomtiden har hele slekta nordpå ombestemt seg. Det er visst for farlig å reise til Oslo allikevel. Noen dager etter at de sa at de selvsagt ville komme. Men etter en litt lengre prat med mannen min (det er hans slekt), så tror han nok at det kommer til å komme opp argumenter mot å reise uansett når vi velger å gjøre dette. Så vi kjører nonfirmasjon nå. Vi blir 20 stykker og det holder i massevis til å kalle det et skikkelig selskap.
Her endte vi faktisk opp med at selskapet er i samme bygg som seremonien, så vi hadde i teorien ikke behøvd å bevege oss imellom (med annet enn en heis), men det foregår to påfølgende dager, så vi må likevel bevege oss hjem og tilbake. :knegg: Nå er det jo uansett ingen andre enn meg og mannen som får komme inn på seremonien da, så det har liten betydning for resten av gjestene.
Håper det blir en super dag for snuppa di Tjorven! Når blir det?
Datoen er satt til 17. oktober. Det var et puslespill å komme frem til den også. Lørdag er praktisk for de som må reise litt, men nå blir jo ikke det så mange.
Vi hadde konfirmasjon på lørdag, 10 stykker i kirken, 20 i selskap. Konfirmanten var strålende fornøyd og moren er litt mør i dag. Jeg lagde det meste av maten selv, vi hadde nok kaker og ikke for mange.
Her må gjestene selv velge hva de skal spise. Siden det er en italiensk restaurant så har de mye å velge mellom på pizza-siden spesielt. Det er mindre å velge mellom på fisk og kjøtt-siden (to retter på hver) men det blir nok en del å holde orden på. Tror vi velger litt skinke, ost og brød til forrett som kan stå på bordene.
Er det noen som har underholdning på konfirmasjon? Quiz f.eks?
Vi hadde quiz, der noen spørsmål var generelle, med ulik vanskelighetsgrad, og noen handlet om konfirmanten. Type «Hva er Lises yndlingsfag på skolen.» Eller « Hvor gammel var Lise da hun lærte å svømme.» Spørsmålene var godkjent av hovedpersonen selvsagt. 🙂
Vi hadde kahoot og så hadde vi laget en film om konfirmanten. Begge deler slo godt an. Vi hadde også bilder som rullet og gikk i bakgrunnen på lerretet.
Ja, det er noe med det, det ville ikke passet til vår familie. Svigerfamilien har litt mer tradisjon for mer program og den råååsa sangen dere, vår familie er tilhenger av korte taler, friskravling og minst mulig regi. Og definitivt ingen selskapsleker. Ikke på noen av sidene egentlig, men min side er spesielt allergisk. Vi lager ingen sanger, men det er mulig noen på svigersiden gjør det, jeg har ikke hørt noe om det enda.
Det var ingen sanger her heller, men jeg holdt tale samt min mor og min bror (begge er faddere). Vi satt til bords ganske lenge før folk minglet litt ute på terrassen og tok kaffe og kaker der.
Jeg skal holde tale, snuppa skal holde én (norsklæreren har tilbudt seg å lese gjennom konfirmasjonstalene hvis de ønsker hjelp) og så kommer garantert både moren og faren min til å holde tale. Sistnevnte er egentlig litt tragisk. De skilte seg for snart 40 år siden, men er i en kontinuerlig konkurranse. Og akkurat denne konkurransen vinner min far, for han har politisk erfaring og har lært å holde virkelig gode taler. Allikevel er det ikke snakk om at moren min ikke skal tale. :sukk:
Det vil overraske meg veldig hvis noen fra familien til mannen min vil si noe. De er ikke helt skrudd sammen sånn (og det er jo nesten ingen av dem som kommer).
Jeg og mannen skal holde tale, sammen slik som sist. Min mor vet jeg skriver tale og svigerinne skriver sang fra besteforeldre på den andre siden (svigermor døde nettopp så svigerinne skriver den for svigerfar). Siden vi ikke har skjerm denne gangen, så har jeg bestlt en diger forobok med bilder av konfirmanten og der er de fleste gjestene også avbildet.
Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle klare å holde tale, mtp. at jeg er særdeles emosjonell, men jeg klarte det. Og den var visst ikke så halvgærn.
Fostermoren min og Gudfaren til konfirmanten holdt også tale.
Vi hadde også Kahoot, det var gøy.
Ellers var det bare god stemning og skravling.
Hos oss var det jeg, to av fadderene og en god venninne som talte. Vi har ikke den typen slekt/besteforeldre, så jeg er glad andre stepper inn. For jeg vet det betydde mye for konfirmanten. Han selv hadde velkomsttalen.
Jeg har en ikke-eksisterende familie så fra min side kom kun min mor. Men vi regner venninnen min og familien som "min" side når vi skal sitte "etter boka".
Selv om barna er tremenninger på mannen sin side.
De er mye tettere oss enn søskenbarn, men det er jo fordi vi mammaer er så gode venner og vil gjerne møtes ofte.
Her holdt eldstemann den flotte talen. Det var flere som gråt faktisk. De vokser til, disse barna. :love2:
Pappan holdt også tale, som jeg skrev. Jeg klarer ikke å si et ord i sånne settinger.
Også hadde vi velkomstsang, en sang fra eldstemann (litt juks for vi brukte den samme sangen sist, men da fra lillebror til storebroren - og ingen husket at den ble brukt for 4 år siden, som jeg antok.. hehe)
Og så dro vi ut gaveåpningen. Altså at konfirmanten leste opp alle kort. Kortene ble bare lukket pent ned igjen, uten at noen penger ble telt opp i selskapet.
Det er så fint å lese om dere som har hatt en vel gjennomført og fin dag.
Her nærmer det seg konfirmasjon for Poden.
Vi har fått tre plasser til seremoni, det er jo strålende. Både mannen min og jeg kan gå, og en til.
Det er mange såre tær og følelser i familien, jeg er lei såre tær... Så nå er det spm fra svigerinne ett par ganger om hvem vi tar med, hun vil bli med og det er hyggelig, men da blir den sur og den sur osv... Lurer på om vi bare skal spørre en venninne av poden om hun vil bli med, da blir ingen i familien sure på hverandre :knegg:
Det siste høres ut som den beste løsningen. Her er jeg nesten glad vi bare får to plasser og ikke tre. Vet ikke hvordan vi skulle gjort det, om det hadde blitt stein-saks-papir mellom de to søsknene hennes, eller om jeg hadde tatt med min søster, hvis datter er med i orkesteret som skal spille på seremonien (de bor på en annen kant av landet, så foreldrene har ikke fått høre orkesteret hennes før). Men vi slipper å ta den avgjørelsen, vi har bare fått to billetter.
I morgen skal vi ha møte med hotellet for å diskutere gjennomføring, bordplasseringer etc. Blir greit å få litt mer klarhet i hvordan det blir, særlig siden vi nettopp byttet selskapsarrangør og ting er litt i det blå.
Konfirmasjon til helgen.
Må si jeg både gruer og gleder meg. Vi skal ha to dagers selskap siden vi er så mange. Vi skal ha det hjemme hos eksen og akkurat nå kjenner jeg at det ikke er så greit.
Jaja. Passe på jevnt blodsukker og fokus på konfirmanten så går det sikkert greit.
Forsøk å ta deg fri minst en dag etterpå! Vi kjørte selskap lørdag og søndag, mye frem og tilbake med gjestelisten, såre følelser og andre som ønsker å glatte over det alle vet. Fullt kjør gjennom helgen frem til lenge etter siste gjest dro siden vi måtte få ryddet på plass stuen igjen. Nå er det onsdag og jeg kjenner meg fortsatt helt kjørt.
Lurt. Helt likt som meg. Var utrolig deilig å kunne sette seg ned lørdag kveld med et glass vin når alle gjestene var dratt og se tv sammen med konfirmanten og broren.
Jeg byttet bunaden med joggesko og tights, og jogget etter festen. Det var også utrolig deilig og veldig terapeutisk. :knegg: Det er jo virkelig familie på godt og vondt, tett på, i en konfirmasjon.
Skulle gjerne hatt med søsteren min, men da hadde søsteren til mannen farta seg gjennom dagen og de neste gangene vi treffes... Det orker jeg ikke.
Poden nevnte nå at farmor kan være med, farfar tåler å kommem rett til selskapet.
For en dag! :hjerter: Jeg var skeptisk i går kveld, for da var jeg som et slips. Jeg sliter med krystallsyke og det gikk i ett i hele går. Jeg var så sliten, svimmel og kvalm. Vi hadde det hjemme og all maten ble laget her. Men med tre gode venner på kjøkkenet, gikk dagen i dag som en drøm. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skulle kommet gjennom denne dagen uten de.
Strålende høstvær, fantastisk prest og alt gikk på skinner. Fantastisk feiring av konfirmanten sammen med familien. Og så stas å få besøk av korpset. :rørt: Et par av gjestene er gamle korpsmusikanter, og det var ikke bare jeg som måtte tørke en tåre altså.
Jeg glemte å ta med Kleenex til kirken, det var jo litt dumt. :knegg: Liksom litt ekstra lettrørt når man er sliten, dagen endelig er her og det er minstemann. Jeg klarte meg greit gjennom talen, men måtte svelge bort en klump i halsen mot slutten. :humre: Poden så jammen rørt ut han også. Han var på forhånd litt redd for at bakeriet ikke skulle få rett farge på kaken, men det klarte de strålende.
Nå er det sofaen, de vonde beina er lagt høyt og TV er på.
Svigermor ringte i dag. Ho lurte på kva som skjedde, om det blei noko besøk. Viser seg at min kjære eks ikkje har snakka med sine foreldre eller sendt innbydelsen. Blææ. Eg gleder meg sånn til neste søndag kveld. Då er alt ferdig.
Her har besteforeldre, tante og onkler, kusiner og fetter, bosatt i rødt land, innsett at de ikke får kommet i konfirmasjonen. De har bl.a. sendt en fantastisk sang som jeg synes det er så synd at de ikke får fremført...kjente det skikkelig i magen da jeg så igjennom bildene, minnene, de gode beskrivelsene av konfirmanten vår. Savnet. Vi skal synge den sammen på zoom, da.
Jeg har prøvd å holde motet oppe og ha fokus på listene mine og ikke bli sentimental, ettersom mannen har gått litt i kjelleren nå, hjemmekontor siden mars, savn av familien og kompiser, avlyste ferier og turer, og ikke minst at han har vært en stødig klippe for meg og alle mine bekymringer den siste tida. Nå er det visst min tur til å brette opp ermene og bare få dette gjennomført. Jeg skal tørke et par tårer i neste uke i stedet. Og være ordentlig takknemlig for den familien vi har, selv om vi ikke får vært sammen på akkurat denne merkedagen.
Vi fikk gjennomført en flott feiring for konfirmanten i går. Hovedpersonen er godt fornøyd og mor glad vi fikk gjennomføre med alle inviterte tilstede.
Da får vi krysse fingrene for at alle holder seg friske fremover.
Farmor har tenkt og hun blir med på seremonien på lørdag.
Har vært i kontakt med stedet vi skal ha det på og bordplatene er i boks, nå krysser jeg bare fingra for at vi får gjennomført det.
Nå er det bare lov med ti gjester i private hjem i Oslo de neste to ukene. Det er over en måned til konfirmaskonen. Men jeg tør nesten ikke regne med at dette er opphevet innen den tid. Sukk. Jaja, vi må bare innrette oss. Det måbli hyggelig uansett.
Vi skal ha det hjemme. Vi skulle ikke være så mange og har plass hjemme. Grensa har vært 20 og det hadde vært helt greit. Vi har lite familie og gjester som uansett ikke kan komme.
Det er jo ikke engang ti gjester det er snakk om, men ti personer samlet.
Jeg vet ikke hva jeg egentlig gjør her inne, har ikke konfirmant men vil utsette dagens gjøremål :knegg:
Lykke til:jupp:!
To uker igjen til konfirmasjon nå, og det meste ser ut til å være i boks igjen. :lettet: Det løste seg på best mulig måte, med at vi fikk et enda bedre lokale, med enda bedre mat, kanskje litt dyrere, men ikke veldig stor forskjell, for vi fikk prutet vekk en hel del (som f.eks romleie og kaffetillegg). Dette hotellet ga også mye bedre tilbud til overnatting for gjester, så i alle fall to av gjestene har byttet til dette hotellet og skal overnatte der. Vi har hatt møte med hotellet og fått informasjon om smittevern og litt av hvert, og har sendt inn forslag til bordplan som de har godkjent. De har regel om maks åtte personer per bord, men de fleste bordene vil ha fire til seks personer. Da har vi plassert nærkontakter og husstandsmedlemmer sammen.
Jeg har nå sendt ut et skriv til alle inviterte, hvor jeg informerer endringer når det gjelder lokaler og seremoni, litt kort om smittevern, og konto- og vippsnummer til konfirmanten (skrev at hvis noen ønsker å gi pengegave til konfirmanten så foretrekker vi at det settes inn på konto i stedet for at det gis kontanter -håper ingen synes det er frekt :sparke: ). Føyde også på en linje om at dersom noen på grunn av jobbmessige, helsemessige eller andre grunner ikke føler for å reise eller delta i selskap akkurat nå så har vi full forståelse for det, det er bare å gi beskjed, så tar vi det igjen en annen gang. Ingen som foreløpig har sagt at de ikke kommer så langt, men jeg vet ene svogeren min har et yrke hvor det kan være et tema. Hvis alle kommer blir vi 37, med smått og stort + en person som er invitert bare til kaffen og kakene (kjæresten til søskenbarnet som studerer i byen, vi har møtt han et par ganger).
Fotobok til konfirmanten har gått i trykken, og ventes levert i løpet av neste uke, og jeg har laget en bildesamling som skal stå og gå på et lerret i lokalet, i starten under velkomstdrinken, og mellom middag og kaker. Har ikke skrevet noen tale enda, men har hatt liggende noen ideer til modning i hodet, og det begynner nå å skilles ut konturer av en tale i bevisstheten i det minste. Underholdning ut over det skal vi ikke ha, men konfirmanten vil selv si noen ord, og det er sikkert noen andre som har forberedt noe også. Bordkort må lages, men det blir relativt enkelt. Siden hotellet har hvite tøyservietter som vi får bruke tenkte jeg å legge disse på tallerken, knytte et bånd rundt, og stikke nedi en kvist/blomst av noe slag, og feste på en nøytral etikett med håndskrevet navn. Altså ingen ting som må bestilles eller lages. Må bare kjøpe inn passende etiketter og en penn som skriver pent. Også må det kjøpes inn blomster og stæsj, jeg har begynt å få en liten plan der. Det er ikke så mange små barn med, men tenkte å kjøpe litt tegnesaker å legge på kuverten til den fem år gamle gjesten (de andre er store nok til å klare å sitte i ro). Også må konfirmanten ha nye bunadsko. Dvs hun har noen billige, som er grusomt vonde, så siden hun har sluttet å vokse på føttene tenkte jeg hun kan få noen skikkelige som koster litt mer. Kaker er også under kontroll, jeg har bakt en hvetekringle som ligger i fryseren, og skal lage en Pavlova, ellers får jeg en hel del kake fra familiemedlemmer (ostekake, sjokoladekake, fyrstekake, snickerskake, krumkaker m moltekrem, tiramisu, avletter, smurte lefser, kransekake ... ), også bestiller vi en stor marsipankake fra hotellet.
Så nå er jeg egentlig ganske avslappet til det hele, og tenker at så lenge det ikke skjer noe dramatisk med smittesituasjonen i byen, som stikker kjepper i hjulene for arrangementet, så skal dette gå helt fint.
Her er det en uke igjen og jeg har så vidt begynt å tenke og planlegge ordentlig. Vi blir ca 20, skal leie et lokale, jeg lager all mat selv (koldtbord) og de fleste kakene. Jeg har bestilt marsipankake fra et bakeri og bedt to gjester om å bake hver sin kake. Konfirmantene har begynt å planlegge pynt, vi skal til fjells for å hente litt einer og diverse i helgen. Konfirmantenes bunader er ferdige, men jeg holder nå på med diverse omsøm og nysøm for kunder nå. Jeg håper å bli ferdig i dag. Neste uke har jeg to sykehusturer og en siste bunadsprøving som nok fører med seg litt arbeid, men det går nok. Man kommer alltid i land. Jeg trøster meg med at gjestene er min nærmeste familie, skuldrene er lave og dette skal først og fremst være hyggelig. Det blir bra uansett.
Ja, det har jeg. De ville ha samme som storesøster. Jeg fikk ikke kjøpt materialpakker når jeg skulle i gang, Heimen hadde en periode de ikke leverte og de er den eneste som lager denne, så jeg måtte lage de fullstendig fra bunnen, men det gikk fint. Masse jobb, men jeg liker jo slikt.
Vi har også konfirmasjon på søndag. Hentet nettopp kake på bakeriet.
I morgen blir det handling, matlaging og borddekning.
Håper dagen blir fin, og gleder meg til den er over.
Jeg gleder meg jeg altså. :jupp:
Gleder meg til gjestene, til reaksjoner fra Poden og å treffe hele familien.
Vi har fått avbud på 4 stk som er forkjøla, måtte stokke om litt på plasseringer, men det går bra.
Har levert fra meg alt til de vi skal ha det hos og skal dra å pynte før seremonien i morgen tidlig.
Jeg har begynt med det i dag. Har følt at alt har vært så usikkert, men nå gleder jeg meg til å gjennomføre. Han som leier ut lokale og lager maten er også veldig avslappet, så det hjelper veldig. Nå må bare konfirmanten selv holde seg frisk fram til søndag om en uke.
Vi har i morra, men siden selskapet er utsatt så har det ikke vært så mye å planlegge. Ungdommen har fått ny dress og blir så fin. Etter sermonien blir det ut å spise, og så skal jeg ha en kake eller to hjemme på kvelden. Det blir koselig.
Jeg er ikke så fryktelig glad i å arrangere sånne litt høytidelige selskaper. Føler at jeg ikke får det til «bra nok».
Det er sikkert tullete, for det er jo bare familie, men føler litt på at noen forventer en høyere standard (i mangel på et bedre ord) ang. pynt, taler og underholdning.
Så ja, jeg gleder meg mest til dagen er over, men jo, gleder meg litt til selve dagen også.
Det viktigste er at konfirmanten blir fornøyd, og han er heldigvis ikke kravstor.
Men kaker er det ikke mange som slår oss på! :knegg: (Trønder bosatt på Sunnmøre :D)
I morgen her også, og nå gleder jeg meg :) Har det meste klart, er bare litt småpuss på talen igjen bare. Baker også bare en kake selv, og den skal gjøres ferdig i morgen tidlig.
Her er der mye det samme. Jeg har lave skuldre. Gjestene er, bortsett fra konfirmant, søster og hennes samboer, min mor, stefar, tre søstre med familie, søskenbarnet mitt og kjæresten min.
Vi skal ha tapas og sushi, mor lager blomstene og vi skal ha det hjemme hos henne. Jeg har laget tale og fotopreantasjon. Poden blir bare glad om det ikke er for stivt og høytidelig. Mht kaker baker mor og søstre, og så kjøper jeg kransekake. Det er grenser for hvor mye kake man orker å spise. Etter at faren tok med sønnen for å kjøpe dress i går kan vi slå fast at det dyreste ved selskapet blir dressen hans. :snill:
Det viktigste er at konfirmanten koser seg. :nemlig:
Jeg gledet meg til selve dagen, dagen var fantastisk, og den kunne gjerne vart lenger. Å få feire vår herlige 15-åring er jo er privilegium. Jeg kunne godt gjort det hvert år.
Ja, gratulerer så mye til alle!
Vi feiret lørdag, og sitter igjen med en god følelse etter en veldig fin dag. Konfirmanten var overveldet og glad og så god. Ble så stolt av hvordan han takket alle individuelt i sin takketale. Hadde familien i utlandet med digitalt, koblet opp på TV’n i stua og de fikk med seg alle sangene og talene, så vi følte vi fikk minner sammen på tross av at vi satt i hvert vårt land. Nå er jeg letta over at det lot seg gjennomføre. Og veldig takknemlig!