Ja, å fullføre når partneren sier nei, og i tillegg har gjort det klinkende klart at hen ikke ønsker barn er jo et soleklart overgrep som potensielt vil ha konsekvenser for resten av livet. Så utvilsomt utrolig drøyt. Likevel mener jeg ikke at akkurat den handlingen tilsier at det bør være 16-årsgrense. Det gir grunnlag for diskusjoner, og var ikke laget på en måte som normalt sett vil være for sterke inntrykk for yngre tenåringer, slik som enkelte scener i f.eks GoT.
Joda, men på det tidspunktet hadde hun jo skjønt det, etter omsider å ha fått klarhet i hvordan ting henger sammen. Likevel mener jeg at det ikke skulle være nødvendig med 16-årsgrense kun pga den scenen.
Jeg går ut i fra at aldersgrensene til Netflix settes internasjonalt (USA), og de er ekstremt mye varere på sexrelatert innhold enn oss. Blant annet viser de "barnevennlige" versjoner av voldsfilmer og skrekkfilmer på TV, der de har klippet bort sexen. :knegg:
Vi har jo ikke 16-årsgrense på film i Norge.
Jeg er enig i at den ikke trengte 16-årsgrense bare på grunn av den scenen, men syns det er fint at den er merket med seksuell vold.
Jeg fatter ikke at dette skal være et overgrep. En førtikilos dame som setter seg oppå sin egen (mye større) mann i et godt påbegynt og høyst frivillig samleie. Her kunne han lett ha dyttet henne vekk altså.
Det er jo mye det samme argumentet som brukes mot kvinner som har ufrivillig sex der vold ikke er en del av greia. Det finnes mange måter å begå overgrep på der vold ikke er en del av det. Det er jo der samme som å si at kvinner ikke kan voldta! Selv ganske unge gutter er som regel fysisk sterkere enn en kvinne!
Vel, den kvinnelige rollefiguren var en svært ung og uerfaren jente, som da hun giftet seg ikke engang visste hvordan barn ble til. Den vesentlig eldre og mer erfarne mannlige rollefiguren hadde vel i og for seg lurt henne, ved å gi inntrykk av at han ikke kunne få barn. Så jeg klarer ikke helt å se denne scenen som direkte «seksuell vold».
Sånn generelt, så vil som regel fysisk styrke spille inn. Og ja, såklart unntak finnes. Men man skal ikke undervurdere forskjellen i styrke og størrelse på kvinner og menn og hva det gjør med et maktforhold og mulig utfall. Eller andre forhold der det er stor fysisk forskjell. Kvinner drepes jevnlig av menn, det motsatte skjermer sjelden.
Han kunne løftet/dyttet henne vekk. Det kan de færreste kvinner gjøre i motsatt situasjon. Derfor mener jeg det er annerledes. Han har rett og slett et annet utgangspunkt for å verne seg.
Overført til i dag (med mer kunnskap hos begge parter), så mener jeg ikke at man bør gjøre som hun gjorde. Dog er det ikke spesielt sikkert å hoppe av i svingen heller, så risiko for graviditet tar slike menn uansett. Har man ikke prevensjon og ikke vil ha barn, så bør man avstå, hvis man ikke tar sjansen.
Og så minner dette veldig om den sjarmerende one night standen jeg hadde i 20-årene som TO ganger (med 2 min mellomrom) tok av kondomen uten å si noe, fordi han mente det var bedre uten. Jeg gikk ikke på p-piller.
Så det du sier er at fysisk sterke kvinner som blir voldtatt har ansvaret selv?
For med denne argumentasjonen legger du det over på offeret å gjøre nok motstand. Og hva som er nok motstand vil jo være subjektivt. Hvem som er fysisk sterkest er heller ikke alltid lett å vurdere og hva med det mentale? Å anerkjenne dette som et overgrep er også kvinnekamp, fordi det tydeliggjør at det er nok å si nei. Man skal ikke trenge å slåss, gjøre fysisk motstand, kjempe i mot osv. Nei er nei, ferdig snakka. Uavhengig av kjønn.
Haha, nei, på INGEN måte. Du kan seriøst ikke finne opp argumenter hos andre på den måten.
Nei er nei. Jeg svarte på hvorfor jeg synes det er annerledes. Selvsagt skal en kvinne gi seg om en mann ligger der og sier nei. Hadde JEG vært mannen og dobbelt så stor, hadde jeg dog løftet henne vekk. Det er en mulighet små kvinner ikke har, og det utgjør en maktforskjell. Kvinnen bør likevel gi seg om han sier nei.
Herreguuuuuuud, så late to the party jeg er, men jeg har vært helt forgapt i noe helt annet (Fem sesonger av The Expanse). Men NU har jeg endelig fått sett Bridgerton, og du verden for en perle! Som Tallulah skriver "Pride & Prejudice møter Gossip Girl" - en balanse de trakterer ganske så godt. For dette er jo noe nytt og lettbent, satt sammen med det tradisjonelle kostymedramaet.
Enig, og det har de nok jobbet eksplisitt med å få frem loud and clear. Dette får jo mer tradisjonelle kostymedrama også frem, men her er det tydelig tematikk som man ikke må analysere seg frem til. Stort pluss.
Ja, det var rett og slett refreshing!
Det er fullt mulig som ung og uerfaren å ha umiddelbar nytelse :nemlig: Kors på halsen altså, men jeg var jo ikke såååå lost in space at jeg ikke visste hvordan man lager barn :knegg:
Og ja! Jeg elsker at Netflix åpenbart brukte penger på denne produksjonen (foruten at de ikke gadd å ansette musikere til å spille på instrumentene, kun skuespillere, så det ser jo helt noldus ut...). Suveren casting ellers altså, og scenografi og locations to die for. Kostymene er jo vel verdt å nyte for seg selv, og jeg har ikke tall på hvor mange kjoler jeg ønsker meg fra denne produksjonen :elsker:
Musikken har seg, som hør og bør, blitt diskutert opp og i mente her i familien. Det er vel ingen av oss som falt for omskrivingen av listepop fra nåtiden, og som Eldste (frøken Musikknerd) sa "skulle ønske de brukte kvalitetsmusikken fra perioden i stedet for kvartettversjonen av Ariana Grande", og det hele ble liksom ikke bedre av at de utstyrer skuespillere med instrumenter de knapt nok vet opp ned på, som ikke aner hvordan de skal bruke en bue og ei heller holde takten i sin luftmusisering. Når det er sagt så får de poeng for å dra frem Max Richters The Four Seasons Recomposed fra 2012, hvor han har lekt seg med Vivaldis, og kanskje den klassiske musikkens, mest kjente verk. Så musikken var ikke all bad altså, og vi er enige i at de har "poppet" opp så mye annet ved konseptet at det er ikke det at det ikke passet inn, men vi var ikke like... begeistret.
Og fra casten så vil jeg trekke frem Phoebe Dynevor (Daphne) spesielt. Hun spilte så utrolig godt synes jeg.
Har akkurat sett ferdig sesong 1 for andre gang, og lurer på om jeg så siste episode sist, eller om det er en ny episode som har kommet? For den gav jo svar på ting jeg ikke kan huske at jeg hadde svar på!
Men sesong 2 kommer 25. mars, og jeg gleder meg til fortsettelsen :nikker:
Mamma hadde forresten bøkene, og lånte meg et par av dem. Jeg begynte på den ene, men de var jo helt krise. :skremt: :hehehe: Så jeg gadd ikke lese særlig langt. Ikke så overraskende egentlig, at dette er noe som definitivt egner seg bedre som TV-serie enn som lesestoff. Med mindre man er interessert i å forske på hvor mange klisjeer det er mulig å få inn på ei side eller lignende. :knegg:
Jeg ble også uvel, men skjønte ikke helt hvorfor, sluttet å se hele serien og gikk en tur.
Takk for at dere har diskutert dette. Jeg skulle kanskje se den ferdig :gruble:
jeg likte jo det meste ved den sånn ellers, inkl. Billie Eilish og å hvile blikket på hertugen :fnise:
Nå har jeg binget første sesongen.... Jeg elsket den! Tok mysteriet rimelig kjapt da...det skal sies.
Siden klokka ble over 5, så sparer jeg sesong to til i morgen. Men jeg gleder meg!
Jeg trodde jeg hadde sett denne, sidehev jeg har skrevet i tråden. I går oppdaget jeg at jeg ikke så ferdig 1. episode engang. :knegg: Begynte på nytt, og synes den er underholdende. Har mer enn nok tid til å se serier for tiden, så det er jo bra.
Ja, den var absolutt severdig (om man likte den første sesongen godt), men manglet litt, kanskje nyhetens interesse? Jeg synes heller ikke de to hovedpersonene nådde helt opp til de to i første sesong.
Robyn var også med.
Jeg tror dog at det som gjorde sesong en litt spennende var jo hvem lady Whistledown - men det er jo kjent i sesong to. Det var en spenningsbærer.
Jepp, og så irriterer det meg at det brukes den samme fortellerstemmen nå som vi vet hvem hun er, særlig fordi fortellerstemmen er så veldig annerledes enn stemmen til hun som er lady Whistledown i virkeligheten. :sparke:
Jeg er helt enig, jeg føler at vi får gå litt mer i dybden på enkelte karakterer, som Anthony og faren og de følger det fikk. Liker så langt sesong to bedre.
Frøkna og jeg har bare halve episode 8 igjen – og jeg klarer fortsatt ikke å holde de to eldste brødrene fra hverandre. Helt utrolig når han ene er hovedpersonen i sesongen. :gal:
.jpg)
