Ja. Han er jo en av de som virkelig har opplevd konsekvensen av korona. Og har vært langt, langt nede i kjelleren i vinter. Men et sted var det en liten livsgnist som gjorde at han ille avsluttet livet sitt. Studiene gikk det ikke bra med. Han åpnet seg heldigvis til slutt for meg og mormor. Og at han nå tenker studier som en mulighet er fint (han har også en tanke om et år med humanitært arbeid og undersøker også den muligheten).
Jeg har innført rock på sykehjemmet til min relativt unge slektning med demens. Det er uhørt at tilbudene på sykehjem ikke står i stil med alder hos de yngre beboerne, så nå er dockingen innkjøpt og stilt inn, Spotify kommet på, og vi har feiret i svarte hoodies, bandtshirt og med lettøl og snacks og bare hørt på bråkete rock fra et par-tre tiår tilbake.
Nja, ikke akkurat salmesang, men skillingsviser og sittedans. :rolleyes:
Min slektning er ei rockedame som har reist verden rundt på konserter med Pink Floyd, Iron Maiden og de der folka, og er nå henvist til å sjunga om Der rosor aldrig dør, Nidelven, Nordlandsnetter og Morgan Keiiiiiin var hans naaaaavn.
Helt enig, og jeg har stilt vår ordfører spørsmål rund dette, foreløpig uten å få svar.
I mellomtiden gjør jeg det jeg kan med å innføre rock og rockeattitude, bytter ut rødvin, fyrstekake og rundstykke med ost og paprika med prosecco, makroner og franske bakverk, har neglesalong med ville farger. :nemlig:
Det morsomme er at de gamle i samme avdeling kommer rullende og trillende og vil Blime. :hjerter:
Og at pjokken stod opp grytidlig og dro på trening før skolen. Tror jeg. Jeg slapp å snakke med en sur tenåring, og han fikk både trent og slapp mas (fra far, selvsagt. Ikke meg. :knegg:)
Denne ble jeg glad av i dag :blomst:
Når jeg blir gammel skal jeg gjøre nettopp det. Skrive syrlige kronikker om alt som skjer :knegg: og lauge meg i debatten etterpå.
Helt på siden, men jeg har lest en del om sånne forsøk med å legge skoler, barnehager og institusjoner og bolig for eldre, med samlokalisering. I tillegg til at det gir stordriftsfordeler (dersom man klarer å samarbeide om for eksempel storkjøkken og renhold og sånt), så vil man kunne sende inn ungdommer inn med neglelakk og rockemusikk og bakverk eller småtasser med tegninger og danseforestillinger eller hva som helst, og jeg tror det ville gitt alle parter så utrolig mye!
Jeg har også lest om slike prosjekter, og vil tro at med god ledelse og organisering ville dette vært store ressurser for hverandre.
Når man får demens mister man så mye av sin identitet på grunn av sykdommen. Så skal man fratas det lille som er igjen fordi man skal passe inn i en underbemannet, underfinansiert og lite personorientert kommunal helsetjeneste. Det er altså så uverdig.
Jeg skal gi meg i gladtråden nå, jeg har bare så sykt mye på hjertet når det gjelder dette. :flau:
Jeg er så glad over å ha tenåring som står opp grytidlig, og allikevel er blid. Så drar hun av gårde på skolen og kommer hjem med masse å fortelle. :hjerter: Som elsker å ha masse kunsttimer og kinesisk som språkfag.
Haha, godt poeng! Jeg syns likevel det er sjukt imponerende, tenker hun må være en sånn gladhistorie som man kan fortelle til barn som blir lei seg når de får vite at de har dysleksi. :nemlig:
Også er det kanskje også en gladhistorie som man kan fortelle til slitne foreldre, om krevende småbarn og rabiate preteens/teens, som blir tøffe, selvstendige, foretaksomme unge mennesker, med masse bein i nesa og hodet på rett pass. :hjerter:
Jeg ble nesten like glad som min ABBA-elskende svenske venninne, av nyheten om ny musikk fra gruppen. Med den forskjellen at min glede var over hennes glede. :knegg:
Den største gleden man kan ha er å gjøre /se andre glad. :hjerter:
Jeg ble også Abbaglad, Guri så mange timer jeg har brukt foran speilet med hårbørstmikrofon og sunget Abba.
I min røde og sorte genser med I LIKE ABBA på. :knegg:
Jeg er ganske glad for at begge guttene nå kommer seg opp på egenhånd, spesielt storebror. Og at storebror virker fornøyd med skolen og forteller hver dag han kommer hjem fra dagen. Det gjorde han ikke når han gikk på ungdomsskolen.
Snuppa fikk dysleksi-diagnosen ca tre dager etter at Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide var på forsiden av Aftenposten og fortalte at de var dyslektikere hele gjengen. Så snuppa trakk lettet på skuldrene og konstaterte at hun "bare kunne blir statsminister". :knegg:
Ja, fy fillern. Som vi har strevd, og så bra alt er nå. Det er helt utrolig. Hun står så stødig og er så reflektert. For en lykke. :danse2:
At den forbanna sykdommen min faktisk kvalifiserer til gratis forebyggende tannpleie uten krav om dokumentasjon mht tilknytning til diagnose. Føkkings A-listen! Takk Pingis!! :hjerter:
Jammen usikker på om jeg burde skrive det her, da det antageligvis anses som misbruk av skolens midler, men jeg ble nå uansett glad for en overraskende blomsterbukett på døren fra vår gamle ungdomsskole, med et veldig hyggelig kort som takket for FAU-innsatsen. :rørt:
At vi endelig har fått forvandlet kjellerstua til noe som faktisk ligner på ei kjeller-stue. Kastet ut den gamle dagsenga som (bare delvis) fungerte som sofa, og fått inn en DIGER sovesofa, hvor mange kan sitte sammen og se kamp/film/spille playstation på lerret, eller bare henge. Og skiftet ut skapene og møblene som bare har blitt stuet inn der fordi de har blitt fjernet fra andre rom, som var fulle av rot og gamle, ødelagte leker, med ordentlige bokhyller som nå bare inneholder bøker og brettspill.
Vi innså at vi er kommet til et punkt hvor det ikke lenger er behov for et rom hvor ungene kan leke, og at vi snarere nærmer oss et punkt hvor de trenger et sted å vorse. :knegg: Og ikke minst at det er et sted hvor vi voksne også synes det er litt ok å sitte, hvis vi vil overlate resten av huset til ungdommene og deres venner, og trekke oss tilbake selv.
Jeg har pusset opp fire kjøkkenstoler, og de ble så fine! De var gamle, malingstilsølte og herpa, og stod i garasjen og ventet på å bli kjørt på dynga, da jeg forbarmet meg over dem. En del strøk maling fra en gammel boks, og to putetrekk jeg var lei av, og de er som nye, og skikkelig lekre. :hjerter:
Da jeg kom ut fra allergilegen etter en time og det stod en parkeringsvakt og så på bilen min og jeg oppdaget at jeg via appen hadde betalt for parkering av leiebilen vi hadde i sommer. :gal: Så sa han «jaja, da har du betalt for en bil i alle fall», og så gikk han uten å gi meg bot! :lykkelig:
En kollega som tror hun er sjefen over alle sjefer, valser fram, og så oppdaget jeg ut at hun har brukt firmakort til personlig bruk. :slem: I dag har hun vært behagelig spak..
Okei jeg er litt glad for at permitteringsordningen ble utvidet med i det minste en måned også - men brofisten var liksom fullstendig uten bitter bismak. :knegg:
Storesøster fikk til å forhåndsstemme i Oslo - Stortingsvelger for første gang. Jeg ble både glad for at hun beskrev det som en selvfølge å stemme, og fordi vi lever i et demokrati som til de grader legger opp til at alle skal få mulighet til å gi stemmen sin ved valget.
Tannlege er ikke alltid like greit for oss med asd.. vertfall ikke når bare det å pusse tennene er en utfordring men i dag gikk det bra.
Jeg har nylig skiftet navn av eget ønske men dette er ikke godkjent i folkeregister enda (de holder på å godkjenne).
Tannlege brukte mitt nye navn når hun ropte meg inn.
Jeg slapp desinfikasjons vannet i munnen som de normalt bruker.
Hun skrudde av lyset i taket (brukte bare det de trenger)
Skrudde av radio.
Fortalte med nøye hva hun skulle gjøre.
Jeg har epilepsi og hadde et stygt fall for ca 1/2 år siden som gjorde den ene tannen løs og egentlig ville hun teste denne tannen litt i dag men jeg sa nei til det og det aksepterte hun, en annen på det kontoret testet tannen tidligere i år og det var ekkelt syns jeg.
Hadde litt plakk og hun forklarte hva dette var og hvordan jeg burde pusse best samt at det var best å bruke elektrisk tannkost noe jeg har.
Hun ønsket også å fjerne litt av det med å bruke noe sand pusse middel noe ejg først sa nei til så sa hun det er ikke sand som fra stranden men mer som vulkan aske.
Så hun prøvde først på to fortenner og jeg sa det gikk greit. Så jobbet hun seg bakover men spurte hele tiden om det gikk greit.
Underveis spurte hun meg om jeg likte diverse dyr og fortalte noen morsomme historier.
Siden hun bare tok litt om gangen kunne jeg også svare på spørsmålene hun stilte.
Så i dag gikk det bra og det var heller ingen hull, ikke har jeg hatt hull heller. Selv om meg og tannkost ikke akkurat er venner.
Så da er det 6 mnd til neste gang med mindre jeg får anfall og slår meg i tennene igjen men det satser jeg på å slippe ;)
At minsten løp inn i barnehagen i dag uten å være det aller minste lei seg. :hjerter: Og at han hadde det så fint da jeg kom for å hente at han slett ikke ville være med hjem.
At gubbegjenget på kafeen på den lokale Coopen huka tak i meg og ville at jeg skulle drikke kaffe med de. Herrefader for ei koselig og artig stund i lag med de gamlekarene. :hjerter:
Jeg ble glad over at jeg fikk lønn i dag. Hadde helt glemt bort at det var lønningsdag og siden vi skal på hotellhelg og greier så ble jeg veldig glad. Lurer på åssen jeg kunne glemme det, egentlig. :o
Ja, vi fikk et minikjøpesenter her for et par år tilbake, og da var kafeen på plass.
Og gubbene møter visstnok trofast, hver morning kl.10, sitter ved sitt faste bord og parkerer bilene på samme parkeringsplass hver dag.
Fine karene, og så utrolig hyggelig å bli huka tak i å få blime. :hjerter:
Jeg har sendt utkast til artikkel som nærmer seg ferdig, diverse heftige renovasjonsarbeider på jobb som har gjort store inngrep i arbeidshverdagen nærmer seg slutten og jeg skal ut på dill i kveld. For en fredag!
Jeg er så glad for at bestekompisen til eldste har kjørt i fem timer for å besøke han denne helga. I går kveld fikk jeg mange meldinger fra han om at jeg var verdens beste mamma osv. I fylla selvsagt, men like koselig likevel :hjerter:
1: det er veldig gøy å møte de guttegjengene som Helgheim og Listhaug hater så veldig, spesielt når man møter dem til hest! (Altså jeg, ikke kidsa.) De er så søte og veldig stressa og vil så gjerne hilse og klappe og spør om de villeste ting, og nå sist måtte en av dem FaceTime kjæresten sin, «SE jeg klapper en HEST!»
:knegg:
2: Har rydda masse søppel langs en vei sammen med motorsykkelvenninner, ble klissvåt og kald (kanskje mest av å kjøre hjem i pissregn) men nå er det meste av konfettien (!!!) etter russebussene borte. Og så var det hyggelig!
Mannen har (endelig) booket lokale til konfirmasjonen til eldre.
Greit nok at han hadde rett i at det ikke var for sent. Jeg har jo snakket om det i et par år.... Han kjenner hun som driver med det og har vært aktiv i idrettslaget (satt som leder et par år om ikke mer. Han endte med å få gullnål så han har vært med noen år ja) så det var naturlig at han tok det, jeg vet jeg burde vært mer frempå men nå er det i boks.
Så da dropper vi alle dumme tanker og bare nyter at det ordner seg. Booker nok 2026 og... Ehh. For hun som går i 1. Klasse nå etterhvert. (minste hadde vi dåpsselskap for der)
Det gjør meg rett og slett lykkelig. Vi kunne fått plass hjemme om vi begrenset gjestelisten veldig, men mannens foreldre er skilt, han har totalt 4 søsken. Den endte forlovet og med en unge, den nest eldste er samboer, de to andre er yngre, den nest eldste skal konfirmere i 22 og den yngste i 24 ;)
Å sitte i den fine gamle arvesengen på hytta sammen med hundene og sløve etter en fin dag som startet med morgenbad, fortsatte med rydding og nedpakking i sommerhus, lunsj i sørlandsby, hagejobbing, mer nedpakking, tur med dogsa, og nydelig middag laget av meg :kry: .
Snap fra 16-åringen, som tydeligvis har fått første vaksinedose :what: (for mye forlangt at foreldrene skal informeres eller involveres på noen måte, ut over en snap i etterkant :knegg: )
I går: Barnebarna og flere med var i den nye hagen da styrtregnet kom. Da var det godt at Helten er ferdig med veranda og tak over en eel av dem. Det beste var at barnebarna hadde det like moro med å løpe i øsepøsen som det jeg har. Mammaen var bare lo.
Å stemme :hjerter: Det er et så ENORMT privilegium å få bo i et samfunn som vårt, hvor vi slår av en prat med valgfunksjonærene, kan stemme på massevis av partier og hvor alt er rolig og fint under hele prosessen. Og verden ser grei ut i morgen også, uansett hva resultatet blir. Jeg er så GLAD for å bo i Norge.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.