Februar
16. Kathrine Webb - Besøk fra fortiden.
17. Linn Skåber - Til oss - fra de eldste.
18. Nicola Scott - Det sommeren skjulte.
19. Alice Kuipers Life on the refrigerator door.
20. Maja Lunde - Drømmen om et tre.
21. Sarah Zahid - Bjørnholt vgs.
22. Nina Rossing - Naken.
23. Erin Gruwell - The freedom writers diary.
Mars
24. Carmen Korn - Oppbruddstid 2
25. Maja Lunde - Przewalskis hest.
26. Arne Sætherø - Når kjærlighet ikke er nok.
27. Marit Kolby - Hva og når skal vi spise?
28. John Ajvide Lindqvist - Lille stjerne
29. Tove Alsterdal - Kvinnen på stranden.
April
30. Karin Smirnoff - Jeg dro ned til bror.
31. Karin Smirnoff - Vi dro opp med mor
32. Karin Smirnoff - Så dro jeg hjem.
33. Kristina Ohlsson - Skoddehav.
34. Arnaldur Indridason - Mørket vet.
35. Santa Montefiore - Vent på meg.
36. Anders de la Motte. - De bergtatte.
37. Santa Montefiore - Velkommen til oss.
38. Balsam Karam - Singulariteten.
39. Torkild Damhaug - Hund uten grav.
40. Jenny Colgan - Den endeløse stranden. 2.
41. Karin Slaughter - Mørk treenighet.
42. Hanya Yanagihara - Til paradis.
43. Cecilie Enger - Ett minutts stillhet.
Mai
44. Arnaldur Indriðason - Jenta ved broen.
45. Arnaldur indriðason - Den tause moren.
46. Christine Nitter - Våkenetter.
47. Lene Berg - Fra far.
48. Ben Macintyre - Fangeslottet Colditz.
49. Mohamed Saif Al-Mofty - Den mørke dansen.
50. Rita Indiana - Saturns sønn.
51. Auður Ava Ólafsdóttir - Svaner blir ikke skilt.
52. Karin Slaughter- Den glemte jenta.
53. Unni Lindell - Slangebæreren.
54. Unni Lindell - Drømmefangeren.
55. Unni Lindell - Sørgekåpen.
56. Unni Lindell - Nattsøsteren.
57. Unni Lindell - Mørkemannen.
58. Unni Lindell - Honningfellen.
59. Unni Lindell - Orkestergraven.
60. Helene Holmström - Flammer, snø og stjerner.
61. Stefan Ahnhem - En helt annen historie.
62. Håkan Nesser - Kalde skygger.
63. Unni Lindell - Brudekisten.
64. Santa Montefiore - En ny nabo.
65. Unni Lindell - Sukkerdøden.
66. Unni Lindell - Djevelkysset.
Juni
67. Tore Renberg - Tollak til Ingeborg.
68. Ferdinand von Schirach - Ettermiddager.
69. Cecilie Lind - Jentedyr.
70. Lisa Gardner - Før hun forsvant.
71. Ingrid Berglund - Den svarte svanen.
72. Håkan Nesser - Menneske uten hund.
73. Elizabeth Garrison - Wounds of the father.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
1. Either/Or - Elif Batuman - Oppfølger til Idioten. Oppvekstroman beskrevet gjennom pensum på Harvard. Likte Idioten og likte denne.
2. Karolines kjærlighet - Kim Leine. Kjærlighet, politikk, intriger - godt skrevet og en bok som hang godt sammen.
3. Leksjoner i god kjemi - Bonnie Garmus. Feminisme i kokkeshow på TV, jepp, det går an. Forskning og matlaging, skrevet godt og fengende.
4. Blodmåne - Jo Nesbø. Nja, fortsatt spennende, men føler at det blir litt det samme om att. Ikke for at jeg ikke liker det, men kanskje fordi det blir litt forutsigbart og for mye frieri til filmskapere.
5. Vi er ikke her for å ha det morsomt - Nina Lykke. Mange som elsker denne, og det gjorde at jeg hadde litt for høye forventninger. Den er ikke dårlig, og jeg koste meg med den. Jeg var bare ikke fra meg av begeistring.
6. Sekten - Camilla Läckberg. Läckberg skriver spennende og engasjerende. Jeg blir revet med. Det er sånn lettbeint, men ikke dårlig krim. Også er det befriende med nye karakterer. Eller altså, dette er bok to, og det gjør det mindre forutsigbart når leseren fortsatt blir kjent med karakterene.
7. Gudfaren - om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen - Ghulan Abbas. Denne er absolutt ikke et stykke uforglemmelig litteratur, men det var absolutt verdt å lese. Det er fra den tiden jeg hang på omtrent samme steder, så gjenkjennelsen og turen down memory lane er for meg en ekstra stjerne. Men interessant å lese om uansett, vil jeg tro.
8. Scattered Showers - Rainbow Rowell. En samling noveller, og det er noen kjente karakterer i noen av novellene. Som alltid i en sånn samling er det noen noveller som treffer bedre enn andre, men inntrykket var generelt godt. Det er en ungdomsbok, så underholdende og lett lesing.
9. Mange mil før mørket faller - Jocelyn Saucier. Kort bok, men denne historien satt litt. Handler om en gammel dame som går ombord på et tog. Fortelleren prøver å nøste opp i hvorfor hun gikk på toget og hva som skjedde før. Godt skrevet, og en god historie.
10. Alva - Hilde Hylleskaar. Jente møter gutt. Forelskelse. Sykdom. Vennskap. Det er mye tragisk som skjer i ungdomstida. En slags norsk versjon av The Fault in Our Stars, bare ikke like god. Treffer nok ungdommen bedre enn den traff meg.
11. Kairos - Jenny Erpenbeck. Det er kjærlighet. Det er 80-tallet med Øst-Berlin og Vest-Berlin. Det er ung jente. Veldig ung. Og mye eldre mann. Med kone. Godt skrevet, og en del politiske synspunkter.
12. You Made a Fool of Death with Your Beauty - Akwaeke Emezi. Ikke den beste av Emezi denne her. De skriver vanligvis så utrolig gode bøker at denne ble jeg faktisk litt skuffet over, enda dette er en bok jeg likte godt. De pleier vanligvis å ha litt fantasy inn i bøkene sine, men ikke denne gangen. Kontroversen her er at hovedpersonen faller for faren til daten sin. Ikke dårlig altså, men de har bedre bøker enn denne.
13. Bluets - Maggie Nelson. En kort bok med 240 slags dikt om blå på forskjellige måter. Likte språket og måten blå er det gjennomgående til å skrive om sorg.
14. Recitatif - Toni Morrison. Eneste novellen Morrison skrev. Liker utfordringen hun gir leseren. To jenter som blir plassert på barnehjem sammen, en svart og en hvit. Hvem er hvem? Det er det hun skal ha oss til å gjette. Hvordan? Ved å utfordre fordommene dine. Genialt!
15. Gathering Blue - Lois Lowry. Oppfølger til The Giver. Liker The Giver så utrolig godt. Denne hang ikke helt sammen med den, synes jeg. Ikke dårlig, men ...
16. Messenger - Lois Lowry. Bok 3, men synes ikke den klarer å komme opp på samme nivå som den første. Og jeg lurer litt på om det var nødvendig å komme med oppfølgere i det hele tatt.
17. My Year of Rest and Relaxation - Ottessa Mosfegh. For en absurd bok! Det er snodig å lese en bok hvor jeg ikke har så mye sympati for hovedpersonen. Og handlingen er rar. Hovedpersonen bestemmer seg for å gå i hi og sove et år. Eller å tilbringe så mye tid som mulig til å sove i leiligheten sin. Noen hun får hjelp med av legen som foreskriver en haug med sovetabletter til henne. Synes boka er god, men absurd og snodig.
18. All the Broken Places - John Boyne. Oppfølgeren til En gutt I stripete pysjamas. Dette er Gretel sin historie. Hun har blitt en gammel dame, og hva skjedde egentlig etter Bruno forsvant? Godt skrevet, og jeg må innrømme at jeg leste den ikke helt som en oppfølger.
19. Son - Lois Lowry. Ok, jeg skjønner de to foregående bøkene nå. Sammenhengen kommer tydelig fram i denne. Likte fortsatt den første best, og den kunne godt fått lov til å stå alene.
20. Natsus somre - Mieko Kawakami. Denne boka her er utrolig god, og den anbefales virkelig. Om en freelance forfatter som strever med å lykkes. Når hun endelig lykkes har liksom livet passert, og hun vil jo egentlig ha barn. Boka tar opp ufrivillig barnløse, sæddonasjon og etiske spørsmål rundt det. Denne traff meg godt, og jeg har allerede lånt en bok til av Kawakami.
21. Venn, jeg har våket . Jan Erik Vold. Om Gunvor Hofmo og hennes liv og kjærlighet til Ruth Maier. Godt skrevet og interessant lesing.
22. I Love You But I've Chosen Darkness - Claire Vaye Watkins. Elsker tittelen! Boka er ikke like god som tittelen, men fortsatt god. Watkins skriver biografisk på samme måte som Knausgård og Ullmann bl.a. Men jeg liker Watkins bedre enn Knausgård.
23. Gender Queer - Maia Kobabe. Nok en biografi, denne gang i tegneserieform. E skriver veldig godt om søken etter egen identitet. Ikke alle som finner seg til rette i bokser som finnes. Lærerik var den også.
24. Løpe ulv - Kerstin Ekman. En bok om Ulf og ulver. Ulf bor alene langt ute i skogen et sted og ser egentlig ikke andre enn havørner og dyr. Samtidig er det også en slags krimbok. Veldig godt skrevet, og skjønner at den er nominert til Nordisk råds litteraturpris.
25. Overmennesker - Juli Zeh. Dora jobber i PR-bransjen i Berlin. Kjøper et hus i en liten by, Bracken. Bracken er full av høyreekstremister og nazister. Skrevet på en utrolig god måte, og får fram politiske forskjeller og fordommer.
26. Mittlandet - Johanna Mo. Lettlest og spennende krim. Får akkurat det man forventer.
27. Stella Maris - Cormac McCarthy. Mørk og dyster, men godt skrevet og god. Har ikke lest Passasjeren, men har planer om det. Bare så innmari lang venteliste.
februar
28. Jeg er ingen - Rebecca Wexelsen. En bok hvor hovedkarakteren flytter til en liten bygd for å være anonym og ikke stikke seg ut. Kan røpe at det ikke går som planlagt. En bok som overrasket meg positivt, og jeg likte den veldig godt.
29. The Rabbit Hutsch - Tess Gunty. En bok om å vokse opp i fattigdom, om mennesker når de blir presset inn på trange områder uten det nødvendige. Det er deler av boka som ikke er like bra som resten, men en bok som beskriver oppvekst og sosiale skiller utrolig godt. Og det er en debutroman også.
30. Desperate Characters - Paula Fox. Handler om Otto og Sophie Bentwood I Brooklyn. En dag blir Sophie bitt av en katt, og det fører til at det meste går nedover. En litt snodig bok, likte deler, men ble aldri helt fenget.
31. Kallmyren - Liza Marklund. Litt overraskende til å være krim eller thriller, men jeg likte den bedre enn Polarsirkelen. Wiking oppdager tidlig i boka at han har kreft, og mye av boka handler om hvordan han skal akseptere det og la andre komme inn for å støtte. Kona til Wiking forsvant for tretti år siden, og det dukker opp beskjeder Wiking tror er fra kona. Og det er her krimaspektet kommer inn.
32. Havørnens skrik - Karin Smirnoff. Jeg vet ikke helt hva jeg synes at Lisbeth Salander har blitt en slags vandrepokal. Jeg slukte de tre bøkene skrevet av Stieg Larson, og har ikke orket å lese alle de som kom etter. Denne er absolutt ikke dårlig, men jeg savner at de er skrevet av Stieg Larson.
33. The White Book - Han Kan. En bok om alt hvitt, det høres rart ut og hvordan få det til å henge sammen? Men det funker. Likte denne boka mye bedre enn Vegetarianeren. Skrivestilen er sparsom, og det er ikke mange overflødige ord.
34. In the Dream House - Carmen Maria Machado. En memoar som jeg ikke visste var det før etter at jeg hadde lest den. Hovedkarakteren møter drømmejenta, men det viser seg at det ikke er en drøm. Det som skulle være et drømmeforhold er istedenfor et forhold med vold og overgrep, men det er noe hovedkarakteren ikke ser og forstår med en gang. Boka beskriver kompleksiteten i et voldelig forhold og hvor vanskelig det kan være å komme seg ut. Og jeg tror det er første boka jeg leser om vold i et lesbisk forhold.
35. Trust - Hernan Diaz. For en bok! En bok i en bok i en bok i en bok, egentlig. Men alle henger sammen, og det blir tydeligere etter hvert manuskript du leser deg gjennom. Jeg likte veldig godt hvordan denne boka er bygd opp.
36. A Book of Days - Patti Smith. Patti Smith sine instagramposter samlet I en bok. Morsomt å lese samlet, selv om jeg følger henne på insta. Liker det hun skriver, liker innblikkene i livet hennes og tankene.
37. Our Missing Hearts - Celeste Ng. Kan godt være mangel på søvn, men fikk liksom ikke helt grepet på denne. Bird som vokser opp i en fremtid som ikke nødvendigvis er så ulik verden i dag. Han søker etter moren sin som faren ikke snakker om.
38. All the Lovers in the Night - Mike Kawakami. Om Fuyuko som er freelancer, og er ensom uten hobbyer. Hun vet ikke helt hva hun gjør etter jobb annet enn å spise middag hjemme og se på tv. Hun møter en tidligere klassevenninne og begynner å være med henne. En godt skrevet bok.
39. Passing - Nella Larson. Hudfarge har alltid vært en viktig faktor for hvor du blir plassert i samfunnet. I Passing handler det om å kunne passere for å være hvit. Handler om Clare og Irene i New York på 1920-tallet. Likte denne godt.
mars
40. Jeg er fortsatt her inne i mørket - Annie Ernaux. Annie Ernaux skriver om da moren fikk alzheimer. Det er gjenkjennelig, sårt og godt skrevet. Tittelen er det siste moren skrev.
41. Olga Dies Dreaming - Xóchitl Gonzalez. Olga og Prieto er fra Puerto Rico, vokser opp hos besteforeldrene . Olga er bryllupsplanlegger, og Prieto er kongressmedlem. Det er en bok om kulturelle forskjeller, identitet, savn og familie. Den er godt skrevet, og jeg likte den veldig godt.
42. Hurricane Season - Fernanda Melchor En gjeng med barn i en liten meksikansk landsby finner et lik. I landsbyen bor det en "heks", og vi får innblikk i flere av karakterene og deres bakgrunn. Språket er utrolig godt, det er fantasi, mørkt, herlig og en haug med gode karakterer. Anbefales!
43. Kvit, norsk mann - Brynjulf Jung Tjønn For et bok!!! Det var akkurat som om å lese mine egne tanker, erfaringer og opplevelser. Brynjulf er mann og oppvokst på landet, men bortsett fra det; samme erfaringer. Anbefaler alle å lese denne!
44. Kleptokratiet - Espen Skjerven Tredje krimboka fra Espen Skjerven. Spennende og godt skrevet.
45. Perfect Day - Romy Hausman Ann sin pappa blir arrestert da hun er liten. Hun er sikker på at han er uskyldig, og som voksen bruker hun mye tid og energi på å bevise at han er uskyldig. Spennende og helt grei krim.
46. The Drift - C.J. Tudor Denne følger tre grupper med mennesker som plutselig befinner seg i situasjoner de må prøve å overleve. Ganske bra plot og spenningskurve, selv om den blir litt forutsigbar.
47. Det tredje riket - Karl Ove KnausgårdHan skriver bra, selv om noe blir litt for mye. Henger godt sammen med første boka, og jeg likte denne bedre enn bok to i serien.
48. The Invisible Life of Addie Large - V.E. Schwab Addie inngår en avtale med djevelen om evig liv uten forpliktelser, men det innebærer også at ingen husker henne. Morsom idé! Underholdende nok for ungdomsbok i sjangeren sin.
49. The Book of Form and Emptiness - Ruth Ozeki Benny bor alene med moren sin. Faren dør etter en fuktig natt hvor han sovner rett ved hjemmet og blir påkjørt av en leveringsbil som ikke ser han. Etter farens død begynner ting å snakke til Benny. Stemmene tilhører f.eks. joggeskoene, julekule og salat. Høres ut som en merkelig bok, men den er utrolig godt skrevet. Jeg gleder meg til de andre bøkene hennes jeg har på vent.
50. De afghanske sønnene - Elin Persson En fortelling om tre unge gutter på et bo- og omsorgssenter i Sverige. Rått og brutalt, og kunne like gjerne vært fra Norge.
51. Checkout 19 - Claire-Louise Bennett Hadde ganske høye forventninger til denne, men kom aldri helt inn i boka. Den er egentlig ganske godt skrevet, men klarte ikke å blir revet med.
52. Crying in H Mart - Michelle Zauner Forventet ikke sånn veldig mye av denne egentlig, men starten på den er utrolig bra. Den falt litt på slutten, men absolutt en bok som var litt annerledes enn det jeg forventet. Tenkte lettvekt og booktok, og den er absolutt ingen tung bok. Handler om mor-datter-forhold, vokse opp mellom to kulturer og hvordan det er å miste moren sin.
53. En årstid i helvede - Arthur Rimbaud Kort, interessant nok, men det jeg egentlig vil lese er biografien om livet hans. Han levde jo et liv som virkelig er interessant, så må lese om han og ikke av ham.
54. Hjertet i to: seks måneder med Karpe - Yohan Shanmugaratnam En godt skrevet bok om hvordan ting fungerer bak det vi ser på konserter som publikum og hva vi hører på. Og med Karpe som bakgrunnsmusikk og med siste konserten i minne, var dette en bok jeg koste meg med. Kanskje ikke så mye å lese om du ikke er fan.
55. All Boys Aren't Blue - George M. Johnson Selvbiografi om hvordan det er å vokse opp som svart og skeiv. Viktig med et utvalg av perspektiver, og denne er ganske så godt skrevet også.
56. Zami - A New Spelling of My Name - Audre Lorde Sent 1950-tallet og det var en annen tid å være skeiv. Audre Lorde skriver om minner, erfaringer og sterke kvinner som har påvirket henne.
57. Et land av snø og aske - Petra Rautianien Lappland rett etter andre verdenskrig. Brutal historie om hvordan samene ble behandlet. Godt skrevet.
58. Muttra og meg - Anne B. Ragde Lettlest om Anne B. Ragdes forhold til moren sin med forskjellige minner og erindringer. Ikke noe jeg kommer til å huske lenge, men helt grei underholdning.
59. Trees - Percival Everett Skrevet som en krimbok, men det er smart bok om rasisme. Veldig godt skrevet!
april
60. The Screaming Staircase - Jonathan Stroud Verden er full av spøkelser som dreper mennesker, men barn i en viss alder kan jage dem vekk med salt og jern. Spennende barn- og ungdomsbok, og måtte se serien etterpå.
61. Om utregning av omfang 1 - Solvej Balle Snakk om Groundhog Day i bokversjon. Tara våkner til 18.november igjen og igjen. Hun prøver forskjellige måter for å finne ut om hun gjøre noe for å få tiden til å gå. Det skal visstnok bli syv bøker i denne serien, og jeg er spent på fortsettelsen. Likte denne veldig godt.
62. Revenge - Yoko Ogawa En samling noveller. De er både dystre, mørke og litt gory. På en måte henger de litt sammen, men absolutt enkeltstående også. Godt skrevet, og jeg ble dratt inn i omtrent samtlige av novellene. Gode poeng og godt skrevet, anbefales virkelig!
63. Cleopatra and Frankenstein - Coco Mellors Hadde store forventninger til denne, men den ble ganske platt, forutsigbar og litt kjedelig. Egentlig er den ikke så dårlig, men hadde altfor høye forventninger til den. Ville nok plassert den midt på treet. En grei fortelling om kjærlighet, samliv og vennskap.
64. Gjøkungen - Camilla Läckberg Nja, begynner å bli litt lei og forutsigbart denne krimmen, og det er en grense for hvor mye det går an å stappe inn på et lite sted som Fjällbacka.
65. Mors egen historie - Jamaica Kincaid Knallsterk bok skrevet fra Karibia. Xuela mistet moren da hun ble født, og historien om hva som skal til for å greie seg.
66. 11% - Maren Uthaug Danmark noen hundre år fram i tid hvor menn ikke eksisterer annet enn for å være til nytte for kvinner. De får slettes ikke gå fritt rundt som de testosteronbombene de er. Vi følger forskjellige kvinner i denne nye verden og ser hvordan de lever. Fascinerende bok!
mai
67. Röda rummet - Kaj Korkea-aho Jeg skjønner at jeg må lese originalen av August Strindberg også. Denne boka er helt utrolig bra. Handler om hovedpersonen som setter inn en annonse at han vil skrive en bok mot leilighet. Han får svar, og da begynner historien.
68. Goodbye Columbus - Philip Roth Flere noveller, og joda, merker at den er gitt ut i 1960, men samtidig godt skrevet og har tålt tidenes tann.
69. A Closed and Common Orbit - Becky Chambers Lovelace var en gang kunstig intelligens på et romskip, men har fått ny kropp. Hun skal utforske en ny verden, og gjør det sammen med Pepper. For en herlig verden!
70. The First to Die at the End - Adam Silvera Prequel til They Both Die at the End. Tenkte at denne var oppskrytt, men den var godt skrevet. Lettlest og enkel, men allikevel klarte den å trekke meg inn i historien.
71. Babysitter - Joyce Carol Oates Ikke den beste jeg har lest av henne, men heller ikke av de dårligste. Handler om en seriemorder som er løs på 70-tallet, og Oates tar for seg alle fordommer og rasisme som medfølger på sin sedvanlige måte. Liker det, men har lest bedre.
72. Amari and the Great Game - B.B. Alston Jeg digger at det er en sterk jente med en annen hudfarge enn hvit som er hovedpersonen. Et godt univers med magi og spenning. For barn- og ungdom.
73. Lapvona - Ottessa Mosfegh Lapvona foregår i en middelalderby ved samme navn. Det meste er idiotisk i Lapvona, og det er egentlig litt dystert. En litt snodig bok, men likte den.
74. Record of a spacebar Few - Becky Chambers Følger livet på romflåten Exodus. For et herlig univers dette er.
75. My Year of Meats - Ruth Ozeki Jane skal lage dokumentarer om amerikanske damer som lager kjøttmiddager for japanske damer. Akkiko er altfor tynn, og legen vil at hun skal spise mer kjøtt. Veldig glad i måten Ozeki skriver på, og en god bok.
76. The Outrun - Amy Liptrot Memoarer. Godt fortalt om alkoholisme, Orknøyene og tilhørighet. Likte denne også.
77. Swimming in the Dark - Tomasz Jedrowski En kjærlighetshistorie fra Polen på 80-tallet. Ikke det enkleste stedet å ha en kjærlighetshistorie om du er homofil. Jedrowski skriver enkelt, men engasjerende og godt, og jeg ble skikkelig dratt inn i denne historien om lengsel, forbudt kjærlighet og oppvekst.
78. Hotel Iris - Yoko Ogawa En japansk versjon av Lolita. Hotel Iris er et lite hotell hvor 17-åringen Mari jobber. Moren hennes driver hotellet, og hun er streng på hvor Mari kan ferdes. Allikevel klarer Mari å møte en oversetter og sniker seg ut for å møte han. Godt skrevet.
79. Fri. En oppvekst ved historiens ende - Lea Ypi Om sin egen oppvekst fra Albania, om alle løgnene som ble fortalt og om hvordan det var da det ble klart at det var løgner.
80. De russiske notatbøkene. En tegnet reportasje, på sporet av Anna Politkovskaja - Igort Om Anna Politkovskaja og hennes journalistkarriere som kritisk til Putin. Godt tegnet og godt skrevet!
81. Steinhuggeren - Camilla Läckberg Litt lei, så skjønner ikke hvorfor jeg gidder. Denne var mer spennende og bedre enn Gjøkungen. Lettlest krim.
82. Minima Moralia. Reflections on a Damaged Life. - Theodor W. Adorno En haug med små tekster om alt i livet fra Hitler, Ibsen til livet, kunst og samfunn. Ikke dårlig, men hodet mitt var ikke helt med da jeg leste den.
83. The Slap - Christos Tsiolkas - En grillfest hvor en bortskjemt unge blir klappet til av en voksen og hvor dette utarter seg med politianmeldelse. Boka er de forskjellige involverte sin synsvinkel på hva som skjer videre. Godt skrevet, og jeg likte den godt.
84. Milliarder av speil . Robin Cousin Grafisk roman om miljøet, vitenskap og framtid. En slags Noas ark i form av en stor glasskuppel skal redde planter og dyr på en jord hvor miljøet er ødelagt.
85. Down to the Bone - Catherine Pioli En selvbiografisk grafisk roman om en som alltid har vært frisk og plutselige opplever å bli syk. Positiv og humoristisk innfallsvinkel og informativ, selv om forfatteren er død.
86. The Galaxy, and The Ground Within - Becky Chambers Siste bok i serien, og jeg som vanligvis ikke leser sci fi har kost meg med denne serien her.
87. Ingen kan spytte på et smilende ansikt - Synne Sun Løes Om adopsjon og jeg er ikke enig i alt, kjenner meg ikke igjen i alt, men allikevel er det absolutt en interessant bok å lese.
88. The Time Tider - Sinead O'Hart Barnebok om å spare tid, reise i tid, og den fenger akkurat passe.
89. Røde sirener - Victoria Belim Memoarer om oppvekst i Ukraina. Blanding av egne historier og fakta. Informativt og interessant.
90. The Lincoln Highway - Amor Towles Om en biltur, togtur og mange forviklinger. Utrolig gode karakterer, liker stemningen i boka og denne var bare en fryd å lese. Koste meg utrolig med den.
91. The Ones We Burn - Rebecca Mix Ungdomsbok om hekser, sterke jenter og i tillegg faller den i kategorien LGBTQ+-bøker. Ble absolutt underholdt.
92. Kvil i fred - Peter Franziskus StrasseggerrUngdomsbok om Per og Oskar som går på ungdomsskolen. De stjeler sjokolade og øl på butikken, men så blir de tatt for stjeling og må møte årsaken til at de stjeler. Godt skrevet og litt sår bok.
93. Forever Interrupted - Taylor Jenkins Reid - lettlest som alle bøkene hennes, denne om en som gifter seg, men som blir enke etter å ha kun vært gift i to uker og sammen i et halvt år. Lett underholdning, og jeg ble underholdt.
94. Wintering - a Novel of Sylvia Plath - Kate Moses Ikke fått lest The Bell Jar enda, men den står på lista. Denne boka tar for seg det siste året til Sylvia Plath og hennes liv etter ekteskapsbrudd.
95. The Boys in the Band - Mart Cowley - Liker egentlig ikke å lese teaterstykker, men dette har jeg sett. Morsomt å lese, og jeg liker å tenke på hvor kontroversielt dette stykket var da det kom.
96. Enter the Blue - Dave Chrisholm - Om Jessie som er jazztrompetist og hennes reise i musikken.
97. The Midnight Lock - Jeffrey Deaver Nok en Lincoln Rhyme-bok, og vet hva som kommer og får det jeg forventer.
98. Tender is the Flesh - Augustina Bazterrica Hvis du vil lese en bok helt utenom det vanlige, så er det denne. En dystopi hvor mennesker avles for skinn og kjøtt.
99. Brød og melk - Karolina Ramqvist Mat kan være forbundet med kjærlighet på forskjellige måter. Kan også være andre ting som er forbundet med mat. Snedig måte å fortelle en historie på; med utgangspunkt i maten.
100. Boy Like Me - Simon James Green Om Jamie som er homofil, hans vei ut av skapet, men satt til 1990-tallet. Godt skrevet og en fin ungdomsbok.
101. Snowflake and Kisses - Jordon Greene Grafisk roman, den lette versjonen av Heartstopper. Ikke like god, men absolutt søt.
102. En bønn for de bortførte - Jennifer Clement Om å leve i en by hvor narkotikakrigen styrer livet, hvor jenter blir forkledd som gutter for ikke å bli bortført.
103. Felefeber - Elin Hansson Ungdomsbok om homofil kjærlighet på bygda. En herlig bok!
104. What We Talk About When We Talk About Love - Raymond Carver en novellesamling gitt ut i 1981, og noen noveller bærer preg av det, men det er en veldig god samling noveller. Forskjellige kjærlighetshistorier, et lit innblikk i noens liv. Anbefaler!
105. Standing Heavy - Gauz Tror kanskje ikke hodet mitt var helt med da jeg leste denne. Godt språk, politisk om immigranter, men klarte liksom ikke å engasjere meg helt.
juni
106. Malma stasjon - Alex Schulman Denne startet fantastisk, og jeg slukte historien om søstrene som måtte vokse opp hos hver sin forelder uten å se hverandre på lang tid. Det skjedde noe sånn omtrent halvveis i boka med historien eller med skrivinga som gjør at den falt litt, men fortsatt en veldig god bok.
107. Are You Listening - Tillie Walden Bea og Lou finner hverandre på en roadtrip gjennom West Texas. De får en god samtale mens de kjører og besøk av en litt merkelig katt. Godt fortalt og gode illustrasjoner.
108. En leilighet i Paris - Lucy Foley En lettlest krim som forsøker seg på noe á la Only Murders in the Building. Når ikke opp til serien, men den prøver. Gjennomsnittlig underholdende.
109. Another Country - James Baldwin Denne må jeg lese om igjen når hodet ikke er for slitent. Baldwin skriver utrolig godt om viktige tema. Jeg brukte bare altfor lang tid på å lese ferdig boka.
110. The Last White Man - Mohsin Hamid Hvite mennesker våkner opp og har blitt svarte. Hva skjer med hvordan de oppfører seg og blir behandlet i samfunnet? Interessant måte å ta opp rasisme og fordommer. Likte denne veldig godt.
111. The Glass Menagerie - Tennessee Williams Jeg liker egentlig ikke å lese skuespill. Vil jo heller se skuespill. Skjønner hvorfor Williams fortsatt er aktuell, men ville nok likt dette bedre på scenen.
112. Skriften i vannet - John Ajvide Lindqvist Julia er forfatter og har fått i oppdrag å skrive videre på Millennium-serien, men manuset blir refusert. Samtidig blir hun og den unge elskeren hennes vitne til at den rike naboen og den fasjonable hagefesten hans blir regelrett skutt i filler. Spennende konsept og første bok i en serie. Underholdende og godt skrevet.
113. Alle de slemme jentene - Chris Whitaker Krim fra småbyen Grace, Alabama. Jenter forsvinner, har det en sammenheng? Ja, så klart! Og sorry om det er en spoiler. Helt grei krim og tidtrøyte, men ikke noe mer enn det .
114. Boulder - Eva Baltasar Om to kvinner i et forhold, om kjærlighet, om barn og avgjørelser. Utrolig godt skrevet! Anbefales!
115. Stars and Smoke - Marie Lu Lu har skrevet flere bøker jeg liker veldig godt. Denne er i en litt annen sjanger enn hun har skrevet tidligere, mer forelskelse og kjærlighet, men hun skriver godt og interessant. Jeg liker det, selv om det er nok av klisjeer her. Tenåringsidolet og livvakten som ikke liker hverandre, men gjett hva?
116. Still Born - Guadalupe Nettel Om å velge bort barn, men så ombestemme seg. Om hva som skjer når det er en kamp å få barn og hvilke konsekvenser valg får og hva som skjer. Veldig godt skrevet, og denne satt godt i.
117. Tristan Strong Punches a Hole in the Sky - Kwame Mbalia Noe forfriskende med en fantasybok for ungdom med afrikanske guder. Kjente ikke til noen, men det er jammen meg helt greit og på tide. Godt driv og spennende, og kommer til å lese flere i denne serien.
118. Passasjeren - Cormac McCarthy Jeg leste Stella Maris først. Angrer egentlig ikke på det. Han skriver utrolig godt og vever sammen en historie det skal litt konsentrasjon til for å følge og avsløre. Absolutt verdt det!
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
15.Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
januar:
Når ein først skal skyte nokon (Arnfinn Kolerud)
Gjestene (Agnes Ravatn)
februar:
Sapiens - tengneserieversjonen (Yuval Harari)
Løpe ulv (Kerstin Ekman)
mars:
Solitaire (Alice Oseman)
This winter (Alice Oseman)
April
Winter i verdens rikeste land (Janne Drangsholt)
Winterkrigen (Janne Drangsholt)
Mai:
En moderne familie (Helga Flatland)
Gutten som elsket rådyr (Samuel Bjørk)
Juni:
Ulven (Samuel Bjørk)
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
1. Family Business (Jonathan Sims). Solid horror fra Jonny Sims, som jeg er stor fan av etter audiodramaserien The Magnus Archives. Ensom protagonist i en jobb som er grim og grotesk allerede før hun begynner å ane at det er noe som ikke stemmer, og en velskrevet historie om hvor lett det er for ondskapen å vokse på bekostning av de aller mest marginaliserte i samfunnet. (Was she someone who would be missed? 'Shut up, Diya,' she told herself. 'You're not helping.')
2. She Who Became the Sun (Shelley Parker-Chan). På samme tid episk og veldig personnær historie fra Kina på 1500-tallet; jeg vil gjerne kalle den «fantasy», selv om det egentlig knapt er noen fantasyelementer her, men den føles på mange måter som fantasy. Kanskje er den heller en alternate history/historisk drama; jeg kan ikke stort om den aktuelle historiske epoken, men det er visstnok en god del historiske personer og hendelser i romanen. Hovedpersonen er imidlertid neppe historisk, og det er henne vi følger, veldig tett, i en fortelling som vokser fra en bitte liten, utsultet landsby til storslåtte byer og dramatiske slag. Samtidig handler den kanskje mest om forholdet mellom identitet og skjebne, og i hvilken grad man kan endre begge selv (og i hvilken grad andre kan endre dem), og hva dette i så fall koster. Og hvordan utenforskap og redsel kan gjøre forferdelige ting med et menneske. Kjønnsroller og -identitet er helt sentrale temaer, og kanskje handler romanen delvis om at kjønnsroller er noe som er like viktig som skjebne og spøkelser, i den forstand at alle disse tingene er med på å forme og styre mennesker og kulturer hvis alle tror på dem. Og så er protagonisten en virkelig medrivende og karismatisk person, da! (It wasn't something she wanted so much as it was an escape from what she feared. But it was something she knew, and would have power over, and would never have to leave.)
3. Klara And the Sun (Kazuo Ishiguro). Boksirkellesning; jeg visste ingenting om den på forhånd, men ble umiddelbart sjarmert av jeg-personens stemme og syn på verden. Jeg liker veldig godt fantastisk litteratur der man bare gradvis oppdager hva slags verden dette er, og der mange ting forblir uklare veldig lenge (og noen aldri blir klarlagt). Her er settingen en forholdsvis dystopisk sci-fi-verden, men fortelleren er naiv og ekstremt uerfaren og av mange grunner helt ute av stand til å se hvor ille ting har blitt (og dermed kan hun heller ikke formidle det til leseren). Samtidig er hun overbevisende sylsmart på en overbevisende alien måte, og selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg liker alt ved hvordan historien utvikler seg, er den medrivende, tankevekkende og ofte rørende. (Perhaps all humans are lonely. At least potentially.)
4. Exit Strategy (Murderbot Diaries #4 ; Martha Wells). Jeg kom på at jeg hadde jo bare lest de tre første Murderbot-bøkene, og dermed hadde jeg masse moro til gode! Slukte i meg denne fjerde kortromanen i serien, og det var veldig gøy å se Murderbot møte gamle venner igjen. Det er ingen bøker på lenge som jeg har ledd høyt av så ofte som jeg gjør av disse; jeg bare elsker Murderbots snarky kommentarer, ofte rettet mot seg selv, og tidvis mest for å skjule følelsene den prøver så godt den kan å late som den ikke har. Og samtidig som dette er superspennende popcornaction, er det et underliggende tema her om det å respektere andre personer selv om de ikke ønsker å bli «sånn som oss». I tillegg er det fint at både her og i de følgende historiene får vi litt mer fallout, både emosjonelt og politisk, fra det som skjedde i den første historien, All Systems Red. ('It would be tricky,' I said. By tricky I meant I was getting an average of an 85 percent chance of failure and death, and it was only that low because my last diagnostic said my risk assessment module was wonky. (I know, that explains a lot about me.))
5. Network Effect (Murderbot Diaries #5; Martha Wells). En Murderbothistorie i full romanlengde, yay! Fantastisk sitte-oppe-til-langt-på-natt-spennende med masse morsomme (og ubehagelige) interaksjoner med både ART og med nye mennesker/intelligenser. Og Murderbot får stadig ny innsikt i hvem den er, hvordan andre opplever den og hva som gjør den til en person. (Overse added, 'Just remember you're not alone here.' I never know what to say to that. I am actually alone in my head, and that's where 90 plus percent of my problems are.)
Og etter å ha lest denne, leste jeg novellen Home: Habitat, Range, Niche, Territory, som ga meg noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg så mye som jeg gjorde, nemlig en scene der vi ser Murderbot fra noen andres perspektiv.
6. Fugitive Telemetry (Murderbot Diaries #6; Martha Wells). Murderbot blir detektiv! Og til og med med nesten et locked room mystery! Denne foregår egentlig mellom bok #4 og #5 og handler om Murderbots opphold på Preservation, et nesten parodisk idyllisk samfunn der alle gir etter evne og får etter behov, og der alle mener at alle, inkludert roboter, har selvsagte rettigheter. I alle fall i prinsippet. Det viser seg likevel å ikke være så enkelt å inkorporere en emosjonelt ustabil Murderbot som hverken ønsker å bli integrert eller takler overbærende liksom-toleranse særlig godt. Det er morsommere når Murderbot befinner seg i sitt element, for eksempel i et romskip eller på en teknofisert romstasjon, men denne her er kanskje lettere for leseren å kjenne seg igjen i. Og det er moro her også, innimellom detektering og paranoia. (There was this big huge deal about it, and Security was all 'but what if it takes over the station's systems and kills everybody' and Pin-Lee told them 'if it wanted to do that it would have done it by now,' which in hindsight was probably not the best response.)
7. Murderbot Diaries 1-3 (Martha Wells). Jeg slår disse sammen til én bok, siden de er så korte og siden jeg leste dem i fjor også. :knegg: Måtte bare rase gjennom dem også etter å ha lest alle historiene som kom etter. Jeg blir mer og mer begeistret for arme, vittige, angstfylte Murderbot. (I liked protecting people and things. I liked figuring out smart ways to protect people and things. I liked being right.)
8. Brothers in Arms (Lois McMaster Bujold). Jeg har lest Vorkosigan-sagaen flere ganger; i fjor startet jeg på begynnelsen igjen og leste et stykke, og nå plukket jeg opp tråden der jeg slapp. Miles Vorkosigan er en av mine absolutte litterære favoritter, og her strever han på klassisk frenetisk vis med å holde sammen både leiehæren sin, posisjonen sin i sikkerhetstjenesten, den ganske tynnslitte psyken sin og den særdeles fragmenterte identiteten. Og særlig når det gjelder sistnevnte får han ekstra, og helt uventede, utfordringer i denne boka. Denne gangen har jeg begynt å legge mer merke til, og ha enda mer sympati med, menneskene rundt Miles, alle de som er fanget i hans enorme, insisterende og karismatiske personlighet, og som gjør sitt beste for å holde på sin egen virkelighet og ikke bli sugd inn i hans. Spesielt arme Ivan, som har gjort det til sin spesialitet å ikke være oppsiktsvekkende på noe vis (men som likevel gang på gang blir tvunget til å spille på lag med sin hyperaktive fetter), men også Miles' underordnede Elli og Elena, foreldrene hans (som har tvunget seg selv til å slippe sin fysisk ekstremt sårbare sønn løs i en livsfarlig verden), og ikke minst alle som er uheldige nok til å på ett eller annet tidspunkt ende opp med Miles som underordnet. Og i denne boka dukker det opp en person som i enda større grad enn alle andre definerer seg i forhold til Miles og sliter med å finne ut hvem de selv er fordi han står i veien for det. Neglebitende spennende, overbevisende intriger og mye utforsking av både far/sønn-forhold og ulike former for søskenrelasjoner. («Nobody appointed you God, Vorkosigan.» Ghostly faint, one corner of his mouth turned up. «I’m sure it was an oversight.»)
9. Mirror Dance (Lois McMaster Bujold). Den mest brutale boka i serien (selv om det fremdeles er eksepsjonelt underholdende!) viser først hvor galt det kan gå hvis man prøver å være Miles uten å være det, og deretter hvor krevende det er både å leve i skyggen av Miles' personlighet og å leve uten den. For ikke å snakke om hvordan man finner ut hvem man egentlig er, og hva som er igjen av ens identitet når man fjerner alt det ytre. Mark er en nesten like fascinerende figur som Miles, og sammen med Ivan viser de tre hvordan veldig like gener kan slå veldig forskjellig ut, avhengig av hvilke omstendigheter man vokser opp under. Og de er på ingen måte det eneste eksempelet boka viser på hvor lite (eller mye) gener har å si for hvem man faktisk er. Det er vilt underholdende når Miles får anledning til å virkelig spille fysisk på sin forholdsvis splittede personlighet, og så føles det veldig godt at boka slutter med en genuin landing i en ny, mer stabil og mindre oppsplittet virkelighet. I tillegg til alt dette er det fryktelig fint å se Cordelia slippe til igjen i en mer sentral rolle. («And I’m sorry, but Miles thinks he’s a knight-errant. A rational government wouldn’t allow him possession of a pocketknife, let alone a space fleet.»)
10. Memory (Lois McMaster Bujold). Miles kræsjer - hardt! - i konsekvensene av sine egne handlinger og må ta en grundig gjennomgang av seg selv og finne ut hvem, og hva, han faktisk egentlig er. Og hva slags forhold han egentlig har til Barrayar. (There’s no place like home. I didn’t say there was nothing better. I just said there was nothing like it.) Midt oppe i all sjelegranskingen og alle kvalene dumper det plutselig inn en dramatisk sak som han blir nødt til å håndtere, på sedvanlig idiosynkratisk og hyperaktivt vis. Og både fordi saken er viktig i seg selv, og på grunn av parallellene mellom Miles' sammenraste verden og det som skjer med hans tidligere overordnede Simon, fører dette til både ny klarhet og ny retning for vår hardt prøvede protagonist. Ikke uten både dramatiske, underholdende og hjerteskjærende scener («I can give you everything I have. I can’t give you less.») underveis, selvsagt. («What do you find on the other side? When you go on?» She shrugged. «Your life again. What else?»)
11. Utrenskning (Sofi Oksanen). Fantastisk skrevet roman om hvordan overgrep, både krigsrelaterte og andre typer, kan rive i stykker både samfunn, familier og enkeltpersoner. Det høres deprimerende ut, og det er en opprivende bok, men den er også spennende og gripende, et levende portrett av to kvinner og en fortelling om Estland gjennom okkupasjon og diktatur. Både kulturen og tradisjonene som begge de to kvinnene har et sterkt forhold til, og de fryktelige tingene som har skjedd med dem begge, og som har vært med på å ødelegge forholdet deres til både seg selv og andre, er ting de har til felles. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, noe som gjør at man stadig får nye brikker å passe inn i bildet av hva som har hendt, og jeg tror jeg skal lese den om igjen nesten med det samme for å se hvordan den ser ut da. Den ble visst opprinnelig skrevet som et skuespill, og det hadde vært veldig spennende å se hvordan det fungerer.
12. The Vor Game (Lois McMaster Bujold). Måtte ha litt lettbent påskekos etter Oksanen! Dette er en ganske tidlig Vorkosigan-bok, der Miles blir uteksaminert fra militærakademiet og kastet ut i en verden av overordnede som river seg i håret av hans manglende subordinasjon. («I can't help it, sir, if people give me the wrong orders!») Noen måneder som væroffiser på en arktisk utpost spiller ut som et slags stivfrossent kammerspill og slutter ikke egentlig bra for noen involverte; deretter sendes Miles på en informasjonsinnhentingsoperasjon der hans eneste ordre er å gjøre som hans overordnede sier. Det går ikke just bra, det heller. («Much as I'd like to confine you to quarters -» Strange, how many of his superiors said that.) Ingen er egentlig i tvil om at Miles er briljant, eller at han er lojal; spørsmålet er bare om det finnes et sted og en rolle for ham der han kan gjøre mer nytte for seg enn mengden kaos han skaper. Og når man kjenner hvordan serien utvikler seg, vet man jo at det skal ganske mye kaos og ganske mange kvaler til før Miles når noe som ligner et blivende sted. Men jammen er det en underholdende reise! («Is this a chain of command, or a chain of credulity?» «There's a difference?» Miles grinned.) Ved denne gjenlesningen blir dessuten Gregor en mye tydeligere person for meg, og det er åpenbart at han har en tornefull vei frem til voksen aksept av sin egen rolle, han også.
13. Kvit, norsk mann (Brynjulf Jung Tjønn). Sterk og gripende diktsamling (som jeg leste tvers gjennom, som en sammenhengende historie) om rasisme og identitet og familie. Dels om det å vokse opp og bo i Norge med et ikke-norsk utseende, dels om sorgen over å ha mistet sin egen bakgrunn og historie, men også dels om det å ikke være det barnet foreldrene ventet seg, og å ikke leve opp til de uttalte eller underliggende forventningene familien og lokalsamfunnet har til en. (kva vil du bli // når du blir stor? // eg vil bli // ein kvit, norsk mann)
14. Harrow the Ninth (Tamsyn Muir). Den andre boka i The Locked Tomb-serien, som jeg først leste og så hørte på lydbok i fjor; nå plukket jeg den opp igjen fordi en venninne strevde seg gjennom den for første gang, og jeg ble så inspirert av å være heiagjeng at jeg bare måtte lese på nytt. Jeg er voldsomt begeistret for serien, og gjenlesningsverdien er enorm (særlig denne boka, som er omtrent fullstendig ubegripelig når man begynner å lese den for første gang). Det er skrekkelig morsomt å merke seg alle hintene som egentlig er der om hva som egentlig foregår! («I am sorry, Ninth,» Abigail said, in the same hesitantly kind and careful tones you might use to tell someone that their cat would never grow up into a tiger.)
15. Löpa varg (Kerstin Ekman). Vakkert skrevet bok om det å være en del av naturen eller å forvalte den eller misbruke den, om aldring og erindring, om angst og anger, og om forholdet til både dyr og mennesker. Og så er det en aldeles nydelig kjærlighetshistorie inni der, om et inderlig forhold uten store ord, men med varme og respekt og mangeårig kjærlighet. (Jag blev sittande i fågeltankar. Om flyttfåglarna inte längre kom til oss i den tidiga våren, om de till slut trots årtusendens genetiska minne inte skulle kunna ta sig fram över krigszoner och inte komma åt att rasta i marker som lagts under vatten i de stora översvämningarna, skulle de bli saknade då?)
16. Babel: An Arcane History (R. F. Kuang). Fantasy-ish roman om et Oxford på 1800-tallet der magi basert på oversettelser og språkkunnskap driver den industrielle revolusjonen og Englands posisjon som koloni- og supermakt. Med undertittelen (or the Necessity of Violence) burde jeg ikke blitt overrasket over raseriet som bygger seg opp i den kinesisk-engelske protagonisten Robin etter hvert som han vokser til og innser at alt han lærer og kan utelukkende vil brukes til videre utnyttelse og undertrykkelse av ikke-hvite mennesker som ham selv (og av fattige mennesker av alle etnisiteter). Magien i boka er en effektiv allegori for utnyttelse og appropriasjon av andre kulturer, men også et kjærlig blikk på skjønnheten i det å ha så mange ulike språk og synsvinkler i verden. Litt i overkant polemiserende (på en litt for moderne måte, særlig mot slutten), men en både rørende og effektiv fabel om rasisme og kolonialisme.
1. Terry Pratchett:Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
John Irving: A Prayer for Owen Meany. OMG! For en bok! Jeg leste den på norsk i 94, men jeg må ha vært i koma da jeg leste den, for jeg husket ikke annet enn stemmen til Owen og "noe med en flyplass". Så jeg er SÅ GLAD (som Owen ville ha sagt) for at jeg valgte å lese den igjen. Morsom, intelligent og filosofisk. Owen Meany er en av mine yndlingsromanfigurer.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
[quote=Luftslottet;5238690]Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
[quote=Blondie;5241515]1. Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
1. Terry Pratchett:Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
12. Linn Ullmann:Jente, 1983. 16 år og alene i Paris med mye eldre mann(egris). Veldig godt skildret.
13. Herve le Tellier:Anomalien. Etter helt forferdelig turbulens er flyet klar for landing, men det har landet før, for flere måneder siden, med akkurat den samme besetningen og de samme passasjerene. Spennende!
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha meg av.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
John Irving: A Prayer for Owen Meany. OMG! For en bok! Jeg leste den på norsk i 94, men jeg må ha vært i koma da jeg leste den, for jeg husket ikke annet enn stemmen til Owen og "noe med en flyplass". Så jeg er SÅ GLAD (som Owen ville ha sagt) for at jeg valgte å lese den igjen. Morsom, intelligent og filosofisk. Owen Meany er en av mine yndlingsromanfigurer.
Hans Rosling: Factfulness. På samme måte som Homo Sapiens fikk meg til å se verdenshistorien med nye øyne, har denne boken fått meg til å få et litt annet perspektiv på den verden vi lever i nå. Boken er heldigvis verken formanende, misjonerende eller kvalmende optimistisk, men gir et godt innblikk i hvorfor vi tror at tingenes tilstand stort sett er verre enn hva de faktisk er.
Trude Marstein: Egne barn (lydbok). Litt lang og dvelende, men likevel ubehagelig gjenkjennelig om de blandede følelsene man har for de som står en nærmest.
1. Terry Pratchett:Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
12. Linn Ullmann:Jente, 1983. 16 år og alene i Paris med mye eldre mann(egris). Veldig godt skildret.
13. Herve le Tellier:Anomalien. Etter helt forferdelig turbulens er flyet klar for landing, men det har landet før, for flere måneder siden, med akkurat den samme besetningen og de samme passasjerene. Spennende!
14. Bonnie Garmus:Lessons in Chemistry. Rikelig mulighet til å dirre av rettferdig feministisk harme når jeg leste denne.
15. V.E. Schwab:Gallant. Spøkelser og grøss. Likte den sånn passe.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Janne Drangsholt, Winterferie.
Jeg liker humoren med snert i disse bøkene og hovedpersonens sarkastiske blikk på livet treffer meg. Fornøyelig og litt sår, mye gjenkjennelig for en annen middelaldrende dame.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
John Irving: A Prayer for Owen Meany. OMG! For en bok! Jeg leste den på norsk i 94, men jeg må ha vært i koma da jeg leste den, for jeg husket ikke annet enn stemmen til Owen og "noe med en flyplass". Så jeg er SÅ GLAD (som Owen ville ha sagt) for at jeg valgte å lese den igjen. Morsom, intelligent og filosofisk. Owen Meany er en av mine yndlingsromanfigurer.
Hans Rosling: Factfulness. På samme måte som Homo Sapiens fikk meg til å se verdenshistorien med nye øyne, har denne boken fått meg til å få et litt annet perspektiv på den verden vi lever i nå. Boken er heldigvis verken formanende, misjonerende eller kvalmende optimistisk, men gir et godt innblikk i hvorfor vi tror at tingenes tilstand stort sett er verre enn hva de faktisk er.
Trude Marstein: Egne barn (lydbok). Litt lang og dvelende, men likevel ubehagelig gjenkjennelig om de blandede følelsene man har for de som står en nærmest.
Tor-Håkon Gabriel Håvardsen: En seksti under (lydbok). Jeg har alltid vært interessert i å vite med om gravferdsbransjen, og denne boken skuffet ikke. Veldig direkte, til tider såpass direkte at jeg ble litt uvel, men respektfull og varm. Jeg håper mange leser denne - jeg mener nemlig at mange av oss har godt av å vite litt mer om hva som skjer når vi dør.
[quote=Luftslottet;5248696]Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September
Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Janne Drangsholt, Winterferie
Jeg liker humoren med snert i disse bøkene og hovedpersonens sarkastiske blikk på livet treffer meg. Fornøyelig og litt sår, mye gjenkjennelig for en annen middelaldrende dame.
Monica Isakstuen, De små jentene
Hun skriver på en måte som gjør meg fascinert og fengslet, historien er lun og gjenkjennelig. Anbefales på det varmeste!
1. Terry Pratvhett: Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
12. Linn Ullmann:Jente, 1983. 16 år og alene i Paris med mye eldre mann(egris). Veldig godt skildret.
13. Herve le Tellier:Anomalien. Etter helt forferdelig turbulens er flyet klar for landing, men det har landet før, for flere måneder siden, med akkurat den samme besetningen og de samme passasjerene. Spennende!
14. Bonnie Garmus:Lessons in Chemistry. Rikelig mulighet til å dirre av rettferdig feministisk harme når jeg leste denne.
15. V.E. Schwab:Gallant. Spøkelser og grøss. Likte den sånn passe.
16. Toshikazu Kawaguchi:Before the Coffee Gets Cold. I en bortgjemt kafe kan du reise tilbake i tid, men du må returnere før kaffen blir kald. Nydelig liten bok.
17. Casey McQuiston:Red, White and Royal Blue. Klissen og småartig romanse om presidentsønn og prins som forelsker seg.
18. Arnhild Lauveng:I morgen var jeg alltid en løve. Sterk lesing om selvopplevd sykdom og behandling.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Janne Drangsholt, Winterferie
Jeg liker humoren med snert i disse bøkene og hovedpersonens sarkastiske blikk på livet treffer meg. Fornøyelig og litt sår, mye gjenkjennelig for en annen middelaldrende dame.
Monica Isakstuen, De små jentene
Hun skriver på en måte som gjør meg fascinert og fengslet, historien er lun og gjenkjennelig. Anbefales på det varmeste!
Thomas Korsgaard, En dag vil vi le av dette
Historien om Tue fortsetter, en minst like god bok som den første. Rystende beskrivelse av et liv.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
1. Family Business (Jonathan Sims). Solid horror fra Jonny Sims, som jeg er stor fan av etter audiodramaserien The Magnus Archives. Ensom protagonist i en jobb som er grim og grotesk allerede før hun begynner å ane at det er noe som ikke stemmer, og en velskrevet historie om hvor lett det er for ondskapen å vokse på bekostning av de aller mest marginaliserte i samfunnet. (Was she someone who would be missed? 'Shut up, Diya,' she told herself. 'You're not helping.')
2. She Who Became the Sun (Shelley Parker-Chan). På samme tid episk og veldig personnær historie fra Kina på 1500-tallet; jeg vil gjerne kalle den «fantasy», selv om det egentlig knapt er noen fantasyelementer her, men den føles på mange måter som fantasy. Kanskje er den heller en alternate history/historisk drama; jeg kan ikke stort om den aktuelle historiske epoken, men det er visstnok en god del historiske personer og hendelser i romanen. Hovedpersonen er imidlertid neppe historisk, og det er henne vi følger, veldig tett, i en fortelling som vokser fra en bitte liten, utsultet landsby til storslåtte byer og dramatiske slag. Samtidig handler den kanskje mest om forholdet mellom identitet og skjebne, og i hvilken grad man kan endre begge selv (og i hvilken grad andre kan endre dem), og hva dette i så fall koster. Og hvordan utenforskap og redsel kan gjøre forferdelige ting med et menneske. Kjønnsroller og -identitet er helt sentrale temaer, og kanskje handler romanen delvis om at kjønnsroller er noe som er like viktig som skjebne og spøkelser, i den forstand at alle disse tingene er med på å forme og styre mennesker og kulturer hvis alle tror på dem. Og så er protagonisten en virkelig medrivende og karismatisk person, da! (It wasn't something she wanted so much as it was an escape from what she feared. But it was something she knew, and would have power over, and would never have to leave.)
3. Klara And the Sun (Kazuo Ishiguro). Boksirkellesning; jeg visste ingenting om den på forhånd, men ble umiddelbart sjarmert av jeg-personens stemme og syn på verden. Jeg liker veldig godt fantastisk litteratur der man bare gradvis oppdager hva slags verden dette er, og der mange ting forblir uklare veldig lenge (og noen aldri blir klarlagt). Her er settingen en forholdsvis dystopisk sci-fi-verden, men fortelleren er naiv og ekstremt uerfaren og av mange grunner helt ute av stand til å se hvor ille ting har blitt (og dermed kan hun heller ikke formidle det til leseren). Samtidig er hun overbevisende sylsmart på en overbevisende alien måte, og selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg liker alt ved hvordan historien utvikler seg, er den medrivende, tankevekkende og ofte rørende. (Perhaps all humans are lonely. At least potentially.)
4. Exit Strategy (Murderbot Diaries #4 ; Martha Wells). Jeg kom på at jeg hadde jo bare lest de tre første Murderbot-bøkene, og dermed hadde jeg masse moro til gode! Slukte i meg denne fjerde kortromanen i serien, og det var veldig gøy å se Murderbot møte gamle venner igjen. Det er ingen bøker på lenge som jeg har ledd høyt av så ofte som jeg gjør av disse; jeg bare elsker Murderbots snarky kommentarer, ofte rettet mot seg selv, og tidvis mest for å skjule følelsene den prøver så godt den kan å late som den ikke har. Og samtidig som dette er superspennende popcornaction, er det et underliggende tema her om det å respektere andre personer selv om de ikke ønsker å bli «sånn som oss». I tillegg er det fint at både her og i de følgende historiene får vi litt mer fallout, både emosjonelt og politisk, fra det som skjedde i den første historien, All Systems Red. ('It would be tricky,' I said. By tricky I meant I was getting an average of an 85 percent chance of failure and death, and it was only that low because my last diagnostic said my risk assessment module was wonky. (I know, that explains a lot about me.))
5. Network Effect (Murderbot Diaries #5; Martha Wells). En Murderbothistorie i full romanlengde, yay! Fantastisk sitte-oppe-til-langt-på-natt-spennende med masse morsomme (og ubehagelige) interaksjoner med både ART og med nye mennesker/intelligenser. Og Murderbot får stadig ny innsikt i hvem den er, hvordan andre opplever den og hva som gjør den til en person. (Overse added, 'Just remember you're not alone here.' I never know what to say to that. I am actually alone in my head, and that's where 90 plus percent of my problems are.)
Og etter å ha lest denne, leste jeg novellen Home: Habitat, Range, Niche, Territory, som ga meg noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg så mye som jeg gjorde, nemlig en scene der vi ser Murderbot fra noen andres perspektiv.
6. Fugitive Telemetry (Murderbot Diaries #6; Martha Wells). Murderbot blir detektiv! Og til og med med nesten et locked room mystery! Denne foregår egentlig mellom bok #4 og #5 og handler om Murderbots opphold på Preservation, et nesten parodisk idyllisk samfunn der alle gir etter evne og får etter behov, og der alle mener at alle, inkludert roboter, har selvsagte rettigheter. I alle fall i prinsippet. Det viser seg likevel å ikke være så enkelt å inkorporere en emosjonelt ustabil Murderbot som hverken ønsker å bli integrert eller takler overbærende liksom-toleranse særlig godt. Det er morsommere når Murderbot befinner seg i sitt element, for eksempel i et romskip eller på en teknofisert romstasjon, men denne her er kanskje lettere for leseren å kjenne seg igjen i. Og det er moro her også, innimellom detektering og paranoia. (There was this big huge deal about it, and Security was all 'but what if it takes over the station's systems and kills everybody' and Pin-Lee told them 'if it wanted to do that it would have done it by now,' which in hindsight was probably not the best response.)
7. Murderbot Diaries 1-3 (Martha Wells). Jeg slår disse sammen til én bok, siden de er så korte og siden jeg leste dem i fjor også. :knegg: Måtte bare rase gjennom dem også etter å ha lest alle historiene som kom etter. Jeg blir mer og mer begeistret for arme, vittige, angstfylte Murderbot. (I liked protecting people and things. I liked figuring out smart ways to protect people and things. I liked being right.)
8. Brothers in Arms (Lois McMaster Bujold). Jeg har lest Vorkosigan-sagaen flere ganger; i fjor startet jeg på begynnelsen igjen og leste et stykke, og nå plukket jeg opp tråden der jeg slapp. Miles Vorkosigan er en av mine absolutte litterære favoritter, og her strever han på klassisk frenetisk vis med å holde sammen både leiehæren sin, posisjonen sin i sikkerhetstjenesten, den ganske tynnslitte psyken sin og den særdeles fragmenterte identiteten. Og særlig når det gjelder sistnevnte får han ekstra, og helt uventede, utfordringer i denne boka. Denne gangen har jeg begynt å legge mer merke til, og ha enda mer sympati med, menneskene rundt Miles, alle de som er fanget i hans enorme, insisterende og karismatiske personlighet, og som gjør sitt beste for å holde på sin egen virkelighet og ikke bli sugd inn i hans. Spesielt arme Ivan, som har gjort det til sin spesialitet å ikke være oppsiktsvekkende på noe vis (men som likevel gang på gang blir tvunget til å spille på lag med sin hyperaktive fetter), men også Miles' underordnede Elli og Elena, foreldrene hans (som har tvunget seg selv til å slippe sin fysisk ekstremt sårbare sønn løs i en livsfarlig verden), og ikke minst alle som er uheldige nok til å på ett eller annet tidspunkt ende opp med Miles som underordnet. Og i denne boka dukker det opp en person som i enda større grad enn alle andre definerer seg i forhold til Miles og sliter med å finne ut hvem de selv er fordi han står i veien for det. Neglebitende spennende, overbevisende intriger og mye utforsking av både far/sønn-forhold og ulike former for søskenrelasjoner. («Nobody appointed you God, Vorkosigan.» Ghostly faint, one corner of his mouth turned up. «I’m sure it was an oversight.»)
9. Mirror Dance (Lois McMaster Bujold). Den mest brutale boka i serien (selv om det fremdeles er eksepsjonelt underholdende!) viser først hvor galt det kan gå hvis man prøver å være Miles uten å være det, og deretter hvor krevende det er både å leve i skyggen av Miles' personlighet og å leve uten den. For ikke å snakke om hvordan man finner ut hvem man egentlig er, og hva som er igjen av ens identitet når man fjerner alt det ytre. Mark er en nesten like fascinerende figur som Miles, og sammen med Ivan viser de tre hvordan veldig like gener kan slå veldig forskjellig ut, avhengig av hvilke omstendigheter man vokser opp under. Og de er på ingen måte det eneste eksempelet boka viser på hvor lite (eller mye) gener har å si for hvem man faktisk er. Det er vilt underholdende når Miles får anledning til å virkelig spille fysisk på sin forholdsvis splittede personlighet, og så føles det veldig godt at boka slutter med en genuin landing i en ny, mer stabil og mindre oppsplittet virkelighet. I tillegg til alt dette er det fryktelig fint å se Cordelia slippe til igjen i en mer sentral rolle. («And I’m sorry, but Miles thinks he’s a knight-errant. A rational government wouldn’t allow him possession of a pocketknife, let alone a space fleet.»)
10. Memory (Lois McMaster Bujold). Miles kræsjer - hardt! - i konsekvensene av sine egne handlinger og må ta en grundig gjennomgang av seg selv og finne ut hvem, og hva, han faktisk egentlig er. Og hva slags forhold han egentlig har til Barrayar. (There’s no place like home. I didn’t say there was nothing better. I just said there was nothing like it.) Midt oppe i all sjelegranskingen og alle kvalene dumper det plutselig inn en dramatisk sak som han blir nødt til å håndtere, på sedvanlig idiosynkratisk og hyperaktivt vis. Og både fordi saken er viktig i seg selv, og på grunn av parallellene mellom Miles' sammenraste verden og det som skjer med hans tidligere overordnede Simon, fører dette til både ny klarhet og ny retning for vår hardt prøvede protagonist. Ikke uten både dramatiske, underholdende og hjerteskjærende scener («I can give you everything I have. I can’t give you less.») underveis, selvsagt. («What do you find on the other side? When you go on?» She shrugged. «Your life again. What else?»)
11. Utrenskning (Sofi Oksanen). Fantastisk skrevet roman om hvordan overgrep, både krigsrelaterte og andre typer, kan rive i stykker både samfunn, familier og enkeltpersoner. Det høres deprimerende ut, og det er en opprivende bok, men den er også spennende og gripende, et levende portrett av to kvinner og en fortelling om Estland gjennom okkupasjon og diktatur. Både kulturen og tradisjonene som begge de to kvinnene har et sterkt forhold til, og de fryktelige tingene som har skjedd med dem begge, og som har vært med på å ødelegge forholdet deres til både seg selv og andre, er ting de har til felles. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, noe som gjør at man stadig får nye brikker å passe inn i bildet av hva som har hendt, og jeg tror jeg skal lese den om igjen nesten med det samme for å se hvordan den ser ut da. Den ble visst opprinnelig skrevet som et skuespill, og det hadde vært veldig spennende å se hvordan det fungerer.
12. The Vor Game (Lois McMaster Bujold). Måtte ha litt lettbent påskekos etter Oksanen! Dette er en ganske tidlig Vorkosigan-bok, der Miles blir uteksaminert fra militærakademiet og kastet ut i en verden av overordnede som river seg i håret av hans manglende subordinasjon. («I can't help it, sir, if people give me the wrong orders!») Noen måneder som væroffiser på en arktisk utpost spiller ut som et slags stivfrossent kammerspill og slutter ikke egentlig bra for noen involverte; deretter sendes Miles på en informasjonsinnhentingsoperasjon der hans eneste ordre er å gjøre som hans overordnede sier. Det går ikke just bra, det heller. («Much as I'd like to confine you to quarters -» Strange, how many of his superiors said that.) Ingen er egentlig i tvil om at Miles er briljant, eller at han er lojal; spørsmålet er bare om det finnes et sted og en rolle for ham der han kan gjøre mer nytte for seg enn mengden kaos han skaper. Og når man kjenner hvordan serien utvikler seg, vet man jo at det skal ganske mye kaos og ganske mange kvaler til før Miles når noe som ligner et blivende sted. Men jammen er det en underholdende reise! («Is this a chain of command, or a chain of credulity?» «There's a difference?» Miles grinned.) Ved denne gjenlesningen blir dessuten Gregor en mye tydeligere person for meg, og det er åpenbart at han har en tornefull vei frem til voksen aksept av sin egen rolle, han også.
13. Kvit, norsk mann (Brynjulf Jung Tjønn). Sterk og gripende diktsamling (som jeg leste tvers gjennom, som en sammenhengende historie) om rasisme og identitet og familie. Dels om det å vokse opp og bo i Norge med et ikke-norsk utseende, dels om sorgen over å ha mistet sin egen bakgrunn og historie, men også dels om det å ikke være det barnet foreldrene ventet seg, og å ikke leve opp til de uttalte eller underliggende forventningene familien og lokalsamfunnet har til en. (kva vil du bli // når du blir stor? // eg vil bli // ein kvit, norsk mann)
14. Harrow the Ninth (Tamsyn Muir). Den andre boka i The Locked Tomb-serien, som jeg først leste og så hørte på lydbok i fjor; nå plukket jeg den opp igjen fordi en venninne strevde seg gjennom den for første gang, og jeg ble så inspirert av å være heiagjeng at jeg bare måtte lese på nytt. Jeg er voldsomt begeistret for serien, og gjenlesningsverdien er enorm (særlig denne boka, som er omtrent fullstendig ubegripelig når man begynner å lese den for første gang). Det er skrekkelig morsomt å merke seg alle hintene som egentlig er der om hva som egentlig foregår! («I am sorry, Ninth,» Abigail said, in the same hesitantly kind and careful tones you might use to tell someone that their cat would never grow up into a tiger.)
15. Löpa varg (Kerstin Ekman). Vakkert skrevet bok om det å være en del av naturen eller å forvalte den eller misbruke den, om aldring og erindring, om angst og anger, og om forholdet til både dyr og mennesker. Og så er det en aldeles nydelig kjærlighetshistorie inni der, om et inderlig forhold uten store ord, men med varme og respekt og mangeårig kjærlighet. (Jag blev sittande i fågeltankar. Om flyttfåglarna inte längre kom til oss i den tidiga våren, om de till slut trots årtusendens genetiska minne inte skulle kunna ta sig fram över krigszoner och inte komma åt att rasta i marker som lagts under vatten i de stora översvämningarna, skulle de bli saknade då?)
16. Babel: An Arcane History (R. F. Kuang). Fantasy-ish roman om et Oxford på 1800-tallet der magi basert på oversettelser og språkkunnskap driver den industrielle revolusjonen og Englands posisjon som koloni- og supermakt. Med undertittelen (or the Necessity of Violence) burde jeg ikke blitt overrasket over raseriet som bygger seg opp i den kinesisk-engelske protagonisten Robin etter hvert som han vokser til og innser at alt han lærer og kan utelukkende vil brukes til videre utnyttelse og undertrykkelse av ikke-hvite mennesker som ham selv (og av fattige mennesker av alle etnisiteter). Magien i boka er en effektiv allegori for utnyttelse og appropriasjon av andre kulturer, men også et kjærlig blikk på skjønnheten i det å ha så mange ulike språk og synsvinkler i verden. Litt i overkant polemiserende (på en litt for moderne måte, særlig mot slutten), men en både rørende og effektiv fabel om rasisme og kolonialisme. («You can’t appeal to their inner goodness. I have never met an Englishman I trusted to do the right thing out of sympathy.»)
17. A Fine Balance (Rohinton Mistry). Bredt anlagt roman som foregår i India på 1970-tallet, fortalt gjennom de rørende og tragiske livshistoriene til et lite knippe mennesker som tilfeldigvis blir del av hverandres liv i kortere og lengre tid. Korrupsjon og maktmisbruk, opptøyer og overgrep, store og små familiehistorier, og uforglemmelige personer som viser hvor sterk menneskelighet kan være, selv under fryktelige forhold. De store politiske linjene blir liggende i bakgrunnen og kommer bare til syne gjennom påvirkningen de har på hverdagslivet til folk som lever helt på grensen av det som er mulig. Jeg kommer til å tenke lenge på denne. («Stories of suffering are no fun when we are the main characters.»)
18. The Kaiju Preservation Society (John Scalzi). Tøysete bagatell av en roman, men veldig underholdende konsept og en popcornspennende historie. (“The only real question is, who are the monsters?” “They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.” “I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”)
1. Terry Pratvhett: Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
12. Linn Ullmann:Jente, 1983. 16 år og alene i Paris med mye eldre mann(egris). Veldig godt skildret.
13. Herve le Tellier:Anomalien. Etter helt forferdelig turbulens er flyet klar for landing, men det har landet før, for flere måneder siden, med akkurat den samme besetningen og de samme passasjerene. Spennende!
14. Bonnie Garmus:Lessons in Chemistry. Rikelig mulighet til å dirre av rettferdig feministisk harme når jeg leste denne.
15. V.E. Schwab:Gallant. Spøkelser og grøss. Likte den sånn passe.
16. Toshikazu Kawaguchi:Before the Coffee Gets Cold. I en bortgjemt kafe kan du reise tilbake i tid, men du må returnere før kaffen blir kald. Nydelig liten bok.
17. Casey McQuiston:Red, White and Royal Blue. Klissen og småartig romanse om presidentsønn og prins som forelsker seg.
18. Arnhild Lauveng:I morgen var jeg alltid en løve. Sterk lesing om selvopplevd sykdom og behandling.
19. Kate Atkinson:Shrines of Gaiety. Jeg syns historien var litt løst sammenvevd. Fine person- og miljøskildringer fra mellomkrigstiden i London, men historien var litt uinteressant.
20. Solvej Balle:Om utregning av romfang 1. Tara opplever 18. november dag etter dag. Jeg gleder meg til å lese flere av romfang-bøkene.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Janne Drangsholt, Winterferie
Jeg liker humoren med snert i disse bøkene og hovedpersonens sarkastiske blikk på livet treffer meg. Fornøyelig og litt sår, mye gjenkjennelig for en annen middelaldrende dame.
Monica Isakstuen, De små jentene
Hun skriver på en måte som gjør meg fascinert og fengslet, historien er lun og gjenkjennelig. Anbefales på det varmeste!
Thomas Korsgaard, En dag vil vi le av dette
Historien om Tue fortsetter, en minst like god bok som den første. Rystende beskrivelse av et liv.
Olaug Nilssen, Uønska åtferd
Sterk fortelling om hvordan en familie slites i stykker av omsorgsbyrden for et funksjonshemmet barn. Og hva gjør man egentlig når gutten blir mann? Stødig fortalt med humoristisk snert i alvoret.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
1. Family Business (Jonathan Sims). Solid horror fra Jonny Sims, som jeg er stor fan av etter audiodramaserien The Magnus Archives. Ensom protagonist i en jobb som er grim og grotesk allerede før hun begynner å ane at det er noe som ikke stemmer, og en velskrevet historie om hvor lett det er for ondskapen å vokse på bekostning av de aller mest marginaliserte i samfunnet. (Was she someone who would be missed? 'Shut up, Diya,' she told herself. 'You're not helping.')
2. She Who Became the Sun (Shelley Parker-Chan). På samme tid episk og veldig personnær historie fra Kina på 1500-tallet; jeg vil gjerne kalle den «fantasy», selv om det egentlig knapt er noen fantasyelementer her, men den føles på mange måter som fantasy. Kanskje er den heller en alternate history/historisk drama; jeg kan ikke stort om den aktuelle historiske epoken, men det er visstnok en god del historiske personer og hendelser i romanen. Hovedpersonen er imidlertid neppe historisk, og det er henne vi følger, veldig tett, i en fortelling som vokser fra en bitte liten, utsultet landsby til storslåtte byer og dramatiske slag. Samtidig handler den kanskje mest om forholdet mellom identitet og skjebne, og i hvilken grad man kan endre begge selv (og i hvilken grad andre kan endre dem), og hva dette i så fall koster. Og hvordan utenforskap og redsel kan gjøre forferdelige ting med et menneske. Kjønnsroller og -identitet er helt sentrale temaer, og kanskje handler romanen delvis om at kjønnsroller er noe som er like viktig som skjebne og spøkelser, i den forstand at alle disse tingene er med på å forme og styre mennesker og kulturer hvis alle tror på dem. Og så er protagonisten en virkelig medrivende og karismatisk person, da! (It wasn't something she wanted so much as it was an escape from what she feared. But it was something she knew, and would have power over, and would never have to leave.)
3. Klara And the Sun (Kazuo Ishiguro). Boksirkellesning; jeg visste ingenting om den på forhånd, men ble umiddelbart sjarmert av jeg-personens stemme og syn på verden. Jeg liker veldig godt fantastisk litteratur der man bare gradvis oppdager hva slags verden dette er, og der mange ting forblir uklare veldig lenge (og noen aldri blir klarlagt). Her er settingen en forholdsvis dystopisk sci-fi-verden, men fortelleren er naiv og ekstremt uerfaren og av mange grunner helt ute av stand til å se hvor ille ting har blitt (og dermed kan hun heller ikke formidle det til leseren). Samtidig er hun overbevisende sylsmart på en overbevisende alien måte, og selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg liker alt ved hvordan historien utvikler seg, er den medrivende, tankevekkende og ofte rørende. (Perhaps all humans are lonely. At least potentially.)
4. Exit Strategy (Murderbot Diaries #4 ; Martha Wells). Jeg kom på at jeg hadde jo bare lest de tre første Murderbot-bøkene, og dermed hadde jeg masse moro til gode! Slukte i meg denne fjerde kortromanen i serien, og det var veldig gøy å se Murderbot møte gamle venner igjen. Det er ingen bøker på lenge som jeg har ledd høyt av så ofte som jeg gjør av disse; jeg bare elsker Murderbots snarky kommentarer, ofte rettet mot seg selv, og tidvis mest for å skjule følelsene den prøver så godt den kan å late som den ikke har. Og samtidig som dette er superspennende popcornaction, er det et underliggende tema her om det å respektere andre personer selv om de ikke ønsker å bli «sånn som oss». I tillegg er det fint at både her og i de følgende historiene får vi litt mer fallout, både emosjonelt og politisk, fra det som skjedde i den første historien, All Systems Red. ('It would be tricky,' I said. By tricky I meant I was getting an average of an 85 percent chance of failure and death, and it was only that low because my last diagnostic said my risk assessment module was wonky. (I know, that explains a lot about me.))
5. Network Effect (Murderbot Diaries #5; Martha Wells). En Murderbothistorie i full romanlengde, yay! Fantastisk sitte-oppe-til-langt-på-natt-spennende med masse morsomme (og ubehagelige) interaksjoner med både ART og med nye mennesker/intelligenser. Og Murderbot får stadig ny innsikt i hvem den er, hvordan andre opplever den og hva som gjør den til en person. (Overse added, 'Just remember you're not alone here.' I never know what to say to that. I am actually alone in my head, and that's where 90 plus percent of my problems are.)
Og etter å ha lest denne, leste jeg novellen Home: Habitat, Range, Niche, Territory, som ga meg noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg så mye som jeg gjorde, nemlig en scene der vi ser Murderbot fra noen andres perspektiv.
6. Fugitive Telemetry (Murderbot Diaries #6; Martha Wells). Murderbot blir detektiv! Og til og med med nesten et locked room mystery! Denne foregår egentlig mellom bok #4 og #5 og handler om Murderbots opphold på Preservation, et nesten parodisk idyllisk samfunn der alle gir etter evne og får etter behov, og der alle mener at alle, inkludert roboter, har selvsagte rettigheter. I alle fall i prinsippet. Det viser seg likevel å ikke være så enkelt å inkorporere en emosjonelt ustabil Murderbot som hverken ønsker å bli integrert eller takler overbærende liksom-toleranse særlig godt. Det er morsommere når Murderbot befinner seg i sitt element, for eksempel i et romskip eller på en teknofisert romstasjon, men denne her er kanskje lettere for leseren å kjenne seg igjen i. Og det er moro her også, innimellom detektering og paranoia. (There was this big huge deal about it, and Security was all 'but what if it takes over the station's systems and kills everybody' and Pin-Lee told them 'if it wanted to do that it would have done it by now,' which in hindsight was probably not the best response.)
7. Murderbot Diaries 1-3 (Martha Wells). Jeg slår disse sammen til én bok, siden de er så korte og siden jeg leste dem i fjor også. :knegg: Måtte bare rase gjennom dem også etter å ha lest alle historiene som kom etter. Jeg blir mer og mer begeistret for arme, vittige, angstfylte Murderbot. (I liked protecting people and things. I liked figuring out smart ways to protect people and things. I liked being right.)
8. Brothers in Arms (Lois McMaster Bujold). Jeg har lest Vorkosigan-sagaen flere ganger; i fjor startet jeg på begynnelsen igjen og leste et stykke, og nå plukket jeg opp tråden der jeg slapp. Miles Vorkosigan er en av mine absolutte litterære favoritter, og her strever han på klassisk frenetisk vis med å holde sammen både leiehæren sin, posisjonen sin i sikkerhetstjenesten, den ganske tynnslitte psyken sin og den særdeles fragmenterte identiteten. Og særlig når det gjelder sistnevnte får han ekstra, og helt uventede, utfordringer i denne boka. Denne gangen har jeg begynt å legge mer merke til, og ha enda mer sympati med, menneskene rundt Miles, alle de som er fanget i hans enorme, insisterende og karismatiske personlighet, og som gjør sitt beste for å holde på sin egen virkelighet og ikke bli sugd inn i hans. Spesielt arme Ivan, som har gjort det til sin spesialitet å ikke være oppsiktsvekkende på noe vis (men som likevel gang på gang blir tvunget til å spille på lag med sin hyperaktive fetter), men også Miles' underordnede Elli og Elena, foreldrene hans (som har tvunget seg selv til å slippe sin fysisk ekstremt sårbare sønn løs i en livsfarlig verden), og ikke minst alle som er uheldige nok til å på ett eller annet tidspunkt ende opp med Miles som underordnet. Og i denne boka dukker det opp en person som i enda større grad enn alle andre definerer seg i forhold til Miles og sliter med å finne ut hvem de selv er fordi han står i veien for det. Neglebitende spennende, overbevisende intriger og mye utforsking av både far/sønn-forhold og ulike former for søskenrelasjoner. («Nobody appointed you God, Vorkosigan.» Ghostly faint, one corner of his mouth turned up. «I’m sure it was an oversight.»)
9. Mirror Dance (Lois McMaster Bujold). Den mest brutale boka i serien (selv om det fremdeles er eksepsjonelt underholdende!) viser først hvor galt det kan gå hvis man prøver å være Miles uten å være det, og deretter hvor krevende det er både å leve i skyggen av Miles' personlighet og å leve uten den. For ikke å snakke om hvordan man finner ut hvem man egentlig er, og hva som er igjen av ens identitet når man fjerner alt det ytre. Mark er en nesten like fascinerende figur som Miles, og sammen med Ivan viser de tre hvordan veldig like gener kan slå veldig forskjellig ut, avhengig av hvilke omstendigheter man vokser opp under. Og de er på ingen måte det eneste eksempelet boka viser på hvor lite (eller mye) gener har å si for hvem man faktisk er. Det er vilt underholdende når Miles får anledning til å virkelig spille fysisk på sin forholdsvis splittede personlighet, og så føles det veldig godt at boka slutter med en genuin landing i en ny, mer stabil og mindre oppsplittet virkelighet. I tillegg til alt dette er det fryktelig fint å se Cordelia slippe til igjen i en mer sentral rolle. («And I’m sorry, but Miles thinks he’s a knight-errant. A rational government wouldn’t allow him possession of a pocketknife, let alone a space fleet.»)
10. Memory (Lois McMaster Bujold). Miles kræsjer - hardt! - i konsekvensene av sine egne handlinger og må ta en grundig gjennomgang av seg selv og finne ut hvem, og hva, han faktisk egentlig er. Og hva slags forhold han egentlig har til Barrayar. (There’s no place like home. I didn’t say there was nothing better. I just said there was nothing like it.) Midt oppe i all sjelegranskingen og alle kvalene dumper det plutselig inn en dramatisk sak som han blir nødt til å håndtere, på sedvanlig idiosynkratisk og hyperaktivt vis. Og både fordi saken er viktig i seg selv, og på grunn av parallellene mellom Miles' sammenraste verden og det som skjer med hans tidligere overordnede Simon, fører dette til både ny klarhet og ny retning for vår hardt prøvede protagonist. Ikke uten både dramatiske, underholdende og hjerteskjærende scener («I can give you everything I have. I can’t give you less.») underveis, selvsagt. («What do you find on the other side? When you go on?» She shrugged. «Your life again. What else?»)
11. Utrenskning (Sofi Oksanen). Fantastisk skrevet roman om hvordan overgrep, både krigsrelaterte og andre typer, kan rive i stykker både samfunn, familier og enkeltpersoner. Det høres deprimerende ut, og det er en opprivende bok, men den er også spennende og gripende, et levende portrett av to kvinner og en fortelling om Estland gjennom okkupasjon og diktatur. Både kulturen og tradisjonene som begge de to kvinnene har et sterkt forhold til, og de fryktelige tingene som har skjedd med dem begge, og som har vært med på å ødelegge forholdet deres til både seg selv og andre, er ting de har til felles. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, noe som gjør at man stadig får nye brikker å passe inn i bildet av hva som har hendt, og jeg tror jeg skal lese den om igjen nesten med det samme for å se hvordan den ser ut da. Den ble visst opprinnelig skrevet som et skuespill, og det hadde vært veldig spennende å se hvordan det fungerer.
12. The Vor Game (Lois McMaster Bujold). Måtte ha litt lettbent påskekos etter Oksanen! Dette er en ganske tidlig Vorkosigan-bok, der Miles blir uteksaminert fra militærakademiet og kastet ut i en verden av overordnede som river seg i håret av hans manglende subordinasjon. («I can't help it, sir, if people give me the wrong orders!») Noen måneder som væroffiser på en arktisk utpost spiller ut som et slags stivfrossent kammerspill og slutter ikke egentlig bra for noen involverte; deretter sendes Miles på en informasjonsinnhentingsoperasjon der hans eneste ordre er å gjøre som hans overordnede sier. Det går ikke just bra, det heller. («Much as I'd like to confine you to quarters -» Strange, how many of his superiors said that.) Ingen er egentlig i tvil om at Miles er briljant, eller at han er lojal; spørsmålet er bare om det finnes et sted og en rolle for ham der han kan gjøre mer nytte for seg enn mengden kaos han skaper. Og når man kjenner hvordan serien utvikler seg, vet man jo at det skal ganske mye kaos og ganske mange kvaler til før Miles når noe som ligner et blivende sted. Men jammen er det en underholdende reise! («Is this a chain of command, or a chain of credulity?» «There's a difference?» Miles grinned.) Ved denne gjenlesningen blir dessuten Gregor en mye tydeligere person for meg, og det er åpenbart at han har en tornefull vei frem til voksen aksept av sin egen rolle, han også.
13. Kvit, norsk mann (Brynjulf Jung Tjønn). Sterk og gripende diktsamling (som jeg leste tvers gjennom, som en sammenhengende historie) om rasisme og identitet og familie. Dels om det å vokse opp og bo i Norge med et ikke-norsk utseende, dels om sorgen over å ha mistet sin egen bakgrunn og historie, men også dels om det å ikke være det barnet foreldrene ventet seg, og å ikke leve opp til de uttalte eller underliggende forventningene familien og lokalsamfunnet har til en. (kva vil du bli // når du blir stor? // eg vil bli // ein kvit, norsk mann)
14. Harrow the Ninth (Tamsyn Muir). Den andre boka i The Locked Tomb-serien, som jeg først leste og så hørte på lydbok i fjor; nå plukket jeg den opp igjen fordi en venninne strevde seg gjennom den for første gang, og jeg ble så inspirert av å være heiagjeng at jeg bare måtte lese på nytt. Jeg er voldsomt begeistret for serien, og gjenlesningsverdien er enorm (særlig denne boka, som er omtrent fullstendig ubegripelig når man begynner å lese den for første gang). Det er skrekkelig morsomt å merke seg alle hintene som egentlig er der om hva som egentlig foregår! («I am sorry, Ninth,» Abigail said, in the same hesitantly kind and careful tones you might use to tell someone that their cat would never grow up into a tiger.)
15. Löpa varg (Kerstin Ekman). Vakkert skrevet bok om det å være en del av naturen eller å forvalte den eller misbruke den, om aldring og erindring, om angst og anger, og om forholdet til både dyr og mennesker. Og så er det en aldeles nydelig kjærlighetshistorie inni der, om et inderlig forhold uten store ord, men med varme og respekt og mangeårig kjærlighet. (Jag blev sittande i fågeltankar. Om flyttfåglarna inte längre kom til oss i den tidiga våren, om de till slut trots årtusendens genetiska minne inte skulle kunna ta sig fram över krigszoner och inte komma åt att rasta i marker som lagts under vatten i de stora översvämningarna, skulle de bli saknade då?)
16. Babel: An Arcane History (R. F. Kuang). Fantasy-ish roman om et Oxford på 1800-tallet der magi basert på oversettelser og språkkunnskap driver den industrielle revolusjonen og Englands posisjon som koloni- og supermakt. Med undertittelen (or the Necessity of Violence) burde jeg ikke blitt overrasket over raseriet som bygger seg opp i den kinesisk-engelske protagonisten Robin etter hvert som han vokser til og innser at alt han lærer og kan utelukkende vil brukes til videre utnyttelse og undertrykkelse av ikke-hvite mennesker som ham selv (og av fattige mennesker av alle etnisiteter). Magien i boka er en effektiv allegori for utnyttelse og appropriasjon av andre kulturer, men også et kjærlig blikk på skjønnheten i det å ha så mange ulike språk og synsvinkler i verden. Litt i overkant polemiserende (på en litt for moderne måte, særlig mot slutten), men en både rørende og effektiv fabel om rasisme og kolonialisme. («You can’t appeal to their inner goodness. I have never met an Englishman I trusted to do the right thing out of sympathy.»)
17. A Fine Balance (Rohinton Mistry). Bredt anlagt roman som foregår i India på 1970-tallet, fortalt gjennom de rørende og tragiske livshistoriene til et lite knippe mennesker som tilfeldigvis blir del av hverandres liv i kortere og lengre tid. Korrupsjon og maktmisbruk, opptøyer og overgrep, store og små familiehistorier, og uforglemmelige personer som viser hvor sterk menneskelighet kan være, selv under fryktelige forhold. De store politiske linjene blir liggende i bakgrunnen og kommer bare til syne gjennom påvirkningen de har på hverdagslivet til folk som lever helt på grensen av det som er mulig. Jeg kommer til å tenke lenge på denne. («Stories of suffering are no fun when we are the main characters.»)
18. The Kaiju Preservation Society (John Scalzi). Tøysete bagatell av en roman, men veldig underholdende konsept og en popcornspennende historie. (“The only real question is, who are the monsters?” “They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.” “I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”)
19. da vi var yngre (Oliver Lovrenski). Denne boka har fått ekstremt mye skryt og oppmerksomhet i høst, og det er lett å skjønne. Lovrenski var enda ikke fylt 20 da han skrev den, og han har et utrolig grep om språket som fanget meg fra omtrent første side. Romanen er delt inn i «kapitler» som er så korte at de nesten ligner mer på dikt, og den forteller historien om en gjeng unge gutter i Oslo som havner lenger og lenger inn i en tilværelse med rus og kriminalitet. Språket er fylt av gateslang fra ulike språk; grammatikken er karakteristisk «muntlig», og det hele flyter utrolig godt. Vennskapet mellom de fire ganske ulike kompisene gjør at jeg tidvis tenkte på Saabye Christensens Beatles, selv om det er lite i formen ellers som ligner. Historien er ofte brutal og tragisk, men også morsom, og den er fortalt så lett og ofte vittig at det på ingen måte er en tung bok å lese. Jeg lo høyt flere ganger underveis, men det er også passasjer som virkelig slår en rett i ansiktet. (jeg sa til marco, jenta her er different bror, jeg vil behandle henne bra, ikke hun blir såra som dem andre, marco bare, bror, hun kanskje er different, men det er ikke du)
20. System Collapse (Murderbot Diaries #7; Martha Wells). Som tidligere nevnt er denne serien noe av det morsomste og mest underholdende jeg vet for tiden, men en av tingene som hever den litt over andre lette og snappy actionserier er at det som skjer, faktisk har effekter og ettervirkninger, både på senere handling og på personene som opplever det. (It wasn't dead, it was just cathastrophically damaged. (I know, who isn't?)) Arme Murderbot er allerede dypt traumatisert av bakgrunnshistorien sin, men det viser seg å være enda verre å gjennomgå ekstrem fare når man trenger – og nesten ikke greier – å ta vare på folk man bryr seg om. Det blir stadig tydeligere at Murderbot, i tillegg til sarkastisk og vittig, er ekstremt følsom og empatisk, noe som åpenbart er en av grunnene til angsten den sliter med. (I would be panicking more, but I didn't have time.) I denne nyeste boka er det ikke bare selve traumene som er problemet, men den helt reelle redselen for at de psykiske skadene den har gjennomgått har gjort den ute av stand til å gjøre jobben sin og beskytte vennene sine. (Focus, Murderbot.) Heldigvis er ART med denne gangen også, og det piggete, men veldig genuine vennskapet mellom de to er noe av det mest rørende i historien. ([ART] said, «Your attempts at emotional manipulation need work. But your point is taken.») Og igjen er min første innskytelse, så snart jeg er ferdig, å få lyst til å lese hele serien om igjen fra starten av.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
Anders Totland, Til jord skal du bli.
Absurd og morsom, skikkelig fornøyelig lesing.
Brynjulf Jung Tjønn, Kvit norsk mann.
Jeg blir stadig slått ut av denne forfatterens evne til å formidle sterke historier med enkelt språk. Sterk diktsamling om utenforskap.
Sigrid Sollund, Hersketeknikker.
Underholdende og lærerik avdekking av teknikker alle blir utsatt for eller bruker jevnlig.
Ida Hegazi Høyer, Kirurgen.
Skildring av en kirurgs opplevelse av at alt rakner, godt språk og troverdig historie.
Trude Marstein, Hjem til meg.
Vi følger livet til fastlegen Ove, som stadig higer etter noe bedre. Rastløsheten og rasjonaliseringen av egen adferd er godt beskrevet.
Marie Aubert, Jeg er egentlig ikke sånn.
Vi følger en tilsynelatende problemfri familie fra ulike synsvinkler. Hva plager den perfekte broren og hvordan går det når ny kjæreste skal introduseres for den ikke så suksessfulle søsteren? Fint om relasjoner.
Heidi Helene Sveen, Varslerne.
En ikke på noe som helst måte objektiv fremstilling av Ap og Giske-saken, men det gir den seg heller ikke ut for å være. Interessant om partiets håndtering og indre liv, og ikke minst er det befriende å oppleve varslernes stemme.
Cecilie Enger. Ett minutts stillhet.
En eldre dame strever med å finne ut av livet etter et hjerneslag. Hva eller hvem er hun uten noe særlig språk og hvordan har egentlig livet vært? Fint og sårt om identitet.
Mimir Kristjansson, Jon Michelet. En folkets helt.
Grundig og interessant om mannen, politikeren og forfatteren Michelet. Mye politisk historie i tillegg til et portrett av en kompleks fyr. Verdt å få med seg.
Håkon F. Høydal, Abida Raja: Frihetens øyeblikk.
Rystende historie, vel verdt å lese. Dessverre er boka preget av dårlig språk og litt usammenhengende setninger. Sikkert best på lydbok. Synd, for historien er viktig.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
Fæl oppvekst, lun bok. Jeg liker fortellerstilen og den ble slukt fort.
Marita Fossum, Forestill deg.
Vondt, sårt og langsomt om ensomhet og å miste en gammel mor. Treffer veldig nært hos meg, og klumpen i halsen var tilstede nesten hele tiden.
Kristin Fridtun, Klok kvinne eller digg dame?
Herlig nerdete om håvamål-oversettinger og hvordan de fleste er oversatt av menn (og hvordan de påvirkes av dette). Et deilig feministisk stridsskrift og Fridtun skriver som vanlig nydelig nynorsk.
Kristin Valla, Ut av det blå.
Elins familie blir rammet av en tragedie og oppveksten er preget av dette. Som ung voksen vender hun tilbake til bygda og hun innser at det er mye hun ikke visste om foreldrene sine. Fin historie om identitet og relasjoner.
Thomas Hylland Eriksen, Syv meninger med livet.
Åpent og utforskende om den egentlige meningen i vår eksistens. Passe hjerneføde til en filosofisk feriehjerne.
Åsa Linderborg, Meg eier ingen.
En lys beretning om en barndom som fir de fleste andre fremstår som tragisk og vanskelig. Skrevet med kjærlighet til en far dim prøvde, men aldri fikk det helt til.
Nancy Herz, Skal du ikke gifte deg snart (og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet
Skamløs-Nancy prøver å rette opp i forholdet til sin mor ved å intervjue henne om alle de vanskeligste stridstemaene. Målet er både å forstå mekanismene under oppveksten, men også en gjensidig forsoning. Nyttig lesing.
Lena Andersson, Rettsstridig forføyning
Morsomt skråblikk på det Sissel Gran ville kalt «et hekt». Hovedpersonen er godt utdannet, lynskarp og analytisk, men går helt i frø da kunstneren Hugo kun gir henne nok oppmerksomhet til å holde henne på gress. Godt språk som løfter historien.
Roy Jacobsen, De uverdige
Gode skildringer og tankevekkende historierelaterte oppvekst under okkupasjonen. Han skriver troverdig og godt, en roman som nok sitter i lenge.
Janne Drangsholt, Winterferie
Jeg liker humoren med snert i disse bøkene og hovedpersonens sarkastiske blikk på livet treffer meg. Fornøyelig og litt sår, mye gjenkjennelig for en annen middelaldrende dame.
Monica Isakstuen, De små jentene
Hun skriver på en måte som gjør meg fascinert og fengslet, historien er lun og gjenkjennelig. Anbefales på det varmeste!
Thomas Korsgaard, En dag vil vi le av dette
Historien om Tue fortsetter, en minst like god bok som den første. Rystende beskrivelse av et liv.
Olaug Nilssen, Uønska åtferd
Sterk fortelling om hvordan en familie slites i stykker av omsorgsbyrden for et funksjonshemmet barn. Og hva gjør man egentlig når gutten blir mann? Stødig fortalt med humoristisk snert i alvoret.
Else Kåss Furuseth, Jeg burde kanskje sagt nei
Jeg, som mange andre, liker Else og det hun formidler. Denne boka sjelegransker litt på samme måte som TV-serien om vekt. Hvorfor gjør hun som hun gjør og hvor gjenkjennelig er ikke det?
Januar:
1.-3. Siri Pettersen: Ravneringene-trilogien
Gjenlesning, liker den godt. Fint univers, spennende bøker.
Bill Bryson: Down Under (lydbok)
Lettbeint, feel-good og morsom reiselitteratur.
Kristin Storrusten: Barsel
Det er lenge siden forrige barsel, men kjenner godt igjen alt. Anbefales!
Februar:
6. Knut Hamsun: Markens grøde
Jeg er ikke den største Hamsun-entusiasten i landet, og syntes det var trått i gå i gang, men etter omtrent hundre sider ble det mer fornøyelig. Liker godt de ganske morsomme beskrivelsene av hovedpersonene.
Hervé le Tellier: Anomalien
Snedig konsept, absolutt ikke fjorten på dusinet. Litt språklig tung, men også elegant og full av one-linere.
Mars:
8. Kazuo Ishiguro: Klara og Solen
En spesiell og litt overraskende bok, veldig ulik den andre boka jeg har lest av samme forfatter (When we were orphans). Den var ikke medrivende følelsesmessig, men hadde mange interessante aspekter ved seg på et mer eksistensialistisk eller filosofisk plan.
April:
9. John Scalzi: Dispatcher-trilogien (lydbok)
Korte lydbøker, bare kos. Passe spennende, passe gode ordspill.
Sofi Oksanen: Utrenskning
Dypt medrivende og velskreven roman som sitter i lenge.
Mai:
11. Anders Totland: Til jord skal du bli
Gøyal, filmatisk krimbok, lest på null komma svisj.
Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske
Imponerende debutbok! Dette burde på en måte vært en trist og fæl skittenrealistisk bok, gitt hvor dårlig det går med en del av persongalleriet, men det er det ikke. Underdrevet, varm og god bok. Gleder meg til å lese resten! Mulig jeg leser neste bok på dansk, for jeg er usikker på om oversettelsen funket for meg.
Kjerstin Ekman: Løpe ulv
Tankevekkende, sentflytende og fin bok.
Bernadine Evaristo: Jente, kvinne, annet
En helt tilfeldig bok plukket fra biblioteket, men FOR EN BOK! 12 historier om melaninrike kvinner i Storbritannia, fortalt med et sånn driv og i et nydelig språk.
Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida
Kortfattet, hardtslående, obligatorisk lesning
Heidi Helene Sveen: Varslerne
Om noen lurer på hvorfor det fortsatt går dårlig i Arbeiderpartiet ...
Juni:
18. Ned Beauman: Madness is better than defeat (lydbok)
Ikke riktig like god som favoritten The teleportation accident, men likevel en herlig absurd røverhistorie med stort persongalleri. :hjerter:
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1
Det er flere år siden sist jeg leste Murakami, men nå falt jeg bok en gang helt pladask. For en NYDELIG bok, like rar og fin som Kafka på stranden, min absolutte Murakami-favoritt. Også fins det et bind til! :elsker:
Jonathan Frantzen: Purity (lydbok)
Solid roman med komplekse hovedpersoner, som alltid. God bok!
Juli:
21. Richard Osman: The Thursday Murder Club (lydbok)
Dette ble for skravlete for meg.
Tsitsi Dangarembga: Nervous Conditions
God, medrivende bok! Gleder meg til å lese neste!
Akwaeke Emezi: The Death of Vivek Oji (lydbok)
God bok fortalt fra mange perspektiver. Forfatteren er ny for meg, men dette vil jeg gjerne ha mer av.
August:
24. Rebecca Yarros: Fourth Wing (lydbok)
Noen snev av husmorporno, men i det minste skrevet av en kvinne, og mer voksent enn andre coming-of-age-fantasy. Likte det ganske godt, og kommer til å lese neste bok.
Rohiton Mistry: A fine balance
Engasjerende og hjerteskjærende bok. Den minte meg om Saman er ein mindre aleine, som jeg leste for mange år siden.
September:
26. Torrey Peters: Detransition, baby
Det er sjelden jeg har trengt å google så mange ting mens jeg har lest en roman, men det hadde jeg veldig godt av. Velskrevet bok, interessante problemstillinger, leser gjerne mer av henne. Både denne og bøkene til Mistry, Emezi og Dangarembga har virkelig fått meg til å kjenne på egne privilegier som hvit, rik cis-kvinne med ganske stort handlingsrom. Det er ikke noen dum vekker.
Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. :rofl:
Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
John Irving: A Prayer for Owen Meany. OMG! For en bok! Jeg leste den på norsk i 94, men jeg må ha vært i koma da jeg leste den, for jeg husket ikke annet enn stemmen til Owen og "noe med en flyplass". Så jeg er SÅ GLAD (som Owen ville ha sagt) for at jeg valgte å lese den igjen. Morsom, intelligent og filosofisk. Owen Meany er en av mine yndlingsromanfigurer.
Hans Rosling: Factfulness. På samme måte som Homo Sapiens fikk meg til å se verdenshistorien med nye øyne, har denne boken fått meg til å få et litt annet perspektiv på den verden vi lever i nå. Boken er heldigvis verken formanende, misjonerende eller kvalmende optimistisk, men gir et godt innblikk i hvorfor vi tror at tingenes tilstand stort sett er verre enn hva de faktisk er.
Trude Marstein: Egne barn (lydbok). Litt lang og dvelende, men likevel ubehagelig gjenkjennelig om de blandede følelsene man har for de som står en nærmest.
Tor-Håkon Gabriel Håvardsen: En seksti under (lydbok). Jeg har alltid vært interessert i å vite med om gravferdsbransjen, og denne boken skuffet ikke. Veldig direkte, til tider såpass direkte at jeg ble litt uvel, men respektfull og varm. Jeg håper mange leser denne - jeg mener nemlig at mange av oss har godt av å vite litt mer om hva som skjer når vi dør.
Hjelpe meg – jeg har ikke oppdatert siden i sommer! Det må jeg gjøre noe med. Skal vi se ...
E.M.Forster: Howards End. Denne fikk meg til å føle meg litt dum, for jeg skjønte ikke hvem og hva den egentlig handlet om. Jeg klarte bare å lese romanfigurene med nåtidens briller, og synes derfor det var vanskelig å vite hvordan de var ment å fremstå. Men på slutten ble det enklere å henge med, og jeg er glad jeg leste boken. Det er tross alt en klassiker.
Maren Uthaug: Der det finst fuglar. Handlingen er satt til et sted hvor jeg har mye slekt, noe som gjorde historien enda mer spooky og interessant. Et fantastisk skildring av mennesker i et beinhardt miljø.
Jenette McCurdy: I Am Glad My Mom Died (lydbok). Jeg trodde det skulle bli en halvklein og veldig tabloid sak, men jeg synes historien beskriver veldig godt hvordan man kan ha gjennomgått en helt kreisi barndom, men leve i den tro at det man har opplevd, er helt normalt og slik det skal være. Her er det snakk om en grenseløs mor som vil at datteren skal bli skuespiller, koste hva det koste vil.
Helga Flatland: Etterklang (lydbok). To separate historier som blir til én. Om en ung kvinnelig lærer i Oslo som flytter på landet for å komme seg bort fra et uklokt valg, og om de menneskene hun leier hus av, som fortsatt styres av regler og tradisjoner som en avdød bestefar har satt. Lærerens historie er som andre vi har lest før, mens den andre historien om patriarki og slåttespill er mye mer interessant.
Trygve Gulbranssen: Og bakom synger skogene. Første bok i en trilogi. Hvorfor har dette bare vært en tittel jeg har hørt, uten at jeg har lært noe som helst om dette mesterverket på skolen? Virkelig fantastisk og dyptgående skildring av menneskets vesen i en tid hvor en bare kunne stole på Gud og seg selv.
Trygve Gulbranssen: Det blåser fra Dauingfjell. Bok to i trilogien. Mer av det samme, men uten å bli kjedelig eller repetetivt. Tiden forandrer seg også i de mørke skoger, men endringene skjer sakte og blir møtt med mye motstand.
Trygve Gulbranssen: Ingen vei går utenom. Siste bok i trilogien. Tidene går, og generasjoner kommer og går. Hva er Gud og menneskets plass i alt dette? Hele trilogien er utrolig bra, og taper seg aldri. Anbefales!
Zeshan Shakar: De kaller meg ulven (lydbok). Lavmælt og fin på samme måte som Gul bok var det. Om et helt vanlig menneske som er veldig påvirket av barndommen, men uten helt å skjønne det selv. Og om å se sine foreldre for dem de er. Klarer vi noensinne det?
Alexandre Dumas: Greven av Monte Cristo. Jeg trodde først at dette ville bli drepende kjedelig, men etter noen sider begynte jeg å kose meg skikkelig. Snakk om røverhistorie. Virkelig over the top. Sluhet! Hevn! Intriger! Lidenskap! Makt! What's not to like.
Cecilie Enger: Det hvite kartet. Roman som tar utgangspunkt i mennesker som faktisk har levd, nemlig Norges to første kvinnelige redere. Om hva som ble forventet av kvinner på den tiden og hvor uhørt det var å ikke opptre kvinnelig nok. Og hva gjør man oppi alt dette om man plutselig oppdager at man er tiltrukket av sitt eget kjønn? Ingen stor roman, men veldig interessant som historietime.
Are Kalvø: Nød (lydbok). Nei, dette var skuffende. Jeg digger Are Kalvø, men romaner er nok ikke hans forte. Dette ble fryktelig langdrygt og repetetivt og bare morsomt sånn dann og vann.
Stephen King: Cujo. Perfekt skrekkbok for meg som er redd for hunder og som var hysterisk redd for rabies som barn. Jeg liker at boken er mer kompakt og mer "to the point" enn mange av hans senere bøker er.
1. Family Business (Jonathan Sims). Solid horror fra Jonny Sims, som jeg er stor fan av etter audiodramaserien The Magnus Archives. Ensom protagonist i en jobb som er grim og grotesk allerede før hun begynner å ane at det er noe som ikke stemmer, og en velskrevet historie om hvor lett det er for ondskapen å vokse på bekostning av de aller mest marginaliserte i samfunnet. (Was she someone who would be missed? 'Shut up, Diya,' she told herself. 'You're not helping.')
2. She Who Became the Sun (Shelley Parker-Chan). På samme tid episk og veldig personnær historie fra Kina på 1500-tallet; jeg vil gjerne kalle den «fantasy», selv om det egentlig knapt er noen fantasyelementer her, men den føles på mange måter som fantasy. Kanskje er den heller en alternate history/historisk drama; jeg kan ikke stort om den aktuelle historiske epoken, men det er visstnok en god del historiske personer og hendelser i romanen. Hovedpersonen er imidlertid neppe historisk, og det er henne vi følger, veldig tett, i en fortelling som vokser fra en bitte liten, utsultet landsby til storslåtte byer og dramatiske slag. Samtidig handler den kanskje mest om forholdet mellom identitet og skjebne, og i hvilken grad man kan endre begge selv (og i hvilken grad andre kan endre dem), og hva dette i så fall koster. Og hvordan utenforskap og redsel kan gjøre forferdelige ting med et menneske. Kjønnsroller og -identitet er helt sentrale temaer, og kanskje handler romanen delvis om at kjønnsroller er noe som er like viktig som skjebne og spøkelser, i den forstand at alle disse tingene er med på å forme og styre mennesker og kulturer hvis alle tror på dem. Og så er protagonisten en virkelig medrivende og karismatisk person, da! (It wasn't something she wanted so much as it was an escape from what she feared. But it was something she knew, and would have power over, and would never have to leave.)
3. Klara And the Sun (Kazuo Ishiguro). Boksirkellesning; jeg visste ingenting om den på forhånd, men ble umiddelbart sjarmert av jeg-personens stemme og syn på verden. Jeg liker veldig godt fantastisk litteratur der man bare gradvis oppdager hva slags verden dette er, og der mange ting forblir uklare veldig lenge (og noen aldri blir klarlagt). Her er settingen en forholdsvis dystopisk sci-fi-verden, men fortelleren er naiv og ekstremt uerfaren og av mange grunner helt ute av stand til å se hvor ille ting har blitt (og dermed kan hun heller ikke formidle det til leseren). Samtidig er hun overbevisende sylsmart på en overbevisende alien måte, og selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg liker alt ved hvordan historien utvikler seg, er den medrivende, tankevekkende og ofte rørende. (Perhaps all humans are lonely. At least potentially.)
4. Exit Strategy (Murderbot Diaries #4 ; Martha Wells). Jeg kom på at jeg hadde jo bare lest de tre første Murderbot-bøkene, og dermed hadde jeg masse moro til gode! Slukte i meg denne fjerde kortromanen i serien, og det var veldig gøy å se Murderbot møte gamle venner igjen. Det er ingen bøker på lenge som jeg har ledd høyt av så ofte som jeg gjør av disse; jeg bare elsker Murderbots snarky kommentarer, ofte rettet mot seg selv, og tidvis mest for å skjule følelsene den prøver så godt den kan å late som den ikke har. Og samtidig som dette er superspennende popcornaction, er det et underliggende tema her om det å respektere andre personer selv om de ikke ønsker å bli «sånn som oss». I tillegg er det fint at både her og i de følgende historiene får vi litt mer fallout, både emosjonelt og politisk, fra det som skjedde i den første historien, All Systems Red. ('It would be tricky,' I said. By tricky I meant I was getting an average of an 85 percent chance of failure and death, and it was only that low because my last diagnostic said my risk assessment module was wonky. (I know, that explains a lot about me.))
5. Network Effect (Murderbot Diaries #5; Martha Wells). En Murderbothistorie i full romanlengde, yay! Fantastisk sitte-oppe-til-langt-på-natt-spennende med masse morsomme (og ubehagelige) interaksjoner med både ART og med nye mennesker/intelligenser. Og Murderbot får stadig ny innsikt i hvem den er, hvordan andre opplever den og hva som gjør den til en person. (Overse added, 'Just remember you're not alone here.' I never know what to say to that. I am actually alone in my head, and that's where 90 plus percent of my problems are.)
Og etter å ha lest denne, leste jeg novellen Home: Habitat, Range, Niche, Territory, som ga meg noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg så mye som jeg gjorde, nemlig en scene der vi ser Murderbot fra noen andres perspektiv.
6. Fugitive Telemetry (Murderbot Diaries #6; Martha Wells). Murderbot blir detektiv! Og til og med med nesten et locked room mystery! Denne foregår egentlig mellom bok #4 og #5 og handler om Murderbots opphold på Preservation, et nesten parodisk idyllisk samfunn der alle gir etter evne og får etter behov, og der alle mener at alle, inkludert roboter, har selvsagte rettigheter. I alle fall i prinsippet. Det viser seg likevel å ikke være så enkelt å inkorporere en emosjonelt ustabil Murderbot som hverken ønsker å bli integrert eller takler overbærende liksom-toleranse særlig godt. Det er morsommere når Murderbot befinner seg i sitt element, for eksempel i et romskip eller på en teknofisert romstasjon, men denne her er kanskje lettere for leseren å kjenne seg igjen i. Og det er moro her også, innimellom detektering og paranoia. (There was this big huge deal about it, and Security was all 'but what if it takes over the station's systems and kills everybody' and Pin-Lee told them 'if it wanted to do that it would have done it by now,' which in hindsight was probably not the best response.)
7. Murderbot Diaries 1-3 (Martha Wells). Jeg slår disse sammen til én bok, siden de er så korte og siden jeg leste dem i fjor også. :knegg: Måtte bare rase gjennom dem også etter å ha lest alle historiene som kom etter. Jeg blir mer og mer begeistret for arme, vittige, angstfylte Murderbot. (I liked protecting people and things. I liked figuring out smart ways to protect people and things. I liked being right.)
8. Brothers in Arms (Lois McMaster Bujold). Jeg har lest Vorkosigan-sagaen flere ganger; i fjor startet jeg på begynnelsen igjen og leste et stykke, og nå plukket jeg opp tråden der jeg slapp. Miles Vorkosigan er en av mine absolutte litterære favoritter, og her strever han på klassisk frenetisk vis med å holde sammen både leiehæren sin, posisjonen sin i sikkerhetstjenesten, den ganske tynnslitte psyken sin og den særdeles fragmenterte identiteten. Og særlig når det gjelder sistnevnte får han ekstra, og helt uventede, utfordringer i denne boka. Denne gangen har jeg begynt å legge mer merke til, og ha enda mer sympati med, menneskene rundt Miles, alle de som er fanget i hans enorme, insisterende og karismatiske personlighet, og som gjør sitt beste for å holde på sin egen virkelighet og ikke bli sugd inn i hans. Spesielt arme Ivan, som har gjort det til sin spesialitet å ikke være oppsiktsvekkende på noe vis (men som likevel gang på gang blir tvunget til å spille på lag med sin hyperaktive fetter), men også Miles' underordnede Elli og Elena, foreldrene hans (som har tvunget seg selv til å slippe sin fysisk ekstremt sårbare sønn løs i en livsfarlig verden), og ikke minst alle som er uheldige nok til å på ett eller annet tidspunkt ende opp med Miles som underordnet. Og i denne boka dukker det opp en person som i enda større grad enn alle andre definerer seg i forhold til Miles og sliter med å finne ut hvem de selv er fordi han står i veien for det. Neglebitende spennende, overbevisende intriger og mye utforsking av både far/sønn-forhold og ulike former for søskenrelasjoner. («Nobody appointed you God, Vorkosigan.» Ghostly faint, one corner of his mouth turned up. «I’m sure it was an oversight.»)
9. Mirror Dance (Lois McMaster Bujold). Den mest brutale boka i serien (selv om det fremdeles er eksepsjonelt underholdende!) viser først hvor galt det kan gå hvis man prøver å være Miles uten å være det, og deretter hvor krevende det er både å leve i skyggen av Miles' personlighet og å leve uten den. For ikke å snakke om hvordan man finner ut hvem man egentlig er, og hva som er igjen av ens identitet når man fjerner alt det ytre. Mark er en nesten like fascinerende figur som Miles, og sammen med Ivan viser de tre hvordan veldig like gener kan slå veldig forskjellig ut, avhengig av hvilke omstendigheter man vokser opp under. Og de er på ingen måte det eneste eksempelet boka viser på hvor lite (eller mye) gener har å si for hvem man faktisk er. Det er vilt underholdende når Miles får anledning til å virkelig spille fysisk på sin forholdsvis splittede personlighet, og så føles det veldig godt at boka slutter med en genuin landing i en ny, mer stabil og mindre oppsplittet virkelighet. I tillegg til alt dette er det fryktelig fint å se Cordelia slippe til igjen i en mer sentral rolle. («And I’m sorry, but Miles thinks he’s a knight-errant. A rational government wouldn’t allow him possession of a pocketknife, let alone a space fleet.»)
10. Memory (Lois McMaster Bujold). Miles kræsjer - hardt! - i konsekvensene av sine egne handlinger og må ta en grundig gjennomgang av seg selv og finne ut hvem, og hva, han faktisk egentlig er. Og hva slags forhold han egentlig har til Barrayar. (There’s no place like home. I didn’t say there was nothing better. I just said there was nothing like it.) Midt oppe i all sjelegranskingen og alle kvalene dumper det plutselig inn en dramatisk sak som han blir nødt til å håndtere, på sedvanlig idiosynkratisk og hyperaktivt vis. Og både fordi saken er viktig i seg selv, og på grunn av parallellene mellom Miles' sammenraste verden og det som skjer med hans tidligere overordnede Simon, fører dette til både ny klarhet og ny retning for vår hardt prøvede protagonist. Ikke uten både dramatiske, underholdende og hjerteskjærende scener («I can give you everything I have. I can’t give you less.») underveis, selvsagt. («What do you find on the other side? When you go on?» She shrugged. «Your life again. What else?»)
11. Utrenskning (Sofi Oksanen). Fantastisk skrevet roman om hvordan overgrep, både krigsrelaterte og andre typer, kan rive i stykker både samfunn, familier og enkeltpersoner. Det høres deprimerende ut, og det er en opprivende bok, men den er også spennende og gripende, et levende portrett av to kvinner og en fortelling om Estland gjennom okkupasjon og diktatur. Både kulturen og tradisjonene som begge de to kvinnene har et sterkt forhold til, og de fryktelige tingene som har skjedd med dem begge, og som har vært med på å ødelegge forholdet deres til både seg selv og andre, er ting de har til felles. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid, noe som gjør at man stadig får nye brikker å passe inn i bildet av hva som har hendt, og jeg tror jeg skal lese den om igjen nesten med det samme for å se hvordan den ser ut da. Den ble visst opprinnelig skrevet som et skuespill, og det hadde vært veldig spennende å se hvordan det fungerer.
12. The Vor Game (Lois McMaster Bujold). Måtte ha litt lettbent påskekos etter Oksanen! Dette er en ganske tidlig Vorkosigan-bok, der Miles blir uteksaminert fra militærakademiet og kastet ut i en verden av overordnede som river seg i håret av hans manglende subordinasjon. («I can't help it, sir, if people give me the wrong orders!») Noen måneder som væroffiser på en arktisk utpost spiller ut som et slags stivfrossent kammerspill og slutter ikke egentlig bra for noen involverte; deretter sendes Miles på en informasjonsinnhentingsoperasjon der hans eneste ordre er å gjøre som hans overordnede sier. Det går ikke just bra, det heller. («Much as I'd like to confine you to quarters -» Strange, how many of his superiors said that.) Ingen er egentlig i tvil om at Miles er briljant, eller at han er lojal; spørsmålet er bare om det finnes et sted og en rolle for ham der han kan gjøre mer nytte for seg enn mengden kaos han skaper. Og når man kjenner hvordan serien utvikler seg, vet man jo at det skal ganske mye kaos og ganske mange kvaler til før Miles når noe som ligner et blivende sted. Men jammen er det en underholdende reise! («Is this a chain of command, or a chain of credulity?» «There's a difference?» Miles grinned.) Ved denne gjenlesningen blir dessuten Gregor en mye tydeligere person for meg, og det er åpenbart at han har en tornefull vei frem til voksen aksept av sin egen rolle, han også.
13. Kvit, norsk mann (Brynjulf Jung Tjønn). Sterk og gripende diktsamling (som jeg leste tvers gjennom, som en sammenhengende historie) om rasisme og identitet og familie. Dels om det å vokse opp og bo i Norge med et ikke-norsk utseende, dels om sorgen over å ha mistet sin egen bakgrunn og historie, men også dels om det å ikke være det barnet foreldrene ventet seg, og å ikke leve opp til de uttalte eller underliggende forventningene familien og lokalsamfunnet har til en. (kva vil du bli // når du blir stor? // eg vil bli // ein kvit, norsk mann)
14. Harrow the Ninth (Tamsyn Muir). Den andre boka i The Locked Tomb-serien, som jeg først leste og så hørte på lydbok i fjor; nå plukket jeg den opp igjen fordi en venninne strevde seg gjennom den for første gang, og jeg ble så inspirert av å være heiagjeng at jeg bare måtte lese på nytt. Jeg er voldsomt begeistret for serien, og gjenlesningsverdien er enorm (særlig denne boka, som er omtrent fullstendig ubegripelig når man begynner å lese den for første gang). Det er skrekkelig morsomt å merke seg alle hintene som egentlig er der om hva som egentlig foregår! («I am sorry, Ninth,» Abigail said, in the same hesitantly kind and careful tones you might use to tell someone that their cat would never grow up into a tiger.)
[Sånn for kompletthetens skyld kan jeg jo få med at jeg også leste Tamsyn Muir-novellene The Mysterious Study of Doctor Sex (som foregår noen år før Gideon The Ninth), As Yet Unsent (som vel er satt mellom Gideon og Harrow) og The Unwanted Guest (som foregår mot slutten av Nona the Ninth) i løpet av året.]
15. Löpa varg (Kerstin Ekman). Vakkert skrevet bok om det å være en del av naturen eller å forvalte den eller misbruke den, om aldring og erindring, om angst og anger, og om forholdet til både dyr og mennesker. Og så er det en aldeles nydelig kjærlighetshistorie inni der, om et inderlig forhold uten store ord, men med varme og respekt og mangeårig kjærlighet. (Jag blev sittande i fågeltankar. Om flyttfåglarna inte längre kom til oss i den tidiga våren, om de till slut trots årtusendens genetiska minne inte skulle kunna ta sig fram över krigszoner och inte komma åt att rasta i marker som lagts under vatten i de stora översvämningarna, skulle de bli saknade då?)
16. Babel: An Arcane History (R. F. Kuang). Fantasy-ish roman om et Oxford på 1800-tallet der magi basert på oversettelser og språkkunnskap driver den industrielle revolusjonen og Englands posisjon som koloni- og supermakt. Med undertittelen (or the Necessity of Violence) burde jeg ikke blitt overrasket over raseriet som bygger seg opp i den kinesisk-engelske protagonisten Robin etter hvert som han vokser til og innser at alt han lærer og kan utelukkende vil brukes til videre utnyttelse og undertrykkelse av ikke-hvite mennesker som ham selv (og av fattige mennesker av alle etnisiteter). Magien i boka er en effektiv allegori for utnyttelse og appropriasjon av andre kulturer, men også et kjærlig blikk på skjønnheten i det å ha så mange ulike språk og synsvinkler i verden. Litt i overkant polemiserende (på en litt for moderne måte, særlig mot slutten), men en både rørende og effektiv fabel om rasisme og kolonialisme. («You can’t appeal to their inner goodness. I have never met an Englishman I trusted to do the right thing out of sympathy.»)
17. A Fine Balance (Rohinton Mistry). Bredt anlagt roman som foregår i India på 1970-tallet, fortalt gjennom de rørende og tragiske livshistoriene til et lite knippe mennesker som tilfeldigvis blir del av hverandres liv i kortere og lengre tid. Korrupsjon og maktmisbruk, opptøyer og overgrep, store og små familiehistorier, og uforglemmelige personer som viser hvor sterk menneskelighet kan være, selv under fryktelige forhold. De store politiske linjene blir liggende i bakgrunnen og kommer bare til syne gjennom påvirkningen de har på hverdagslivet til folk som lever helt på grensen av det som er mulig. Jeg kommer til å tenke lenge på denne. («Stories of suffering are no fun when we are the main characters.»)
18. The Kaiju Preservation Society (John Scalzi). Tøysete bagatell av en roman, men veldig underholdende konsept og en popcornspennende historie. (“The only real question is, who are the monsters?” “They ask that question in every monster movie, you know. It’s an actual trope.” “I know,” Tom said. “What does it say about us that it’s relevant every single time they ask it?”)
19. da vi var yngre (Oliver Lovrenski). Denne boka har fått ekstremt mye skryt og oppmerksomhet i høst, og det er lett å skjønne. Lovrenski var enda ikke fylt 20 da han skrev den, og han har et utrolig grep om språket som fanget meg fra omtrent første side. Romanen er delt inn i «kapitler» som er så korte at de nesten ligner mer på dikt, og den forteller historien om en gjeng unge gutter i Oslo som havner lenger og lenger inn i en tilværelse med rus og kriminalitet. Språket er fylt av gateslang fra ulike språk; grammatikken er karakteristisk «muntlig», og det hele flyter utrolig godt. Vennskapet mellom de fire ganske ulike kompisene gjør at jeg tidvis tenkte på Saabye Christensens Beatles, selv om det er lite i formen ellers som ligner. Historien er ofte brutal og tragisk, men også morsom, og den er fortalt så lett og ofte vittig at det på ingen måte er en tung bok å lese. Jeg lo høyt flere ganger underveis, men det er også passasjer som virkelig slår en rett i ansiktet. (jeg sa til marco, jenta her er different bror, jeg vil behandle henne bra, ikke hun blir såra som dem andre, marco bare, bror, hun kanskje er different, men det er ikke du)
20. System Collapse (Murderbot Diaries #7; Martha Wells). Som tidligere nevnt er denne serien noe av det morsomste og mest underholdende jeg vet for tiden, men en av tingene som hever den litt over andre lette og snappy actionserier er at det som skjer, faktisk har effekter og ettervirkninger, både på senere handling og på personene som opplever det. (It wasn't dead, it was just cathastrophically damaged. (I know, who isn't?)) Arme Murderbot er allerede dypt traumatisert av bakgrunnshistorien sin, men det viser seg å være enda verre å gjennomgå ekstrem fare når man trenger – og nesten ikke greier – å ta vare på folk man bryr seg om. Det blir stadig tydeligere at Murderbot, i tillegg til sarkastisk og vittig, er ekstremt følsom og empatisk, noe som åpenbart er en av grunnene til angsten den sliter med. (I would be panicking more, but I didn't have time.) I denne nyeste boka er det ikke bare selve traumene som er problemet, men den helt reelle redselen for at de psykiske skadene den har gjennomgått har gjort den ute av stand til å gjøre jobben sin og beskytte vennene sine. (Focus, Murderbot.) Heldigvis er ART med denne gangen også, og det piggete, men veldig genuine vennskapet mellom de to er noe av det mest rørende i historien. ([ART] said, «Your attempts at emotional manipulation need work. But your point is taken.») Og igjen er min første innskytelse, så snart jeg er ferdig, å få lyst til å lese hele serien om igjen fra starten av.
21. Lukasevangeliet. Dette var desemberboka i boksirkelen vår, og det var både morsomt å lese hele greia fra start til slutt (noe jeg ikke husker om jeg har hørt før) og, ikke minst, å diskutere den etterpå. Dessuten er det litt som å lese Ibsen og Shakespeare; blir stadig vekk overrasket over at oi, er det OGSÅ et sitat herfra? Jeg likte å lese den på bibelappen min, der jeg kunne veksle mellom ulike oversettelser og dessuten lett kunne markere ting jeg hadde lyst til å snakke om. Noe som gjorde inntrykk flere ganger under lesingen er ellers hvor usympatisk Jesus selv ofte fremstår. Og, dessuten, hvor tøft det hele må ha vært for foreldrene hans, kanskje særlig Maria, og hvor tydelig fortellingen er på nettopp det. (… men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.)
22. Even Though I Knew the End (C. L. Polk). Stilriktig korthugd noir, satt i en fantasyversjon av 1940-tallets Chicago der kirken har et slags monopol på magibruk, og der jeg-personen, som av flere ulike grunner ikke er ønsket i det gode selskap, arbeider i en lovlig og moralsk gråsone som magisk privatdetektiv. Smart og godt skrudd sammen kortroman med sympatisk feilbarlige personer. (I'd read this book [The Great Gatsby] a dozen times, two dozen. I always held my breath, waiting for Daisy to come to him. Jay hoped every single time, and I hoped right along with him, even though I knew the end.)
23. Rettsnotater: 22. juli-rettssaken, Oslo tinghus 2012 (Kristopher Schau). Jeg orket ikke å følge 22-juli-rettssaken; omtrent det eneste jeg leste om saken, mens den gikk, var noen av Kristopher Schaus ukentlige artikler i Morgenbladet. Jeg har tenkt flere ganger at jeg gjerne skulle lest dem alle sammen, og nå kjøpte jeg nylig boka og gjorde nettopp det. Schau er en sympatisk, genuin og gjennomtenkt fyr som er ydmyk når det gjelder sin egen rolle som observatør og forteller. Han er åpenbart veldig opptatt av å balansere behovet for å være deltagende i saken (på vegne av oss alle) med ønsket om å ikke la sin egen person på noen måte komme i veien for historien til alle de berørte og pårørende i saken, og han gjør en imponerende jobb med det. Som tidsbilde av et par måneder der Norge knapt tenkte på annet er boka også interessant. Og det gjør inntrykk når han gir seg selv lov til å vise frem sine egne reaksjoner. Kanskje særlig når en av episodene han nevner er den jeg selv gråt mest hjelpeløst over, da jeg hørte beskrivelsen fra en av politifolkene på Utøya gjengitt på radioen noen uker etter selve hendelsen. («I ettertid er det inntrykk fra den natta som sitter igjen som det verste. Alle telefonene som ringte. Hele tida. Vi visste jo hvem det var som ringte i fortvilelse. Og at ingen kom til å svare.» Telefoner som ringte og ringte til batteriene døde ut, og øya lå badet i mørke.)
1. Terry Pratvhett: Monstrous Regiment. Krig er absurd, og det er Pratchett en mester i å formidle med stor humor.
2. Nina Lykke:Vi er ikke her for å ha det morsomt. Jeg ga meg før slutten, for det ble bare irriterende. Synd, for jeg hadde store forventninger etter Full Spredning.[i][/i]
3. Valérie Perrin:Å vanne blomster om kvelden. Fin bok om både ordinære og ekstraordinære hendelser.
4. Aslak Nore:Havets kirkegård. Ganske artig krim med litt teite karakterer.
5. Maggie O'Farrell:This Must Be the Place. Gode personskildringer - jeg ble kjent med hovedpersonene, men måten boken var strukturert på irriterte meg litt.
6. Elif Bautman:The Idiot. Språk og kjærlighet og reiser. Ingen stor dramatikk, men medrivende likevel.
7. Jon Kalman Stefansson:Fiskene har ingen føtter. Nært og fint om livet i Keflavik i både nåtid og nær og fjern fortid. Anbefales.
8. Erika Fatland:Sovjetistan. Lærerik og og veldig godt fortalt.
9. T.J. Klune:The House in the Cerulean Sea. Søt fantasy med mye kjærleik i mange former.
10. Are Kalvø:Hyttebok frå helvete. Jeg lo like mye ved andre gangs lesing.
11. Terry Pratchett:Mort. Denne er også lest tidligere, og jeg husket selvsagt fint lite av plottet, og koste meg denne gangen også.
12. Linn Ullmann:Jente, 1983. 16 år og alene i Paris med mye eldre mann(egris). Veldig godt skildret.
13. Herve le Tellier:Anomalien. Etter helt forferdelig turbulens er flyet klar for landing, men det har landet før, for flere måneder siden, med akkurat den samme besetningen og de samme passasjerene. Spennende!
14. Bonnie Garmus:Lessons in Chemistry. Rikelig mulighet til å dirre av rettferdig feministisk harme når jeg leste denne.
15. V.E. Schwab:Gallant. Spøkelser og grøss. Likte den sånn passe.
16. Toshikazu Kawaguchi:Before the Coffee Gets Cold. I en bortgjemt kafe kan du reise tilbake i tid, men du må returnere før kaffen blir kald. Nydelig liten bok.
17. Casey McQuiston:Red, White and Royal Blue. Klissen og småartig romanse om presidentsønn og prins som forelsker seg.
18. Arnhild Lauveng:I morgen var jeg alltid en løve. Sterk lesing om selvopplevd sykdom og behandling.
19. Kate Atkinson:Shrines of Gaiety. Jeg syns historien var litt løst sammenvevd. Fine person- og miljøskildringer fra mellomkrigstiden i London, men historien var litt uinteressant.
20. Solvej Balle:Om utregning av romfang 1. Tara opplever 18. november dag etter dag. Jeg gleder meg til å lese flere av romfang-bøkene.
21.Herve Le Tellier:ElectricoW. Om Lisboa, giftig kjærlighet og vennskap.
22. Shelby van Pelt:Remarcably Bright Creatures. Intelligent blekksprut og folk som har litt tungt for det. Underholdende nok.
23. Steven Rowley:Lily and the Octopus. Nydelig liten bok om en mann hunden hans.
24. Erlend Loe:Fvonk. Fvonk er omgitt av ukultur, og får statsministeren som leieboer. Småvittig.
25. Elena Ferrante:Dei vaksnes løgnaktige liv. Brilliant. :)
