På jobben vår er det absolutt et tema på jobbreiser når serveringen åpner, og at en skal legge inn ekstra reisetid så en rekker et par øl før avreise. Og så fortsetter festen på flyet. Jeg tenker egentlig at et slikt fokus hører mer hjemme på på private reiser. Jeg mener ikke at en skal være avholds på jobbreise, men det er det voldsomme fokuset på å få i seg så mye som mulig som jeg gremmes litt over. :sparke:
Et lite glass vin til lunsjen eller alkohol i moderate mengder på kvelden har jeg ingen problemer med å forstå, enten det er jobbreiser eller privat setting. Det er disse mengdene med alkohol grytidlig på morgenen jeg ikke helt klarer å begripe. På den tiden vil jeg helst ha stillhet og ei bøtte med kaffe. :gjesp:
Jeg har heller aldri skjønt det. En venninne og jeg prøvde det en gang for mange herrens år siden (back in the days når vi hadde ordentlig fuktige jobbturer) - vi var begge enige i at det ikke var noen suksess. Alkohol er rett og slett ikke noen som frister på morgenen - hverken hjemme, på jobb eller på ferie....
Selv som offentlig ansatt har vi dette i AKAN-policyen vår, at det ikke skal forekomme og at vi på (MEGET eventluell) jobbreise representerer bedriften (kommnen og enheten i vår tilfelle).
At alkohol skal være så styrene for enkelte er ikke bra. Jentungen på 15 år er valgt inn som ungdomsleder i en frivillig organisasjon og ble forsøkt ekskludert fra en styresamling en helg for styret har pleid å bruke denne helgen som en fyllefest og bli kjent. Hun er så sinna at hu vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg.
Dette er vel ikke gruff, men snufs. For vofsen, som ble operert for kreft for to år siden har nettopp fått påvist nye kuler, med spredning. :hylgrine: Hun er straks 11, og de fant kuler i alle resterende jur, og hvis hun skal opereres må hun ta hele greia. Det er en svær operasjon, risikooperasjon også i følge veterinær, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Skal vi utsette henne for et stort inngrep med påfølgende smerte, eller skal vi la henne leve til vi får beskjed om at det ikke går lenger? :snufs:
Så trist, Albertine. Det er vanskelig når man må ta slike valg. Vi har også hunder, og vi har alltid vært enig om at vi ikke vil la gamle hunder bli utsatt for store operasjoner med alt det medfører. Så når en av våre hunder ble syk med dårlige og uvisse prognoser i en alder av 12 valgte vi å avslutte livet hennes. Vi syntes det ble en mer verdig slutt for henne. Det føltes rett da, og det gjør det fortsatt. Håper hunden deres ikke har smerter, og at dere finner deres vei å gå gjennom dette. Lett er det ikke uansett hva man bestemmer seg for.
Albertine: Det er en trist beskjed å få. Man blir jo så glad i dem. Vi har valgt at når det blir mye smerter og eg ikke noe håp, da går turen til dyrlegen. Det er, for meg, et spørsmål om hvem som har det vondest og hvem som forstår mest av situasjonen.
Jeg har også alltid valgt å avlive hunder når det ikke er utsikter til å bli frisk og inngrep medfører mye smerter. Jeg gjorde det når min tre år gamle tispe fikk lymfekreft også. Hun kunne levd noen måneder ekstra med cellegift, men ville ikke blitt frisk. Kuren ville medført mye reising, smerter og ikke minst isolasjon fra henne elskede lille hundeflokk, så da var valget på sett og vis enkelt. Jeg har nå tre hunder, en på snart 7, en på 10 og en på straks 12. Alle pr nå friske, men jeg kommer ikke til å utsette noen av de gamle for store inngrep kun for en begrenset ekstra levetid, spesielt ikke dersom dette medfører sterkt redusert livskvalitet. Det er vondt å ta avgjørelsen om å avlive et kjæledyr, men jeg har aldri angret de etter hvert nokså mange gangene jeg har gjort dette.
Vi stod i samme dilemma (med samme diagnose) for 5 år siden, og for oss var en stor og smertefull operasjon utelukket. Men det var et forferdelig vondt og vanskelig valg likevel. :klemme:
:klemme:
Vår hund da jeg var ungdom ble også avlivet da han hadde kreft og gikt med mer. Husker mamma og pappa gjorde det hos veterinær med engang istedetfor at han skulle bli med hjem noen uker til. Husker dagen godt ennå.
Det er så trist når man mister hunden.
Jeg har ikke skrevet om det tidligere, synes det har vært vanskelig og har sår dårlig samvittighet.
Voffen vår har vært utrolig frisk i alle år.
Etter nyttår I fjor begynte han å skjelve og turte ofte ikke gå ut i hagen, kun når vi ble med. Begynte å bæsje inne. Og tisse.
Var hos dyrlegen flere ganger og skulle avvente. Dyrlegen mente at han ble dement... aner ikke men han har jo alltid vært så renslig. Passet veldig på og måtte bære han ut i hagen. Ofte løp han rett inn igjen, og bæsjet i kroken ved spisestua.
Han ble avlivet i august. Ble 12,5 år. Tidlig, men det var et fryktelig pes. Skynte meg hjem for å få han ut og unngå tissing inne. Og parketten har blitt ødelagt noen steder.
Angrer veldig og det er vanskelig å snakke om.
Vi var med alle 4, og selv dyrlegen gråt altså. Det var så vondt.
Stakkars lille nusken min. 💝
Stor klem til Albertine og GinaK! Tøffe tider når slike avgjørelser må tas. Tenker på min egen gode hundekompis, og håper jeg klarer å sette hennes behov før mine egne når den tid kommer. (begynner å grine bare ved tanken) Min venninne hadde en gammel hund med diverse plager, og da hun spurte veterinæren når det var tid for å la den få slippe, så svarte veterinæren: Når hunden har flere dårlige dager enn gode dager. Jeg synes egentlig det er å dra det for langt. Tror, eller håper, at jeg vil sette strek før dårlige dager dukker opp. Men en vond, vond avgjørelse er det uansett.
Puh. Jeg regna på skatten i høst ettersom jeg fikk veldig mye overtidsbetaling, men jeg kom frem til at det skulle stemme sånn omtrentlig. Og det gjorde det visst. Det er godt at jeg fremdeles klare å regne på dette og skjønne hva jeg skal betale ... jeg er jo tross alt økonom, men det skattegreiene er tidvis litt forvirrende.
Jeg har også beregna skatten litt omtrentlig, og alt tilsier at jeg skal havne på rettsida med margin. Men jeg kjenner at jeg blir stressa av alle her inne som får overraskende restskatt nå. :knegg: (For ikke å snakke om hvor sur jeg blir etter hvert som dagene går og jeg ikke får skattemeldinga! :gaah: )
Rakk en time å være veldig fornøyd med at mannen får igjen kjempemye. Men så fikk jeg min, og med min baksmell går vi ca. 400,- kr i pluss. :mumle: Så det kunne vært verre altså, men kjipt likevel.
Må se ordentlig på tallene, det sto noe om føring av renter for lånet vi har delt og sånn, men resultatet er sikkert riktig.
Og jeg har "alltid" fått på dag en eller to, og da blir det ekstra irriterende å måtte vente. :knegg:
Det er visstnok nytt av året at Skatteetaten har fordelt rentene for dere hvis dere deler lån, der det før har stått på en og så måtte dere sjøl fordele dem. Vil tro tallet blir det samme uansett.
Jeg har alltid fått den på siste mulige dag, så jeg har ikke begynt å vente. :knegg: Er litt mer usikker enn vanlig i år, fordi jeg har byttet arbeidsgiver og fått høyere lønn.
Hører ikke hjemme i gruffetråden men er på tema: Endelig kom det noe positivt ut av rentehevingene. :knegg: Antar det er grunnen til at jeg fikk tilbake mye mer enn vanlig.
Ja, de rentene de rentene, jeg føler vi betaler en del renter. Lånet er på knapt halvannen mill, så noe renter er det jo. Så de får jo i det minste utsalg på skatten da ja, og er nok med på at vi får igjen begge to. Ikke sånn kjempemye men samlet sett nok til at et er kjekt. (eller, det dekker ca en mnd avdrag, uten renter, på det tidligere nevnte lånet....)
Menne, jeg var og tittet på skattekortet mitt, og det ser liksom ut til å mene at vi skal ha mer lån i 2024 enn det ser ut til utfra nedbetalingsplanen i banken, så jeg må dobbeltsjekke det med forventet rentebeløp, dersom rentene settes ned og det hele utover høsten.
Men endrer jeg det så får jeg prosentkort. Jeg har alltid hatt tabellkort, og "lært" at med tabellkort trenger jeg ikke bekymre meg for om jeg går opp eller ned i lønn for da trekker den høyere prosent på høyere lønn, eller noe sånn.
Men, prosentkort funker vel det også, jeg har bare alltid hatt tabellkort og alltid fått igjen noen tusenlapper og vært fornøyd med det.
:dakars: til dere med mye baksmell. Det er skikkelig kjipt. Her ble det totalt 300 kr i baksmell så jeg er fornøyd. Vi pleide å få en del igjen så lenge vi hadde barn i barnehage eller SFO og fikk foreldrefradrag, mens etter det går vi mer eller mindre i null og det er jo tross alt veldig bra.
Jeg kan ventegruffe på skattemeldinga. Har trukket en tusing ekstra pr mnd fra sommeren, så jeg tror det skal komme penger tilbake. Pleier å gjøre en beregning midt i året så jeg skal slippe restskatt.
*Det sto det da jeg var inne og så på det og endret litt på noen små detaljer sto det at jeg ville få.. jeg husker ikke prosenten, men det sto hvilken prosent jeg ville få, så da antar jeg at det måtte være et prosentkort ja?
Jeg gruffer over å ha hatt influensa siden fredag; ikke kjempesyk, men nok til å ikke egentlig orke noe. (Helse-appen på telefonen kunne alvorlig fortelle meg i går at forbrenningen min de siste fem dagene hadde vært lavere enn vanlig, med graf og alt mulig. Hvem skulle ha trodd at det å utelukkende ligge på sofaen kunne ha det utslaget? :knegg: ) Og i dag er jeg vesentlig bedre, bare dårlig nok til at det primært er kjedelig. Det er vel naturen som er så viselig innrettet at jeg virkelig skal ha lyst til å gå på jobb i morgen. (Det har jeg jo uansett, da.)
Jeg er sliten i dag. Jeg sov nesten tre timer på sofaen etter jobb i går også, og har hatt en grei natt. Ermulig det er noe virus i omløp, jeg hostet litt i natt. Jeg har lyst til å bare ligge på sofaen, men hadde tenkt å trene før kiropraktor. Det utgikk, og nå må jeg dra til den kiropraktoren ...
Baksmell på oss også, men 10% av fjorårets, så jeg går ikke helt i bakken. Likevel fryktelig sure penger når renta er så høy som den er og alt annet koster mer også.
Jeg er så lei meg. Føler virkelig at jeg ikke mestrer livet akkurat nå. Minsten er inne i en vilt rigid periode, og det er som å snakke med en vegg. Vi kan ha gode samtaler og være kjempeenige om veien videre, men alt det er borte når han er opptatt med noe (fx gaming) eller når han er trøtt/sover. Mener at han skal få sove altså, men jeg ønsker meg en lagspillermentalitet fra ham (som er autist og ikke kan forholde seg til andre mennesker - jeg ser ironien) for å snu på dårlige søvnvaner. Skole, timer hos bup/lege/tannlege er tross alt ikke på natta.
Pluss på litt rusk i maskineriet fra eldste også (det går mye bedre, men er ikke akkurat smooth sailing) så er det en sammenblanding som til tider blir helt umulig å håndtere.
Jeg sover dårlig i tillegg til at jeg kommer meg altfor seint i seng (kanskje er det en diskusjon, kanskje er det en god samtale, kanskje må jeg fikse mat til noen), har ofte mye stress i kroppen så jeg får aldri hvilt, gjort ferdig - eller sovna, da. Og det gjør meg til en ekstremt ustabil kollega. Jeg har 40% pleiepenger fordelt på alle dager i uka. Jeg vil så gjerne jobbe 60! Men ofte får jeg ikke til det, og jeg har så dårlig samvittghet oppå alt.
Det er dritt å stå i det - og jeg får masse sympati og forståelse og tilrettelegging. Men det føles også så smått: «ja, han er litt rigid» liksom. Samtidig føles det jo som om jeg står og drar i en diger magnet hele dagen. Den flytter seg kanskje en cm, men spretter tilbake hveeeeer kveld. Og den utmattelsen det medfører i kropp og hode er helt umulig å beskrive. Og å komme med sammenligninger om å stå og dra i magneter føles helt latterlig overdrivende. Også er det ungen min! Jeg burde da vel takle dette?!!
Jolie - den magnetmetaforen var veldig beskrivende. Har selv ikke akkurat vært i en sånn situasjon, men kjenner igjen følelsen fra da vi strevde med samarbeidet med vår sønn (skolevegring). Så skal du vite at det pårørendearbeidet som du bidrar med, er kjempeverdifullt for samfunnet - langt utover de 40% med pleiepenger som du får, så jeg heier skikkelig på deg, og ønsker meg en langt bedre pårørendepolitikk her i landet, så du og mange med deg kan få rammer, støtte og anerkjennelse for arbeidet dere gjør.
Ha, som man takler ting bare fordi det er eget avkom. Nope, det er da det er vanskelig å takle ting, for da har vi tross alt koblet på følelser. Jeg kan stå i så mye dritt på jobb, takler det fint. Når ungen min gjør sin greie takler jeg det dritdårlig. Men det er jo fordi jeg har skrudd på andre deler av hjernen.
Hvis det er noen trøst så er sønnen her, minstemann, fortsatt uten skoleplass og har ikke engang fullført 1.klasse på videregående. *
Han har mer eller mindre vært uten skoleplass i 3 år.
Men mor, altså jeg, gir meg ikke så er nok en gang i kontakt med skolen og bup så har møte neste uke.
Heldigvis så har ikke skolesystemet gitt han opp heller. Lever i håpet nå på at han skal klare å møteopp og gjennomføre.:)
Det er svinet glatt og jeg kjører buss for tog (bare det er verd et helt innlegg) og bilene ligger strødd rundt oss. Sjåføren kjører som et svin med påfølgende bråbrems i hver sving.
Jeg skal straks ha et teamsmøte og er både redd og skikkelig kvalm. Jeg savner toget mitt!!
#fuckhans #fuckrandklevbru
Jeg har i løpet av i går kveld eller natten pådratt meg fire tynne sårstriper på høyre delen av ansiktet. Jeg har ingen anelse om når det skjedde eller hvorfor eller hvordan, men de svir.
I går kom skattemeldingen. Jeg er økonom og regnet på dette i høst. Jeg får tilbakebetalt et par tusen. Jeg regnet for mannen min også, og kommenterte at han burde gjøre noen tiltak og betale inn noe mer skatt de siste månedene før nyttår. Det gjorde han ikke. Nå har han fått en ganske durabelig baksmell som han sukker og stønner over. Nøyaktig det samme skjedde i fjor. :gaah:
Nå vil han at vi skal legge hele rentekostnaden over på han slik at begge må betale litt baksmell. Men der kjenner jeg at det stritter imot, for hadde han hørt på meg, så ville dette ikke skjedd. Og når vi først starter diskusjonen, så kjører vi oss inn i et hjørne hvor han synes jeg er den sidrumpa økonomen og jeg blir illsint over at han nekter å anerkjenne at det faktisk er ting jeg kan (og som han burde ta til seg når jeg snakker om det). Det er vel egentlig det jeg synes at er verst ... at det skal jubles over at han kan så mye datagreier, men alle mine "lure tips" om økonomi skal ignoreres. :sukk:
Det hjelper kanskje at HAN ikke får så mye restskatt, men noe flyttes over til Tjorven. Hvilket jo ikke er rettferdig ettersom Tjorven har betalt inn mer skatt.
Det vil jo redusere baksmellen hans fordi han får større skattefradrag - men samtidig vil det jo omvendt gjøre at Tjorven får mindre igjen/baksmell, så samla sett kommer de vel likt ut.
Har dere felles økonomi så fører det vel bare til at det ser penere ut på papiret. For ham. Men aldri i verden om jeg hadde overført noe som helst. Jeg hadde ikke spurt ham om datagreier det neste året heller. :knegg:
For familieøkonomien så vil det ikke gjøre noen som helst forskjell om vi begge tar en baksmell. Og det spiller ikke egentlig noen rolle om han betalte inn de pengene i fjor høst eller om han gjør det nå. Det jeg gruffer over er at rådene mine ble fullstendig ignorert og at han allikevel sutrer over baksmell.
(Dette er ikke noe stort problem, men noe av luksusen med gruffetråden er jo at problemene ikke trenger å være så store.)
En kan jo bli veldig lei av å være den "kjedelige" som minner om slike ting i familien. Har jeg hørt. :sparke:
Altså, jeg beundrer de som alltid ser muligheter og tenker positivt. Men jeg er den som må minne om at vi faktisk har planer, at vi har en del kommende utgifter, da andre i familien er mer spontane og kan glemme å sjekke om vi har tid, råd eller mulighet til å si ja til ting som frister.
Jeg gruffer over baksmell, den ble på 50 000 :eek: Lurer på om min kjære også har fått sin (Han er på jobbreise i utlandet) og han får sikkert også baksmell. Hovedgrunnen til baksmell er endret formuesituasjon. Og nå kom jeg på at jeg ikke har oppført den spanske eiendommen min på meg enda. Så endrer tallene seg muligens. (Kanskje til det bedre ?)
Hvordan sjekker man at % på skattekortet er riktig tro ? Jeg har gått inn og endret på skattekortet i januar for å betale mere skatt i år enn i fjor.
Man bør sjekke ved hver endring i inntekt, renter/gjeld og kjøp/salg/overdragelse av eiendom egentlig.
Gruffer selv over baksmell på grunn av tidligere nevnt automatisk fordeling. Jeg hadde beregnet å føre all gjeldsrenter på meg siden det er i praksis jeg som betaler på lånet.
Du kan når som helst gå inn og beregne skattekortet på nytt på skatteetaten.no. Det er relativt enkelt, men man må jo ha tilgang til de sentrale tallene.
Hos arbeidsgiveren min er det ellers veldig lett å legge inn manuelt ekstra skattetrekk, så det har jeg ofte gjort i stedet for å beregne nytt kort. Det vil si at jeg legger inn at X kroner skal trekkes ekstra i skatt hver måned.
Jeg har gjort akkurat det, det var veldig enkelt. Håper det er nok. Fikk ikke baksmell i år, et par hundrelapper igjen, men det har gått ned i forhold til hvor mye jeg har fått igjen så jeg fant ut at jeg øker skattetrekket så slipper jeg kanskje baksmell.
Vi er i samme situasjon her, bortsett fra at mannen min ikke er økonom. Men han anbefalte meg å trekke mer skatt og jeg hørte ikke på ham. :flau: Her er alle penger felles penger, så det er ett fett for alle som vi flytter på rentene, vi går uansett i 0. Men om vi ikke hadde hatt helt felles økonomi, ville jeg aldri bedt ham om å fikse dette for meg.
Nytt skattegruff: Har fått beskjed om at skattemeldinga er klar, og nå står jeg i kø i Skatteetatens venterom. Begynte på 44 min ventetid; nede i 29 nå. :gal:
Ja, det er nettopp det jeg tenker. Vi har fullstendig felles økonomi, så det er knekkende likegyldig hvem som betaler restskatten. Tas av samme sekk okke som.
Jeg er bare skikkelig, skikkelig lei meg. Leiligheten vi nettopp var på visning på, mottok et hemmelig bud som selger valgte å slå til på. Da kunne ikke megler si noe til oss, og vi som skulle legge inn bud nå i ettermiddag (hatt megler her og ordnet med banken). Jeg har fulgt med i så mange år at jeg vet vi ikke får den størrelsen for den prisen igjen. Det er lov og gråte da, ikke sant?!
Jeg gruffer over at vi fremdeles ikke har fått skattemeldinga. Hadde bestemt meg for å være helt rolig og ikke utålmodig … Jeg har fått den siste dagen mulig hvert år siden dette startet, så jeg vet ikke hvorfor jeg er overrasket.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.