Esme sa for 17år siden:

Når man donerer organer så tror jeg at begravelsen kan bli utsatt noen dager. Når det gjelder forskning så blir den (etter det jeg husker de sa muntlig da jeg studerte) utsatt med 6 mnd eller noe sånt, det er en grense for hvor lenge man kan beholde hele liket, men jeg husker ikke helt hvor lenge den er.

Men begravelse og gravsted får man ja.

Lykken sa for 17år siden:

Ja, jeg ville donert bort alt i kroppen min som kunne være med å redde en annen person. Og jeg har ikke så stor forståelse for at alle andre ikke vil det samme.

Acsa sa for 17år siden:

Jeg ville donert bort organer, og kroppen min til forskning. En minnestund kan man jo holde uten kropp - jeg har tenkt å bli kremert og satt i en urnelund eller noe sånt, med mindre lovverk når jeg dør tillater at asken spres i havet. Da synes jeg egentlig det er helt unødvendig at liket mitt står et sted i rommet mens de som er glade i meg minnes meg og trøster hverandre. Så en utsettelse på et halvår har jeg ikke noen store problemer med. Men - jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med tanken på å donere barnas kropper til forskning. Organdonasjon er greit, men ikke å donere kroppene til forskning.

Sitron sa for 17år siden:

Om dere har/hadde spontanabortert da, ville dere donert fosteret til forskning?

Nabojenta sa for 16år siden:

Maverick sa for 16år siden:

Jeg har sånn liksomformeltorgandonorkort, og kan godt brukes til forskning også. :Potet:

...jeg er mer opptatt av å ikke bli utsatt for vitsing om kropp og sånt i levende tilstand enn i død.

scilla sa for 16år siden:

Hvilken praktisk funksjon har et donorkort egentlig? Er det ikke nok å informere sine nærmeste - det er jo de som kontaktes dersom det skulle være aktuelt å høste organer.

LaBanga sa for 16år siden:

Ja. Jeg tror kanskje jeg kunne ha funnet en slags trøst i at fosteret kom til nytte innen forskningen. Stamcelleforskning er jo veldig aktuelt på fostre, og jeg synes det er riktig å kunne åpne for forskning på fostre fra spontanaborter og overtallige egg ved assistert befruktning. Alternativet er jo gjerne at de går i søpla.

Sitron sa for 16år siden:

Et langt bedre alternativ er embryodonasjon.

LaBanga sa for 16år siden:

Selve donorkortet i seg selv har ingen praktisk funksjon. Det er ikke slik at om man omkommer i en ulykke og de finner donorkortet, så setter de bare rett i gang med å donere bort organer. De pårørende må uansett gi samtykke. Derfor står det også på kortene at man skal snakke med pårørende om at det er det man ønsker. Det er uansett de pårørende som har det siste ordet i saken, men det er mye lettere for pårørende å si ja dersom det er noe man har snakket om på forhånd. Ofte er det knapt med tid, og det er ikke en enkel avgjørelse å ta i en krisesituasjon for pårørende, og dersom man er usikker, så sier man gjerne heller nei enn ja.

scilla sa for 16år siden:

Det var nettopp det jeg mente og lurte på om jeg hadde gått glipp av noe ifm donorkortene.
Jeg har snakket med mine nærmeste om dette så da trenger jeg ikke donorkort i tillegg.

Interference sa for 16år siden:

Ja det har jeg gjort!
Man bidrar der man kan.

Hønni sa for 16år siden:

Selvsagt.
Det gjelder for meg selv og barna.

Skremmern sa for 16år siden:

Er det lov?

Enhjørning sa for 16år siden:

Ja, uten tvil.
Jeg skal ikke bruke kroppen min mer, så da kan noen andre få nytte av den - det er resirkulering på høyeste plan! ;)

Polyanna sa for 16år siden:

Her åpner man for mye forviklingshumor. :knegg:

jolie sa for 16år siden:

Ja til organdonasjon. Både mannen min og jeg er enige i det. Litt tyngre å si ubetinget ja når det kommer til barnas organer, men et forsiktig ja, da.

Å donere kroppen til forskning vet jeg ikke helt. Og i alle fall ikke mine barns kropper.

Skremmern sa for 16år siden:

:knegg:

Mandino sa for 16år siden:

Ja, absolutt.

Propella sa for 16år siden:

Ja, jeg vil donere bort det som kan brukes.

Frantzen sa for 16år siden:

Jeg vil gjerne donere bort brukbare organer. Jeg syns det er vanskeligere å si ja til å donere bort barnas organer, men det har vel mer en sammenheng med at jeg ikke orker tenke tanken på at det skulle bli en mulighet... jeg håper jeg ville være nærværende nok til å si ja til det også.

Lilleville sa for 16år siden:

Å donere organer etter jeg er død eller tilnærmet død ser jeg ingen problemer med, og jeg synes det burde vært et register hvor en kunne registrert sitt ønske angående dette. Slik får man sikret at ens vilje blir fulgt, satidig kan man spare pårørende for en vanskelig avgjørelse i en tung tid.

I pappas del av familien er det tradisjon for å donere bort kroppen til forskning. Da bestemor døde i fjor ble kroppem sendt til nærmeste medisinske institutt (ved et universitet). Asken får familen igjen etter "bruk", og den skal plasseres i graven ved siden av bestefar. Min far har også donert kroppen sin til forskning, da spesielt med tanke på at han har en kronisk sykdom det kan være bra å forske på.:)

Bestemor var dette bevist helt til det siste, til tross for at hun surret på slutten. Da hun for et par år siden oppdaget en kul på leggen sa hun til tante og pappa "Når jeg dør, kan dere passe på å markere denne klumpen med ei kulepenn, slik at de ikke overser det. Det kan jo være noe av interesse!" :humre:

Nessie sa for 16år siden:

Jepp. Jeg gir villig bort mine organer.

Jeg har vært blodgiver også, og har tenkt å bli det igjen nå når jeg er ferdig med barn og alt rundt det. :jupp:

Lizzie sa for 16år siden:

Jeg gir villig bort brukbare organer, men er usikker på om jeg liker tanken på å gi kroppen min i sin helhet til forskning.

Polyanna sa for 16år siden:

LilleVille: Fantastisk! :lol:

Tulip sa for 16år siden:

Jeg bærer også donorkort og mine nærmeste vet dette. Men alle dere som svarer at dere vil være donorer, ER dere det?? Hjelper lite å være positiv til det, man må skaffe seg kortet...

Skilpadda sa for 16år siden:

Det hjelper ikke med kortet, det som spiller rolle er hva de pårørende sier. Hvis man har sagt til sine pårørende at man ønsker å være donor, er det ikke stort annet man kan gjøre. (Motsatt kan man vel heller ikke hindre de pårørende i å donere vekk organer selv om man selv ikke ønsket å være donor.)

Tusta sa for 16år siden:

KOrtet betyr egentlig ingenting. Det viktigste er å opplyse sine nærmeste om hva man ønsker.

Carrera sa for 16år siden:

Definitivt ja. Både til donasjon og forskning. Er jeg død, så er jeg død, og om min kropp da kan brukes til noe fornuftig, så vær så god. Skulle noen studenter eller hvem det nå måtte være, slå av en vits mens de forsket på meg, så er det også greit. Jeg er der jo ikke alikevel.

Skremmern sa for 16år siden:

Kom igjen, da!

Polyanna sa for 16år siden:

Det er lov, men ganske byråkratisk og kronglete, og med strenge begrensninger på sted. Før var det ikke lov å søke før etter man var død, sånn at man ikke kunne være sikker på om man fikk lov før man døde. Jeg vet ikke om det er endret nå. Jeg vet at HEF kjempet for en endring, i hvert fall.

Skremmern sa for 16år siden:

Kult.

Ika sa for 16år siden:

Her i huset har både jeg og samboer donorkort og har sagt ifra til famiien at vi ønsker å kunne hjelpe andre om det skulle skje noe med oss.

Har selv en svigerfar som desperat trengte nye lunger og som har vært syk i 7 år, hvor 3 av de siste åra sto han på donorliste for nye lunger. De kom i siste liten i august-07, det er heller tvilsomt at han hadde overlevd denne vinter`n uten donasjon. Så jeg har levd oppi det og virkelig fått sett verdien av de.

Vi alle har 7 organer som kan doneres bort, det vil si at man kan hjelpe 7 andre mennesker det.

De som enda ikke er sikker på om de ønsker det, eller er helt motstander av det, kan vel bare snu litt på situasjonen?? Om ditt eget barn blei døds syk og eneste som kunne hjelpe var om hun/han fikk nye organer, da hadde dere nok vært takknemlige. Tenk på andre voksne og barn som er i den fortvilte situasjonen der ute.

Benmurphy sa for 16år siden:

Nå kan man søke selv ja:

Departementet publiserte en tolkning i et rundskriv i 1999. Den er nok verdt å lese hvis man er opptatt av dette for egen del.

Personlig må si jeg syns det hele virker veldig overdrevent byråkratisk og komplisert; litt karbon er vel ikke noen miljøtrussel eller helserisiko samme hva man gjør med den, men jeg skjønner jo at man er opptatt av å ikke støte noen på dette området.

Ben "Donny was a good bowler, and a good man." Murphy

Alfa sa for 16år siden:

Kraftig uttynna aske frå ein avdød kropp er vel noko av det minst farlege eg kan tenke meg å ha i den lufta eg pustar.

Polyanna sa for 16år siden:

Er det ikke mye miljøgifter og kvikksølv og hva har du i sånne lik, da?

Benmurphy sa for 16år siden:

Du kvalifiserer vel neppe som spesialavfall selv om du har en plombe eller to, men ved kremasjoner vil det jo være noe utslipp av kvikksølv som til sammen kan utgjøre et miljøproblem, men selve asken er nok ganske ren.

Ben "get a box of ashes you can pretend are hers" Murphy

Polyanna sa for 16år siden:

Ah, så giften er borte etter brenningen? Så for meg forgiftet aske, nemlig. :nemlig:

Skilpadda sa for 16år siden:

Veldig fin, byråkratisk måte å hindre noe på uten å direkte forby det. :humre:

Benmurphy sa for 16år siden:

Og i lys av miljøaksjonen: Jeg fant en morbid interessant artikkel om kremasjon, begravelse og kompostering av lik på en BBC-blog: I’ll compost your corpse.

I følge artikkelen ser det ut til at både tradisjonell begravelse og kremasjon medfører ganske betydelige miljøproblemer; kremasjon bruker mye strøm og fører til en sjettedel ev kvikksølvutslippene i Storbritannia i tillegg til utslipp av andre giftstoffer. Kister kan inneholde rikelige mengder miljøgifter, og måten menneskelik råtner på i en vanlig grav er visst ikke bra for miljøet heller.

Noe av dette kunne man sikkert med gjøre noe med; fjerning av tenner før kremasjon og mer miljøvennlige kister for eksemepel. En del av de andre forslagene i artikkelen vil nok stride mot religiøs overbevisning eller fintfølelese hos mange.

Ben "preparing for the zombie uprising" Murphy