Sikring av barn i bil ER viktig! Vi har og skrevet under på papirer i bh der vi tillater bh å ta med barna hvis de er sikret i bilen. Jeg har alltid regnet med at de da følger norsk lov og tenker høyde/vekt når de skal sikre ungene i bilen. Jeg har lært hos trygg trafikk at på et trepunktsbelte, skal "skrå"- beltet gå over skulderen(ikke over halsen!) og "mage"-beltet skal gå over hofter (ikke over mage!) Ved å bruke pute eller bilstol får barna den høyden de trenger for ikke å få belte galt på kroppen. Hvis man kolliderer og beltet ligger feil kan barnet få større skader enn om det ligger riktig.
Dette med å legge skråbeltet bak ryggen til barna er direkte farlig. Men hva som er verst, belte over halsen eller bak ryggen, skal ikke jeg uttale meg så mye om.
Jeg har selv i et forhastede øyeblikk dratt avgårde med barna i bilen på en slik måte at jeg nok ville få en klekkelig bot om jeg ble stoppet og barna ville nok bli skadet i en eventuell kollisjon. Jeg gjør aldri det flere ganger, for den bil-turen var nervepirrende, selv om den bare varte i fem minutter. Vi kunne ikke gå denne strekningen for det var fryktelig uvær og vi måtte dra fra huset vårt. I ettertid tenker jeg at jeg kunne ha bestilt en taxi med barnesete, for været var ikke såå ekstremt at jeg måtte rømme i en fart. Det var bare ubehagelig, og når svigerfar kom på besøk med en bil som bare hadde to seter, tok jeg jentungen på fanget og ble med....
Det er bra at man reagerer på barnehager som slurver med sikkerheten, og det er bra at det hjelper at man reagerer. Jeg hadde ikke tenkt over dette med Maxi-taxi før nå, og jeg skal jammen meg sende de en mail å spørre hva praksisen er i forhold til frakting av barnehage-unger.
[quote=Kaz;112326][quote=Lucifer;112316]
Javisst kan vi gå, men skal barnet da gå alene eller setter du fra deg bilen i barnehagen og går sammen med det?
Jeg mente at har man først kjørt til barnehagen og det står to par dådyr øyne og ber pent om at venninna skal bli med hjem kjører ikke jeg to-tre minutter hjem og går 15 minutter tilbake for å hente dem for så og gå med tre unger hjem igjen. Da tar det mye lenger tid enn 15 minutter!
Javisst kan vi gå, men skal barnet da gå alene eller setter du fra deg bilen i barnehagen og går sammen med det?
Jeg mente at har man først kjørt til barnehagen og det står to par dådyr øyne og ber pent om at venninna skal bli med hjem kjører ikke jeg to-tre minutter hjem og går 15 minutter tilbake for å hente dem for så og gå med tre unger hjem igjen. Da tar det mye lenger tid enn 15 minutter!
Ja, det er helt klart viktigere å spare tid enn å sikre ungene skikkelig i bilen.
Flott jobbet, Hønni (og Clubby). Jeg ville glatt latt spontane turer utgå, dersom det gikk på bekostning av sikkerhet.
Jeg har plassert ekstra seter og puter både her og der, slik at det i hvertfall ikke skal stå på mulighetene til sikring. Vi har seter hos besteforeldre, og ved avtaler om besøk setter vi igjen i bhg osv. Våre seter er ganske enkle å feste, og Kjære bruker heller 10 minutter på å feste en mark enn å la marken sitte løst i bilen. Er det virkelig SÅ viktig å komme hjem ti minutter før? (Jeg har ikke lappen, men jeg sikrer ungen på sykkel :glis: )
I den forrige barnehagen vår så opplevde vi at de tok 2-åringen vår med på tur i privatbil, sittende på en barnepute. Da fikk de grei beskjed om at hun ikke skulle på biltur flere ganger uten barnesete, og etter det så gav de beskjed når vi måtte sette igjen setet hennes om morgenen. :)
Jeg skal vedde temmelig mye på at risikoen forbundet med å sykle langs en vei der det kjører biler, samme hvordan man er sikret med sete og hjelm, er BETYDELIG mye farligere enn å snirkle seg 5 minutter med bil gjennom en 30-sone omtrent uten sideveier, med barnet sittende ikke-optimalt sikret, som er det Miss Norway beskrev.
Men risiko eller ikke, å kjøre med barn usikret i bil er ULOVLIG. Hva om det mot alle odds likevel skulle skje noe? Man kan selvsagt ikke gardere seg mot alle farer her i verden, men jeg kan ikke fatte hvordan jeg skulle kunne takle det dersom det skjedde noe med barna mine, og enda mindre hvordan jeg skulle kunne takle å vite at jeg faktisk hadde gjort noe ulovlig i den forbindelse og i tillegg kanskje bli holdt strafferettslig ansvarlig.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er relevant? Hva er poenget med å sette risikoer opp mot hverandre på den måten? Er du i bil, er det alltid en risiko for at noe kan skje. Vi er mange som ferdes på veien, og enten det er lovens lange arm som vinker deg til siden, eller du kommer ut for en ulykke, er det revnende likegyldig hvorvidt det er farlig å sykle langs en vei, eller ikke.
Og jeg tror alle (ogs Miss N ) vet, skjønner og er enig i at det er viktig å sikre barn .. :nemlig:
Nå har jeg ei datter på 15 mnd, så vi bruker ikke pute i bilen, men bakovervendt stol. Litt mer "kronglete" som sagt, men ennå har hun ikke vært med på tur med bil i barnehagen.
Men, jeg har også brutt loven en gang, allerede... Mannen skulle hente Hannah, og har setet i sin bil. Jeg hadde vært borte og fått skyss med mamma, så ringer mannen og sier han ikke rekker bhg. Så da svinger mamma meg bortom bhg, og Hannah sitter i fanget mitt baki bilen med seler rundt oss..
Ikke ideelt - nei. Men hjem måtte hun. Dette var mens det var snø og kaldt. Og vi hadde ikke vogn. Det er i underkant av 1km hjem da.
Sånt kan skje. Og personlig er jeg mye mer redd for å sykle med Hannah langs veiene her :nemlig:
Nå føler jeg veldig for å påpeke at jeg aldri har brutt loven angående bilsikring selv, altså. ;) Jeg er lovlydig inntil det latterlige.
Men jeg syns bare at den "tabben" eller hva man skal kalle det, får uproporsjonalt mye pepper i forhold til andre handlinger som faktisk er farligere. Det virker bare litt - irrasjonelt? - på meg. JEG syns det er rarere at folk tør å sykle i trafikken med disse sykkeltrallene, lovlig eller ikke lovlig.
Det er akkurat det jeg mener også, og som jeg har prøvd å støtte Miss Norway i. For verken hun eller noen andre i denne diskusjonen har ment at barn ikke bør sikres i bilen, slik som det virker på meg som om flere har trodd. Så må gjerne folk mene at guniss og moren hennes burde kjørt innom Babyshop og kjøpt et ekstra sete før de svingte innom barnehagen, eller latt jentungen bli igjen i barnehagen to timer etter stengetid for å vente på at pappa kom hjem fra jobb. Men jeg hadde gjort det samme som guniss. :nemlig:
Og jeg er enig med Ryli og Polyanna.. klart vi skal sikre barna, men noen ganger oppstår det situasjoner som man må løse på litt diffuse måter.. og da kan det nettopp være slike situasjoner som jeg har skissert.
Men når jeg kjører de 200 m fra mamma og pappa og hjem hit, så har jeg jo Hannah i bilstolen. Det er helt naturlig.
Jeg skjønner det fremdeles ikke. Og selv om vi er uenige, og selv om noen av oss påpeker faren ved å ikke sikre barnet skikkelig, betyr ikke det at Miss N får "pepper".
Jeg argumenterer imot Miss N nettopp fordi jeg ikke kan skjønne at det oppstår situasjoner hvor man ikke har tid eller får til (?) å sikre barnet. Fartsgrensen, kjøreforholdene og strøket, er i hvert fall ikke faktorer som gjør det unødvendig å sikre barnet.
Men for meg var det ikke et alternativ å gå hjem 1 km i vinterkulde og mørke, uten vogn. Så da ble det sånn. Ikke ideelt. Men det gikk nå. Så får jeg håper jeg slipper det flere ganger.
Men for meg, som bare har ei snuppe på 15 mnd.. De derre putene dere snakker om. For de større barna. Er det slike helt enkle puter som de sitter på for å komme høyere opp?
Er funksjonen det at man da får selen på riktig plass - i motsetning til om man ikke har pute?
Miss N får ikke pepper, men "handlingen" (å kjøre en kort streking i 30-sone uten avkjørsler uten optimal sikring) får voldsomt mye pepper, synes jeg. I forhold til mange andre ting som er farligere. Som mange gjør uten å tenke to ganger på det.
Jepp, det er funksjonen. :) De fleste velger vel nå et sete også til de større barna, siden det også gir beskyttelse ved sidekollisjoner, samt økt komfort (selv om sønnen min foretrekker bilens integrerte pute, fordi den gir ham et sted å sette beina). Men en pute er et greit alternativt for korte turer, vennekjøring, ekstrabil, osv.
:sukk: Her tror jeg rett og slett ikke vi kommer i mål, Skremmern.
Jeg hopper i hvert fall ikke i fallskjerm med ungen min på armen, og tror nok at det ville gitt langt mer negativt oppmerksomhet enn Miss Ns synd. :knegg:
Men hvorfor er det OK (altså i betydningen: Ingen kritiserer deg for den risikoen du utsetter barnet for når du gjør det) å sykle med barn? Som sannsynligvis er farligere? Dette voldsomme fokuset på det ene foran det andre syns jeg er ubalansert.
Jeg er enig i et det er ubalansert, men igjen så kan det kanskje ha noe å gjøre med lovlig vs. ulovlig? At usikrede barn i bil derfor blir "verre". :undrer: Jeg er for øvrig helt enig med deg ang. de sykkelvognene. Ikke ti ville hester hadde fått meg ut i trafikken med en slik.
Men poenget mitt er at vi ikke diskuterer sykling med barn, men bilkjøring med usikret unge i baksetet. Jeg kaster meg mer enn gjerne inn i debatter om sykling, men det er mine øyne meningsløst å sette disse to opp mot hverandre. En idiotisk ting oppveier ikke en annen. På den ene siden har vi bilkjøring og de risikoer det medfører, og på den andre siden har vi sykling med barn som passasjer. Disse to har ingen sammenheng og bør vurderes hver for seg. Hadde Miss N skrevet om sin sykkelrute til jobb i stedet, hadde jeg sikkert nok hatt en kommentar til det også.
Husker i våres da vi på grunn av tåpelige misforståelser var i en situasjon der min bil var hjemme uten noen bilseter, mens gubben var utenbys med den andre bilen. Helt tåpelig selvfølgelig, og jeg oppdaget ikke det før jeg skulle kjøre hjem fra jobb. OG var på krykker! Dvs det var utenkelig å sette fra seg bilen hjemme og så humpe seg opp for å hente ungene (ikke helt trygt å krykkehumpe i veibanen med en løpsk halvtannetgammel gærning heller). Fikk ikke tak i de barnehagebekjente som kunne ha hjulpet meg heller, ikke minst fordi det nærmet seg stengetid med stormskritt. Og vår fattige kommunale barnehage har ingen utlånsseter.
Så hva gjør man? Jo, man setter selvfølgelig de to små i baksetet med de vanlige bilselene og sikrer etter beste evne. Og ber storesøster gi beskjed dersom puddingen ikke sitter stille. Og sjekker at barnesikringen på dørene fremdeles er på.
Og kjører museforsiktig de 250 m det er hjem og håper på det beste. Hva annet kunne jeg gjøre? :confused:
Statistikken for 2003 viser at de fleste barn som var involvert i trafikkulykker i 2003 var passasjerer i bil. Så bil - bilkjøring ER i seg selv "det farligeste", samtidig som sykling langs vei også medfører en risiko.
Det har noe med å komme opp i slike situasjoner. Jeg antar at det er forskjell på folk, ettersom jeg er veldig sikkerhetsbevisst. Det har muligens noe med yrket mitt å gjøre, uten at denne kunnskapen gjør meg til et bedre menneske.
Det er vel det uenigheten bunner og grunner i. Du mener at bilsikring er fanatisme, me - not so much. Og det spiller ingen rolle hvilke forhold man kjører i. Skal man ferdes i bil, vel, da sikrer man barna.
Nei, Skremmern. Det er tåeplig. Selvsagt mener jeg ikke at "bilsikring er fanatisme". Djeez. Ok, nå lover jeg meg selv at dette er siste innlegg fra meg i denne debatten.
Men altså: Når man overhodet ikke kan forstå at noen EN gang tar en beslutning om å kjøre dårlig sikret 250 meter i en 30-sone og uten avkjørsler og setter det i sammenheng med ALL bilsikring ALLTID, og trekker inn ulykkesstatistikk som gjelder HELT annen type bilkjøring og dermed er saken knekkende likegyldig, DA mener jeg at man har bikket over i fanatismen, ja.
Mulig jeg har misforstått litt men, det begynte vel med at vi snakket om hva vi gjorde hvis barnet skulle være med en annen hjem fra barnehagen. Og da svarte endel, blandt annet jeg, at hvis vi ikke har et sete tilgjengelig så ville vi takke nei. Det var aldri snakk om å kjøre til Babyshop eller la barnet bli alene i en stengt barnehage (litt usaklig kanskje? :blunke:).
Miss Norway nevnte i et tilfelle tidsklemma, og det fikk hun forståelse for.
Den situasjonen som Guniss beskrev, var et nødstilfelle, hvor valg mulighetene var helt annerledes enn "la barnet være med noen hjem" og "hente det selv". Og da er valget lett for meg. I sånne situasjoner velger jeg bilsete.
To diskusjoner, som går litt på tvers av hverandre med andre ord;
Nødstilfelle kontra hyggelig besøk hos kamerat.
Det kan hende jeg også hadde gjort som Gunnis, faktisk har jeg det, en gang da Storebror var liten. Første og siste gang. Jeg tror de fleste som har opplevd en sånn situasjon, gjør alt de kan for å unngå å måtte ta slike avgjørelser igjen.
Det er DER det perspektivløse kommer inn. Jeg fatter ikke at du kan synes det er nøyaktig like viktig å være 100% sikret i bil når man kjører 100 km/t på E18 og når man flytter bilen 20 cm nærmere veggen i garasjen.
Flaks for meg at det var siste innlegg. Men du, det innblikket du har i fremtiden, kan jeg få låne det? Det er ikke snakk om ufoer og meteorer, det er snakk om hensynsløse, uforsiktige bilister som ferdes på veien i hopetall. Det er snakk om unger som kan løpe ut i veien foran bilen, løse dyr. Lav sol som treffer deg slik at du ikke ser en fotgjenger, litt glatt vegbane i et skyggeparti, en ryggende bil ut fra en avkjørsel, en som skifter kanal på radioen, snakker i mobiltelefon, rusa medtrafikanter ...Lista er lang.
Alt jeg sier er sannsynlig, og det skjer. Men hvis min regel om å alltid sikre barnet forsvarlig er fanatisme, ettersom sjansen for at noe skal skje er lav, hva skal jeg da si om de som ikke sikrer barna og baserer det på korte strekninger og lave fartsoner?
Jo da, det var sånn det begynte. Men jeg fikk inntrykk av at flere mente at det overhodet ikke fantes unnskyldninger for ikke å sikre barnet optimalt, selv i ekstreme tilfeller, og det var det jeg ville sette fingeren på. Derfor synes jeg ikke det var verken usaklig eller utenfor diskusjonen (sånn den hadde utviklet seg). Jeg mente selvsagt heller ikke at barnet skulle sitte igjen i en mørk og tom barnehage alene, det er jo ikke sånn det funker. Hos oss er det i hvert fall sånn at en av personalet blir igjen til barnet blir hentet, og så vanker det en klekkelig overtidsbot på foreldrene når de kommer.
Jeg er enig med Polyanna. Hvis det er risikoen man er mest opptatt av er det helt legitimt å sammenlinge faren ved å kjøre usikret i bil og det å kjøre sikret i sykkel. Og da blir mange av innleggene her litt pussige. Jeg er opptatt av sikkerhet. Men jeg oppfatter (selvfølgelig) ikke meg selv som spesielt fanatisk. Jeg sikrer både meg selv og ungene, men det er mye rutine i det. Jeg tror helt sikkert at det er plasser i Norges land hvor det går helt greit å kjøre uten belte. Hvis man feks kjører i bare 20 km i timen så har man lavere fart i bil enn med sykkel.
Hvis man derimot er opptatt av å være lovlydig er jo det en helt annen sak. Det er jo helt andre prioriteringer og vurderinger. Selv er jeg ikke spesielt lovlydig. Grunnen til at jeg ikke myrder folk ligger mer i moralske forestillinger hos meg enn akkurat straffetekniske vurderinger.
Ett eksempel på ting vi har gjort som er ulovlig, men ikke farlig er at eldste jenta fikk sitte på farens fang mens bilen beveget seg på en parkeringsplass i 5 minutter. Ulovlig - ja. Farlig - nei. Jeg rygger også alltid uten belte, fordi jeg synes det er lettere å se. Alikevel har jeg smeist bilen inn i en betongstolpe. :knegg: Barna var sikret, jeg var usikret. Selvfølgelig ingen skader.
Ja, men det har med helt andre faktorer å gjøre. Statistikken registrer kun de som blir så skadet at de blir telt. Hvis jeg koller på sykkel og får et skrubbsår så telles ikke det. Og i bil kan man få mye, mye, mye verre ulykker enn på sykkel på grunn av farten. I enn front-til-front kollisjon i 100 km/t er det voldsomme krefter i sving. Dette kan du ikke gjenskape på en sykkel (vel, man kan jo bli meid ned av en trailer, men ...). Men her snakker vi ikke om front-til-front kollisjoner i 100 km/t, vi snakker om lav fart i boligstrøk. I tillegg er det flere folk som ferdes i trafikken enn de som sykler. Forhåndstallet må også regnes med hvis man skal sammenligne risikoen. Hvis man hadde 99 personer som syklet med ungene og 1 person som kjørte ville statisikken se helt anderledes ut.
Jeg har også en regel om å alltid sikre barnet forsvarlig, men jeg aksepterer at det av og til skjer ting som gjør at alle ikke kan opptre perfekt i alle situasjoner. Og at jeg selv kan komme opp i en situasjon hvor jeg fraviker mine regler.
Fanatisme er å si "alltid", "aldri" og ikke se at det finnes situasjoner hvor det er umulig å opptre perfekt.
Funksjonen er ikke bare at man kommer høyere opp, men at beltet holdes på plass nede over hofta. Derfor må man ha en pute med et "spor" for å ha beltet i. Et belte som ikke er holdt på plass vil ligge for høyt oppe på barnts mage, over det bløte partiet. Ved en kollisjon vil beltet strammes og gjøre store skader i de myke organene i barnets mage.
Jeg anser meg forresten som tilnærmet fanatisk når det gjelder barn og bilsikring. Jeg skal for å være helt ærlig allikevel innrømme at vi kjørte en gang uten å sikre Lillesøster da hun var baby. Jeg hadde henne i sjalet på magen min, i forsetet, og jeg hadde antakelig ikke bilbeletet på meg (husker ikke helt). Det var et ganske kort stykke, på en liten vei, og vi kjørte sakte. Jeg likte det ikke, men vi vurderte det og bestemte oss for å ta sjansen. Jeg er fullt klar over at vi utsatte henne for en liten risiko, vi kunne møtt biler som råkjørte. Jeg har selv vært med på en liten kollisjon på den veien da jeg var barn, så jeg vet hvor lett det skjer. Lillesøster hadde hylgrått lenge i bilen helt til hun kastet opp, og jeg klarte ikke å plage henne mer. Når jeg leser det jeg skriver, høres det fryktelig uansvarlig ut, men det opplevdes ikke slik der og da. Jeg kommer antakelig ikke til å gjøre noe tilsvarende igjen, jeg bruker ellers alltid å sikre dem selv om jeg skal kjøre bare 100 meter i 30-sone. Noen ganger gjør man ting man ikke hadde trodd at man kom til å gjøre.
Det er vel det som er litt av essensen her.. :nemlig:
ALLE er jo enige i at bilsikring ER viktig, påbudt og noe man skal gjøre.
Men så er det noen av oss som opplever at det oppstår situasjoner som gjør at man ikke følger dette lovverket, men at det ER en forskjell på å gjøre det i korte avstander og i lav fart, enn på motorveien.
Risikoen ER jo der, men den er nok betydelig mindre enn om man skal kjøre en time i 100km/t.
Jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gå an å føre en saklig diskusjon om et tema uten å dra diskusjonen ut i ekstremer.
Nå har jeg lest gjennom diskusjonen en gang til, og jeg finner lite som tyder på at flere mente det overhode ikke fantes unnskyldninger for å sikre barnet optimalt i ekstreme siruasjoner. Det nærmeste en kommer var vel Skremmeren som sa at hun sørget for å aldri havne i slike situasjoner.
Derimot ble de som hevdet at de alltid sikret barna forsvarlig beskyldt for å være fanatiske og "perfekte".
Jeg synes fortsatt ditt eksempel om å kjøre til Baby Shop og la barnet vente i 2 timer er usaklig og urelevant, fordi du ved å bruke slike eksempler legger ord i andres munn. Ingen hadde foreslått noe sånt.
Jeg synes det er usaklig å mene at risikovurdering i ulike situasjoner i ulike trafikkbilder ikke har noe med saken å gjøre. Helt enig med Polyanna og Miss Norway.
Absolutt ikke, men det er usaklig å mene at risikoen ikke varierer etter kjøreforhold, føre, fartsgrense osv. Men det er selvfølgelig ikke usaklig å alltid sikre barna i bil, det er akkurat som å pusse tennene. Jeg kan garantere deg at en kveld med slurv ikke fører til hull i tennene, men jeg pusser tennene hver morgen og kveld alikevel. Bilsikring er jo også et element av vane og det å slippe å vurdere situasjonen hver eneste gang, man bare sikrer seg og barna og dett er dett.
Jeg leste statistikken over sykkelulykker hvor barn under 18 år er involvert også. 261, tror jeg, hvorav to døde.
Og igjen, du kan argumentere deg ihjel om fart og forhold, det spiller ingen rolle. Ungen min, for å bruke det som eksempel, sitter like fastspent i 30-soner, som i 90-soner. Det har ingen ting med fanatisme å gjøre, men sikkerhet, samt det å ikke undervurdere ulykker i lav fart. Å selv om jeg ikke tror at noe fælt kommer til å skje, så sitter ungen like fastspent for det.
Når jeg fester henne i bilen, har jeg en fot i stolen og begge hendene på strammemekanismen. Jeg strammer så hardt at hun ikke klarer å bevege seg, men uten at det gjør vondt, selvfølgelig. Jeg bruker en sånn plastikkdings fra barnesikringen som forhindrer selene å skli ned fra skuldrene. Jeg dobbeltsjekker beltet for snurr og krøll og retter opp disse hvis noen. Dette gjør jeg hver eneste gang jeg skal ut å kjøre, uavhengig av avstand og uavhengig av fartsgrense. Jeg bor i en by, så hastigheten er ikke spesielt høy i utgangspunktet, men det spiller ingen rolle. Ungen min er fortøyd for storm.
Det er INGEN som påstår at risikoen ikke er høyere i en 90-sone, kontra en 30-sone. Halan. Jeg for min del argumenterer for at det er en risiko, selv i lave fartsoner, nettopp fordi man ikke ferdes alene på veien. Jeg bor selv ved en 30-sone, og jeg skal love deg at ikke alle som passerer holder fartsgrensen. Jeg er heller ikke et nervevrak som ser ulykker overalt, men jeg vet at det utenkelige kan inntreffe hvor som helst.
Slik jeg leser det er de fleset her enige om at det finnes situasjoner hvor en er tvunget til å ta vanskelige valg vedr bilsikring, og flere har også sagt at de gjør alt de kan for å unngå dette. Gunnis beskrev en slik situasjon.
Andre situasjoner igjen, som f.eks Miss Norway beskriver, er situasjoner hvor du faktisk har et valg på en helt annen måte. Ta deg litt ekstra tid til å feste et barn som ikke er sammarbeidsvillig, feste barnet selv om det er kort vei hjem og lav fartsgrense. Parkere bilen og gå istedenfor å ta med venner uten bildete. Alle disse eksemplene handler om å ta seg tid (her spiller også tidsklemma inn). Det er disse eksemplene som folk sa seg uenige i, mange ville velge å takke nei, fremfor å ha barnet usikret i bil, uavhengig av trafikkbilde.
Det er i disse eksemplene at risikovurdering i ulike trafikkbilder blir trukket frem. Jeg kan godt forstå det, men jeg velger alikevel å sikre mine barn forskriftsmessig uansett. Derfor er jeg altså fanatisk og usaklig. For å være helt ærlig så klinger "risikovurdering av ulike trafikkbilder" litt som en unnskyldning i mine ører.
Slik jeg ser det er det to måter å gjøre det på; noen sikrer barna i bilen uansett, mens andre ser ann dagsformen på ungene, avstanden som kjøres, fartsgrenen og veiforholdene generelt.
Jeg fikk nærmest hakeslepp av innlegget til him. Huh?, tenkte jeg. Tror hun at vi som fester ungene våre skikkelig, ikke skjønner forskjellen på energien involvert i en 30-sone, kontra en 90-sone?!
Men, jeg skal innrømme at jeg ikke tenker slik til vanlig. Jeg sikrer henne ikke etter egne idéer om forholdene, jeg sikrer henne forskriftsmessig uansett. Så jeg er nok fanatisk og usaklig jeg også.
hehe Nei, det er ikke slik jeg ser det. Som jeg har sagt tidligere så er det en gang at bilen har vært i bevegelse uten at barna har vært sikret. Jeg var også en gang fristet til å rygge to meter (i vår egen oppkjørsel) uten å sikre ungene, men da fikk jeg slik kjeft av storesøster at jeg skrinla det. :fnise: Jeg anså det rett og slett som fåfengt å prøve å forklare henne - femåringen - at det er ikke nødvendig å sikre seg når man kjører 2 meter på egen innkjørsel (ikke bilvei) og hvorfor hun må sikre seg på motorveien i 80 sonen.
Vel, det var en digresjon at jeg ikke orket å prøve å formidle dette til en femåring.
Det jeg prøver å si er at det finnes en mellomting mellom å sikre ungene bestandig og uansett og det å gi seg fullstendig f*** ;)
To meters rygging inne på egen gårdsplass, med usikrede unger, synes jeg er greit, men jeg ser ikke poenget med at ungene skal være i bilen mens dette skjer da - det er vel en annen sak.
To meters rygging, som hadde involvert rygging ut av gårsdplassen, da skulle barna vært sikret. Greit at man har tillitt til egne evner bak rattet, men man vet aldri når det dukker opp noen som ikke har den hele og fulle kontrollen på bilen sin.
Kanskje en annen sak, men allikevel. Hos oss er det faktisk heller slik at vi putter ungene i bilen hvis den ene skal rygge to meter på gårdsplassen, og den andre ikke er tilstede. For å unngå at man rygger over ungene.
Jeg mener ikke at en gir fullstendig f***, jeg mener at i noen tilfeller så er det noen som vurerer situasjonen slik at de mener det ikke er viktig å sikre barnet i bilen basert på risikovurdering av trafikkbildet f.eks.
Men det er jo to måter å forholde seg til det på, enten sikrer man alltid, eller man gjør det ikke. Er vel ingen mellomting der. Hva skulle det være da, sikre litt? :fnis: Du mener at du gjør noe annet fordi du tenker noe annet? Du gjør jo det samme.
OK. Så du mener det hadde vært nødvendig av meg å sikre ungene hvis jeg hadde (fått lov til av storesøster til å) rygge(t) to meter på min egen gårdsplass. Hvorfor? Hva kunne ha skjedd?
Nei, etter at ElinM opplyste meg litt, så ser jeg faktisk at dette er et godt poeng. Men jeg lurer på om dette er en av de tingene som man ikke helt ser, før man har kommet dit at man må tenke i de baner. Snuppa vår er jo ikke akkurat i stand til å løpe i veien for ryggende bil, riktig ennå.
Ja. De eneste gangene jeg rygger er når jeg skal noe, og må snu for å komme meg ut, eller når jeg kommer hjem fra noe, og må rygge meg til. Da er ungen allerede sikret.
Man oppdager ting etterhvert ja. Jeg kan forresten knapt tenke meg noe værre enn å rygge over sin egen unge. Og det hender at slikt skjer. Langt oftere enn at et barn som sitter løst i en bil som rygger to meter omkommer. Tror jeg iallefall.
Men situasjonen må jo være realistisk. Tar du ungen med deg ut i bilen for å rygge to meter, for så å gå inn igjen? Jeg rygger ikke for å rygge, så det blir bare for absurd. Hvis det var slik at jeg måtte ut å flytte bilen fordi den sto i veien for noe, hadde jeg ikke kledd på ungen og dradd henne med meg. Hvis jeg kom fra et sted, så er jo ungen allerede i bilen - sikret.
Seriøst, him, dette blir for dumt. Vi snakker om å ferdes på veien, ikke å rygge to meter på egen gårdsplass. Men jeg sikrer alltid i bil, om det er fordi jeg aldri har hatt behov for å gå ut og rygge to meter, godt mulig.
Hvis ungene var så store at de kunne være ute å leke alene, så hadde jeg bedt den eldste ta de(n) minste med seg bort på trappa, eller noe, hvor jeg kunne se dem.
Og det mener du er sikkert nok? Det skal ikke mer enn en lynkjapp unge og et bittelite øyeblikks uoppmerksomhet til, før ulykken er ute. Hvis du er så fokusert på sikkerhet, burde du tatt høyde for dette også!
Den er realistisk.
Jeg kan godt forklare hele situasjonen for deg hvis du vil. Jeg hadde parkert og løsnet ungene. Så kommer naboen og jeg nødt til å rygge bilen to meter for at vedkommende skulle få parkert. Jeg tenkte da bare å sette meg inn i bilen, rygge to meter og så ta med meg ungene inn i huset.
Kan ikke du bare svare på spørsmålet? Jeg er jo interessert i hva du tenker faren er i denne situasjonen.
Jeg tror jeg er enig med omtrent alle her.
Jeg syns egentlig det er galskap å kjøre med ungene usikret uansett. Jeg har vært vitne til kollisjoner i 30 sonen der vi bodde før, og sannsynligheten for at disse som kolliderte bare skulle en tur på den søndagsåpne butikken er stor. Man kan ikke vite hvordan andre kjører, for det er nok av gærninger på veien, så selv om jeg kjører i 30 er det ikke sikkert at den som treffer meg gjør det samme.
Men: Jeg synder jeg også. Aldri i byen og aldri når vi kjører på vei, men når vi er på campingferie og skal finne oss teltplass (etter å ha kjørt inn på campingplassen) lar jeg ofte guttungen sitte på fanget mitt (i passasjersetet ja, jeg kjører ikke) mens vi leter etter plass å slå opp teltet. Der er fartsgrensen 15 km/t, og jeg anser det faktisk som trygt.
Jeg skjønner ikke dere som sier dere kjører så sakte og forsiktig når ungen ikke er sikret i bilen. Tror dere at dere er de eneste på veien? Har dere fullstendig kontroll på hva de andre gjør, og i hvilken tilstand de er i når de kjører bil?
Huh? Skal jeg rygge lange avstander så er saken en annen, men disse to metrene det var snakk om her, ja, da kan eldre unger passe på mindre unger ved å holde dem f.eks. på trappa eller et annet sted hvor jeg kan se dem. Og selvfølgelig skal ikke trappa være så nærme at ungen kan slite seg løs fra den eldste (sukk) og komme seg under hjulet på et par sekunder.
Hvis en av oss skal et sted og ungen er ute, så er den andre voksne i følge med barnet. Selv om det er snakk om en voksen, så foretrekker jeg å se mannen holde barnet. Da er jeg trygg.
Det er vanskelig å sette seg i inn i alle tenkelige situasjoner dere måtte komme på, som hva hvis dette eller dette eller dette. Jeg liker å tro at jeg "takler" situasjonene jeg er oppi og i følge mine beregninger setter jeg aldri ungens liv i fare ved å ikke gidde å sikre ordentlig fordi avstanden er kort, eller fartsgrensen lav.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
