Jeg synes det høres deilig ut! Men, nå snakker jeg så mye med mennesker i jobbsammenheng (ansatte og kunder) at det å bare kunne gjøre mine egne greier i ro og fred høres nydelig ut! Jeg er av dem som kan la være å svare på tlf også og som fint kan kose meg alene - lenge. Det avgjørende for meg er at jeg vet at alene-tiden er selvvalgt. Hadde den ikke vært det tror jeg kanskje jeg synes det hadde vært betydelig mer stusselig...
Jeg har reist ganske mye alene, helt fra jeg som 15-åring begynte å legge ut på soloturer til datidens svært så fristende reisemål. (Les: København & Amsterdam)
Jeg vil si det kommer an på type reise, hvilken type sted man skal til og hva man har behov for der og da. Og hva man definerer som å "reise alene".
Jeg drar veldig gjerne alene på storbyferie, synes det er nydelig å ikke ta hensyn til andre ønsker enn mine egne og la ting skje mer avslappet og spontant. Og så kan jeg gå i mitt eget tempo.
Drar også gjerne alene på aktivitetsferier, dvs. jeg reise hjemmefra alene, men treffer jo masse andre mennesker som skal bedrive samme aktivitet på reisemålene. Er dette organiserte turer så blir det jo ofte til at man deler rom med en eller flere i utg.punktet ukjente mennesker også. Liker veldig godt denne formen for ferie, blir kjent med folk som deler eget interessefelt. Kom nettopp hjem fra en sånn tur, en 14 dagers fottur i England. Reise over alene, men vandret sammen med en gruppe på 9 stykker. Reiste også alene til frankrike i 2005 for å delta på en tur som fulgte 14 etapper av Tour de France. Fantastisk!
Skal jeg gå tur i fjellet, liker jeg ikke å gå alene. Aner ikke hvorfor, - jeg har ellers ikke noen utpregete sosiale behov, er en ekte INTJ og kan trives i uker uten menneskelig selskap - men det har noe med den gåinga og gjøre. Et behov for å dele, kanskje?
"Syden", strender, soling og slaraffenliv interesserer meg ikke, så sånne steder vil jeg ikke på uansett.
Jeg reiste helt alene til Gran Canaria. Det var fantastisk deilig. Det var sågar første gang jeg var i syden, og det er bare 3 år siden.
Så mitt svar er: Herlig! Fred og ro og ingen som oppfordrer til shopping på ublu tidspunkt. Eller shopping whatsoever
Hvis broder'n fortsatt har planer om å henge på er bæreesel check. :glis:
Ubegrensede midler er heldigvis ikke spesielt nødvendig når jeg ikke er glad i å bruke penger fra før.
Champis? Tja. Hvis mine svært vage drømmer om mulig Møte I Paris slår gjennom, så er jeg game. Men det blir vel heller øl, kjenner jeg meg selv rett. :flau:
Jeg syns tanken på å reise alene høres både fortryllende og litt ensomt ut. For en uke eller to eller tre høres det bare vanvittig deilig og flott ut. For noen måneder tror jeg nok at jeg hadde kjedet meg litt. Jeg er egentlig veldig sosial, men ikke så flink å ta kontakt med fremmede, så jeg hadde nok hatt litt mindre kontakt med folk enn jeg strengt tatt liker hvis jeg skulle vært på tur alene så lenge.
Det er snakk om fem dager. :knegg: Ikke fryktelig lenge, akkurat lenge nok. Får jeg ensomhetspanikk (hvis ikke storebror henger med) får jeg heller prøve meg på litt blafring. Helt platonisk blafring, åff kårs. :blafre:
Altså, når du legger det frem på den måten ser til og med jeg fordelene med å dra alene. Det var ingen som luftet muligheten for blafring i de første innleggene. :det teller ikke når man er i et annet land:
Duh, det har jeg vel fortalt? Det er svææært vagt, jeg tør ikke håpe på en skit før eventuelt litt ute i november, og du kan for eksempel sjekke turnéplanen til et ikke akkurat bittelite band.
Det kunne på et vis ikke falt meg inn, men samtidig høres det utrolig deilig ut!! Jeg er vel typen som ikke går på kino alene heller og slike ting da, men ... Guri, nå fikk jeg mest lyst til å bare hoppe på et fly og reise bort, bare meg!!
Har reist alene en gang (bl.a i Paris) ,møtte andre etter 3-4 dager, men de dagene jeg var alene var helt topp!! Trives i mitt eget selskap (Har en utrolig flott personlighet, så det skulle bare mangle. :knegg:)
Hvorfor ikke? Jeg reiste alene til New York i forrige uke. Men var ikke alene der, da. Hele min nærmeste familie samt svigerfamilien til broren min var der (og forloveren med samboer). :knegg:
Å, men det er jo en helt fin lengde på turen det, du rekker å se masse på den tiden. :jupp: Kom innom ved anledning, så skal du få låne bøker hvis du vil.
Jeg har reist litt alene, og synes det er ganske deilig inntil et visst punkt. Når jeg kommer til det punktet, blir jeg gjerne litt betuttet og fortapt og savner mannen min, som er den ideelle reisekamerat. Jeg er definitivt ikke en som reiser for å bli kjent med nye mennesker.
Jeg er veldig glad i å være alene på transportetapper, forresten. Transatlantisk flight alene? Herlig!
Jepp!
Ok, nå har jeg ikke reist over atlanteren noen gang, men jeg har reist mye alene med fly/buss/tog mellom sør og nord.
Det er rett og slett digg, og jeg ser på det som verdifull meg-tid!
Jeg er et menneske jeg trives bra sammen med ... :D