Poenget er jo ikke at man MÅ dele på det - det finnes selvsagt situasjoner hvor det egner seg best at en gjør begge deler - men at dere sammen er ansvarlig for å finne en løsning. Han kan ikke bare velge seg bort fra det ansvaret, dere må jo diskutere hvordan det skal løses. Dersom han har den overtiden stadig vekk, egner det seg vel greit at han leverer. Kaffen med gutta høres ikke livsnødvendig ut.
Nettopp! Når jeg var student leverte og hentet jeg betydelig oftere enn sambo, jeg hadde tid til det, og sambo måtte jobbe litt ekstra for at hjulene i familien skulle gå rundt. Men da var vi enige om det, det var ikke noe han sa han ikke kunne fordi han ikke hadde lyst.
Det kommer litt an på vaktene mine, jeg har ikke flexitid, men det har mannen (iallefall litt). Han leverer hver 3 dag, jeg leverer de andre. Han pleier som regel å hente, med unntak av den dagen han leverer da er det jeg som henter. Det er sjeldent at en av oss både leverer og henter.
Vi er to foreldre, men jeg leverer og henter. Det er to grunner til det. a) Jeg er en kontrollfreak og vil helst gjøre begge deler og b) mannen jobber til veldig ukurante tidspunkt.
Absolutt, men jeg er fremdeles overbevist om at det er visse ting kvinner oftere følgere opp tettere enn menn. Selv om jeg omgir meg med urbane oppegående mennesker, får jeg dette bekreftet både blant de jeg kjenner... og ikke minst på nett. Jeg vil påstå at det fremdeles er slik i Norge (og vi har kommet langt i dette landet sammenlignet med feks andre europeiske land) at kvinnene er de som tar mest ansvar for logistikk og oppfølging av barn i forhold til barnehage, barnebursdager, at barna har det de trenger av ulltøy, vinterdresser, sko mm. Det finnes selvsagt mange unntak fra denne regelen, og ikke minst i urbane familier hvor foreldrene har høy utdannelse.
Det er mulig det er helt annerledes i din verden, men da har vi en veldig forskjellig erfaring... og jeg må innrømme at jeg fremdeles tror at din erfaring i så fall gjelder et mindretall.
Og jeg har forresten ALDRI hørt en mann uttale noe som dette (beklager at jeg bruker poenget ditt for å underbygge min argumentasjon Blondie. Håper det går greit).
Det stemmer antagelig at det er "oftere". Men det du sa - "hadde han vært kvinne, ville han fått det til" - var i grunnen "det er bare menn som ikke gidder å hente i barnehagen, alle kvinner tar ansvar på en skikkelig måte". Og jeg synes ikke det bare er flisespikking å påpeke at sånne generaliseringer ikke alltid holder (selv om man mener at det "oftere" er sånn eller slik). Dessuten synes jeg det er en uheldig og lite konstruktiv vinkling i forhold til diskusjonen, fordi den bruker og forsterker stereotype oppfatninger av ansvarsbevisste mødre og håpløse fedre.
mannen roooper på meg hvis babyen har bæsja ja.. men da sender jeg et MEGA surt blikk tilbake, så tusler han og babyen på badet:cool: men det er samme ropet hver gang ;)
og ja jeg er samvittighetsfull, og kan vel klandres selv for at situasjonen har blitt sånn kanskje.. og ja jeg er en av de som tenker; skal det bli gjort må jeg gjøre det sjøl ;)
Det ligger mye latskap bak alt som ikke blir gjort eller tatt ansvar for, av den ene eller andre parten. Eksempelvis lar jeg stort sett mannen måke snø, siden han glemmer seg hver gang og gjør det "automatisk". :lat:
Her i gården er det somregel pappaen som leverer OG henter!! :nemlig:
Det har å gjøre med at jeg jobber turnus, men mye kvelds og nattevakter, så for at jeg skal få meg litt søvn passer dette best.
Jeg har ikke så dårlig samvittighet, jeg gjør det meste av alt annet ...
I friperiodene mine hender det jeg leverer for å ha barna litt hjemme på morgenen, men ofte står minstejenta i gangen med skoa på og roper 'baahaag'
Mannen min henter og leverer.
Grunnen til det er at han har fleksibel arbeidstid og jeg jobber turnus.
Dessuten går de i en barnehage som ligger et stykke unna, men den er på mannen min sin vei til jobb. Han kjører bil og det gjør ikke jeg, så om jeg skulle ha levert måtte jeg ha tatt to busser hver vei.
Jeg synes ikke det er komisk at en forelder ikke vil hente, jeg synes det er trist.
Vi deler på henting og levering; én henter og den andre leverer dersom det ikke er overtid ol. I snitt tror jeg nok kanskje Andamannen henter og leverer mer, for jeg har innimellom alt for lange (reisejobb)dager.
Vi deler. Jeg leverer mest, fordi mannen stort sett begynner før barnehagen åpner. Han henter mest, fordi jeg har vanskelig for å avslutte på slutten av dagen når det blir rolig på kontoret.
Vi kjører som regel sammen til jobb, så da er vi begge med på både levering og henting. Jeg jobber i perioder også mye overtid, men dette skjer på kveldstid.
Vi deler på det. Regelen er at han leverer og jeg henter, men min mann reiser en hel del og i tillegg så har han noen ganger møter fra 8 og da blir det vanskelig å rekke for ham (barnehagen åpner 07.30, men vi kan ikke dra derfra før 07.45 så at de rekker å åpne opp).
Vi gjør som de fleste her inne, den som begynner senest leverer og den som slutter tidligst henter. Ofte har vi sluttet likt, og da henter vi begge to.
Men Anneg, har du prøvd å si til ham at du vil dele på hentingen? Ikke som i å spørre om det er greit, men som i at "kjære ektemann, nå som vi begge jobber fullt synes jeg det er på tide at vi får en skikkelig fordeling på hente- og leveringssituasjonen. Siden du er så glad i å drikke kaffe tidlig med gutta er det greit for meg å levere, så kan du heller hente. Skal vi si det slik fra og med mandag?"
Her i huset er det mannen som henter og leverer oftest, fordi han vil ha bilen. Jeg reiser kollektivt, og har dermed en større hentekostnad enn det han har. Nå som jeg er student har det imidlertid jevnet seg mer ut, og jeg har vel ca 30-40 % av hentingen/leveringen.
Som oftest er det mannen som leverer og jeg som henter. Jeg leverer når mannen er bortreist, og det hender at han henter hvis jeg jobber overtid.
Jeg synes levering og henting er hyggelig, i alle fall ikke et ork.
Henting og bringing blir gjort av den av oss som er tidligst ferdig på jobb og som har bilen den dagen. Enkelt og greit. Vi bytter på det meste, ikke fordi vi er hysteriske på at det må være slik, men fordi det er det enkleste for oss. :nemlig:
Jeg blir virkelig matt i kroppen når jeg hører om menn av den typen Anneg beskriver. Har noen venner og bekjente med menn som ikke vil/liker (?) å stå tidlig opp, ikke har lyst til å lage middag osv.... Jeg blir minst like oppgitt over damen som finner seg i slikt som jeg blir over mannen. :rolleyes:
Jøss, kan dere ikke dra fra barnehagen før 7.45 når de åpner 7.30?? Da vil det i praksis si at de ikke åpner ordentlig før 7.45 da, eller er det noe jeg har misforstått?
Hos oss åpner de også 7.30, og da kan man levere og være ute derfra innen 7.31 om man er kjapp.
Jeg leverer og henter hver dag. Jeg begynner på jobb 7.30 og leverer i barnehagen presis 7.30, kommer dermed for seint på jobb hver dag, jobber til 15.30 og henter i barnehagen og sfo på vei hjem. Gubben har fleksitid og sender gutta på skolen kl 8, før han går selv en stund etter. Han jobber ofte sent og går hjem så han er hjemme i 17.30 tida. Han går til jobb hver dag, 40 minutter hver vei og det ville ta han nesten en time om han skulle gå innom barnehagen på vei hjem. Dersom han har bilen en skjelden gang både leverer og henter han.
Den dagen gutta er store nok til å komme seg ut av huset på egenhånd, uten å sloss og med riktig tøy, håper jeg han kan ta sin del av leveringen sånn at jeg av og til kan rekke jobb.
Syns Monsoon seie det einaste riktige her. Eg gjorde nemlig det omvendte, gikk og irriterte meg LENGE. Som eg har lært her inne, hinting må eg gjere på rommet mitt, store jenter lærer seg å seie frå. Lykke til, håper du klare ta tak i dette før det er eit stort irritasjonsmoment for deg.
Jeg tror de færreste bestrider at det fortsatt er slik at kvinner vanligvis har/tar på seg ansvaret for barn og menn har/tar på seg hovedansvar for inntekt, også i Norge. Men vi har alle i oss evnen til omsorg, det tar bare tid å snu godt inngrodde kjønnsroller.
Kvinner vil ikke lengre begrenses av kjønnsstereotyper i arbeidslivet, og jeg tror på lang sikt at menn ikke vil finne seg i å begrenses av kjønnsstereotyper i familielivet. Fortsatt er menn som aktivt uttaler at de opplever den klassiske «mammarollen» som toneangivende for hvordan omsorg og ansvar for barn skal foregå en ytterst marginal gruppe. Det var de kvinnene som krevde like rettigheter i arbeidslivet også en gang.
Jeg er ganske sikker på at noen en gang har argumentert med at de ALDRI hadde hørt en kvinne uttale at hun var kjempeinteressert i matematikk. Det er ikke mye imponerende argumentasjon.
Her er det altid jeg som leverer fordi jeg jobber rett ved siden av barnehagen og begynner tidligt kl 8 og samboeren reiser før barnehagen åpner, ellers så bytter vi på å hente, den som slutter først henter, så tulla er storsett aldri i bhg lenger en 15.30, bortsett fra når samboeren er på nordsjøen og jeg jobber til 16.30, men da går hun opp til meg på jobben
Til nå i januar er det bare mannen som har hentet og levert. I dag var faktisk første dagen jeg var i den nye barnehagen til lillesøster . :flau: Vanligvis deler vi på det.
Det er slik at vi bytter på det, tilfeldig etter hvem det passer best for. Når jeg begynner tidlig leverer han, ellers erdet ofte jeg som leverer og han som henter.
Vi leverer og henter nesten alltid sammen, vi kjører sammen til jobb og har absolutt ikke fleksitid (lærere begge to). Jobbene våre har også akkurat samme arbeidstider og det er dermed ikke mulig at den ene starter tidlig og den andre slutter sent.
Når det er noe ekstra på jobb (foreldremøte, utviklingssamtaler, ettermiddagskurs, osv) henter selvsagt den andre.
Synes det er så koselig å gjøre dette sammen - og ingen av oss vil gå glipp av de koselige stundene i barnehagen!
Er det bare her 4-åringer går alene på besøk eller i barnehagen? Jeg syns det er viktig i forhold til mestringsfølelsen, særlig for min pjokk som er litt stille og beskjeden. Barnehagen syns også det er greit å øve på det, siden man begynner på skolen etterhvert.
Jeg trodde jeg var den overbeskyttende typen, alle de andre i boligfeltet har sluppet barna tidligere enn meg. :humre:
Tror jeg må lage en tråd for å se hvor jeg ligger an på skalaen.
Jeg hadde ikke sendt en fire(eller fem)-åring alene til verken barnehage eller venner. Hadde vennen bodd i nabohuset hadde jeg muligens gjort det, men 100 meter borti gata? Nei! Til barnehagen hadde jeg fulgt barnet uansett.
Her er det jeg som henter og leverer som oftest. Er student og begynner aldri før 8:30 og som oftest ikke før 12. Når jeg begynner tidlig slutter jeg 11:30 så da henter jeg også når kl nærmer seg 14:30-15. Mannen jobber 6:30 - 14:30 for tiden. Han har flexi tid så han kan begynne akkurat når han vil men ønsker veldig å begynne tidlig så han slipper å bruke 1-2 timer ekstra for dagen i kø.
Vi pendler alle 3 og barnehagen ligger nærmest skolen min og nå praksisplassen. For at mannen skal hente må han kjøre i mot køen for å så havne helt bakerst i køen, mens jeg allerede er der. vanskelig å forklare
Så vi får mye mer tid sammen på ettermiddagen ved at jeg leverer og henter frem til sommeren. Når jeg begynner i jobb kommer vi nok til å organisere på en helt annen måte.
Men når jeg enten reiser hjem kl 12 fra skolen eller holder meg hjemme for å holde på med oppgaver så leverer han. Ønsker meg barnehage nærmere hjemme snart, men har ikke lyst å si opp den fantastiske plassen han har heller.
Ikke jeg heller.
Her blir de fleste barna fulgt de par første åra på skolen. Vi bor riktignok i Oslo sentrum, men dette er faktisk første gang jeg hører om en fireåring som går alene til barnehagen noe som helst sted. Akkurat der syns jeg ikke det har noe med mestringsfølelse å gjøre, fordi det kan oppstå mange situasjoner på veien en fireåring ikke kan mestre. Og ikke burde forventes å mestre. Skolegang er tross alt halvannet år unna, så øvingbehovet ser jeg ikke.
Jeg skjønner selvsagt at det finnes typ lukkede, bilfrie boligfelt/bygårder hvor det er mer OK å gå alene til kompiser fra tidligere alder enn her vi bor.
Men hvis barnehagen ligger midt i dette boligområdet hvor venner løper fritt omkring? Skal ingen fireåringer forventes å mestre dette fordi du ikke syns din unge er klar for det?
Jeg ville ikke sendt min fireåring til barnehagen alene her vi bor, heller ikke til venner, men jeg syns det blir for bastant å si at dette mestrer ingen fireåringer. Jeg kan godt forstå at enkelte modne fireåringer mestrer dette tidligere enn andre når forholdene er lagt til rette for det.
Svigermor sendte mannens storebror alene i svømmehallen da han var fem. Han gikk til og fra på gangstier, skiftet og svømte selv. Dette var i 1975 :himle: Ville aldri gjort det selv, men unger er forskjellige, foreldre stiller forskjellige krav til ungene sine og samfunn/steder er forskjellig.
Det sa jeg ikke heller, jeg sa at det kan oppstå situasjoner en ikke kan forvente at en fireåring skal mestre.
Hvis du leste hele innlegget du quotet så sier jeg at jeg ser at det er forskjell på boligområder.
Selv om fireåringen kan lese og skrive når han er to og er ellers veldig oppegående og flink kan det oppstå situasjoner de ikke har vært ute for enda, de har tross alt bare fire år på baken og erfaringsgrunnlaget er ikke akkurat å skryte av.
Hvilke situasjoner ser du egentlig for deg? På 100 meter innenfor et boligområde der de flyr fritt mellom husene fra før, hun kan muligens se barnehagen fra huset sitt, og de ansatte møter barnet.
Jeg kan ikke svare for glitter, og jeg er ikke en som står bak gardina og speider etter skumlinger heller, men jeg synes det er unødvendig å sende barnet alene til barnehagen. Jeg synes også det vitner om latskap. :ærlig: Jeg følger, gir og får beskjeder fra barnehagen, henger opp sekken og minner henne om å legge matboksen i kjøleskapet. Videre får jeg høre hva planen for dagen er, samtidig som det klemmes og vinkes. Jeg liker å vise at jeg er engasjert i ungens hverdag. Jeg tror at sannsynligheten for at noe skal skje hvis barnet går alene er forsvinnende liten, men jeg liker likevel å slippe bekymringer jeg slettes ikke behøver å ha.
Ja, men det er deg, og klemmer og vinker kan man ta hjemme, og planer og prat og sjekk av klær kan man ta ved henting. Så i bunn og grunn er det selvfølgelig opp til enhver hva man føler seg komfortabel med, men jeg reagerer ikke på at noen bor sånn til at dette er trygt og at barnet selv synes det er ok. Jeg ser på mine to, eldste har alltid vokst på sånt som å mestre ting alene, mens hun minste har ikke det samme behovet i samme alder.
Da påstår jeg at overbeskyttende foreldre kan føre til barn som er innesluttede og har dårlig selvtillit. Det kan jo tenkes at de som slipper ungene "fri" tidligere faktisk gjør dette gjennomtenkt, ikke bare på grunn av latskap.
Ting kan jo skje overalt, på lyse dagen. Man har vel ingen garantier for det? :husker Theresesaken: Spørsmålet er vel om man står bedre rustet ved en slik eventuell situasjon når man er 4 enn når man er 8, og om frykten for dette skal styre om en moden fireåring skal få gjøre det samme som kameratene.
Jeg er egentlig glad for at det ikke er lov til å sende barna alene i barnehagen vår. Selv om de fleste foreldre er oppegående så finnes det foreldre som i stor grad ville utnyttet dette systemet.
Det er da flere trafikksituasjoner og situasjoner som involverer andre mennesker som kan oppstå som selvfølgelig en gjennomsnittlig åtteåring kan håndtere bedre enn en gjennomsnittlig fireåring. Hvis det ikke kan skje noe ute, så kan vi jo egentlig sende barna ut alene fra de kan gå, siden det ikke gjør noen forskjell?
Og som jeg allerede har sagt, selvfølgelig er det forskjell på boligområder. Når det kommer til levering i barnehagen var jeg ikke engang klar over at det var lov å sende ungene alene. Ellers er jeg enig med Skremmern.
Jeg er litt lat, det er nok sant, men det er langt fra grunnen til at gutten min går til barnehagen alene innimellom. Han syns det er greit, barnehagen syns det er greit og jeg syns det er greit når minstemann sover eller er syk.
Han krysser veien med det samme han går ut av utkjørselen vår, går 50 meter på fortauet, 50 meter med gangvei og han er på barnehagen. De 4-åringene jeg kjenner, mestrer dette utmerket. Han går dessuten bare to dager i uka, så han gjør dette 2-3 ganger i måneden. No big deal.
Jeg er kanskje litt farget av å ha en overhysterisk mamma, og har lovt meg selv at jeg ikke skal bli slik.
Så, f.eks. når storesøster ikke kommer hjem fra skolen, så må jeg skyve bort alle katastrofetankene som kommer om ulykker, kidnappinger og slikt. Det mest naturlige er at hun leker på skoleområdet, er blitt med noen venner hjem, eller somler og leker på skoleveien.
Som barnehageansatt så syns jeg faktisk det er litt rart at barnehagen syns det er greit. I vår barnehage gjelder faktisk ikke forsikringen som barnehagen har(den gjelder også når barna er på tur til barnehage og hjem fra barnehage) dersom barna ikke blir fulgt inn. Vi har faktisk såpass strenge regler at barna SKAL bli fulgt helt inn i barnehagen og foreldrene skal sørge for at noen av personalet har fått med seg at barnet er kommet.
Det har ikke vært ok/lov å sende barna alene til barnehagen i noen av de barnehagene jeg har jobbet.
Dette syns jeg var i overkant strengt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vår voksne ansvarlige 13-åring ikke skulle få hente 4-åringen. Hun greier da ut med han helt fint både i garderoben og på den 500 meter lange veien hjem.
Ang. forsikring vet jeg ingenting om. Det er ikke noe jeg har tenkt over heller. Men det er jo et viktig poeng. Skal høre med de om det.
I vår barnehage har de som gått siste året ofte gått hjem alene etter avtale med foreldre/barnehage, for å øve seg til skolestart. Dette har vært vanlig i flere år. Men det er jo korte avstander det er snakk om. Men, det spiller jo ingen rolle i forhold til forsikringa. Nei, jeg får høre med de. :)
8-åringen min har ved to anledninger etter avtale tatt med seg lillebror (6 år) fra barnehagen på vei hjem fra skolen. Da har jeg gått i mot dem og møtt dem på halvveien. Hadde lillebror vært født 11 dager tidligere hadde han vært halvveis i første klasse, og ingen hadde vel stusset på det om han da gikk sammen med storesøster hjem fra skolen?
Det var da veldig strengt. Hos oss får søsken hente sålenge vi har fått beskjed om det. (Det holder at vi får beskjed om at søsken har lov til å hente, vi trenger ikke beskjed hver gang, nei.)
Akkurat nå har vi to biler, så da deler vi på det. En henter og en leverer.
Jeg har det veldig fritt mtp. arbeidstid, så om det kniper så er det jeg som går tidlig fra jobb.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.