Nei, vi har ikke ofte barnevakt. Svigers bor på andre siden av kloden, så vi har bare moder'n å spørre. Vi har hatt helt barnefri en helg på 4 år, en natt et par ganger. Moder'n hadde stilt opp mer om vi spurte, men barna er tett i alder og ganske så krevende sammen. Har ikke samvittighet til å spørre mer enn ytterst nødvendig. De er der noen timer nå og da, samt at lillebror er der på overnatting innmellom. Jeg synes det er vanskelig å skulle spørre venner, vi fikk barn på samme tid, så alle er mer enn godt nok fornøyd med sine egne barn. Søsteren min har en ettåring, men når barna blir eldre, ser jeg for meg større muligheter til bytte på å være barnevakt for hverandre.
Nei. Mamma passet begge sist en helg i mai. Ellers har hun vært her og passet de etpar kvelder når jeg har trent og gubben ikke har kommet hjem enda. Hun bor 3 mil unna.
FArmor passet lillebror i 3,5 time i dag for at jeg skulle gjøre noe dugnadsjobb og storebror skulle få stå slalom med pappan. Ellers er det svært sjelden hun passer. Hun bor i samme hus som oss.
Vi er dårlige på å spørre om pass. Tilpasser oss sånn at vi alle er sammen eller deler oss i to.. Jeg og gubben gjør aldri noe sammen uten barn.
Nei. Mine foreldre vil gjerne passe ungene, men vi er rett og slett ikke flinke nok til å bruke dem. Svigers vil helst ikke passe begge to, i hvertfall ikke før lillemann har sluttet med bleiene. Det er meget sjelden at jeg og sambo gjør noe sammen uten barn.
Vi har god tilgang på barnevakt, men det blir (desverre) sjelden brukt. Mannen og jeg er stort sett aldri på noe alene, en av oss er hjemme med ungene. Jeg har planer om å bruke barnevakt litt oftere nå, 2009 skal bli året hvor jeg prioriterer meg selv litt, så når gubben er så mye borte som han er, skal mor ha barnevakt, og trene litt!
Nei, det har vi ikke. Skulle gjerne hatt mer, men det er av den grunn at vi pga. snuppa sine dårlige lunger har vært nesten helt isolert i snart ett år. Noe man blir GAL av! :wacko:
Så jo, det hadde vært deilig og hatt litt hjelp den tiden som har vært og de nærmeste månedene, slik at man litt lettere kunne handlet osv. Ikke det at vi ikke har klart oss altså, men.. :p
Både ja og nei. Svigermor har gutta et par timer hver onsdag sånn at jeg og mannen får trent sammen. Ellers kan vi egentlig får barnevakt så ofte vi vil, men vi benytter oss sjeldent av det.
Det er jo en fin løsning, jeg har det på same måte med min exmann. Gutten vår er 13 år så han klarer seg fint alene sammen med en kompis, men overnatte alene, det får han ikke.
Jeg har ny sammbo, vi har en datter på 15 mnd. Ikke mye barnevakt, men det er vel heller vårt valg for det er mange som har lyst. De terger oss egentlig litt, "vi får jo ikke passe, for dere stoler vel ikke på oss" det er det bestemor sier. Men vi koser oss veldig. Vi har jo hatt barnevakt selvfølgelig, men det er snakk om en time eller to + 2 overnatten (men vi henter TIDLIG):)
Ja, vi har ofte barnevakt og har alltid hatt det. Vi har stor tilgang på barnevakter og nå avtaler Vesla selv at hun skal sove hos tante og mormor og overalt. De to neste helgene skal hun sove borte uten at vi har bedt noen om barnevakt, men fordi begge tantene syns det var lenge siden sist overnatting.
Hun har også en oldemor, en kusine og en fetter som gjerne sitter hos henne på kveldstid både i uka og kvelden, i tillegg til at mine foreldre passer henne ganske ofte hvis vi trenger barnevakt. Mamma stiller også veldig ofte opp hvis hun er syk og må være hjemme fra skolen.
Jeg føler meg veldig heldig og priviligert som har så mye familie som mer enn gjerne stiller opp for oss og Vesla.
Vi har sjelden barnevakt. Kanskje 5 ganger i året eller noe slikt? Og da har det bare vært noen timer. Til helgen skal sønnen vår på 2 år og et halvt år sove borte hos andre alene for første gang og jeg gleder meg sånn at jeg er litt usikker på om jeg kommer til å hente ham igjen. :lykkelig:
Ikke så ofte, ettersom besteforeldre bor to timers kjøring unna. Våre søsken har aldri tenkt tanken på å stille opp engang.
Men, vi skal vel egentlig ikke klage, for vi har fått barnepass flere helger det siste året, tydeligvis litt lettere når minste har blitt litt mer selvhjulpen. Mine foreldre er også ofte på helgebesøk, men ellers kjører vi ungene nedover (vi skal som regel lenger bort når vi først har barnevakt.. ). Men før i fjor vår hadde vi knapt barnevakt siden vi flyttet hit for litt over tre år siden.
Etter å ha hatt besteforeldrene i nærheten frem til vi flyttet, merket man hvilken luksus barnevakt er. Så jeg skal ærlig innrømme at jeg noen ganger savner det litt i hverdagen. Bare det å hente unger i barnehagen og så spise middag hos mamma og pappa, gir utrolig mye avlastning når man har hendene fulle hjemme..
Denne våren har vi barnevakt to uker hver måned. Ellers er vel en løs avtale at besteforeldrene henter ham i barnehagen annenhver fredag, og at han sover der til lørdag.
Poden overnatter hos Heikofamilien innimellom, det har han gjort siden han og Hedda var ... tre? Hun (og nå også Tilde) overnatter hos oss også iblant. Det er både fordi ungene synes det er hyggelig og fordi de/vi voksne setter pris på en kveld og morgen uten barn. Vi er også av og til barnevakt noen timer på kveldstid for hverandres barn. Et par ganger har andre venner passet Poden ved behov.
Foreldrene våre bor langt unna, men når de er på besøk (mine foreldre en gang eller to i året, svigers noe oftere), er de alltid barnevakt så mye vi vil. Vi har også kunnet reise bort flere ganger og latt besteforeldrene komme hit for å passe Poden, eller han har vært hos dem alene. Vi vet at vi er priviligerte som har besteforeldre som har tid, lyst og anledning til å gjøre slikt.
Vi har aldri hatt betalt barnevakt, men her om dagen plukket jeg med meg en lapp fra oppslagstavlen på Podens skole - en sekstenåring tilbød barnevakttjenester. Mannen og jeg kunne godt tenke oss å gå sammen på konsert litt oftere enn vi gjør, og da kunne noe sånt være greit.
Vi har ikke hatt ofte barnevakt tidligere, da barna var mindre, men etter at de ble så store at de kunne overnatte hos venner/venninner har vi oftere "barnefri" enn før.
Svigers stiller opp når vi spør, og storebror på 15 er også flink til å passe søstrene sine.
Vi har aldri opplevd hjelp i hverdagen i form av henting i barnehage o.l, vi har stort sett hatt barnevakt når vi har vært på julebord, i bursdager og på andre fester. De sister 6 årene har vi "spart opp" barnevakttid og reist bort uten barn. Vi har vært langhelger til storbyer (3 ganger) og 3 ganger i syden uten barn.
Har ikke veldig ofte barnevakt nei.
Mine foreldre stiller alltid opp hvis det er noe, men jeg skulle veldig gjerne ønsket meg at de tilbød seg noen ganger. Det er vel det det skorter på her.
Jeg hadde ramlet av kloden hvis mine foreldre hadde ringt og sagt noe slikt som: " Skal vi passe ungene en ettermiddag/kveld så dere kan gå på kino?"
Ellers hender det at ungene er på overnatting hos venner, men da gjerne en og en, ikke begge samtidig.
Barnefri en hel helg har vi ikke hatt på 6 år tror jeg.
Har ikke så ofte barnevakt nei, mine foreldre bor 50 mil unna og mannens foreldre 8bor 30 min unna) er alltid så slitne å alt er ett ork. Vi har heldigvis en tante som som stiller opp når vi trenger det stort sett og jeg har også en avtale med en venninne om at vi innimellom har hverandres barn på overnatting.
Helt enig med deg. Jeg syntes vi skal være takknemmelig for den hjelp vi får og ikke klage. Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så! :nemlig:
Vi har ingen familie i nærheten (100 og 80 mil til besteforeldre), så det med barnevakt begrenser seg veldig. Har ei dame over oss som av og til kommer ned, men da må vi legge barna først og komme hjem før midnatt. 6-10 ganger i året blir det nok.
Nei, vi har aldri hjelp av besteforeldre. Brødrene mine kan stille opp når det er krise eller noe ekstraordinært, men det betyr i praksis kanskje én eller to ganger i året. I det siste har vi fått kontakt med noen jenter som vi har hatt som barnevakter, men ei av dem var ikke helt hederlig, så det var helbom, men vi har to andre alternativer igjen heldigvis. Jeg synes egentlig det er greit å betale barnevakter, så slipper jeg å stå i gjeld til noen.
Så hvis man er heldige å ha familie som er kjempeglad for å være sammen ungene, og gjerne stiller som barnevakt hvis det er noe, da tar man ikke ansvar for ungene sine, mener du?
Jeg syns faktisk at om foreldrene har behov for det og tar imot alenetid, så vitner det definitivt om ansvarsfullhet. Jeg har også behov for å være uten barn innimellom, men det skjer jo ikke og pokker heller så lei jeg kan være av ungene innimellom. Jeg blir definitivt en bedre mor av en helg eller en uke fri innimellom. Så det kan absolutt være toppen av ansvar å sette ungene bort iblant.
Moren min er vel her 4-5 gang i året. Svigermor er her 2-3 ganger. Vi er nordpå 1-2 ganger. Når vi har besøk eller vi er der så kan vi benytte oss av barnevakt, og det gjør vi - når vi ikke har baby som vil ha pupp. Vi må benytte sjansen når den er der. Jeg og mannen er veldig glad i å gå ut på byen (og ta'n helt ut) når vi har barnevakt vi stoler på. Synes ike det er så sjeldent egentlig, at vi kan gjøre noe sammen.
Klart man gjør. Jeg må jo ha barnevakt jeg også.Men det er ikke ofte, men noen syter for mye syntes jeg da.
Nei det gjør jeg ikke. Men noen har mer barnevakt enn de burde, og da tenker jeg ikke på når det er snakk om pass fordi foreldre er på jobb. Forstå meg riktig:)
Klart det, det er jo bra for forholdet også det...
Jeg vet ikke om det er det som har skjedd her jeg, men når man er fersk så er det lett å komme med utsagn som bunner i ting man har opplevd RL. Om man ikke presiserer det, så blir innlegget oppfattet som et innlegg i debatten altså, og da får man ikke med seg konteksten, og jeg kan nesten garantere misforståelser.
Du skrev "Det er faktisk vi foreldre som har valgt å satt barna til verden. Så da får vi jaggu ta annsvar, så det så!" og det er lett å tolke som at du mener at folk som bruker barnevakt er uansvarlige. Om du i stedet har noen spesielle folk i tankene, så blir dette helt feil.
.. så lurer jeg på hva du egentlig mener. Er det bare greit å ha barnevakt når man har det i forbindelse med jobb, men ikke hvis man vil på byen/kino/fest?
Skal man rangere noe her og gå strupen på hverandre :knegg:, så må det da være mer "ansvarsløst" å bruke besteforeldre som barnevakt når man skal på jobb (noe man ofte skal), enn at man en gang i blant går ut på fest. Det første er jo en del av daglig livsførsel, mens det andre er noe mer tilfeldig og som kan tas litt ut fra når det passer den ene eller andre parten.
Jeg er rørende enig med Sitron her altså.
Mannen og jeg har alltid vært Kjærester med stort behov for å gjøre ting sammen, og vi merker det godt når dagene blir hektiske og alt dreier seg om barn, jobb og Midnattsrock.
Tiden vi får sammen uten barn er uvurderlig, styrker oss som par og gir oss ny energi til å være Foreldre med fokus på barnet og kvalitetstid sammen med ham.
Jeg synes ikke det å ha barnevakt er ansvarsløst i utgangspunktet. Men om man skulle rangere det i forhold til andre ting, så blir man mer avhengig av sine foreldre i en slik situasjon enn f.eks. om man skal på fest en sjelden gang. Da tenker jeg på å "klare seg selv", som noen påpekte tidligere i tråden. Hva som er viktig i livet blir jo en annen sak, og livssituasjon en tredje.
Er man alene og jobber nattevakt så må man jo støtte seg til noen andre, men da blir det vel mer i ordnede forhold vil jeg anta. Man pålegger jo ikke foreldrene en slik varig oppgave om de i utgangspunktet ikke har kapasitet til det.
Noen har heller ikke foreldre eller foreldre nært. De må også organisere livet sitt på en måte.
Vi har ikke ofte barnevakt, men det hender. Vi er heldige og har både min mor og Løvemannens foreldre i nærheten. Vi klarer som regel å få 1-2 'alenehelger' i året, samt en kveld i ny og ne;)
Det er definitivt ikke ordnede forhold. Jeg er alene og må noen ganger jobbe utenom barnehageåpningstider, og noen ganger kommer det ganske brått på. Hadde jeg ikke hatt et familienettverk som stiller opp (og som ønsker å stille opp) hadde jeg ikke kunnet hatt den jobben jeg har.
Jeg synes kanskje du uttaler deg litt bastant uten å se at det er like mange livssituasjoner der ute som det er liv.
Nei jeg har vel ikke sagt noe som helst om dette. Jeg sa bare at hvis man skulle rangere barnevaktbruk så behøver ikke det å dra på fest være mer "ansvarsløst" enn å dra på jobb. Den kom vel litt an på hvor anhengig man er av motparten i livet sitt, noe som igjen avhenger av alt mulig. Det var mer rettet mot de som dømmer alt nord og ned.
Må si meg enig i Sessa egentlig.
Jeg kjenner flere jeg, som har barnevakt i hytt å vær, slik at barna kjenner besteforeldrene nesten bedre enn sine egne foreldre.
Men å ha barnevakt er en fin ting for både forhold, og "personlig" pleie!
Vi er for øvrig ganske priviligerte, tror jeg. Veslemor sover borte hos besteforeldre og venner 1-2 ganger i måneden, og passes noen timer nå og da av mine foreldre + venner. I tillegg hjelper de til hvis jeg er ute og reiser i jobb etc. (2-3 ganger i året). Besteforeldrene passer også gjerne en langhelg.
Mine foreldre bor 10 minutter unna, mens svigers bor 45 minutter avgårde. Snuppa, som er enebarn, har også ei tante i Trondheim (50 mil).
Jeg syns jo at "barnevakt" kan være et litt misvisende begrep for barnets samvær med venner og familie. Selv er jeg oppvokst med tett kontakt med besteforeldre og kan ikke se annet enn at det har gitt meg positive opplevelser og store kunnskaper og førstehåndsopplysninger om en svunnen tid. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at venner og familie tilbyr min vesle jente det samme som jeg fikk da jeg var liten, og at de har stor interesse for å delta i livet hennes. At familiens samvær med Vesla avlaster oss syns jeg bare er en positiv bonus. Jeg tror ikke det finnes et menneske i min omgangskrets som tenker at jeg er mindre ansvarsfull selv om jeg har rimelig ubegrenset tilgang til barnevakt og benytter meg av det. Jeg er fullstendig inneforstått med at mitt barn er mitt ansvar, og når hun har så mange flotte mennesker rundt seg som er interessert i henne, så ser jeg det en del av det ansvaret å legge til rette for at hun blir godt kjent med dem og tilbringer alenetid med dem.
Det er en stor bonus å føle at det finnes mange som er glad i en og føler omsorg for en. Det er fint å vite at det finnes mange mennesker i livet mitt og i Veslas liv som vi virkelig kan regne med stiller opp i tykt og tynt.
Enig. Jeg tenker mer på barnevakt som en tjeneste man benytter seg av fordi man skal et eller annet. At besteforeldre, tanter, onkler og evt andre i nærmeste omgangskrets stiller opp er jo noe helt annet syns jeg. Tanteskatten min har i mange år hatt en fast dag hos besteforeldrene, jeg ser ikke på det som at besteforeldrene er barnevakt, dette er jo et ønske fra barnet og besteforeldrene selv. Samtidig får jo selvsagt foreldrene et avbrekk.
Vi har sjeldent barnevakt. Foreldrene våre bor i utlandet/på andre siden av landet og broren min er litt opptatt med ny familie. ;) Sist vi hadde barnevakt plasserte vi to av barna hos en nabo og sistemann hos en annen nabo. Det gikk jo greit.
Tja. Vi har vel i grunn barnevakt ganske ofte nå som vi har flyttt nærmere familiene våre. I gjennomsnitt har vi vel overnattingsbarnevakt drøye 1 helg/gang i mnd. Og en ettermiddag dann og vann. Var ikke så mye da vi bodde et par timer unna alle besteforeldrene, for da ble det mye mer organisering og det skulle på en måte litt mer til før vi tydde til barnevakt.
Foreløpig er ikke barna borte hos venner, men det har jo med å gjøre at de bare er 1 og 3 år. :knegg: Har ei venninne som sier at jeg bare må spørre henne om det skulle være noe, men har foreløpig ikke hatt behov for det. Vet ikke om jeg hadde spurt om jeg hadde hatt behov heller, for hun er veldig mye sliten, så setter veldig stor pris på at hun tilbyr seg.
.jpg)
.jpg)
