Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har ikke sett programmet, men så en del av gårsdagens episode, og den var jo rent vakker! :rørt: Menn som har valgt, eller det har blitt sånn når man skal ha råd til å ha mor hjemme (?), å jobbe mye og ta liten del hjemme. Og som får bli kjent med ungene sine på en helt ny måte når det plutselig er de som må ta dem på butikken og handle nye truser, finne ut hvilke klær de liker, prate med guttungen som er sint på seg selv for å ha gjort i buksa, finne ut hvilken bursdagskake jenta vil ha, og ta på seg prosjektet med å bygge prinsesseslottskake og sjørøverskute - og oppleve lykken hos barnet som får AKKURAT sånn kake som bestilt. :rørt:
Man vet jo gjerne ikke hva man går glipp av før man faktisk opplever det, og disse mennene har fått oppleve hva de har gått glipp av. Det er fint å se.
Og så viser de at det faktisk ikke bare er kvinner som "får" noe ved likestilling. Menn får også noe. Masse. De får virkelig tid og samvær med ungene sine. Ikke bare gjennom å leke og legge, men gjennom den kontakten og kunnskapen du får ved å bidra på alle de andre tingene også. Bake yndlingskaka. Vite hva som er yndlingskjolen.
Jeg ble rent imponert over konditorpappaen, jeg! Han hadde aldri bakt før, og kløna til førsteforsøket på smørkrem temmelig grundig (smelta smør :knegg: ), men jammen ble det ikke to utrolig flotte kaker utav det! Nesten rørende, synes jeg. :jupp:
Ble forresten litt imponert over hele holdningen hans i går. Tror han har fått øynene opp for hva kona har å gjøre når hun er hjemme, og at det slettes ikke er barebare.
Tror hun kan vente seg mer hjelp av ektefellen i fremtiden etter dette.
Ja, det var så åpenbart at han ikke hadde gjort det før - og resultet ble utrolig bra. At han i det hele tatt tok fatt på det prosjektet er jeg imponert over. Og glad mine barn hadde lagt seg, for det er ikke sånne kaker her i gården. Kanskje fordi det stort sett er mor som baker.
Han står jo i fare for å bli permanent konditor i den familien etter dette.
Jeg er så enig med deg. Hva er det der med at fedrene skal hjelpe til hjemme? Er det ikke en like stor selvfølge at fedrene bidrar til praktiske ting, og ikke minst får muligheten til å oppleve barna sine på den måten du beskriver i det forrige innlegget ditt?
Jeg gleder meg på mannens vegne til han har pappapermen sin, til han får være med barna uten at jeg blander meg, eller rettere sagt styrer skuta, og han bare får følelsen av at han hjelper til.
Jeg syns hele programmet er pinlig. Vise at mennene duger??? :rister på hodet:
Er nødvendigvis de mammaene som dro Supermødre?
De setter seg selv i høysetet, himler over mennene sine. De skal være glad de ikke blir forlatt for godt av mennene sine med den attituden der.
Jeg ble vanvittig imponert. Jeg hadde tenkt til å bake de to kakene til snuppas bursdag, men fikk det ikke til. Og jeg har bakt MYE før. Nå skal det sies at mannen havnet på sykehus tre dager før snuppas bursdag i år, så i tillegg til to helt små barn (som gjør det motsatte av å hjelpe til) og stadige besøk på sykehuset så ga jeg det ikke et ordentlig forsøk. Men jeg er nesegrus av beundring for ham som faktisk klarte det!
Jeg er også helt utrolig imponert av han kake-pappaen der. Jeg hadde aldri, aldri greid å lage en sånn (langt mindre to!) kake. Jeg tror ikke engang jeg hadde giddet å prøve.
lett underholdning, men skremende at mennene kan SÅ lite om hus, hjem og unger!
hadde min mann vært så inkompetent, ville jeg aldri ha slått meg til ro med han.
en mann i mine øyne, hjelper til like mye hjemme og med unger som en mamma gjør.
det skal ikke være forskjell!
Nei, og det er vel det mange av oss syns er trist og rart. At mange ofrer fars mulighet til å være pappa, for at man skal ha råd til at mor skal være hjemme.
Det er jo egentlig ikke på den måten her da. Far er fisker, mor jobber i barnehage. Far er mye borte, mor steller hjemme i tillegg til jobb. (Jeg skjønner livet deres, ikke at jeg lever det samme. Min mann tar del hjemme, men han har en jobb som tilsier at han kan det. Heldige oss.)
Det er jo ganske klart snakk om prioriteringer. Jeg har valgt å finne en mann som kan være tilstede for barna sine. Selv om han har en ganske så ålreit jobb.
Mannen koser seg med denne serien. Det hender jo at jeg sukker og stønner litt over hans bidrag i heimen, men når vi ser på den serien så ser jeg jo hvor mye han faktisk gjør sammenlignet med en del andre. Han vet hvilke klær ungene liker og han kan sette på vaskemaskinen.
Ja, akkurat det der kjente jeg også på nå ...ble litt provosert nesten; det er da pokka ikke lekene på en hylle eller én "jumper" i feil skuff som betyr noe!!!
Det betyr vel ganske mye dersom du baserer selvbildet ditt på at "dette er vanskelige greier. Dette er det bare JEG som kan. Mannen min, stakkar, han finner ikke frem og tilbake på en vaskebøtte! Det er bra at har MEG!"
Jeg syns det var helt forferdelig med han lille Sander.. stakkars stakkars liten. Hadde jeg hatt et barn som var så knyttet til meg så hadde jeg aldri dratt vekk så lenge og latt et kamerateam ta over hjemme.. tydelig at han ble sterkt preget av det..
Jeg er ikke uenig i det dere skriver, men alle har vel noen mindre sjarmerende sider, og jeg skal vedde på at TV2 vet å bruke det for alt det er verdt.
Det er klart, men denne omtalte dama er ganske så over the top. Min mann ubrøt: "Gud, jeg er glad jeg ikke er gift med henne!" Det tok jeg som et kompliment. :knegg:
Men altså, han ble ikke overlatt til naboen. Det var faren han var sammen med og de ser da ut til å ha hatt det veldig så fint. Kommentaren til faren i etterkant, om at mødre automatisk har bedre bonding med barna gjorde meg bare lettere oppgitt. Det kommer jo selvsagt an på hvem som tilbringer mest tid med nevnte barn.
Dette Husøy-samfunnet er jo ganske så spesielt, der mange av fedrene er mye på sjøen, og dette vet selvsagt TV2 å spille på. Jeg er overbevist om at en lignende serie fra en storby ville hatt betydelig dårligere underholdningsverdi.
Klart at TV2 har valgt ut de personene som det ble mest underholdning av. Så jo f.eks. i går da de kom tilbake, der var det mange folk vi ikke har sett noe til på TV. Noen har kanskje ikke ønsket det, men det er sikkert også en god del helt vanlige familier som det ikke ble nok underholdning av å vise på TV.
Når det gjelder lille Sander mener jeg at han utviste en helt normal reaksjon. Han var åpenbart svært nært knyttet både til mor og til far, og det ble rett og slett for store følelser for en liten gutt. Han ble glad for at hun kom, samtidig så ville han ikke slippe faren. Han var nok litt for liten til å skjønne hvor moren har vært, og at hun skulle komme tilbake akkurat da.
Har selv opplevd et av mine barn bli fullstendig satt ut da pappan hadde vært bortreist i nesten to uker. Jeg hadde forberedt henne på at nå kommer pappa snart - men da han kom ble hun både sint og glad og trist på en gang. Det var sterkt. Men det tok ikke mange minuttene før hun hang rundt halsen hans igjen.
Tror at såpass små barn har dårlig tidsbegrep, og dårlig forestillingsevne, og at det er årsaken til at det blir vanskelig å forholde seg til at en omsorgsperson man er nært knyttet til liksom bare forsvinner. Når den da dukker opp igjen blir ungen påmint at forelderen har vært borte.
Jeg tror faren har rett i at det er lettere for mødre å få tilknytning til barna mens de er små. Nettopp fordi at det er mødre som har lengst permisjon, mødre som ammer, mødre som har vært gravide, og så videre.
absolutt ikke noe å si på det, for det er verdifull tid sammen med pappaen det der.. men du så jo hvordan gutten har slitt med dette. med tisse og bæsjeuhell, ikke ville sove alene, stress osv.. det er jo ikke godt for han..:(
Jeg sier bare at JEG ikke ville reist fra barnet mitt på den måten og overlatt han til et tvshow.. selv om han var med pappaen.
Jeg ville ikke ha overlatt ungene mine til et reality show. Punktum.
Men jeg ville, uten å nøle, ha reist fra ungene en uke og overlatt dem til pappaen, selv om de var sterkt knyttet til meg og åpenbart ville hatt det bedre den uken om jeg hadde blitt hjemme. Det kaller jeg investering i familiens fremtid, og det ville vært verdt en ulykkelig unge i en uke. Ingen barn tar permanent skade av å bli overlatt til en kjærlig far i en uke, selv om de ellers er svært knyttet til og avhengig av mor.
Jeg mener at lille Sander antagelig var den av ungene vi har sett i det programmet som hadde det best. Han var nært knyttet til faren, og faren har vist ekstrem tålmodighet med gutten. En del av de andre ungene virket som de knapt nok kjente fedrene sine, og DA syns jeg det er litt rått å reise i fra dem.
Forøvrig syns jeg ikke han var overlatt til et TV-show, han er overlatt til faren, og jeg tipper at de voksne er mer bevisst på kameraene enn det ungene er.
Slike reaksjoner kan kommer etter et samlivsbrudd også. Jeg gråt veldig da sambo kom hjem fra 6 mnd i utlandet. Gravid og greier og da jeg så han igjen klarte jeg ikke ta meg sammen, jeg burgråt midt på flyplassen. Det ble for sterkt å se han igjen :flau: Tror det kan bli veldig sterkt for noen unger når den ene av forelderen er borte en stund, uansett hvem som har hatt mest kontakt med dem.
Nå har jeg ikke sett på denne serien så jeg vet ikke om dette stemmer; Men hvis man har lagt opp familielivet etter at man er fullstendig uunnværlig og at familien bare vil falle sammen dersom man er borte en uke så er det nok ikke så kjekt å komme hjem igjen og se at det ikke stemmer.
Finner man da noe å slå ned på, jf blader som har falt av, så får man en bekreftelse på at de andre ikke har klart seg helt bra uten henne allikevel.
Jeg reagerte også først veldig negativt på henne som gikk gjennom alt i huset. Men programmet er tross alt lagd for underholdning - ikke bare for å vise et vanlig liv. Kan godt være hun faktisk er kontrollerende, men jeg tror det er minst like sannsynlig at hun er blitt oppfordret til å "gå gjennom huset" når hun kom hjem av tv-folkene for å understreke det de har valgt å vise fra denne familien.
Jeg tenkte også litt sånn. Det er jo helt tydelig at mye (mesteparten?) er regissert av tv2. F.eks. det med bryllupet, veldig viktig å få det avviklet rett etter hjemkomsten mens tv-teamet enda er der. Slik at de skal slippe å komme en ekstratur seinere for å filme det, liksom.
Og så hjemkomsten, vi så jo at det var ikke alle som fikk stå "blant almuen" og vente på bussen. Noen av de som er "hovedpersoner" måtte vente hjemme for best mulig tv-bilder når damene kom hjem.
Men jeg kjenner at mannen min har litt rett når han sier at det blir å gjøre narr av de mannfolkene som lever der oppe. Men på en annen side så har de valgt det selv. Det har ikke ungene.
Men samfunnet der oppe er jo helt annerledes enn her på østlandet og de fleste andre plasser i landet. Jeg satt mesteparten bare å ristet på hodet. Det med ryllupet var litt over the top synes nå jeg.
Etter å ha sett serien så er jeg redd for at folk andre steder i landet får en oppfatning om at "slik er det i nord-Norge". Jeg er selv nordfra (om enn jeg flyttet derfra som veldig ung) og har hørt mang en kommentar om nordlendinger som baserer seg på fordommer. Samme opplevde da jeg som voksen flyttet tilbake til nord-Norge en periode, og da var det nordlendingers fordommer om søringer.
Fordommer? Nja... det er jo noe i det, da! Alle skjønner vel at Husøy-samfunnet og andre lignende samfunn (som er så til de grader kjønnsdelt) er spesielle, men jeg mener nå at det er noe i det også. Jeg oppfatter at folk i Nord-Norge er litt mer konservative i forhold til kjønnsroller. Det gjelder også utflyttede nordlendinger som bor lengre sør i landet. Mye mer fokus på "gode husmødre", syns jeg. Og så er jo nordnorske menn ofte mer opptatt av å "være mann" og hva det innebærer. Så det er jo litt i det da. :nikker:
Vet du dette, eller tror du dette? Er ikke menn sørpå opptatt av å være mann? Eller tror du det er slik fordi du kjenner 5 (eller flere) nordlenninger?
Jeg vil korrigere deg litt på dette. Jeg er gift med en mann som kommer fra et sted ikke så forferdelig langt fra Husøy (alt er relativt når det gjelder avstander i Nord-Norge). Av den årsaken så kjenner jeg også ganske så mange nordlendiger som bor både i Oslo og nordpå.
Jeg tror vel at dette er mer relatert til utdanning enn til geografi.
Mannen min "er mann" så det holder, men har ikke noe i mot å gjøre sin del av husarbeidet ....... han kaller det IKKE "hjelpe til". Det samme gjør hans godt utdannede kompiser.
Jeg må flire litt av bina, du prøver nå i det minste å provosere. Jeg er gift med en nordlenning, og verken han eller noen av de mange vennene hans som jeg kjenner er ofre av den typiske kjønnsrollefella.
Jeg synes faktisk det er utrolig rart at folk enda i 2009 tror at det er så stor forskjell på mennesker som kommer "nordfra" og "sørfra". At man nordpå skal være mere opptatt av å være mann, og at kvinnene skal være skikkelige husmødre.. tøys og tull ! Og jeg syntes også at hun som går å leter etter feil som mannen har gjort , er helt håpløs, og det samme med han der ungkaren med snusleppa som bor hjemme. Men, jeg er faktisk helt sikker på at slike "prakteksemplarer" finner man over alt i Norge, både sørpå, vestpå, ja til om med i Oslo !
Er nesten forundret over at det har blitt laget ett program fra Nord-Norge som viser at folk bor i normalt fine hus og ikke falleferdige rønner, og at det er filmet flott natur i flott vær, og ikke bare vind og kuling på havet !
Jeg oppfatter at det er forskjeller. Det er vel ikke så rart, det, om det utvikler seg litt forskjellig kultur lokalt? Jeg tror også at det jevnt over er en forskjell på folk mellom by og land. Jeg tror at folk på landet (generelt sett) også er mer opptatt av tradisjon enn folk i byen.
Jeg kjenner en god del nordlendinger, og til en viss grad forsvinner noe av dette preget når utdanningen blir lang og folk har bodd lenge "sørpå", men hos mange er det tydeligere kjønnsroller enn hva jeg er vant til her på østlandet.
Når det gjelder å "være mann" så legger jeg ganske mye i det. Det går delvis på at man er opptatt av tradisjonelle kjønnsroller (og f.eks. mener at det er kvinnen som skal lage mat, og at det er "riktig" at mannen skal ha viktigst jobb og tjene mest), delvis på at mange nordnorske menn (slik jeg oppfatter dem) er mer homofobe enn menn på østlandet, og så videre.
Og så vidt jeg har lest, dette har jeg ikke erfart, så er Finnmarkingene og samene aller mest ekstreme i forhold til å leve tradisjonelt og være homofobe.
Programmet viser jo mer enn "normalt fine hus". De viser staselige hus og dyre biler. Det er åpenbart at disse mennene tjener godt - det er vel sikkert også derfor de har råd til at kvinnene går hjemme. Jeg vil påstå at de vi har sett i serien ligger over snittet i forhold til familieøkonomi, for landet som sådan.
Så du mener at nordlendinger skiller seg ut fra resten av befolkningen i Norge med en egen kultur hvor de holder seg til det gamle kjønnsrollemønsteret ? Og at de må bo en god del år på østlandet for å bli kvitt dette "preget" ?
Nå er jo Oslo en av de kommunene det bor flest samer. Er de også homofobe og lever ekstremt tradisjonelt, eller gjelder ikke dette dem, siden de bor øst i landet ?
Lurer nesten på om jeg skal slippe mannen løs i diskusjonen snart. :D
Han er også en utflyttet nordlending. Og jeg tror definitivt ikke han kjenner seg igjen i det bina sier.
Hmmm...... Kjenner du mange nordlendinger godt egentlig ?
For den del så består nord-Norge av mange små samfunn med store avstander.
Jeg kjenner ikke igjen det du antyder her. Folk i nord- Norge er også moderne mennesker. De jobber hardt for å ha et godt liv der oppe også. Akkurat som i sør.
Jeg har en mor fra Finnmark, og store deler av familien nord for Tr.heim på mammas side - OG vi har sameblod i årene, jeg er faktisk med i sametallet selv. Jeg er riktignok oppvokst i Oslo, men jeg er ikke enig med deg altså, Bina. Særinger finnes det overalt!!
Jeg er da ekte finnmarksjente, aldri bodd sørpå. Jeg har aldri vært noen særlig god husmor. Mannen min (som er finnmarksMANN) er flinkere enn meg til å vaske kopper. Han tok meg ikke akkurt for å få en hushjelp. Isåfall bommet han stygt.
Min hannkjønnskvinne fra finnmark er brannmann. :stolt: Og han lager gladelig middag veldig ofte. I dag har han enda satt på en maskin med klær før han dro på håndballtrening. Når han kommer hjem skulle han brette 4 maskiner med klær og sette det på plass i skapene.
Det var da en merkelig generalisering bina gjør av nordlendinger.
Nordnorske menn er homofobe OG "Menn"?
Kan ikke si jeg kjenner igjen alle de nordnorske menn jeg kjenner, og som jeg har møtt i mitt lange liv som nordlending. Noen finnes vel, men veldig langt ifra flertallet.
.jpg)
