Jeg har en meget velutviklet intuisjon og er langt mer enn vanlig var for å plukke opp et par sinnsstemninger hos andre. Det har ikke en damned shit med overnatur å gjøre - det er rett og slett et par sider ved meg som måtte utvikles så langt det gikk for å kunne overleve barndommen. Med andre ord ren Darwin.
ingen evner her.
Men jeg er i perioder plaget av nattskrekk/søvnparalyse, hvor jeg også "ser" mennesker i rommet rundt meg. Det kan være de samme menneskene jeg ser fra gang til gang, noen ganger kommer det nye til og de gamle blir "borte". Noen ganger er det skummelt, noen ganger helt greit.
Med denne tilstanden er det ganske vanlig med slike hallusinasjoner om noe eller noen tilstede i rommet, og et eller annet sted leste jeg at det store flertallet av de som mener seg bortført av aliens også lider av søvnparalyse og/eller nattskrekk :humre:
Hadde jeg vært litt annerledes skrudd sammen hadde jeg sagt at jeg så spøkelser/gjenferd :nemlig:
Å, m^2, søvnparalyse har jeg også hatt. Det er helt grusomt. Jeg kan ikke bevege meg, har øynene igjen. Likevel ser jeg rommet helt klart i drømmen, og det står noen ved sengen eller døren. Som oftest klarer jeg å komme meg ut av det med å endelig få til å bevege hodet slik at jeg våkner.
Heldigvis mange år siden sist. Noen fordeler skal man ha med å være zombiesmåbarnsmor.
Godt poeng. Hva er overnaturlig? Naturlig er jo noe vi har definert ut i fra hva vi anser som logisk, fornuftig, forståelig og vitenskapelig. Hva som er naturlig og dermed også hva som er overnaturlig defineres ut i fra tid, sted, kultur og religion.
Det var jo en tid hvor lyn og torden ble ansett å være overnaturlige fenomener.
Så ta vardøger, for eksempel, som mange sier de har opplevd, men de fleste mener var tilfeldig. Man kan jo velge om man vil kalle dette overnaturlig eller ikke. Man kan også si at noen personer er mer følsomme, mottakelige, osv. Det er da ikke noe hokus-pokus-heksekunst over det for det.
Etter flere år blir du så vant til det at du ikke blir redd lengre, eller dvs lærer deg metoder for å ufarliggjøre det :erfart:
Det blir mer sånn "jaja, jeg ser deg borti kroken, og jeg vet jeg ikke får rørt på meg, så gjør nå ferdig bø-så-farlig-jeg-er-greia så jeg får sove" :nemlig:
Men ja, i utgangspunket følger det med en sterk følelse av frykt. Og desto større grunn til at man fort kunne trodd det var spøkelser og det som var var...
Mange av de fenomenen man samler under betegnelsen intuisjon er det jo godt illustrert hvordan hjernen får til, av den del illusjonister o.l. Han fyren på tv som ser ned på en gate, sier "den personen kommer snart til å snu seg og gå tilbake", og så skjer det. Og så forklarer han, med sakte film, hvilken informasjon han la til grunn for den "gjettingen". Og det er det samme de som er veldig intuitive gjør: De legger sammen masse informasjon de ikke engang er klar over at de har.
For eksempel: Dersosm en kollega eller et familiemedlemmer girer eller bremser på en bestemt måte når han er på vei mot huset, så kan det godt hende hjernen har lagret den informasjonen, slik at man, særlig når man venter vedkommende hjem snart, ubevisst hører den oppgiringen eller nedbremsingen, får et "vardøger": Hjernen kobler sammen informasjonen, og konstruerer de lydene som vanligvis etterfølger den giringen.
Likevel så er intuisjon noe litt uforklarlig, som ikke kan vitenskapelig bevises. Noen er gode på det, andre ikke så gode. Og noen mangler det helt og fullstendig.
Vardøger, jeg er enig i at "pleier å gjøre sånn omtrent på denne tiden" ikke kvalifiserer til betegnelsen. Da tenker man på at nå kommer vel han eller hun snart, og så setter hjernen i gang sitt arbeid med å få en til å tro på det.
Men jeg har opplevd helt andre vardøger. Eksempelvis en gang jeg var ute og gikk. Det var en del skog, og jeg så ikke særlig langt fremover veien. Plutselig kom jeg til å tenke på en venninne jeg ikke hadde sett på et par-tre år. Smilte for meg selv og tenkte at det hadde vært hyggelig å treffe henne snart. Det tok 2-3-4 minutter, rundt en sving, og der møtte jeg henne. Det var ingen logisk grunn til at hun skulle være der. Ingen logisk grunn til at jeg skulle være der heller. Ingen av oss hadde for vane å gå der.
Eller en annen gang jeg var ute og gikk, og så et menneske som jeg syns lignet på en jeg kjente. Det tok bare et øyeblikk, og så konstaterte jeg at det var jo ikke henne, det var noen helt andre. Men igjen ble jeg gående og tenke på vedkommende, for det var også en jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Noen minutter senere traff jeg på henne.
Det kan godt hende at jeg er svært intuitiv. At jeg koblet ett eller annet ubevisst. Kanskje hadde jeg uten å legge merke til det passert bilen til vedkommende, og fått et ubevisst hint. Eller kanskje hadde jeg plukket opp en stemme på lang avstand. Men når man har slike opplevelser så blir man litt overrasket også. :nikker:
bina, jeg tror i hvert fall at sannsynligheten for at at det er en høyst rasjonell, naturlig forklaring, som er helt åpenbar hvis man bare hadde hatt alle parametrene, er mye mer sannsynlig enn at det har skjedd en loop i tid-rom og du faktisk hadde fått en smakebit av noe som ikke hadde skjedd enda. :)
Det kalles hypnagoge hallusinasjoner. Jeg har også hatt det noen ganger, komplett med full paralyse og full skrekk. Det dreier seg jo bare om en endret bevissthetstilstand, men jeg synes ikke det er så rart om noen kan fortolke det annerledes, for det er virkelig ekkelt.
Det er jo ikke så uvanlig at hallusinose generelt tolkes i retning ånder eller noe lignende, hverken i vår kultur eller i andre kulturer. Ikke er det så rart heller, det er jo naturlig å søke en forklaring på det tilsynelatende uforklarlige man opplever, og for noen er det vel en nærliggende forklaring.
Og nei, jeg mener med dette ikke at de som mener å ha opplevd overnaturlige fenomener nødvendigvis er psykotiske, bare så det er sagt. :knegg: Det var en avsporing. Men jeg tror at mange slike fenomener rett og slett skyldes at sansene våre spiller oss et aldri så lite puss. Det å tenke på noen/snakke om noen og så viser den personen seg rett etterpå er jo så vanlig at det er nedfelt i folkepsykologien som et ordtak ("snakke om solen så skinner den"). Intuisjon og magefølelse er vel også helt legitime begreper idet en tenker at man prosesserer masse informasjon automatisk, det er massevis av sanseinntrykk som ikke rekker innom de mer bevisste områdene, men som likevel lagres. Det er masse forskning rundt dette når det gjelder dette med å ta beslutninger, for eksempel. Det er vel også sånn at vi har en tendens til å huske disse tilfeldighetene eller de gangene magefølelsen har vært korrekt, mens vi ikke like godt husker de gangene vi tok feil.
Greia er at vi kan ikke forklare det. Ikke på generell basis, og ikke de enkelte tilfellene. Nettopp fordi det kan være tilfeldigheter også. Slike ting følger ikke et mønster.
Og når noe er uforklarlig, da kan man velge ulike forklaringer. Noen velger da å tro at det er noe overnaturlig, en sjette sans, mens andre velger å tro at "det må da finnes en rasjonell forklaring". Men i bunn og grunn er begge parter like "religiøse", for vi VET ikke. Vi bare tror. Og velger å tro.
Kanskje er det samme forklaring på de vardøger-fenomenene jeg nevnte som på det at man av og til kan føle, og bare vite, at det står noen bak en. Sitter og jobber i fred og ro, og plutselig så bare merker man noens nærvær. Snur seg rundt og der står en eller annen. Jeg tipper de fleste har opplevd det. Til og med i situasjoner hvor det er et glassvindu i mellom, slik at det ikke kan forklares med lyder, lukter, osv.
Det er jo forsket en del på feromoner og den slags, og det er teorier om at også mennesker kan merke dette, på lang avstand. Kanskje en del mennesker har en "sterk" signatur, og derfor er lett å "være" selv for en menneskenese? Og kanskje noen har bedre utviklet sanseapparat for å ta inn slikt?
Pr i dag er alt dette uforklarlig. Det betyr ikke at man er smågal om man tror på slike ting, for de skjer. Det er bare det at vitenskapen ennå ikke har funnet ut hvorfor. Jeg sier ennå ikke, for jeg tror ikke at vitenskapen har nådd sitt maksimale potensiale.
Men igjen, du har sikkert også opplevd den følelsen av at barnet ditt gjør noe galt. Du er ikke i samme rom, kanskje er du inne og barnet er ute. Og plutselig skjønner du bare at nå gjør h*n noe ulovlig. Ofte stemmer slike intuisjon. Ofte stemmer det ikke, for den del. Men kanskje er det noe ved andre menneskers hjerneaktivitet som vi kan oppfange. Og kanskje er vi lite mottakelig akkurat når vi er konsentrert om en film, en god bok, en eksamen, eller en arbeidsoppgave som krever tankevirksomhet. Men når du står der og bretter tøy, eller når du er i ferd med å sovne, da slapper du av og er ikke fokusert på noe spesielt. Kanskje du da er mer mottakelig for å "høre" andre menneskers hjerneaktivitet?
I og med at hjerneaktivitet kan måles med instrumenter ser jeg ikke bort i fra at vi også kan være utstyrt med "måleinstrument" som kan "høre" at det er andre i nærheten. Kanskje også "høre" sinnsstemninger.
Dette betyr ikke at det er ånder eller demoner, fortapte sjeler eller gjenstridige gjenferd. Det betyr ikke at det er noe guddommelig eller at du er gal. Men kanskje er vi ikke vant med å bruke kanalen som "hører" hjerneaktivitet hos andre. Så de gangene vi slumper til å gjøre det, så kan man kanskje oppleve at man plutselig vet at det foregår noe. Du oppfatter ting du verken ser eller hører eller lukter. Kanskje har vi en sans som ikke er utnyttet og som vi ikke forstår. Kanskje kunne vi oppfattet mye mer enn vi gjør hvis vi åpnet sansene våre?
Og en dag er jeg sikker på at man greier å bevise dette - hvis det altså er sånn. Men det kan godt være noe helt annet. Det jeg trekker fram her er bare en tanke. Det er sikkert mange måter man kan forklare slike fenomener på.
Forskjellen på vår tilnærming er at jeg ikke tror det er uforklarlig. Jeg tror at vi bare ikke har alle parametrene. Pluss at mye av det bare rett og slett er tilfeldig, selvsagt. Du hadde jo aldri husket at du tenkte på den venninnen din hvis du ikke hadde truffet henne.
Å "føle" noen bak seg kan f.eks. være bare en ørliten forandring i lyset (eller lukt eller lyd, hvis det ikke er glass) som vi (til tross for at vi har nesten ubrukelige sanser) har lært oss å reagere instinktivt på gjennom evolusjonen. At to gamle venner tenker på hverandre samtidig og ringer til hverandre kan være en sang på P3 som betydde noe for dem begge.
Alt kan altså forklares som en lang rekke kjedereaksjoner, hvis man bare hadde alle parametrene. Det er selvsagt masse vitenskapen ikke har funnet ut av enda, men jeg tror ikke telepati og abstrakt energioverføring er blant de tingene.
Nei, forskjellen er at jeg tror at forklaringer kan komme på et senere tidspunkt også. Jeg tror ikke at vi vet alt som er å vite ennå. Jeg tror ikke at hjernen vår er fullt utnyttet. Og jeg er overbevist om at ting som i dag blir betraktet som uforklaring en dag vil få sin forklaring. (Ikke alt, men en god del). Mens du later til å tro at vitenskapen er "ferdig" og at alt må kunne forklares ut i fra dagens vitenskap.
Jeg tror det er forskjell på hvordan vi prøver å årsaksforklare fenomener vi opplever. Hvis jeg har hatt en følelse av at ungen min har gjort noe galt, er det som regel på grunn av mitt kjennskap til henne og hennes vanlige atferdsmønster. Når noe avviker fra dette (uvanlig lenge borte, uvanlig stille, sammen med en uvanlig rampete unge), kan jeg få den følelsen.
Jeg tror altså ikke jeg kan fange opp andres hjerneaktivitet. Jeg tror (eller jeg vet, det er jo forsket på det) at man er mer mottakelig for ubearbeidet informasjon/sanseinntrykk i visse bevissthetstilstander, for eksempel når man slapper av eller lar tankene fly, men det er jo ikke noe mystisk ved det. Det er slik hjernen vår fungerer. Rett og slett.
Personlig er jeg vant til å tolke fenomener som noe forklarlig, men jeg har full respekt for at andre ser det annerledes. Jeg har bare av og til litt problemer med å skjønne at de kjedelige, rasjonelle og etter min mening mest sannsynlige forklaringene som er i tråd med alle kjente naturlover, hjerneforskning, psykologisk forskning etc etc så ofte forkastes til fordel for mer eller mindre usannsynlige forklaringer som involverer ånder og uutforskede sanser. Dette har jeg observert gang på gang IRL, og der må jeg bare si at jeg nok er skrudd helt annerledes sammen. Jeg oppsøker skolemedisin først, deretter kunne jeg ha vurdert alternativ behandling, men jeg registrerer at andre gjør stikk motsatt. Det forundrer meg litt.
Jeg har opplevd vardøger, men ikke noe overnaturlig det.
Ellers er min even til å utsette ting helt unik, jeg skal ha konfirmasjon her hjemme om 14 dager og jeg må trylle fram husmoregenskapet om jeg skal klare å få det ryddig her innen den tid.
Ikke et fnugg. Jeg driver til stadighet med ulike spells for å trylle vekk rot i stua, oppvask på kjøkkenbenken etc. Hittil har jeg prøvd "hokus, pokus," "Abrakadabra" og "Alakazam!" Men nei. Ikke snakk om at det lar seg trylle vekk annet enn ved god, gammeldags håndtverk. Noe så eitrende kjedelig. :sur:
Jeg har ikke overnaturlige evner nei. Nærmeste jeg har kommet var en dag jeg satt på job og fikk en følelse av at hun minste jeg er tante til var syk og at de ringte fra barnehagen og sa at hun måtte hentes. Dette sa jeg til hun jeg delte kontor med. Så går det 5 min så får jeg mail fra søstra mi på jobb om at de hadde ringt fra lillemor sin barnehage og sa at hun måtte hentes fordi hun var blitt syk.
Derimot tror jeg at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Mannen min, som er en veldig jordnær person og som ikke tror på noe som helst som ikke kan bevises, har opplevd mye han har fortalt meg. Det skjedde mye rart i huset han var oppvokst i. F.eks. så hadde de en bod på loftet med hespe på innsiden og utsiden. Der inne sto det bl.a. en gammeldags symaskin midt på ett bord. En natt våknet de av ett fryktelig bråk fra loftet, når de kom opp dit var døren hespet på innsiden og de måtte bryte den opp. Det var ingen der inne og symaskina lå på gulvet :confused:
Øyne i nakken har jeg definitivt i følge mine elever. Og så kan man velge da, om jeg har livlig fantasi eller et snev av overnaturlige evner.
Noen av de fantasifulle/overnaturlige opplevelsene:
Jeg hadde besøk av en liten gutt på hotellrommet på et hotell på Røros.
Jeg kjente en vond lukt og ble fysisk uvel på visning en gang. Megler, mannen min og de andre der skjønte ikke hvilken lukt jeg snakket om. Jeg klarte ikke oppholde meg i huset, måtte forlate, og ble bra da jeg kom ut. Klarte ikke la vær å tenke på det huset, og fikk via omveier vite at familien som hadde bodd i huset hadde vært preget av vold og alkoholisme.
Etter at stefarmoren min døde og jeg overtok det gamle rommet hennes, opplevde jeg flere ganger dører som åpnet og lukket seg, ting som flyttet seg osv.
Jeg snakker med min avdøde mormor. Hun er sammen med meg hele tiden. Vi hadde veldig god "telepatisk" kontakt mens hun var i live også. Hun følte bestandig på seg hvis noe var galt, var vi i pengeknipe dumpet det alltid en konvolutt fra henne i posten f.eks. Det pussige var at jeg her i mars, da kontoen var skrapet, fant en konvolutt med mormors håndskrift på og en tusenlapp inni. Jeg tror ikke at hun har sendt meg den fra graven, men kanskje at hun minnet meg på den på en måte?
Som det stod under stilene mine på barneskolen: "God fantasi!" :knegg:
Se, her er et veldig typisk eksempel. Hvis dette hadde skjedd meg, hadde jeg telt meg tilbake til hvilket måltid jeg spiste for 6 timer siden. Eller om det var et migreneanfall på gang. Hvorfor skulle gammel vold lukte? Alkoholisme er nå en ting, men vold?
Jeg synes, og dette er ikke ment som giftig stikk, at det er utrolig fascinerende at noen synes tanken på at det er energi fra tidligere tider som gjorde deg dårlig, og ikke matforgiftning, er MEST sannsynlig.
Jeg vet det høres sært ut, og jeg hadde nok reagert som deg om noen hadde fortalt meg det. Jeg var dårlig kun mens jeg var inne i huset, en udefinerbar ekkel følelse som jeg ikke kunne sette fingeren på, dårlig magefølelse så og si. Men jeg sier det jo selv, mulig det bare er fantasien som er velutviklet. ;)
Men du synes det faktum at det har bodd slemme mennesker der, liksom forklarer hendelsen? For jeg hadde aldri funnet på å forbinde de to tingene. Jeg kunne godt synes det var rart at jeg ble plutselig og forbigående dårlig, men jeg ville aldri tenkt på det som noe annet enn et rent fysisk fenomen.
Synes slett ikke dette høres ut som "god fantasi" og jeg synes du skal ha glede av dine opplevelser uten å ta noe som helst hensyn til hva andre måtte mene om saken.
Om man tror at livet ikke er slutt når man dør (og det er det jo ikke så rent få som tror) så er ikke dette med å ha sjelekontakt med døde (og levende, for den sags skyld) noe besynderlig og latterlig i det hele tatt. Det er noe av det fineste i mitt liv - følelsen av å ha en nærhet til andre på et sjeleplan. :)
Ja, sånn kan det vel også forklares, men jeg trodde vardøger var litt annerledes. Hvertfall for meg. De gangene jeg har vært ute for det, har jeg altså hørt hele "seansen" når mannen kommer hjem. Bilen som kjører opp bakken, kjører inn på grusen, døren som åpnes og lukkes rett utenfor huset og inngangsdøren i huset som går opp. Så er det stille, og det går vel ca. 5 minutter før alt skjer på nytt, de samme lydene, og da kommer han. Det skjedde mange ganger i vårt forrige hus, og vi bodde alene oppi en bakke der ingen andre kjørte. Og han kom hjem på forskjellige tider, så jeg ventet ham ikke alltid hjem der og da.
Det eneste jeg synes er merkelig med det er at du finner dette merkelig. :knegg:
Etter ti års samliv med min mann "kan" jeg lydene hans. Jeg vet nøyaktig hvordan det høres ut når han kommer hjem, når han er på badet om morgenen, osv. Jeg kan lydene så detaljert at jeg nesten hører dem for meg hvis jeg vil. Så det at man hører lyder av mannen som kommer hjem, noen få minutter eller en halvtime før han uansett skulle kommet hjem, synes jeg høres ut som det mest naturlige i verden.
Jeg "kan" også lyden av små gutter som slår hodet f.eks. mot bordkanten, pluss stillheten etterpå og krampegråten deretter igjen. Og av og til, når ungene leker skikkelig ivrig sammen, så "hører" jeg at Champion slår seg og straks kommer til å grine. Og det skjer rimelig ofte, skal jeg si deg.
Jeg har opplevd rare ting, men er sikker på at det ikke er noe "overnaturlig". Tror mange kan oppleve snodige ting basert på tilfeldigheter/hallusinasjoner/intuisjon. Jeg mener det ikke er noe unaturlig eller overnaturlig med det. :niks:
Jeg har en tendens til å drømme når jeg sover veldig lett. Så lett at jeg ikke er helt klar over at jeg sover. Da kan drømmene som avveksles av våkne tanker bli rimelig paranoide og merkelige. Flaks at jeg ikke har blitt bortført av romvesener ennå sier jeg. :skremt: Tenker at om jeg hadde vært opptatt av utenomjordiske fenomener, så hadde jeg vært en god kandidat, til å kunne påstå noe sånt. :knegg:
Greit at man ikke tror på noe overnaturlig, men argumentasjonen din er her jo bare latterlig. Det er som å hevde at internett ikke finnes, for jeg har flere ganger lagt inn i søkefeltet på google "rydd i stua", og stua mi er akkurat like rotete som før. :vetikke:
Men kanskje er det ikke DET internett gjør. Og kanskje nytter det ikke å bruke sirkus-formler for å rydde heller. Men så er det heller ingen som har hevdet at ånder og tryllerier kan brukes til eget forgodtbefinnende heller.
Eller er konklusjonen at internett egentlig ikke finnes?
Datteren min fikk tryllestav til jul, og det var så morsomt å se at hun virkelig trodde og håpte at det skulle VIRKE. :fnise:
SimsalaBAM - tryll-tryll - mamma bli til en FROSK!
og så skuffet da jeg fortsatte å være mamma. Det tok en stund før hun gav opp å prøve stadig nye trylleformler. :haha: Og hun tror fortsatt at den NESTE tryllestaven hun får, DEN kommer til å virke!!
Noen ønsker veldig sterkt å tro på noe åndelig eller overnaturlig, og tar alle tegn som bevis i den retningen. Andre ønsker veldig sterkt å tro at vitenskapen er svaret på alt, og leser alle tegn som bevis i den retningen.
For meg er det så enkelt som at jada, man kan finne en slags forklaring. Man kan godt si til den som satt i sin egen stue og hørte døra åpne seg og skritt i trappen at "det var bare vinden". Men det kan ikke påvises. Og heller ikke motbevises. Dvs at UANSETT så handler det om tro. Men noen tror at deres tro er vitenskap og ikke tro. (Fin setning, hva? :fnise: )
Ett av kriteriene for vitenskapelig forskning er at samme parametre skal gi samme utfall. Dvs etterprøvbart. Det er åpenbart for meg at mange ting folk opplever ikke er vitenskapelig bevist på noen som helst måte. For du kan prøve å sette parametrene, men det blir ikke som du hadde forventet. Du får ikke de samme skrittene i trappen eller den samme døra til å åpne eller lukke seg.
Hvorfor? Jeg sier ikke at det er noe overnaturlig, en gang. Jeg sier at det er mye vi ikke vet. Og derfor greier vi ikke vitenskapelig sett å få alle paramterene like hver gang. Det er mye vi ikke vet om både fysiske og psykologiske ting. Jeg sier heller ikke at jeg tror på tankeoverføring, men jeg har døra på gløtt for at man kanskje en vakker dag kan bevise det likevel.
Og enn så lenge er alle disse tingene "uforklarlige". Akkurat som når man spør om noen tror på ufo-er. På uidentifiserte flygende objekter? Er det noen som IKKE tror at det finnes? Ethvert fly er uidentifisert inntil man har identifisert det... Uforklarlig vil ting være inntil vi finner ut hvordan det skal forklares. Og kanskje vil det være rent fysiske forklaringer, og kanskje kan det være tankeoverføring, og kanskje kan det være noe åndelig. Men pr. i dag handler det om TRO for oss alle. Enten vi tror på ånder eller på at det var sikkert en rasjonell forklaring.
Det at man tenker "nå slår snart ungen seg" blir jo noe helt annet. Er det ikke merkelig at jeg kunne høre mannen min komme hjem lenge før han faktisk kom hjem? Synes det er litt merkelig å forklare dette med at jeg kjenner lydene hans? Ja jeg vet jo hvordan det hørtes ut når bilen kom kjørende opp bakken og når døren smalt igjen og når inngangsdøren ble åpnet og lukket igjen. Men betyr det at jeg kan høre det lenge før det skjer? Hva er naturlig og logisk med det når jeg ikke tenker på det eller forventer å høre det? Jeg bør vel først høre det når det faktisk skjer?
Det du sier er jo faktisk at mennesker normalt sett kan høre lyden av ting som skjer lenge før de skjer (ikke flisespikk på dette da). Høres ikke det litt overnaturlig ut?
Det kan godt hende, men som sagt så kom ikke mannen min hjem til faste tider, så jeg ble overrasket over å høre at han kom hjem så tidlig, feks. Og jeg synes ikke det høres så "naturlig" ut at man liksom skal kunne høre lyder av bla. mannen som kommer hjem lenge før han kommer hjem, bare fordi man KJENNER mannens lyder?
Det er ikke sikkert at du HØRER det. Det kan være at hjernen din spiller deg et puss. Du hører kanskje en bil, og så spinner hjernen din videre. Hvis det er andre i huset sammen med deg, hører de lydene?
Det er en litt bedre forklaring enn at man "kjenner lydene av mannen" ja. Nå var det som sagt ikke alltid at jeg forventet at han kom hjem, så den biten er enda litt merkelig synes jeg. Og jeg hørte virkelig alle lydene identisk med de som fulgte etter da han virkelig kom hjem, feks. at han en dag skled på grusen på vei inn, noe han også gjorde da han faktisk kom. DET synes jeg er litt rart. Men dette med at andre i huset kunne høre det eller ikke er interessant. Jeg var alltid alene da det skjedde (jeg var gravid med eldste), så jeg aner ikke. Jeg opplevde kun dette i det gamle huset vi bodde i, har ikke opplevd det siden, og jeg har ingen spennende "evner" å vise til heller, for å svare på hovedinnlegget.
Da jeg var yngre, bodde hjemme og mamma hadde vardøger omtrent hver dag i ett år - da hørte resten av de hjemmeboende det også. Begge mine brødre hørte henne. Hunden hørte henne. Naboen var det ikke, for han hadde ikke bil den gang da.
Vardøgerne hennes stoppet den dagen en av mine brødre da at han likte det ikke - det var skummelt og han ble redd.
Da jeg var liten og vi flyttet til et nytt hus så hadde vi gjengangere der.
Det var noen som gikk i dørene på natta. Hele familien hørte det. Så bygde vi på en yttergang og fikk ny utgangsdør med ny lås og da ble spøkelset borte. :knegg:
Faren min har vært ganske opptatt av å ha nye låser når han har flyttet etter det der. :nemlig:
Jeg jobbet på et hotell før, og der var det mange som fortalte om opplevelser. Jeg opplevde også en del rart der, men vet ikke hva jeg skal tro om det..
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.